Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutt (1 år) angrepet av nabohundene


Justisia
 Share

Recommended Posts

  • Svar 207
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

http://www.f-b.no/nyheter/to-rottweilere-som-bet-ettaring-skal-avlives-1.7979214 Hundene skal avlives. Nå er det jo sånn at når det er ditt og datt hunderaser så fremheves det gjerne (rottw

Om noen unger hadde tuslet inn i hagen eller huset mitt og bikkja mi hadde bitt, hadde jeg også avlivd. Sorry, det er ikke plass til sånne hunder her til lands.

Jeg ser stort sett folk med rottis som mener det er black and tan golden retrivere, men de ser tøffe ut, og det var det kriteriet som stod høyest på lista når det kom til valg av rase. Bikkjene er sel

Håper de er avliva iallefall, for noen grusomme skader de har forårsaket på den stakkars 1-åringen. Klarer heller ikke se videoen, det ser så grusomt vondt ut :(

Den ene har eire gått med på skal avlives, den andre nekter han var skylding og sier at tispa bare fulgte instinktene sine. Så den en vil bli avlivet nå, den andre vil vel bli avlivet etter at eier taper i retten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare tragisk at enkelte folk ikke bryr seg noe om oppdragelse på hundene, og lar hundene leve sitt eget liv.

Den ene hunden blir avlivet fortere enn den andre pga samtykke av eier, men det var kun den ene hunden.. Det er absolutt riktig gjort av politiet og gjøre dette. Og jeg vil nok tro at de fleste er enige i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jo også ha rottweiler når vi får hund, og vokste opp med den at "om du skal ha rottweiler MÅ du være forsiktig med hvilken oppdretter, og gå inn for skikkelig oppdragelse og sosialisering" siden min stefar har vokst opp med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir jo strengt tatt gjetting, siden jeg ikke kjenner hundene og ikke var der, men jeg tror ikke dette hadde noe med klatring på rangstigen eller nødvendigvis dårlig oppdragelse å gjøre (manglende stimulering og kontroll er jo en annen sak). Det fremstår egentlig mest som at bikkjene har sett på ungen som et leketøy.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende, jeg vet heller ikke hva som trigget angrepet. Hannhunden var jo ikke god i topplokket i flg eieren selv.

Her kan det godt være en kombinasjon av dårlige linjer og/eller oppdragelsen.

Uansett, en ustabil Rottweiler er ikke bra og jeg blir bare lei meg av å høre historier som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir jo strengt tatt gjetting, siden jeg ikke kjenner hundene og ikke var der, men jeg tror ikke dette hadde noe med klatring på rangstigen eller nødvendigvis dårlig oppdragelse å gjøre (manglende stimulering og kontroll er jo en annen sak).

Enig med du. Her er det åpenbart manglende kontroll på en hund som ikke var god i topplokket.

Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bare avliver den hunden som eier samtykker skal bli avlivet med en eneste gang. Hvorfor bruke ressurser på å ha den hunden i kennel forstår jeg bare ikke. Hvis hunden i tillegg har en hjerneskade (eller hva nå den eieren sa det var), så er det jo også best for den hunden å få slippe kennel i X antall uker før det uunngåelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannen som er avlivet er den de tror hadde svulst. Hundene er søsken. De har bitt før, men da gjorde ikke politiet noe, ikke eieren heller, annet enn å skylde på barnet som ble bitt. Hundeeier ønsker ikke at tispa skal bli avlivet, siden han mener at hun ikke var med på angrepet og ikke bet barnet. Barnets mor og vitner mener noe annet. Politiet mener tispa også vil bli avlivet.

Her er det kombinasjon idioteier og hunder med dårlige gener som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og disse kombinasjonene er det desverre litt for mange av synes jeg.

Det er det. Takket være dårlig avl. Det er mange hunder som går igjen bakover på linjene til disse rottweilerene man har fått høre om i media.

Så en oppdretter gikk ut i media og uttalte seg om kjøkkenoppdrett på rottweiler. Det var jo rette baken som feis, tenkte jeg, med tanke på hva oppdretteren har avlet frem både med tanke på mentalitet og helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...