Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser ville du ikke hatt, og hvorfor?


Recommended Posts

Skrevet

Med bakgrunn i en annen tråd og inspirert av Belgerpia sitt innlegg, så begynte jeg å tenke på at det finnes veldig mange raser jeg aldri kunne tenke meg å ha, og da spesielt fordi jeg har møtt noen individer som overhodet ikke appelerte til min sans for hundehold.. Har du noen slike raser, og hvilke opplevelser har ført til at du ikke vil ha de rasene?

Nei, det tror jeg aldri at jeg kunne gjort faktisk.

Første hunden min var forøvrig av den ENESTE rasen jeg VISSTE jeg IKKE ville ha *ler* - Golden retriever, de lukta vondt og var bare teite ha ha ha ha så feil kan man ta, en bedre start på hundelivet kunne jeg ikke fått.

Nei - jeg tror faktisk ikke jeg kunne kjøpt en hund bare på bakgrunn av info jeg fant på nett, eller ett bilde - jeg kjenner på det i dag også, det er mange raser jeg tenker "hmm... en sånn kunne jeg godt hatt" - men det er ALLTID fordi jeg har møtt ett eller flere individer av en rase som jeg har likt. På samme måte så har jeg minst like mange (kanskje flere) raser jeg ikke ville hatt fordi de enten ikke tiltaler meg utseendemessig eller jeg har møtt hunder av rasen som jeg bare ikke liker.

Nå er jeg ikke så opptatt av å ha det andre ikke har heller jeg da, men jeg må like rasen både utseendemessig og temperament - og siden alle rasebeskrivelser sier det samme "ååååå de er fantastiske" - så tenker jeg at skal jeg ha en rase så skal jeg treffe rasen.

  • Svar 258
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis jeg forstod det rett så var det raser du før kunne tenke deg, men så var realiteten en annen på grunn av individene? Da blir jo listen mye enklere! Masebikkjer: Kelpie - Skulle hatt me

Jeg håper du overdriver. Hvis ikke er dette en av tingene som gjør at man misliker folk til tider.

Jeg veit egentlig ikke, jeg blir sjarmert av det meste

Skrevet

Siberian Husky. De er de fineste hundene jeg vet om, men er alt jeg ikke vil/kan ha i mitt hundehold. Jeg kan ikke gi dem all aktiviteten jeg mener de krever/bør få, ikke vil jeg ha hund med så stort jaktinstinkt, eller som ikke kan være løse, osv..

Skrevet

Det er flere raser jeg for min del ikke kunne tenke meg:

- Molossertyper, inkludert nuffer og bernere. De blir for store for meg, med for mye arbeid etter en tur (ser for meg å gjøre ren en regnvåt og sørpete nuffe etter tur) samt at de sikler.

- Flatnesede hunder. For hundens del.

- Rene jakthunder. Fordi jeg ikke driver med jakt.

- Bartehunder. Fordi jeg helt personlig ikke synes det er pent.

- Miniatyrhunder. Det er svært få miniatyrhunder jeg kunne tenke meg, tror pomeranian er eneste unntak. De blir for små for meg og har ikke en personlighet som passer mitt hundehold.

Skrevet

Nå tenker jeg egentlig ikke på alle rasene man ikke kunne tenkt seg å ha fordi man vet man ikke passer til de. Men jeg tenker mer på raser som sikkert kunne vært helt ok, men som pga et møte (eller flere) med den rasen gjør at man aldri vil ta sjansen på å skaffe seg en.

Feks jeg kunne sikkert hatt toller, men etter å ha møtt et skrekk-eksemplar av rasen er det en hund som aldri vil finnes i mitt hus. Jeg kommer til å nekte å passe en også.. :sleep:

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har flere *ler* Faktum er det vel egentlig lettere å nevne de rasene man kunne tenkt seg *ler*

...men...

...nei, altså - nå begynte jeg å skrive og helt alvorlig, det er så mye hunder jeg bare ikke vil ha om jeg hadde fått de kasta etter meg at det blir litt latterlig. Og det meste er fordi de overhodet ikke appelerer til meg hverken eksteriørt eller mentalt, og så begynte jeg å tenke at jeg sikkert kom til å såre noen her på sonen om jeg skrev det jeg føler i forhold til enkelte raser at jeg tror jeg må la det være *ler*

Skrevet

Hunder med flat nese, korte ben og lang rygg og andre menneskeskapte handicap... vil heller ikke ha jakthund. Kommer nok aldri til å ha spisshund eller terrier heller. Få raser jeg vil ha egentlig. Edit. Så nå at det ikke var dette som det ble spurt etter, kan skrive mer når jeg er på data.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har flere *ler* Faktum er det vel egentlig lettere å nevne de rasene man kunne tenkt seg *ler*

...men...

...nei, altså - nå begynte jeg å skrive og helt alvorlig, det er så mye hunder jeg bare ikke vil ha om jeg hadde fått de kasta etter meg at det blir litt latterlig. Og det meste er fordi de overhodet ikke appelerer til meg hverken eksteriørt eller mentalt, og så begynte jeg å tenke at jeg sikkert kom til å såre noen her på sonen om jeg skrev det jeg føler i forhold til enkelte raser at jeg tror jeg må la det være *ler*

Nei nei! Jeg bestemmer at folk ikke får lov å bli såret av sånt, og så kan du heller droppe å skrive om det dersom det gjelder en sonis-hund. ;) Da blir det på generelt grunnlag, og ikke noe personlig.

  • Like 1
Skrevet

Ah, beklager, da misforsto jeg litt.

Det som da blir utfra egen erfaring er spesielt dette med bernere og nuffer. Jeg har passet et par slike hunder, og det blir for mye skitt, pels og sikkel for meg. Ellers er det jo vakre hunder.

(Og jeg blir ikke støtt om noen skriver at de ikke vil ha en liten japaner. ;) )

Skrevet

Hvis jeg skal dømme kun utfra utseende så liker jeg ingen retrievere, ei heller de fleste terriere, bartehunder, mange av miniatyrene, pinscher, eller som Lola sier; hunder med menneskeskapte handicap. Med det sagt så skal jeg ikke si at jeg aldri kommer til å skaffe meg noen av de nevnte hundene, for det er kun etter utseende.

Ellers er jeg ikke sånn at jeg møter et individ av rasen, får et dårlig inntrykk og tenker at nei fysj, sånn hund skal jeg aldri ha. Skal ha møtt endel utrivelige individ før jeg kommer til den konklusjonen :aww:

Skrevet

Jeg kan jo starte med min egen lille liste:

Golden - fordi de er så dumme. Velger å stå å dytte snuten inn mot henglsene på ei dør de vil ut gjennom i stedet for mot der den faktisk åpner seg; dette har jeg sett gjentatte ganger og på ei dør de har gått ut av mange ganger. Og fordi de bjeffer for mye; kjedebjeffing og stahetsbjeffing når de ikke får det som de vil. Stae beist. :P

Toller - fordi jeg har møtt en som var så sta og ikke ville gå inn et sted den skulle inn, at den la seg ned og hylte det mest grufulle hyl jeg noengang har hørt en hund lage.

Flat - fordi de bjeffer og stresser og ikke klarer å fokusere. De aller fleste jeg har møtt har vært sånn.

Jaktspringer - fordi de ikke klarer å fokusere på en oppgave, men fyker hit og dit fulle av energi og virrvarr. Kun halvannet individ jeg har møtt har ikke vært sånn.

Skrevet

Må bare beklage på forhånd hvis jeg tråkker på noens tær her nå. Men er et par raser jeg aldri kommer til å eie:

Schæfer: har ingen god erfaring med dem. De jeg har møtt er gneldrete og liker ikke andre hunder. Dessuten liker jeg ikke utviklingen på avlen, med tanke på denne skråstilte ryggen. Dessuten appelerer ikke hundetypen til meg. I tillegg "vokste" jeg opp med en ustabil schæfer i nabolaget, som var agressiv og gneldrete og som ikke likte noen andre enn eieren. Den het faktisk Bolla husker jeg og jeg var glad når den ble avlivet.

Spisshunder: for mye pels og har inntrykk av at mange er veldig gneldrete.

Mynder: liker ikke den tynne og noe skrale kroppsformen. Unntaket må være Irsk Ulvehund :wub:

Belgere: synes ikke de er noe pene og de appelerer heller ikke til mitt bruk.

Shetland sheepdog: virker nervøse, gneldrete, usikker og reservert. I tillegg orker jeg ikke all den pelsen. Synes ikke de er spesielt pene heller.

Golden/labrador: kjedelige og dorske...

Mops/ andre flatnese raser: synes ikke dem er fine og ønsker heller ikke å "støtte" den type avl.

Miniatyrhunder: de aller fleste blir for små for meg og det jeg ønsker å bruke hunden til.

Border collie: ikke noe pene og jeg hadde heller ikke klart å gi en sånn hund det den trengte.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

*ler*

Det er MANGE raser jeg ikke ville hatt, men jeg kan liksom kanskje plukke ut noen fra hver gruppe da kanskje - som er litt spesielt "turn off"

Gruppe 1

Schæfer - til å være en så mangetallig rase har jeg truffet svært få som jeg virkelig har likt, og de øvrige er ikke hunder som appellerer til meg.

Border Collie - dette er en rase som mentalt sett i forhold til arbeidskapasitet, lærevillighet osv. tiltrekker meg må jeg innrømme, men eksteriørt blir det liksom litt feil for meg.

Old English Sheepdog - jeg synes de er stygge og upersonlige

Gruppe 2

Dobermann - har enda ikke truffet en dobermann med ett temperament som tiltaler meg, neseplystringa hadde gjort meg desperat

Engelsk Bulldog - vulgært og totalt ubrukelig til alt *ler* (det finnes enkeltindivider som er unntakene) - og virkelig totalt ubrukelig til alt.

Så er det jo da en del hunder i gruppa som ikke tiltaler meg i det hele tatt eksteriørt - engelsk mastiff, bullmastiff, nappe, st. bernhard korthår osv. I det hele tatt - hunder som veier over 50 kilo er liksom ikke noe tema, det blir for tregt og seigt.

Gruppe 3

Æ'kke terriermenneske - med unntak av Parson så er alt annet utelukket ene og alene fordi de ikke er interessante på noen som helst måte.

Gruppe 4/6

Trekk ut dalmisen så kan man kassere resten som aktuelt. Ikke det at dalmisen er aktuell, men det ER en rase hvor jeg har truffet en del individer som tiltaler meg eksteriørt.

Gruppe 5

Litt som med terrierne, de er bare uinteressante rett og slett - dette til tross for at jeg lett kan bli fasinert av eksteriøret til sibirian husky.

Gruppe 7

Utgår i sin helhet - føggelhunder i denne gruppa slår meg som litt over gjennomsnittlig dumme og jeg orker ikke dumme hunder. Jeg tror nok kanskje min brors hunder er sterkt medvirkende til akkurat det - men sånn er det.

Gruppe 8

Amerikansk cocker - de er bare ekle

Golden retriever - min første hund var en golden, en fantastisk fyr - og jeg kan garantere at en sånn figur får man ikke igjen og øvrige jeg treffer synes jeg er drepende kjedelige.

Flat - etter å ha langtidspasset en flat og hatt andre i kortere perioder så må jeg si at dette er en rase som får frem det absolutt værste i meg. Selv tanken gjør at jeg får åndenød og skrivesperre - og jeg tror at om jeg bare måtte nevne en rase jeg overhodet ikke ville ha av alle - så ville det vært flat.

Gruppe 9

Alt som i denne gruppa kan defineres som ankelgnagere (alt under 5 kilo) er uaktuelt, dette er raser som ikke appellerer til meg hverken mentalt eller eksteriørt. Jeg synes ikke engang de er søte.

Gruppe 10

Italiensk mynde - de er bare ekle (sorry til den som har her på sonen). Utover det så kunne jeg lett eiet en hvilken som helst mynde - som selskapshund. De tiltaler meg på en litt skrudd måte.

Skrevet

Mitt inntrykk av bl.a. tollere og koikere er ikke det beste akkurat. Jeg har opplevd litt for mange skranglete hunder mentalt på de to rasene til at jeg kunne tenke meg et eksemplar selv. En toller som beit meg til blods helt sånn uten videre, og etter å ha skrevet på en spesialutstilling for koiikere der dommer kom i teltet og ristet på hodet over så mye dårlig mentalitet, så styrer jeg unna.

Collie. De fleste jeg har truffet har tullete brister. Som redd for gulv.

Langhåret schäferhund, siden jeg ikke liker pelsen deres hverken som pels eller av utseende, og har enda ikke funnet et individ med skikkelig WOW faktor mentalt/bruksmessig sett og lang pels. De finnes sikkert, jeg har bare ikke truffet de...

Så går det hauger av raser under "ikke vil ha" kategorien, fordi de ikke passer inn i mitt liv på noen som helst måte. Men det er raseegenskapene og eksteriør som avgjør, og ikke fordi jeg har møtt dårlige individer...

Skrevet

Jeg er jo skrulette og rar og har dvergformet hund, så jeg kan ikke ta meg nær av noe :P

Men jeg vil egentlig ikke ha noe annet enn corgi cardigan, border collie, kelpie, belgere(kanskje :P ), schafer, hoffe. Så da er vel det greit :lol:

  • Like 1
Skrevet

Det er så få raser jeg kunne tenke meg å ha, at jeg innimellom lurer på om jeg egentlig liker hunder i det hele tatt :aww:

Noen få eksempler.

Labrador: Hadde mange på pensjonatet jeg jobba på. De røyter! Noe helt voldsomt. Måtte sope inne hos dem hele tida. Og mange av hannene var slitsomme og kunne ikke gå med tisper fordi de ville ri på dem ustanselig.

Belger: Har møtt et par stk som hele tiden sitter og stirrer opp på eieren sin i påvente av å få en oppgave. "Hva skal vi finne på nå?? Enn nå?? Enn nå??"

Golden: Lukter hund :aww:

Ellers utgår det meste i gruppe 1 (liker dog schæfere), alle selskapshunder, alt som krever pelsstell, alt som røyter mye, alt med "upraktisk" kroppsbygning, alt som bjeffer mye, alt som sikler, lukter vondt, alt med veldig lang pels...

Skrevet

Jeg er nok mer på den at det har vært en håndfull HUNDER som har tiltalt meg opp gjennom årene og som jeg faktisk hadde tenkt at DEN kunne jeg gjerne hatt også, men sånn generelt er jeg nok som Wednesday over her - det er ikke så himla mange raser jeg har noe forhold til, antakelig fordi jeg heller ikke er på jakt etter noen annen rase (de hundene jeg har tenkt at oi - DEN kunne jeg gjerne hatt, var for øvrig jaktgolden)...

... men som Belgerpia får jeg åndenød av flat'er...

Skrevet

Er veldig få raser jeg egentlig kan tenke meg. Men kan jo nevne noen jeg ikke vil ha.

Jack Russel - Alle jeg har møtt er over alt, hele tiden, gneldrer og veldig slitsomme.
Veskehunder - de blir alt for små for meg.

BC - Har fått intrykk av at de må gjøre noe hele tiden, hvis ikke blir de ekstremt slitsomme

Golden retriever - De jeg har møtt har vært veldig slappe og litt sånn "må jeg?" mentalitet.

Drever, dachs, basset etc - Har møtt flotte individer av rasen, men er bare noe med dem jeg ikke liker. Klarer ikke å sette fingeren på det.

Skrevet

ååhh, morsomt!! Ikke bestemt rekkefølge, misliker alle like mye :)

Kat 1. "Gneldrebikkjer".
Chihuahua - oppfatter dem som dominante og .. bråkete.
Pomeranian - snakk om å føle seg trua 100% av tiden! slitsomt, slitsomt, slitsomt!

Bichon Frisé/havanais - Igjen, bråk, bråk, bråk!!
Papillon - liker ikke utseendet.

For ikke å snakke om Chinese Crested!

For å oppsummere: kan ikke fordra små hunder. Virkelig.
Men så videre, da! Som forsåvidt kun er utseendebasert:


Mynder (GENERELT) - det er noe med tynne hunder jeg ikke liker. Kanskje lagt et spesielt hat på Borzoi. Fryktelig utseende.
Mops - synes de ser litt dumme ut, og ikke på en søt måte.
Shar Pei - når sikkel flyr i alle retninger ved risting er det noe gæærnt..
Collie - .. simpelthen fordi.
Fransk Bulldog - igjen, utseendet
Boston terrier.. og terriere generelt.

Foretrekker hundene mine store, kraftige og lydløse!

Skrevet

Dvergpincher- alle individene jeg har møtt er overalt, hele tiden. Alt for stressa for min smak.

Samme med Jack Russel.

Ellers kunne jeg aldri kjøpt meg en kelpie, alle de jeg har møtt er også veldig stressa.

Glemte å nevne bartehunder, heller ikke noen god erfaring med disse, alle jeg har møtt har vært sære og sure.

Ellers er det lite jeg ikke liker, hvis man bare tenker på hvilke individer jeg har møtt.

Skrevet

Jeg vil nok aldri ha en gjeter som bc, kelpie, belger ol. Appelerer sjelden til meg selv om jeg veit om mange herlige individer.

Små spisshunder og andre som er kjent for å ha stemme er uaktuelt. Chi, papillon, dvergpincher og pomeranien er enda mer utelukket :P

Flatnesa hunder er også helt uaktuelt.

Skrevet

Det er en del jeg ikke kunne tenkt meg av slike normale grunner som at jeg liker hunder som klarer å puste uten problemer.

Sånn av personlig erfaring kunne jeg aldri, noensinne ha tenkt meg en shar pei. De er en ganske så populær rase nede i ungarn og jeg har enda til gode å møte en som ikke ønsker å drepe meg og hundene mine når vi går forbi. Hende de også prøver å drepe meg når jeg går forbi uten dyr. Fysj og fy.

Skrevet

Det er svært mange raser jeg aldri kunne hatt. Det bunner mye i utseende eller væremåte. Jeg liker ikke hunder som er stressa og klengete (åh se på meg, hva kan jeg gjøre for deg nå, enn nå da, enn nååååå. ball ball ball ball ball, pes pes pes).

Små raser har jeg alltid syns er kjedelige og lite interessante, syns de bråker så innmari!! Jeg har bestandig likt store hunder. Men jeg liker ikke de som blir alt for store, slappe og siklende. Mest pga sikkelet hehe, syns det er så ekkelt :P Og litt kjedelig med en treig /daff hund. Men de hadde sikkert passet meg ypperlig hihi. Koselig er de.

Hunder med mye pels er helt uaktuellt, får litt fnatt av hårballer på klærne når man har tatt på dem, og overalt hvor de har vært. Dessuten er det så mye pes med skitt og slikt og mye stell. Nei ikke noe for meg! De er fine å se på ja, men bare det.

Jaktraser med mye instinkter (stikker til fjells i et par dager) er ikke noe for meg, da det blir helt malplassert hos meg. Jakthunder skal brukes til det de skal syns jeg.

Noen raser syns jeg overhode ikke er fine utseende messig. Da spesiellt de med inntrykket ansikt og poppende øyne, bartehunder, kampraser (jaja jeg vet folk her får noia av ordet, men dere skjønner vel hva jeg mener. De med diger kjeft og hode :P haha) ja og de uten pels.

Mye av dette er basert ut ifra egne erfaringer, ja og personlig smak.

Skrevet

Hvis jeg skal dømme kun utfra utseende så liker jeg ingen retrievere, ei heller de fleste terriere, bartehunder, mange av miniatyrene, pinscher, eller som Lola sier; hunder med menneskeskapte handicap. Med det sagt så skal jeg ikke si at jeg aldri kommer til å skaffe meg noen av de nevnte hundene, for det er kun etter utseende.

Ellers er jeg ikke sånn at jeg møter et individ av rasen, får et dårlig inntrykk og tenker at nei fysj, sånn hund skal jeg aldri ha. Skal ha møtt endel utrivelige individ før jeg kommer til den konklusjonen :aww:

Av meget stor nysgjerrighet - hvilke menneskeskapte handicap har retrieverene? :)

Skrevet
Av meget stor nysgjerrighet - hvilke menneskeskapte handicap har retrieverene? :)

Mente ikke at de jeg nevnte før har menneskeskapt handicap, det er ment som en oppraming, at jeg ikke liker retrievere, terriere osv, og heller ikke de med menneskeskapt handicap :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...