Gå til innhold
Hundesonen.no

Du Putle, du Putle, du er ikke god!


Mari
 Share

Recommended Posts

Det kan selvfølgelig være pyntet på sannheten, men Varga hadde en omtrent like stor forandring etter at jeg omplasserte min andre hund og hun ble alene, og da hadde hun vært hos meg i ca 6 mnd så hun kjente jo meg, hun kjente områdene her osv. For lille usikre varga som hele livet har hatt en eller flere hunder rundt seg ble det bare helt totalt sjokk og ikke ha en 4 beint å støtte seg på. Nå, et år etter har vi fortsatt endel problemer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Sitter i bil, så litt kort her.

Nei, jeg tror ikke sannheten har blitt pyntet på. Jeg føler oppdretter har vært veldig ærlig og åpen om hundens fordeler og svakheter. Jeg tror bare ikke dette har kommet fram før nå. Og for å være helt ærlig så kan de passe inn i det bildet oppdretter har malt. I ytterste konsekvens ja, men alikevel så kan jeg se hvordan hun kunne ha fått fra det hun var til det hun viser nå.

Er på vei hjem til henne igjen nå, hun har vært alene i noen timer. Er spent på hvordan det har gått. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser hvor ufattelig stor forskjell det er på Hottie hos oss og Hottie i et annet miljø - heldigvis positiv for vår del da, så har ikke problemer med å tro at hunder kan endre seg radikalt ved miljøskifter.

Har forresten noen grimer som er for store til mine her også så kan sende en oppover om de andre du får blir for små? Ser liksom for meg at det må være litt størrelse på den for å få den over snuta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, forskjell kan det absolutt være, det vet jeg selv også, men jeg synes det hørtes ut som om hunden var helt super, dog litt smålig plagsom mot de andre i flokken, mens nå har hun blitt et lite monster på tur. Rart at de skal endre seg så radikalt, men jeg skal ikke si det ikke kan skje. Det er flott Mari, at du har så god dialog med oppdretter, håper de kan komme med noen tips på veien de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser hvor ufattelig stor forskjell det er på Hottie hos oss og Hottie i et annet miljø - heldigvis positiv for vår del da, så har ikke problemer med å tro at hunder kan endre seg radikalt ved miljøskifter.

Samme opplevelse her, og heldigvis positivt for vår del også. Vår kjære happy-hippie-pippi var vissnok ikke helt peace&love før vi fikk henne, så jeg har ikke noe problem med tro at det lett kan gå andre veien heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er ganske vanlig at lavrangshunder som kanskje har blitt trykket litt av sterkere hunder i flokken utvikler sånne greier når de blir alene. Selv om vi tenker at hunder som ikke passer inn i flokk har det bedre alene, så er det allikevel en stor greie for en hund å gå fra en av flere til bare en, det er trygghet i å være flere, selv om du er hakkekyllingen. Er de litt usikre - og det er de jo ofte, det er jo derfor de blir hakket på - så får man gjerne utagering, ihvertfall i begynnelsen.

Hun må bare lære at hun har en ny flokk nå, og at den også er trygg. Tipper hun roer seg ganske greit i løpet av noen uker, jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten update (dere kommer til å bli så lei av meg og Putle! :lol: ), 4-5 timer alene hjemme gikk uten problemer. Glad og fornøyd da vi kom hjem, men rolig-glad, ikke stressa-glad. Ser faktisk ikke stress inne på henne med mindre jeg leker med henne, så inne er hun bare lugn og fin. På ettermiddags tisse/bæsje-turen møtte vi ingen hunder. Hun var litt på vakt, veldig på når hun ser folk/syklister/barn etc, men når hun får etablert hva de er så går det bedre. Satte meg litt ned, bare i et par-tre minutter, og hun piper litt og vimer.

Hadde to fine godbitsøk da. Hun jobber MYE mer konsentrert og er flink! Neste gang prøver vi oss i høyt og tett gress. :)

Fin Putle-dag so far! :D

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært borte fra forumet en stund, så nye forkortelser skjønner jeg ikke.. Hva er BAT? :icon_redface:

BAT = Behavior Adjustment Training :-) Bare søk på google!

Jeg er enig med de andre. Gi hun tid og ro :-) Prøv å skjerme litt i starten så hun får stabilisert seg litt. håper det ordner seg for dere, pene putle ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BAT er et skikkelig dårlig navn egentlig, CM kunne likegodt brukt det på sine metoder. :P Men det er nå navnet Grisha Stewart har satt på metoden hun har "utvikler" med bakgrunn/hjelp fra enkelte andre kjente hundetrenere fra andre siden av vannet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Jeg vet ikke mye om angstdempende for hunder, men var jeg deg, ville jeg prøvd å finne ut litt mer om det. Jeg tror det er lett å etablere en vane, og dersom hun virkelig er hysterisk og panisk, så kan det virke som om hun hadde hatt godt av det. Dersom det "bare" er hormoner som må roe seg og tid til tilvenning til et nytt liv, så ville ikke jeg tatt sjansen på at denne atferden hadde satt seg som en vane frem til da. Hvis angstdempene kunne mothjulpet det, ville jeg brukt det, og ellers tatt tiden til hjelp.

*klipp*

Det var dette som var tanken min bak hvorfor jeg nevnte angstdempende medisiner. Som sagt vet jeg ikke hvordan det fungerer på hund, men hvis den er like effektiv som på mennesker, så vil det jo kunne gjøre overgangen enklere. Jeg synes Putle høres veldig redd ut med et ekstremt høyt angstnivå. Heldigvis slapper hun av inne, så da får hun nok roet seg. Med et individ som har så mye angst, tenker jeg trenger hjelp til å få roet ned og det er ikke bestandig ulike miljø -og treningstiltak er nok (samme som hos mennesker). Så noen ganger trenger man litt ekstra hjelp, f.eks fra medisiner. Men som sagt, jeg har ingen kunnskap eller erfaring med angstdempende medisiner på hund, så jeg tenker bare høyt her.

Når det gjelder dette med ro-trening kontra aktivitet, synes jeg det er en interessant problemstilling. Jeg vil tro det er omtrent som hos mennesker. Aktiviteter i form av trening hjelper til et visst nivå av angst. Blir angsten veldig høy, trenger individet rolige aktiviteter. Så som spor og godbitsøk. Mye lek og tjolahopptjolahei, girer bare opp. Samtidig bygger det seg gjerne opp et stressnivå som trenger å komme ut, det kan nesten kjennes ut som fysisk smerte (snakker av erfaring). Hva gjør man da når f.eks trening og det å skikkelig ta seg ut bare vil forsterke angsten? Rolige aktiviteter og kanskje medisiner.

Vel, som sagt, tenker bare høyt her ut i fra en blanding av hunde -og menneskerfaring :)

Putle er heldig som har havnet hos deg, Mari. Dette har jeg stor tro på kommer til å ordne seg!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Poter.

Når det kommer til aktivitet, så ville jeg vært litt forsiktig med å aktivisere henne for mye. Aktivitet i kombo med stress kan føre til økt nivå av stresshormoner, og dette kan bli kronisk i lengden. Det er deimot viktig at hunden får utløp for sin angst, og da gjerne gjennom fysisk aktivitet. Angst (redsel, stress) er en naturlig emosjon som trenger å få utløp; den skal i utgangspunktet sikre oss mot farer, og Putle synes jo ting er skummelt. Når det da ikke er noe som egentlig er skummelt, men bare i hodet hennes, så kan hun (vil vi ikke), at hun skal ta ut stresset mot det som ikke er skummelt (de andre hundene). Da må man legge tilrette for å ta ut den energien andre steder, feks gjennom lek. Dette bør ikke foregå i sammenheng med det som er skummelt, tror jeg da, men helst på en annen arena, feks hjemme eller i et miljø fritt for hunder. Alternativt vil stresset bygge seg opp, og hunden ikke få utløp for det. Kombinèr stress-løsende lek med rolige aktiviteter i situasjoner som hunden oppfatter som stressende (ute, med andre hunder), og jeg tror det kan være mulig å få en bedre avbalansert hund. Gjerne i kombinasjon med medisiner for å øke effekten av treningen/miljøtilretteleggingen.

Det er samme prinsipp som ligger bak løsningen for når msk er stresset; vi kan bli stresset på jobb fordi det er mye å gjøre. Har man en kontorjobb får man ikke ut dette stresset, for måten å få det ut på er en fight/flight-atferd. Drar man å trener etter jobb, føler man seg mindre stresset, fordi man får utløp for den fysiske energien man har bygget opp av å være stresset. Viktig å notere seg at dette ikke skjer i den stressede situasjonen, men etterpå. På jobb må man heller fokusere på å være rolig. Samme opplegget bør funke for hunder, mener jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny liten update fra oss.

Putle er mer på vakt. Nå er hun på vakt mye mer inne også. Reagerer på lyder, bjeff, knurr og bust.

Når jeg og H gikk ut i dag, og Marimannen gikk på badet og hun kanske trodde han var gått også, så stod hun i gangen og bjeffet i 5 min etter oss. Det har hun ikke gjort før. Hun jokket på ei pute i går.

På tisseturene er hun også på vakt. De periodene hun slapper av er hun bare helt herlig, tar kontakt, tigger litt og tripper avgårde. Men hun har virkelig ingen avstand som er grei til andre hunder. Hun klikka på en bitteliten dvergpinschervalp som gikk minst 50 meter unna. Ikke overslag-klikka, men hyl, bjeff, og knurr. Drar som et uvær mot den.

I morges så hun ei dame som gikk med en bærepose på lang avstand og hun dro mot den og pep og var veldig urolig.

Tålte helt fint besøk i går, selv at det var Hs kompis som er 3,5 og de herjet slik kompiser på den alderen gjør. Satt på fanget til venninnen min og fikk masse kos. Sånt synes hun er kjempestas. Flink med ungene.

Det er nesten sånn at jeg lurer på om vi skulle lånt oss en annnen hund i noen uker for å se om det ble lettere for henne å takle overgangen om hun fikk gjøre det sammen med noen, en skikkelig trygg og rolig hund. Men det er ikke så lett det heller, hverken for oss eller for henne som er så til de grader reaktiv.

Lurer på om det kan være noe fysisk. Fortsatt tynn selv om hun får omtrent en halvkilo kjøtt om dagen (veier 13,5 kilo) Hun klør litt, slikker endel spesielt på den ene poten, men ikke noe urovekkende akkurat. Har møkk i øra, men er ikke rød. Fyda hadde også masse møkk i øra, men aldri betennelse. I dunno... Jeg synes dette er vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny liten update fra oss.

Putle er mer på vakt. Nå er hun på vakt mye mer inne også. Reagerer på lyder, bjeff, knurr og bust.

Når jeg og H gikk ut i dag, og Marimannen gikk på badet og hun kanske trodde han var gått også, så stod hun i gangen og bjeffet i 5 min etter oss. Det har hun ikke gjort før. Hun jokket på ei pute i går.

På tisseturene er hun også på vakt. De periodene hun slapper av er hun bare helt herlig, tar kontakt, tigger litt og tripper avgårde. Men hun har virkelig ingen avstand som er grei til andre hunder. Hun klikka på en bitteliten dvergpinschervalp som gikk minst 50 meter unna. Ikke overslag-klikka, men hyl, bjeff, og knurr. Drar som et uvær mot den.

I morges så hun ei dame som gikk med en bærepose på lang avstand og hun dro mot den og pep og var veldig urolig.

Tålte helt fint besøk i går, selv at det var Hs kompis som er 3,5 og de herjet slik kompiser på den alderen gjør. Satt på fanget til venninnen min og fikk masse kos. Sånt synes hun er kjempestas. Flink med ungene.

Det er nesten sånn at jeg lurer på om vi skulle lånt oss en annnen hund i noen uker for å se om det ble lettere for henne å takle overgangen om hun fikk gjøre det sammen med noen, en skikkelig trygg og rolig hund. Men det er ikke så lett det heller, hverken for oss eller for henne som er så til de grader reaktiv.

Lurer på om det kan være noe fysisk. Fortsatt tynn selv om hun får omtrent en halvkilo kjøtt om dagen (veier 13,5 kilo) Hun klør litt, slikker endel spesielt på den ene poten, men ikke noe urovekkende akkurat. Har møkk i øra, men er ikke rød. Fyda hadde også masse møkk i øra, men aldri betennelse. I dunno... Jeg synes dette er vanskelig.

Ro smitter. Om du kjenner noen som har en slik oase av ro som det kan høres ut som Putle trenger, så kunne dere jo møttes og se an hvordan hun reagerer på det i alle fall? En som legger seg ned og sover når dere sitter og ser på livet feks.

Venninna mi sin hund er livredd nyttårsraketter, tidligere år har hun "gjemt seg" hele natta. I år forsvant hun under sengen da det værste stod på, men ristet av seg mye av angsten ganske raskt. Det at jentene mine var der og ikke brydde seg katta var nok den viktigste grunnen til at hun ikke lå og skalv av redsel hele natta.

Ellers er det mye rart som skjer med kroppen (og huet) i hormonperioder, det er ikke eksepsjonellt for menneskerasen. Om hun er litt usikker, så er det ikke rart hun ikke er helt seg selv med alle disse enorme forandringene. Hormoner, betennelse, nytt hjem osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være en mulighet å låne en av oppdretterens hunder, iom at hun kjenner dem og har bodd med dem?

Kommer sikkert til å gå seg til etterhvert :)

Oppdretter bor i Stavanger, jeg i Trondheim, så det er ikke bare bare det heller.

Ro smitter. Om du kjenner noen som har en slik oase av ro som det kan høres ut som Putle trenger, så kunne dere jo møttes og se an hvordan hun reagerer på det i alle fall? En som legger seg ned og sover når dere sitter og ser på livet feks.

Venninna mi sin hund er livredd nyttårsraketter, tidligere år har hun "gjemt seg" hele natta. I år forsvant hun under sengen da det værste stod på, men ristet av seg mye av angsten ganske raskt. Det at jentene mine var der og ikke brydde seg katta var nok den viktigste grunnen til at hun ikke lå og skalv av redsel hele natta.

Ellers er det mye rart som skjer med kroppen (og huet) i hormonperioder, det er ikke eksepsjonellt for menneskerasen. Om hun er litt usikker, så er det ikke rart hun ikke er helt seg selv med alle disse enorme forandringene. Hormoner, betennelse, nytt hjem osv.

Å få en ny hund inn, det krever litt av oss også, vi driver og pusser opp og har et barn å ta hensyn til i tillegg. Jeg må tygge litt på den, ikke vet jeg av noe passende individ heller sånn på tampen, og så spørs det om Putle er der at hun takler en annen hund nært opp akkurat nå.

Neida, jeg skjønner at det kan bli sånn altså, det er plenty med grunner til at hun er ekstra forvirret, opprådd og redd, det er ikke mangel på forståelse det står på. Jeg bare lurer på om hun har det bra her hos oss. Det er litt vondt å se på, ikke sant, spesielt når det virker som hun blir litt verre. Og så blir jeg selvsagt usikker på om det jeg gjør er riktig for henne. Sonen er gulle god å ha når man blir sånn betenkt. :)

Men absolutt, hun har ikke vært her lange tiden enda. Mye både kan og kommer til å skje. :)

Det er litt tidspress også, for i ferien så går det fint at hun er som hun er, men når hverdagen kommer så blir det litt annet.

VI har avlyst ferieturen vår nå da. Vi skulle kjøre sørover og besøke familie neste uke, men vi kan ikke dra henne med på slikt akkurat nå, dra henne med til enda en ny plass liksom, så da får vi heller bli hjemme. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter bor i Stavanger, jeg i Trondheim, så det er ikke bare bare det heller.

Å få en ny hund inn, det krever litt av oss også, vi driver og pusser opp og har et barn å ta hensyn til i tillegg. Jeg må tygge litt på den, ikke vet jeg av noe passende individ heller sånn på tampen, og så spørs det om Putle er der at hun takler en annen hund nært opp akkurat nå.

Neida, jeg skjønner at det kan bli sånn altså, det er plenty med grunner til at hun er ekstra forvirret, opprådd og redd, det er ikke mangel på forståelse det står på. Jeg bare lurer på om hun har det bra her hos oss. Det er litt vondt å se på, ikke sant, spesielt når det virker som hun blir litt verre. Og så blir jeg selvsagt usikker på om det jeg gjør er riktig for henne. Sonen er gulle god å ha når man blir sånn betenkt. :)

Men absolutt, hun har ikke vært her lange tiden enda. Mye både kan og kommer til å skje. :)

Det er litt tidspress også, for i ferien så går det fint at hun er som hun er, men når hverdagen kommer så blir det litt annet.

VI har avlyst ferieturen vår nå da. Vi skulle kjøre sørover og besøke familie neste uke, men vi kan ikke dra henne med på slikt akkurat nå, dra henne med til enda en ny plass liksom, så da får vi heller bli hjemme. :)

Jeg tenker ikke nødvendigvis å dra en til inn i huset. Men om dere kunne fått et par timer med å se på livet sammen med en slik hund og sett hvordan hun reagerte på det? Om hun "adopterer" den andre hundens ro, så kan det jo være noe å strebe etter å få til mest mulig fremover - i alle fall mens dere har ferie. Kanskje hun finner igjen seg selv litt oppi alt stresset hun kjenner på om dagen.

Jeg kan forøvrig ikke se for meg at hun på noen måte kan ha det bedre noe annet sted. Tenk å få komme til et menneske (unnskyld, familie!) som er så full av kjærlighet og forståelse. Snart kommer hun til å forstå at hun kan stole på deg og la deg ta ansvar for alt som er ekkelt, så kan hun ta seg av alt som er kult. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer om du ber henne om å slutte å skape seg?

Svarer mer på annet i morra, ville bare skrive her.

Om det er sånn at hun varsler, altså inne og hun hører en lyd eller tror hun ser noe eller whatever, så funker det til en viss grad. Bedre enn å vente henne ut, så jeg ber henne alltid pm å kutte ut, og hun får et lite dytt med foten om hun fortsetter. Når hun utagerende eller stresser/er på vakt ute, så når jeg bare ikke gjennom. I verste fall bare blir hun verre.

Jeg går ikke inn hardt, nummer en fordi hun er så fersk og jeg vil ha masse tillit først, spesielt på en usikker hund. Og nummer to, fordi jeg er ikke spesielt flink på å planlegge straff. Det må komme spontant, og jeg vil at tilliten skal ligge i bunnen. Jeg tror ikke vi er helt der enda, selv om det er veldig tydelig hvem hun har knyttet seg mest til hos oss. Hun går i hælene mine absolutt hele tiden. :)

Hadde du noe konkret i tankene? Jeg er åpen for alt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er det Belgerpia som burde svare, det er hun som er eksperten av "sånn er det bare, oppfør deg"-oppdragelse. Jeg tror kanskje at vi med litt usikre hunder diller for mye, det var det jeg tenkte på.

La oss si at du ikke visste at hun var en hund som hadde blitt trykket/mobbet av de andre hundene, ville du lest henne på samme måte? Ville du tatt samme hensyn? Hvis en av de andre bullehundene dine hadde oppført seg sånn, ville du håndtert det på samme måte?

Jeg tror ikke du bryter noen tillit ved å sette rammer for hvordan hun får lov å oppføre seg, snarere tvert i mot, usikre hunder trenger klare rammer. Jeg mener ikke at du skal være slem mot henne, men det er noe med den greia når vi syns synd på de. Eller irriterer oss over dem. Jeg gjorde det første med Zarten, det andre med Nora. Stakkars Zarten som var så engstelig, og teite Nora som ikke skjønner at jeg passer på henne (jeg mener ikke å bli irritert, jeg prøver å ikke vise det, men hun er belger, hun veit allikevel). Zarten oppførte seg aldri så idiotisk med Belgerpia som han gjorde med meg, for hun syns ikke synd på han, han fikk bare beskjed om å gå. Ikke kødd, bare gå. De gangene jeg gjør det med Nora, så går hun bare. De gangene jeg syns hun er teit, vel.. Hun bare veit at jeg reagerer på noe, og da er det sikkert noe..

Det er det jeg tenker. Ikke syns synd på henne. Ikke vær redd for å bare gi henne beskjed om å gå. Bare gjør det, og ikke tenk så mye. Ikke forvent kontakt, som du sier, hun blokkerer deg ut, så i stedet for å vente på at hun roer seg, bare passer og lat som ingenting. Etterhvert som hun erfarer at det ikke skjer noe, så vil hun lære seg å puste selv om hun ser andre hunder, liksom. Tenkte jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er det Belgerpia som burde svare, det er hun som er eksperten av "sånn er det bare, oppfør deg"-oppdragelse. Jeg tror kanskje at vi med litt usikre hunder diller for mye, det var det jeg tenkte på.

La oss si at du ikke visste at hun var en hund som hadde blitt trykket/mobbet av de andre hundene, ville du lest henne på samme måte? Ville du tatt samme hensyn? Hvis en av de andre bullehundene dine hadde oppført seg sånn, ville du håndtert det på samme måte?

Jeg tror ikke du bryter noen tillit ved å sette rammer for hvordan hun får lov å oppføre seg, snarere tvert i mot, usikre hunder trenger klare rammer. Jeg mener ikke at du skal være slem mot henne, men det er noe med den greia når vi syns synd på de. Eller irriterer oss over dem. Jeg gjorde det første med Zarten, det andre med Nora. Stakkars Zarten som var så engstelig, og teite Nora som ikke skjønner at jeg passer på henne (jeg mener ikke å bli irritert, jeg prøver å ikke vise det, men hun er belger, hun veit allikevel). Zarten oppførte seg aldri så idiotisk med Belgerpia som han gjorde med meg, for hun syns ikke synd på han, han fikk bare beskjed om å gå. Ikke kødd, bare gå. De gangene jeg gjør det med Nora, så går hun bare. De gangene jeg syns hun er teit, vel.. Hun bare veit at jeg reagerer på noe, og da er det sikkert noe..

Det er det jeg tenker. Ikke syns synd på henne. Ikke vær redd for å bare gi henne beskjed om å gå. Bare gjør det, og ikke tenk så mye. Ikke forvent kontakt, som du sier, hun blokkerer deg ut, så i stedet for å vente på at hun roer seg, bare passer og lat som ingenting. Etterhvert som hun erfarer at det ikke skjer noe, så vil hun lære seg å puste selv om hun ser andre hunder, liksom. Tenkte jeg :P

Det siste avsnittet der er akkurat det jeg har gjort altså. Slutt og tull! har jeg sagt, litt sånn myndig men ikke kjeftete, og bare gått på med henne kjeksene og skrikende i båndet.

Om jeg hadde behandlet hele likt om jeg ikke visste historien hennes er selvfølgelig umulig å si, men det er åpenbart at hun er ei pingle og ikke en tøffing. Det ser jeg jo i resten av livet vårt. Og ja, jeg får vondt av henne når hun takler omveltningen så dårlig. Men jeg er ikke spesielt dillete av meg tror jeg.

Skjønner absolutt hva du mener da, og tar det definitivt med meg videre. Det er vanskelig å se seg selv utenfra, og jeg vet at mange usikre hunder får bekreftet mye fra fører, det er ingen grunn til at jeg skulle være unntatt fra det syndromet. :)

Jeg prøvde en annen måte i dag, etter jeg hadde snakket med oppdretter og før jeg leste svaret ditt. Jeg kan skrive litt mer etterpå når jeg har bedre tid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, jeg skjønner at det kan bli sånn altså, det er plenty med grunner til at hun er ekstra forvirret, opprådd og redd, det er ikke mangel på forståelse det står på. Jeg bare lurer på om hun har det bra her hos oss. Det er litt vondt å se på, ikke sant, spesielt når det virker som hun blir litt verre. Og så blir jeg selvsagt usikker på om det jeg gjør er riktig for henne. Sonen er gulle god å ha når man blir sånn betenkt. :)

Jeg tenker litt sånn at denne reaksjonen hadde kommet uansett hvor hun flyttet jeg. Men ut ifra hvordan jeg kjenner deg fra sonen tror jeg at hun har gode forutsetninger for å roe seg ned på sikt hos dere. Jeg tror hun trenger tid og tolmodighet. :hug:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...