Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av tispe


Recommended Posts

Hvor vanlig er det å sterilisere eller kastrere tisper? Vi får valp om et par uker og vi har vurdert å sterilisere henne.

Ikke skal vi avle på henne og fordelene med sterilisering virker på oss bare positive.

Er vi helt på jordet nå?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg steriliserte den tispa jeg hadde før, fordi hun ble superhormonell flere uker før løpetiden. Vi sleit med utagering mot andre hunder, og det ble alltid ti ganger verre når løpetiden nærmet seg. Men hun fikk en allergisk reaksjon på den indre tråden som var brukt, så hun ble ganske dårlig, og det ble dyrt. Det er jo også en ganske stor operasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kastrert den eldste tispa mi pga hormonforstyrrelser som gjorde at hun blei en drage og helt utslitt av seg sjøl. Aiko var riktignok ca 2 år, og jeg trur det skal mye til å få lov til å kastrere ei tispe i Norge mens hun er valp. (Men nå kan det hende jeg er litt for naiv og full av tillit til at veterinærstanden faktisk holder seg til loven). Jeg skjønner tanken din, men har samtidig en del betenkeligheter med det å velge kastraksjon når det ikke er nødvendig.

Aiko døde nemlig under operasjonen, men de fikk henne i gang igjen og måtte hjelpe henne med å puste under resten av inngrepet. Jeg kommer aldri til å kastrere en hund igjen med mindre det virkelig er livet om å gjøre, for tanken på å miste mitt livs lys i en operasjon jeg bare følte for å utsette henne for er ikke særlig ålreit. Nå var det heldigvis helt avgjørende for videre samliv og dynamikk i flokken av Aiko blei kastrert, men det hadde ikke vært verdt det om hun døde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som SandyEyeCandy skriver så er det en meget risikabel operasjon og man må ikke glemme tiden etter operasjonen. Noen hunder takler dårlig tiden etter operasjonen fordi de ikke skjønner hvorfor de har vondt.

Storpuddelen vår fikk fjernet rubbet i forbindelse med livmorbetennelse, og det blir hennes siste operasjon (operert en gang før fordi hun slukte trespyd) fordi tiden etterpå (etter begge operasjonene for den saks skyld) var ****** for hennes del og vår del. Det var selvfølgelig verdt det å redde livet hennes, men jeg mener nå at en unødvendig operasjon er en påkjenning og bare det.

Tanken er jo god, man kan jo unngå blant annet jurkreft og livmorbetennelse, men det er en dyr og unødvendig operasjon. Det er bedre å operere den dagen man faktisk MÅ operere dersom den dagen noen gang kommer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ren sterilisering er vel enkelt og ukomplisert, men da er vel eneste gevinsten at hun ikke kan ta seg? Vet ikke om det utføres i norge.

Tviler veldig på at du vil få problemer med å finne en vet som kastrerer tisper, selv i ung alder. Men det er en stor operadjon, og selv om de fleste kommer seg fint etterpå så har man ingen garantier for at tispa ikke blir inkontinent for eksempel.

Har selv tipse i hus som skal kastreres, det er ikke livsnødvendig, men gjør livet mye enklere for henne som slipper problemer med inbildt og hormonissues. Samt at vi ikke orker intakt tispe med tre hanner i hus...men jeg personlig ville nok aldri gjennomført en slik operasjon på ei tispe uten hormonelle utfordringer og intakte hanner, men det går på selve operasjonen i seg selv, ikke kastreringen i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Mange argumenter mot her som får meg til å tenke:) Vi vil uansett se an, jeg mente ikke at vi skulle kaste oss på en slik operasjon etter første løpetid, men at vi hadde sett for oss at det kunne avlaste både henne og oss når hun var blitt litt eldre. Altså, unghund og ikke liten valp.

Vår forrige tispe slet så fryktelig etter hver løpetid med innbilt svangerskap og depresjoner. Nå er ingen hund lik, så det er jo ikke dermed sagt at Abby vil slite med det samme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å veie opp litt for dommedagsscenarioet i tidligere post:

Etter kastraksjonen skulle Aiko holdes i ro i 10 dager, med kun korte turer i bånd. Hun hadde en grusom første natt, med hallusinasjoner pga morfinen og generell ubehag rundt situasjonen, men kl 11 dagen etter var hun klar for fest igjen! :D Det var et slit å ikke gi henne mer enn korte turer de neste dagene, og ikke minst leit å la henne bli hjemme mens Imouto og jeg gikk på tur.

Så sjøl om operasjonen kunne endt skikkelig, skikkelig galt, så var ikke akkurat rekonvalesensen spesielt plagsom, utover at hun ikke forsto hvorfor jeg var så kjedelig og kjip. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga fikk akutt livmorbetennelse etter en mnd med forstyrrelser. Hun ble haste operert og alt gikk bra.

Men såvidt meg bekjent må man ha en grunn for å operere de, f. Ex at de er plaget av løpetiden ol.

Og helt ot jeg får løpetid i huset igjen etter 3 år uten :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det ikke er noen fysisk eller psykisk grunn, ser jeg ingen grunn til å la en hund gå gjennom en slik operasjon. Det er noen få av årets 52 uker som dette står på, så hvorfor skal den utsettes for den smerte og mulige komplikasjoner en sånt inngrep kan medføre? I mitt hode er det ren egoisme fra eiers side. Ikke er det lov heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har kastrert tispe uten "medisinsk årsak", helt uproblematisk å få gjort i norge. Vet om veterinærer som gjør det før første løpetid også. Min hund hadde en helt ukomplisert operasjon, en meget rask rekonvalesens og jeg gjør det glatt igjen om det er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har til nå hatt 4 intakte tisper i hus, og av 4 tisper har 3 av de til nå hatt helt uproblematiske løpetider, uten noen form for hormon-problemer. Den 4.de tispa ble innbilt, men ikke så innbilt at det var noen grunn til å kastrere.

Lista for å legge hundene mine under kniven er høy. Å kastrere bare fordi det gjør hverdagen enklere, ligger omtrent på samme skala som kupering i tilfelle halen knekker, ørebetennelse eller avrevne klør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som ikke er lov, og lover og regler bryter vi alle mann omtrent hver eneste dag. Så det argumentet inngår ikke i min vurdering om sterilisering eller ikke.

Om det er etisk riktig, egoistisk, eller fullstendig unødvendig og tankeløst, det er argumenter jeg vurderer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi måtte kastreres for 2 år siden Pga lukket livmorbetennelse. Hun var da 5 år. Hun har ikke forandret seg noe men,jeg kommer aldri til kastrere neste hund om ikke får livmorbetennelse da såklart. Jeg så hvor vondt hun hadde det natta etter operasjonen og det er jo et stort inngrep. Dessuten fikk hun lekkasjer kort tid etterpå. Jeg har prøvd nå i 2 år for se hvordan det går men,i det siste har det bare blitt være. Store lekkasjer hver dag. Så på tirsdag har vi startet på medisin for se om det hjelper. Jeg ville ikke det før da kan føre med seg bivirkninger. I april i år altså 2 år etter gikk nesten hele såret opp gjenn! Verket masse og måtte stiftes sammen på nytt... Dyrlegene hadde aldri hørt om det før så ikke helt vanlig det da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi måtte kastreres for 2 år siden Pga lukket livmorbetennelse. Hun var da 5 år. Hun har ikke forandret seg noe men,jeg kommer aldri til kastrere neste hund om ikke får livmorbetennelse da såklart. Jeg så hvor vondt hun hadde det natta etter operasjonen og det er jo et stort inngrep. Dessuten fikk hun lekkasjer kort tid etterpå. Jeg har prøvd nå i 2 år for se hvordan det går men,i det siste har det bare blitt være. Store lekkasjer hver dag. Så på tirsdag har vi startet på medisin for se om det hjelper. Jeg ville ikke det før da kan føre med seg bivirkninger. I april i år altså 2 år etter gikk nesten hele såret opp gjenn! Verket masse og måtte stiftes sammen på nytt... Dyrlegene hadde aldri hørt om det før så ikke helt vanlig det da:)

Oj, det var litt av et skrekkeksempel som virkelig får en til å tenke over saken. Det var fryktelig trist å lese om hunden din og jeg får vondt i hjertet av å tenke på det. Jeg håper virkelig dere får hjelp for dette og at hunden blir bedre.

Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer mest sannsynlig ikke tisper i hus igjen her. Hun som er her nå ble kastrert i februar, og første bit gikk greit. Når de da vekket henne opp og fikk henne på bena begynte hun å styrtblø, og måtte hasteopereres på nytt. Holdt på å miste hunden, og det gikk ca 1 mnd før hun var tilbake til normalt. Så nei, ville ikke kastrert igjen med mindre det er livsnødvendig for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser jo at tanken på å sterilisere/kastrere tydeligvis ikke er særlig smart om det ikke er høyst nødvendig. Og det er jo det som er så fint med sonen, et sted man kan lufte tanker og ideèr og få svar tilbake i form av erfaringer.

Tusen takk alle sammen:-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis går det stort sett bra. Min forige var redusert første kvelden og natta, men mente selv at hun var helt fin igjen dagen etter, og det var et helt lite ******* å holde gæern riesen i ro i 10 dager til. :lol:

Hun ble desverre fryktelig redd veterinærer, og veldig redd for magen sin i ettertid, og annet enn en kjip opplevelse med sjekking av stingene så vet jeg ikke noe grunn til det. Det jeg fikk beskjed om i ettertid, av en annen vet. var at om jeg får kastrert tispe igjen, så sjekk om de bruker metall til å lukke egglederne (?) eller om de syr dem igjen, på Kahlo hadde de brukt metallklips og vi lurer på om det kunne ha skapt irritasjon og arrvev inni der. Uten at dette er noe vi vet med sikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo som oftes bra altså:) vet av flere som er kastrere med ingen problem i ettertid. Er bare det at som sagt siden det er så stort inngrep til tisper vil jeg ikke utsette en hund for det før det er helt nødvendig. Fikk jo tilbud om det forrige hunden min da slet litt med innbilt svangerskap. Siden hun kun hadde løpetid en gang i året valgte jeg å ikke operere. Det med at såret gikk opp er som sagt utrolig uvanlig. Dyrlegen jeg bruker har aldri hørt om det før på 25 år. Typisk mine hunder da:) lekkasjer derimot er ikke helt uvanlig dessverre. Heldigvis finnes det to typer mot det en som kan føre til mulig kreft i pattene og den jeg prøver som heldigvis ikke var nå særlig bivirkninger på. Krysser fingrene for at virker siste lekkasjen var på mandag. Før var det en lekkasje kanskje hver 2 mnd er kun de siste mnd det har blitt så ofte. Stakkars frøkena blir jo så rar også like det jo ikke såklart. Det positive da er jo at det er jo riktig så greit slippe løpetid slipper tenke på hvordan skal gå for unngå hannhunder osv:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre jeg: Var det Emira som slet med inbildt?

Nei, det var moren hennes Luna. Det var innbildt svangerskap etter hver eneste løpetid, med depresjon og melk i pattene.

Nå hadde hun fryktelig puppeheng, så vi opererte vekk de to bakerste pattene på begge sider. Dette hjalp også på disse plagene, i tillegg til at hun selvsagt slapp det tunge henget som skapte problemer for henne i mange situasjoner. Det var så ille at forsikringen dekket inngrepet.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte ei tispe for 1,5 år siden, og bortsett fra at litt av stingene som skulle være innvendig kom ut gjennom såret, tørket og lagde irritasjon, og at hun hadde veldig vondt første døgnet så har det gått veldig bra. Hun har fått økt og merkelig "hårvekst" men hun er mer stabil i humøret.

Jeg ville aldri kastrert ei tispe som ikke hadde problemer med det. Har 5 tisper, og 4 av de er helt uproblematiske :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kastrert alle de tre tispene jeg har hatt.
Buffy, schæfern, fikk livmorbetennelse da hun var rundt 2,5 år. Operasjonen gikk bra, tiden rett etter op gikk bra, men da hun ble 5 år ble hun inkontinent. Dette KAN også skyldes bruk av kortison også, så kan ikke skylde det helt på kastreringen.

Bridie forsøkte jeg å få kastrert pga hyppige løpetider og hormonell ubalanse først. (altså, forsøkte å få det dekket av forsikring. Veterinæren tok jobben). Men det utviklet seg til livmorbetennelse der og, så da var det ikke mye tvil. Op. gikk bra, etterpå har det gått bra og det går fortsatt bra. Ikke merket noe negativt med gemytt. Hun ble jo kvitt det hormonelle og ble mer stabil. Hun ble kastrert ved 3 års alder og er nå 9 år. Ingen tegn til inkontinens eller annet tull.

Gry ble kastrert i august i fjor. Snaut 4 år gammel. Der var det KUN psykisk som var grunnen. Hun ble et nervevrak uten like i forbindelse med løpetid, og dette varte gjerne i 4 mnd totalt for hver løpetid. Redd alt som var, elkete på Bridie og rett og slett ikke noe morsom hund å ha i hus.

Op gikk uten problemer. Jeg var selv med på denne. Etter op gikk det også bra. Første natten lå hun i senga hos meg og ble dullet og dillet med og hun hadde nok en del smerter. Men da morran kom var hun fit for fight hun! Sånn type "åååå, skal vi stå opp??" *Hoppe ned av senga* "Auuuuuu, det var vondt!!! mutter, jeg må ha trøst!!" *hoppe opp i senga igjen og under dyna*
"Hæ? Skal vi stå opp????!!" *hoppe ned fra senga* "æææææævvvv, det var vondt!!! Mutter! Jeg må ha trøst! I SENGA!!!" *hoppe opp igjen*
"STÅ opp sa du???" *hoppe ned og hyle* og da måtte mor sette grenser.... :P

Nå, snart et år senere har jeg en laaaaaangt tryggere hund, men også litt mer bitchy. Men ikke noe vi ikke fint håndterer.

Jeg har vel ikke angret på inngrepene på noen av dem, for å si det sånn. Og 10 dager med lufting i bånd og ro og "syk hund" var for meg verdt det, for å slippe usikkerhet, hormoner osv osv for resten av livet dems.

Men nei, jeg hadde IKKE kastrert en helt frisk hund "bare fordi".... Frisk som i frisk psykisk og fysisk. Men terskelen er nok forholdsvis lav om jeg ser hunden har problemer rundt løpetid osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...