Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi vurderer en hund nr to, nå har vi sheltie.


Snickers
 Share

Recommended Posts

Ja, som overskriften sier så vurderer vi å skaffe oss en til hund.

I dag har vi en sheltiehanne på litt over 3 år. Vi elsker han og han er på mange måter en flott hund for oss, men vi vil så gjerne ha en til. Sheltien er, som rasen skal, veldig "på" hele tiden. Han er energisk, på nippet til stresset. Han er bra å trene med, og vi trener freestyle med han. Men han bikker lett over til stress, og dette er ikke noe vi ønsker i en fremtidig hund. Vil vil altså ha en hund med "ro" i seng. En som ikke er så intens.

Ønsket om en hund nr. 2 har jeg alltid hatt, da jeg synes det er fantastisk å se hunder i en "flokk". De får så utrolig mye ut av hverandre. Og for å være ærlig, så vil vi prøve å ha en byhund! Den blir jo på en måte en maskothund, som voksen vil den få det samme av tur som sheltien, dvs. minst en times sammenhengende tur om dagen, noen ganger mindre, noen ganger mer. Liker å gå i skogen, og vi går i skogen ca. 1 gang i uka.

Kriterier:

- Størrelse: Ikke større enn ca. 55 cm i mankehøyde, ikke mye mindre enn sheltien. Altså ikke Chi, det blir for lite igjen ;)

- Vi ønsker en rase som er lett å leve med, ikke en rase kjent som er kjent for å ha mange diller.

- En stødig og avbalansert en.

- Den skal kreve ingen til lite mentaltrening, vi har nok med sheltien! :P Ergo, den trenger ikke være veldig lett å trene/motivere.

- Må ikke være for vanskelig å lære den å være løs.

- Lite bjeffing. Sheltien er stille av seg (bortsett fra i lek), men lar seg hause opp hvis andre bjeffer.

- Gjerne omgjengelig med mennesker og andre hunder.

- Gjerne lite pelsstell. Sheltien børster vi hver 2.-3- uke, og det er helt greit altså. Men gjerne kort eller semilang pels.

- Det skal være en tispe, hvis det skulle ha noe å si.

Tror jeg husket alt..

Fyr løs! Har ikke noe i mot at folk foreslår sine egne raser! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cairn :D Må nappes, men ellers trenger du ikke gjøre noe med pelsen. Er med på det meste, men blir ikke rastløs på rolige dager. De fleste jeg har møtt har vært sosiale, glade og lekne hunder, bjeffer relativt lite (men det varierer litt fra individ til individ) og er helt herlige.

Jeg er storfornøyd med valget av Cairn som hund nummer to, det er en mye enklere rase å leve med enn dachsen. Mindre lyd, mer lærevillig, mer selvstendig, kan gå løs (eller, vi øver oss, men han er veldig flink) og veldig sosial, elsker alt og alle. Dachsen min er verdens herligste og verdens mest kosete hund, men han er en håndfull i forhold til lillebroren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter på mobilen nå så får ikke sjekket linjer, men er det noen sjans for tricolor i det kullet?

Det er i hvert fall en mulighet, slik jeg har forstått det.

Lagt til:

I valpefars linjer er det tricolor et par generasjoner tilbake. Og Wish har gitt tricolor valper tidligere.

Sable er dominant farge, og siden Wish er bærer av tricolor er det en mulighet for tricolor valper gitt at hannhund også er bærer. Noe der er en mulighet for siden det blandt hans besteforeldre er tricolore hunder.

genotype phenotype

SS sable

St sable

tt tricolour

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare dele en liten erfaring.

Jeg har en sheltie på 2 år som sliter mye med kroppen sin, han har masse låsninger og muskelknuter dette kommer av at terrier tispa vi har er så hardhent, hun er så voldsom når hun leker. De to leker så forskjellig. Dette fører til at de ikke får være løse og leke sammen selv om de begge så gjerne vil!

Så neste gang jeg har hund vil jeg ta mer hensyn til kombinasjonen enn jeg gjorde da jeg fikk sheltien... selv om de elsker hverandre er de litt dårlig match.

Så med en sheltie ville jeg skaffet en hund som leker på litt samme måte og ikke MOSER som en terrier ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare dele en liten erfaring.

Jeg har en sheltie på 2 år som sliter mye med kroppen sin, han har masse låsninger og muskelknuter dette kommer av at terrier tispa vi har er så hardhent, hun er så voldsom når hun leker. De to leker så forskjellig. Dette fører til at de ikke får være løse og leke sammen selv om de begge så gjerne vil!

Så neste gang jeg har hund vil jeg ta mer hensyn til kombinasjonen enn jeg gjorde da jeg fikk sheltien... selv om de elsker hverandre er de litt dårlig match.

Så med en sheltie ville jeg skaffet en hund som leker på litt samme måte og ikke MOSER som en terrier ;)

Kortisen moser ikke :)

De er dannede hunder :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har hatt kombinasjonen whippet og sheltie før :) Det var ein super kombinasjon, heilt til whippeten nådde voksen størrelse. Med ein hund som liker å bli gjetet og ein som likte å gjete var dei eit radarpar, men etter kvart vart whippeten for voldsom i lek. Whippeten gjorde sjeldent noko anna enn å løpe og eventuelt ta tak i halen på sheltien, men det går såpass raskt med henne, at til slutt mista eg oversikta over kvar mange gonger sheltien gjekk i bakken. Ho hadde nokre fantastiske unnamanøvre og henta seg fort inn igjen, men på sikt synes eg ikkje det var rettferdig mot sheltien lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svarene folkens! :)

Korthåret collie. Selvfølgelig! :)

De hadde jeg faktisk ikke tenkt på, med tanke på at vi denne gangen ønsker en hund som ikke krever så mye mentaltrening. Men de krever altså ikke det? Sheltien får ikke så ekstremt mye, men vi klarer å tilfredsstille han. :)

Men jeg liker både væremåten og utseendet til kortisen, ja :ahappy:

whippet :D

HALLOOOO.... Whippet, vel! :D

Ja, du beskriver dem :lol:

Syns whippet treffer kriteriene ganske godt.

Skriver under på whippet En super rase (nesten like bra som puddel :P ) som er glad i fart ute, og elsker å ligge under dyna/på sofan inne. :D

Jeg vil bare dele en liten erfaring.

Jeg har en sheltie på 2 år som sliter mye med kroppen sin, han har masse låsninger og muskelknuter dette kommer av at terrier tispa vi har er så hardhent, hun er så voldsom når hun leker. De to leker så forskjellig. Dette fører til at de ikke får være løse og leke sammen selv om de begge så gjerne vil!

Så neste gang jeg har hund vil jeg ta mer hensyn til kombinasjonen enn jeg gjorde da jeg fikk sheltien... selv om de elsker hverandre er de litt dårlig match.

Så med en sheltie ville jeg skaffet en hund som leker på litt samme måte og ikke MOSER som en terrier ;)

Tenker også whippet :) min følger lett border collien i den fysiske treningen, men krever bortimot ingenting av mental trening (men fortsatt med på alt på lydighets, og agilitytreninger!)

Eg har hatt kombinasjonen whippet og sheltie før :) Det var ein super kombinasjon, heilt til whippeten nådde voksen størrelse. Med ein hund som liker å bli gjetet og ein som likte å gjete var dei eit radarpar, men etter kvart vart whippeten for voldsom i lek. Whippeten gjorde sjeldent noko anna enn å løpe og eventuelt ta tak i halen på sheltien, men det går såpass raskt med henne, at til slutt mista eg oversikta over kvar mange gonger sheltien gjekk i bakken. Ho hadde nokre fantastiske unnamanøvre og henta seg fort inn igjen, men på sikt synes eg ikkje det var rettferdig mot sheltien lenger.

Whippeten er den rasen jeg har tenkt mest på, ja. Det virker som om den skulle gli rett inn i kriteriene. Dessuten liker jeg utseendet veldig godt. :) Har møtt på noen få i bånd, og vært på besøk hos en oppdretter, og de virker som fantastiske hunder.

Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek?

En annen ting er jo at vi antakeligvis blir å flytte nordover igjen etter studier, og da må jo en eventuell whippet kles veldig godt på, med tanke på at det er vanlig å ha 20-25 minusgrader hele vinteren der oppe. Kulde tåler jo sheltien veeldig godt :ahappy: Så de blir litt forskjellige der. Men Finnmark hadde nok vært et whippetparadis sånn ellers. Masse masse åpen mark å springe tulling på! :D

Cairn :D Må nappes, men ellers trenger du ikke gjøre noe med pelsen. Er med på det meste, men blir ikke rastløs på rolige dager. De fleste jeg har møtt har vært sosiale, glade og lekne hunder, bjeffer relativt lite (men det varierer litt fra individ til individ) og er helt herlige.

Jeg er storfornøyd med valget av Cairn som hund nummer to, det er en mye enklere rase å leve med enn dachsen. Mindre lyd, mer lærevillig, mer selvstendig, kan gå løs (eller, vi øver oss, men han er veldig flink) og veldig sosial, elsker alt og alle. Dachsen min er verdens herligste og verdens mest kosete hund, men han er en håndfull i forhold til lillebroren.

Jeg vet jo at man ikke skal skue hunden på håret, men dessverre så appellerer ikke utseendet til Cairn til meg :hmm:

Jeg ville hatt en sheltie til jeg :heart:

de er jo verdens deiligste :)

En fra litt rolige linjer

Mjoo.. Har lyst å prøve noe nytt! :)

Hva med en tibbe? :P

Naboen vår har faktisk en tibbe som Timmi leker med jevnlig. De går veldig flott i lag, og tibben er jo fantastisk søt.. Kanskje jeg skal tygge på det? :P

Kleinspitz eller mittelspitz

For mye pels! :lol: Har nok med en pelsball ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie er som poteten. Den KREVER ikke så mye, men er villig med på det meste du tilbyr. Så den trives godt med et liv som "vanlig familiehund", og den liker å jobbe om den får det. Men den blir ikke ko-ko om du ikke orker mye mental-trening. Så lenge den får være sammen med familien sin, så trives den. Om det betyr å gå rolige turer, sløve i sofaen med eier, eller sporsøk i skogen så er alt kjempefint. :) Den forventer det du venner den til å forvente.

Lite stressende hund å ha i huset, rett og slett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippeten er den rasen jeg har tenkt mest på, ja. Det virker som om den skulle gli rett inn i kriteriene. Dessuten liker jeg utseendet veldig godt. :) Har møtt på noen få i bånd, og vært på besøk hos en oppdretter, og de virker som fantastiske hunder.

Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek?

En annen ting er jo at vi antakeligvis blir å flytte nordover igjen etter studier, og da må jo en eventuell whippet kles veldig godt på, med tanke på at det er vanlig å ha 20-25 minusgrader hele vinteren der oppe. Kulde tåler jo sheltien veeldig godt :ahappy: Så de blir litt forskjellige der. Men Finnmark hadde nok vært et whippetparadis sånn ellers. Masse masse åpen mark å springe tulling på! :D

Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg syns ikke mine er spesielt røff under lek. Men jeg har ei som kanskje er litt røffere enn de andre. Men jeg har aldri tenkt på det som et problem, fordi det er mye lyd og lite fysisk. I tillegg løper de fint fra hverandre, og det er mye som fanger interessen ute når de løper (Somregel løper de bare frem og tilbake over jordet som noen gærninger, gjerne med en pinne) :lol: Med lite knuffing og "lek" - Og jeg har 4 + en blanding av Schæfer, pointer og AH)

Vet kun om en som har en Sheltie (Valp vel å merke) sammen med sine Whippeter, det tror jeg går helt fint. Ellers er det jo mange sammensetninger av Whippet/SBT, Collier, Rottweilere osv som ser ut til å funke helt utmerket. Det er jo selvsagt også noe fra individ til individ, og ikke bare fra rase til rase.

Vi bor jo i nord, men det er jo ikke grisekaldt her fordetom. Jeg kjenner ei som bor i Nesseby med Whippet og vi har snakket litt om det tidligere da det kunne være aktuelt å selge en valp opp dit til ei annen. Da delte hun sine tips, godt dekken, potesokker på det kaldeste, og ellers at hunden ble holdt i bevegelse. Saueskinn var også gode greier om hun første skulle ligge i ro ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek?

Ja, det er mye fart og litt terrierfakter på whippeter i lek, men min whippet tilpasser seg veldig. Han leker helt annerledes med andre whippeter enn med andre raser, han leker annerledes med tøffe hunder og myke hunder. Men, han hadde en periode, fra året til rundt halvåret, han var ganske bajas med alle hunder, så da slapp vi han kun med hunder som tålte en trøkk og var med på leken (eller voksne, større hunder som visste å dempe han). Dette har roet seg etter han tippet et par år, og ble mer voksen. Har egentlig roet seg generelt også. Det er fortsatt mye løping, men mindre brøling og bryting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie er som poteten. Den KREVER ikke så mye, men er villig med på det meste du tilbyr. Så den trives godt med et liv som "vanlig familiehund", og den liker å jobbe om den får det. Men den blir ikke ko-ko om du ikke orker mye mental-trening. Så lenge den får være sammen med familien sin, så trives den. Om det betyr å gå rolige turer, sløve i sofaen med eier, eller sporsøk i skogen så er alt kjempefint. :) Den forventer det du venner den til å forvente.

Lite stressende hund å ha i huset, rett og slett. :)

Hmm, kanskje jeg skal vise samboer kortisbilder, da :) Men er det ikke endel slik generell stress i rasen, eller tar jeg helt feil?

Skal uansett lese mer om dem. Det virker absolutt fristende! :)

Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg syns ikke mine er spesielt røff under lek. Men jeg har ei som kanskje er litt røffere enn de andre. Men jeg har aldri tenkt på det som et problem, fordi det er mye lyd og lite fysisk. I tillegg løper de fint fra hverandre, og det er mye som fanger interessen ute når de løper (Somregel løper de bare frem og tilbake over jordet som noen gærninger, gjerne med en pinne) :lol: Med lite knuffing og "lek" - Og jeg har 4 + en blanding av Schæfer, pointer og AH)

Vet kun om en som har en Sheltie (Valp vel å merke) sammen med sine Whippeter, det tror jeg går helt fint. Ellers er det jo mange sammensetninger av Whippet/SBT, Collier, Rottweilere osv som ser ut til å funke helt utmerket. Det er jo selvsagt også noe fra individ til individ, og ikke bare fra rase til rase.

Vi bor jo i nord, men det er jo ikke grisekaldt her fordetom. Jeg kjenner ei som bor i Nesseby med Whippet og vi har snakket litt om det tidligere da det kunne være aktuelt å selge en valp opp dit til ei annen. Da delte hun sine tips, godt dekken, potesokker på det kaldeste, og ellers at hunden ble holdt i bevegelse. Saueskinn var også gode greier om hun første skulle ligge i ro ute :)

Hmm.. Kanskje jeg skal treffe på noen whippser med sheltien? Bare for å se litt hvordan kjemien er :)

Ja gode klær er jo en selvfølge, samt bevegelse. Vinteren hadde jo kanskje blitt litt styrere, men sommeren derimot der oppe hadde j vært herlig for en whippet.

Hva med lundehund? :)

Lundehund hadde sikkert vært på topplassering hvis ikke helsen hadde vært så dårlig :( Er skeptisk til raser der det er så liten effektiv avlsbase.

Ja, det er mye fart og litt terrierfakter på whippeter i lek, men min whippet tilpasser seg veldig. Han leker helt annerledes med andre whippeter enn med andre raser, han leker annerledes med tøffe hunder og myke hunder. Men, han hadde en periode, fra året til rundt halvåret, han var ganske bajas med alle hunder, så da slapp vi han kun med hunder som tålte en trøkk og var med på leken (eller voksne, større hunder som visste å dempe han). Dette har roet seg etter han tippet et par år, og ble mer voksen. Har egentlig roet seg generelt også. Det er fortsatt mye løping, men mindre brøling og bryting.

Takk for svar! Jeg troor kanskje det kunne gått bra med whippet, jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min umiddelbare tanke er tibetansk spaniel. Ser du alt har fått det forslaget. Men det er jo en typisk ukomplisert hund som de fleste får til slik jeg opplever dem :)

Ja, det virker som en tibbe kunne ha passet. Men jeg vet ikke, de er så laave og små.. :P Liker best hunder med "vanlig" kroppsform :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...