Gå til innhold
Hundesonen.no

Å miste en valp


Spazmo
 Share

Recommended Posts

Det varmer virkelig med så mange gode ord og e-klemmer, tusen takk alle sammen! "Godt" å høre at jeg ikke er alene. Folk som ikke har hatt hund eller andre dyr selv klarer ikke å sette seg inn i samme situasjon, så jeg tror virkelig at dette var riktig sted å komme for en liten utblåsning.

Under 24 timer igjen nå, og solen skinner i Bergen. Hele kvelden og hele morgendagen skal gå med til Jawa sin drømmedag. I dag har hun fått entrecote til middag, og i morgen skal hun få ligge i gresset med ballen sin og gumle så mye gresstuster hun orker.

Og stor klem til deg også Lene!

Vet akkurat hvordan det er med en hund som skal fylle tomrommet etter en annen hund. Jawa'en min skulle jo liksom det etter jeg måtte avlive gamlegubben min i fjor sommer. Så jeg tenker det ikke må være lenge til det kommer nok en hjerteknuser inn i livet mitt igjen før jeg nok en gang synker for dypt ned i sofaen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir jo tårefull bare ved å lese dette :( Jeg har enda ikke måttet tatt et valg om å avlive enda (kommer vel snart, da gammelhunden runde 13 år i juli), men jeg kan jo forestille meg hvor vanskelig det er. Jeg ville i allefall tenkt i ettertid at kaanskje hunden ville klart seg - bare litt til? Jeg ville spurt meg selv hvorfor jeg ikke lot han bare få eeeen uke til, bare eeen dag til osv. Men hvis hunden har vondt selv når han ligger å slapper av, så er det jo ikke mulig å tilrettelegge noe som helst. Håper dere får en kjempefin dag imorgen, før tiden er inne. Husk å ta bilder, som du kan se tilbake på senere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyt kvelden, natta og morgendagen så godt det lar seg gjøre frem til hun må dra. Jeg tok haugevis av bilder siste dagen jeg hadde R, er så glad i dem - og glad for at jeg tok meg tiden til å ta bilder av alt. Labber, hode, klør, ører, yndlingskrumning i hodet - absolutt alt. Det kommer en dag hvor man har lyst til å huske detaljene. All medfølelse herfra, og lykke til :heart::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så fælt! Måtte selv avlive min hund på 5 år, og synes det var altfor tidlig! Kan ikke forestille meg hvordan det må være å avlive en så ung hund, det er liksom så uventet og kanskje enda vanskeligere å ta inn over seg... Med eldre hunder er man gjerne mer forberedt på at det vil skje.
Sender en klem, og sier som andre: nyt siste tiden, gjør ting dere liker sammen, skjem bort hunden, ta masse bilder! :hug::hug::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ta bilder.

Vi fikk vite ståa på Tassen en fredag, og avtalte avliving påfølgende mandag. Det var en von helg, men i ettertid er jeg sjeleglad for at vi tok bilder og brukte helgen til virkelig å få si farvel. Det var sterkt, fordi Tassen var den som trøstet oss...

Vil dele et bilde med deg(dere) som sier mer enn ord egentlig kan si... og igjen, bruk tiden sammen. :heart:

Siste bildet tatt av meg og Tassen, dagen før han dro fra oss.

IMG_1445.jpg

Det er vondt å se bildet fremdeles, men det er ikke like vondt nå som for noen uker siden.
Det blir bedre. Og nå klarer jeg til og med tenke på ham med et smil og en vemodig smerte istedet for bunnløs sorg. Så ja.. det blir lettere.

*Klemmepå*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ta bilder.

Vi fikk vite ståa på Tassen en fredag, og avtalte avliving påfølgende mandag. Det var en von helg, men i ettertid er jeg sjeleglad for at vi tok bilder og brukte helgen til virkelig å få si farvel. Det var sterkt, fordi Tassen var den som trøstet oss...

Vil dele et bilde med deg(dere) som sier mer enn ord egentlig kan si... og igjen, bruk tiden sammen. :heart:

Siste bildet tatt av meg og Tassen, dagen før han dro fra oss.

IMG_1445.jpg

Det er vondt å se bildet fremdeles, men det er ikke like vondt nå som for noen uker siden.

Det blir bedre. Og nå klarer jeg til og med tenke på ham med et smil og en vemodig smerte istedet for bunnløs sorg. Så ja.. det blir lettere.

*Klemmepå*

Fantastisk flott bilde av dere, sier alt som kan sies omtrent. Har et lignende bilde av meg og gamlegubben min, akkurat samme blikket på ham. Man lurer jo nesten på om de vet at man sier farvel når man ser blikkene deres :'(

Puh, nå er denne forferdelige dagen overstått. Været har vært helt perfekt i dag, og vi har koset oss masse ute i skogen og tatt livet helt med ro. Hun sovnet stille inn i armene mine, og dyrelegen var helt fantastisk som gang på gang fortalte meg at det virkelig var det beste vi kunne gjøre for henne og lovet meg å ta godt vare på kroppen hennes i etterkant. Men fryktelig fryktelig tungt, ingen mer mongo-Jawa som bokstavelig talt griner av glede når hun treffer folk hun er glad i og tilbringer alt for mye tid med å ligge med hodet under sofaen og grine etter ting hun innbiller seg har falt under.

Takk igjen for gode ord og trøst, det hjalp veldig på. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å finne roen når det blir sengetid, uten den snorkende lille klatten under dynen.

Hun hadde heldigvis en god dose livsgnist igjen, og i dag viste hun seg fra en meget spretten og glad side. Så jeg sitter heldigvis igjen med noen ordentlig gode minner om henne. Litt bildespam nå, men tenker det er på sin plass siden vi har hatt en super dag fram til tiden var inne.

IMG_9416.jpg

IMG_9443.jpg

IMG_9498.jpg

IMG_9804.jpg

IMG_9838.jpg

IMG_9860.jpg

IMG_9872.jpg

IMG_9892.jpg

IMG_9903.jpg

IMG_9949.jpg

IMG_9981.jpg

Hvil i fred Jawa - du har holdt meg underholdt med klovnerier hver eneste dag i syv måneder og bragt så utrolig mye glede med deg overalt hvor du har gått. Alle du har truffet på i løpet av det kortet livet ditt har smeltet totalt av ditt søte lille fjes og helt utrolig gode, tillitsfulle lynne. Du kommer aldri til å bli glemt, og vil alltid være med meg i hjertet. Håper du springer rundt som en galning og utforsker hver eneste krinkel og krok med glede der du er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid trist å miste dyra sine. Det vet nok alle hær uten unntak. Selv om de alltid vil være et savn, er det godt å tenke på at tiden leger sår : ) var rørende å bla nedover hær. Sitter med tårene i øynene. De blir jo våre beste venner, og de er det trist og miste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...