Gå til innhold
Hundesonen.no

Å miste en valp


Spazmo
 Share

Recommended Posts

Det varmer virkelig med så mange gode ord og e-klemmer, tusen takk alle sammen! "Godt" å høre at jeg ikke er alene. Folk som ikke har hatt hund eller andre dyr selv klarer ikke å sette seg inn i samme situasjon, så jeg tror virkelig at dette var riktig sted å komme for en liten utblåsning.

Under 24 timer igjen nå, og solen skinner i Bergen. Hele kvelden og hele morgendagen skal gå med til Jawa sin drømmedag. I dag har hun fått entrecote til middag, og i morgen skal hun få ligge i gresset med ballen sin og gumle så mye gresstuster hun orker.

Og stor klem til deg også Lene!

Vet akkurat hvordan det er med en hund som skal fylle tomrommet etter en annen hund. Jawa'en min skulle jo liksom det etter jeg måtte avlive gamlegubben min i fjor sommer. Så jeg tenker det ikke må være lenge til det kommer nok en hjerteknuser inn i livet mitt igjen før jeg nok en gang synker for dypt ned i sofaen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir jo tårefull bare ved å lese dette :( Jeg har enda ikke måttet tatt et valg om å avlive enda (kommer vel snart, da gammelhunden runde 13 år i juli), men jeg kan jo forestille meg hvor vanskelig det er. Jeg ville i allefall tenkt i ettertid at kaanskje hunden ville klart seg - bare litt til? Jeg ville spurt meg selv hvorfor jeg ikke lot han bare få eeeen uke til, bare eeen dag til osv. Men hvis hunden har vondt selv når han ligger å slapper av, så er det jo ikke mulig å tilrettelegge noe som helst. Håper dere får en kjempefin dag imorgen, før tiden er inne. Husk å ta bilder, som du kan se tilbake på senere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyt kvelden, natta og morgendagen så godt det lar seg gjøre frem til hun må dra. Jeg tok haugevis av bilder siste dagen jeg hadde R, er så glad i dem - og glad for at jeg tok meg tiden til å ta bilder av alt. Labber, hode, klør, ører, yndlingskrumning i hodet - absolutt alt. Det kommer en dag hvor man har lyst til å huske detaljene. All medfølelse herfra, og lykke til :heart::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så fælt! Måtte selv avlive min hund på 5 år, og synes det var altfor tidlig! Kan ikke forestille meg hvordan det må være å avlive en så ung hund, det er liksom så uventet og kanskje enda vanskeligere å ta inn over seg... Med eldre hunder er man gjerne mer forberedt på at det vil skje.
Sender en klem, og sier som andre: nyt siste tiden, gjør ting dere liker sammen, skjem bort hunden, ta masse bilder! :hug::hug::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ta bilder.

Vi fikk vite ståa på Tassen en fredag, og avtalte avliving påfølgende mandag. Det var en von helg, men i ettertid er jeg sjeleglad for at vi tok bilder og brukte helgen til virkelig å få si farvel. Det var sterkt, fordi Tassen var den som trøstet oss...

Vil dele et bilde med deg(dere) som sier mer enn ord egentlig kan si... og igjen, bruk tiden sammen. :heart:

Siste bildet tatt av meg og Tassen, dagen før han dro fra oss.

IMG_1445.jpg

Det er vondt å se bildet fremdeles, men det er ikke like vondt nå som for noen uker siden.
Det blir bedre. Og nå klarer jeg til og med tenke på ham med et smil og en vemodig smerte istedet for bunnløs sorg. Så ja.. det blir lettere.

*Klemmepå*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ta bilder.

Vi fikk vite ståa på Tassen en fredag, og avtalte avliving påfølgende mandag. Det var en von helg, men i ettertid er jeg sjeleglad for at vi tok bilder og brukte helgen til virkelig å få si farvel. Det var sterkt, fordi Tassen var den som trøstet oss...

Vil dele et bilde med deg(dere) som sier mer enn ord egentlig kan si... og igjen, bruk tiden sammen. :heart:

Siste bildet tatt av meg og Tassen, dagen før han dro fra oss.

IMG_1445.jpg

Det er vondt å se bildet fremdeles, men det er ikke like vondt nå som for noen uker siden.

Det blir bedre. Og nå klarer jeg til og med tenke på ham med et smil og en vemodig smerte istedet for bunnløs sorg. Så ja.. det blir lettere.

*Klemmepå*

Fantastisk flott bilde av dere, sier alt som kan sies omtrent. Har et lignende bilde av meg og gamlegubben min, akkurat samme blikket på ham. Man lurer jo nesten på om de vet at man sier farvel når man ser blikkene deres :'(

Puh, nå er denne forferdelige dagen overstått. Været har vært helt perfekt i dag, og vi har koset oss masse ute i skogen og tatt livet helt med ro. Hun sovnet stille inn i armene mine, og dyrelegen var helt fantastisk som gang på gang fortalte meg at det virkelig var det beste vi kunne gjøre for henne og lovet meg å ta godt vare på kroppen hennes i etterkant. Men fryktelig fryktelig tungt, ingen mer mongo-Jawa som bokstavelig talt griner av glede når hun treffer folk hun er glad i og tilbringer alt for mye tid med å ligge med hodet under sofaen og grine etter ting hun innbiller seg har falt under.

Takk igjen for gode ord og trøst, det hjalp veldig på. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å finne roen når det blir sengetid, uten den snorkende lille klatten under dynen.

Hun hadde heldigvis en god dose livsgnist igjen, og i dag viste hun seg fra en meget spretten og glad side. Så jeg sitter heldigvis igjen med noen ordentlig gode minner om henne. Litt bildespam nå, men tenker det er på sin plass siden vi har hatt en super dag fram til tiden var inne.

IMG_9416.jpg

IMG_9443.jpg

IMG_9498.jpg

IMG_9804.jpg

IMG_9838.jpg

IMG_9860.jpg

IMG_9872.jpg

IMG_9892.jpg

IMG_9903.jpg

IMG_9949.jpg

IMG_9981.jpg

Hvil i fred Jawa - du har holdt meg underholdt med klovnerier hver eneste dag i syv måneder og bragt så utrolig mye glede med deg overalt hvor du har gått. Alle du har truffet på i løpet av det kortet livet ditt har smeltet totalt av ditt søte lille fjes og helt utrolig gode, tillitsfulle lynne. Du kommer aldri til å bli glemt, og vil alltid være med meg i hjertet. Håper du springer rundt som en galning og utforsker hver eneste krinkel og krok med glede der du er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid trist å miste dyra sine. Det vet nok alle hær uten unntak. Selv om de alltid vil være et savn, er det godt å tenke på at tiden leger sår : ) var rørende å bla nedover hær. Sitter med tårene i øynene. De blir jo våre beste venner, og de er det trist og miste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...