Gå til innhold
Hundesonen.no

Å miste en valp


Spazmo
 Share

Recommended Posts

Det varmer virkelig med så mange gode ord og e-klemmer, tusen takk alle sammen! "Godt" å høre at jeg ikke er alene. Folk som ikke har hatt hund eller andre dyr selv klarer ikke å sette seg inn i samme situasjon, så jeg tror virkelig at dette var riktig sted å komme for en liten utblåsning.

Under 24 timer igjen nå, og solen skinner i Bergen. Hele kvelden og hele morgendagen skal gå med til Jawa sin drømmedag. I dag har hun fått entrecote til middag, og i morgen skal hun få ligge i gresset med ballen sin og gumle så mye gresstuster hun orker.

Og stor klem til deg også Lene!

Vet akkurat hvordan det er med en hund som skal fylle tomrommet etter en annen hund. Jawa'en min skulle jo liksom det etter jeg måtte avlive gamlegubben min i fjor sommer. Så jeg tenker det ikke må være lenge til det kommer nok en hjerteknuser inn i livet mitt igjen før jeg nok en gang synker for dypt ned i sofaen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir jo tårefull bare ved å lese dette :( Jeg har enda ikke måttet tatt et valg om å avlive enda (kommer vel snart, da gammelhunden runde 13 år i juli), men jeg kan jo forestille meg hvor vanskelig det er. Jeg ville i allefall tenkt i ettertid at kaanskje hunden ville klart seg - bare litt til? Jeg ville spurt meg selv hvorfor jeg ikke lot han bare få eeeen uke til, bare eeen dag til osv. Men hvis hunden har vondt selv når han ligger å slapper av, så er det jo ikke mulig å tilrettelegge noe som helst. Håper dere får en kjempefin dag imorgen, før tiden er inne. Husk å ta bilder, som du kan se tilbake på senere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyt kvelden, natta og morgendagen så godt det lar seg gjøre frem til hun må dra. Jeg tok haugevis av bilder siste dagen jeg hadde R, er så glad i dem - og glad for at jeg tok meg tiden til å ta bilder av alt. Labber, hode, klør, ører, yndlingskrumning i hodet - absolutt alt. Det kommer en dag hvor man har lyst til å huske detaljene. All medfølelse herfra, og lykke til :heart::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så fælt! Måtte selv avlive min hund på 5 år, og synes det var altfor tidlig! Kan ikke forestille meg hvordan det må være å avlive en så ung hund, det er liksom så uventet og kanskje enda vanskeligere å ta inn over seg... Med eldre hunder er man gjerne mer forberedt på at det vil skje.
Sender en klem, og sier som andre: nyt siste tiden, gjør ting dere liker sammen, skjem bort hunden, ta masse bilder! :hug::hug::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ta bilder.

Vi fikk vite ståa på Tassen en fredag, og avtalte avliving påfølgende mandag. Det var en von helg, men i ettertid er jeg sjeleglad for at vi tok bilder og brukte helgen til virkelig å få si farvel. Det var sterkt, fordi Tassen var den som trøstet oss...

Vil dele et bilde med deg(dere) som sier mer enn ord egentlig kan si... og igjen, bruk tiden sammen. :heart:

Siste bildet tatt av meg og Tassen, dagen før han dro fra oss.

IMG_1445.jpg

Det er vondt å se bildet fremdeles, men det er ikke like vondt nå som for noen uker siden.
Det blir bedre. Og nå klarer jeg til og med tenke på ham med et smil og en vemodig smerte istedet for bunnløs sorg. Så ja.. det blir lettere.

*Klemmepå*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ta bilder.

Vi fikk vite ståa på Tassen en fredag, og avtalte avliving påfølgende mandag. Det var en von helg, men i ettertid er jeg sjeleglad for at vi tok bilder og brukte helgen til virkelig å få si farvel. Det var sterkt, fordi Tassen var den som trøstet oss...

Vil dele et bilde med deg(dere) som sier mer enn ord egentlig kan si... og igjen, bruk tiden sammen. :heart:

Siste bildet tatt av meg og Tassen, dagen før han dro fra oss.

IMG_1445.jpg

Det er vondt å se bildet fremdeles, men det er ikke like vondt nå som for noen uker siden.

Det blir bedre. Og nå klarer jeg til og med tenke på ham med et smil og en vemodig smerte istedet for bunnløs sorg. Så ja.. det blir lettere.

*Klemmepå*

Fantastisk flott bilde av dere, sier alt som kan sies omtrent. Har et lignende bilde av meg og gamlegubben min, akkurat samme blikket på ham. Man lurer jo nesten på om de vet at man sier farvel når man ser blikkene deres :'(

Puh, nå er denne forferdelige dagen overstått. Været har vært helt perfekt i dag, og vi har koset oss masse ute i skogen og tatt livet helt med ro. Hun sovnet stille inn i armene mine, og dyrelegen var helt fantastisk som gang på gang fortalte meg at det virkelig var det beste vi kunne gjøre for henne og lovet meg å ta godt vare på kroppen hennes i etterkant. Men fryktelig fryktelig tungt, ingen mer mongo-Jawa som bokstavelig talt griner av glede når hun treffer folk hun er glad i og tilbringer alt for mye tid med å ligge med hodet under sofaen og grine etter ting hun innbiller seg har falt under.

Takk igjen for gode ord og trøst, det hjalp veldig på. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å finne roen når det blir sengetid, uten den snorkende lille klatten under dynen.

Hun hadde heldigvis en god dose livsgnist igjen, og i dag viste hun seg fra en meget spretten og glad side. Så jeg sitter heldigvis igjen med noen ordentlig gode minner om henne. Litt bildespam nå, men tenker det er på sin plass siden vi har hatt en super dag fram til tiden var inne.

IMG_9416.jpg

IMG_9443.jpg

IMG_9498.jpg

IMG_9804.jpg

IMG_9838.jpg

IMG_9860.jpg

IMG_9872.jpg

IMG_9892.jpg

IMG_9903.jpg

IMG_9949.jpg

IMG_9981.jpg

Hvil i fred Jawa - du har holdt meg underholdt med klovnerier hver eneste dag i syv måneder og bragt så utrolig mye glede med deg overalt hvor du har gått. Alle du har truffet på i løpet av det kortet livet ditt har smeltet totalt av ditt søte lille fjes og helt utrolig gode, tillitsfulle lynne. Du kommer aldri til å bli glemt, og vil alltid være med meg i hjertet. Håper du springer rundt som en galning og utforsker hver eneste krinkel og krok med glede der du er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid trist å miste dyra sine. Det vet nok alle hær uten unntak. Selv om de alltid vil være et savn, er det godt å tenke på at tiden leger sår : ) var rørende å bla nedover hær. Sitter med tårene i øynene. De blir jo våre beste venner, og de er det trist og miste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...