Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket yrke passer til meg?


Mari
 Share

Recommended Posts

Du tittet kanskje på embetsstudiet, busy? Det har jeg ingen interesse av. Har ikke noe ønske om å bli psykolog. Jeg vet egentlig ikke helt om jeg liker faget psykologi engang, men så for meg at det kanksje kunne åpne noen veier.

Sosiologi er jo det som virkelig er artig! Iallfall når man kommer oppover og kan nerde litt. Men jeg så for meg at det er et litt ubrukelig og fluffy fag i arbeidsmarkedet? Der har jeg jo kunsthistorien allerede liksom. :P

Sosiologi er jo bare svadafag *dukke* :P Har noen studiepoeng sosiologi fra NTNU, men gikk over til bachelor i psykologi her i Tromsø og DET er vitenskap! Der lærer du skikkelige ting som er basert på ordentlig vitenskapelig fakta og du kan være med å finne ny kunnskap (ikke bare synse og føle som jeg har inntrykk av at sosiologer gjør). Kan det bli bedre? :D Man kan gå videre på master og forske videre om man vil, eller man kan jobbe som konsulent, rådgiver etc. Det er et teoretisk tungt fag, men det er UTROLIG interessant. Her i Tromsø er studiet veldig bredt og generelt, så man kan lære mye forskjellig. I Trondheim tror jeg bacheloren og de ulike masterne er VELDIG bra! Ei studievenninne av meg tok mastern på NTNU og jobber på Høgskolen nå, jeg kan sette deg i kontakt med henne, om du vil?

Jeg kjenner deg jo ikke så godt, så jeg vet ikke hva du vil passe til eller egne deg til, men jeg har som andre inntrykk av at du er empatisk, smart, god til å formulere deg og kunnskapssugen. Det er egenskaper man trenger for å studere på universitetet. Er forresten ikke bare jeg som synes sosiologi er en liksomvitenskap, har noen venner som også studerer psykologi og har tatt noen fag der og alle bare rister på hodet (det er jo bare å se på programmet Eia hadde. Oh, my god). MEN jeg skal ikke skape noen svær debatt om psykologi vs sosiologi. Sjekk det sjøl :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadd

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... Men Mari; hva interesserer du deg for

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i s

Nå var du litt kennelblind, Poter. :lol:

Jeg ser absolutt utfrodringer med psykologi som fagfelt, det har også sosiologi selvsagt. Sosiologi er ikke mindre vitenskapelig, det bare fungerer på en litt annen måte, det er like verdifullt. :)

Og please? Eia? Om du bruker ham som støtte så styrker det ikke din sak altså! :D

KristinR, det hadde vært veldog spennende. Men veien er jo lang. Da må jeg ha en bachelor i sosiologi eller lignende først, så ta master i kriminologi. Og kriminologi har de så vidt jeg vet bare i Oslo, jeg har mann, barn og liv her i Trondheim. Det gjør det ikke umulig, bare litt mer utfordrende.

Masse å tygge på her i tråden altså! Tusen takk for det. :) Bare å gi meg mer materiale!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hey! Jeg er utdannet grafisk designer og stortrives i byggevare! Finn din nærmeste Maxbo!

Neida, bare tull. Jeg vet ikke selv hva jeg vil bli når jeg blir stor jeg. Jeg bare vet at det er uaktuelt å tilbringe 8t , 5 dager i uka med noe jeg ikke liker, så den dagen jeg blir lei byggevare er jeg fucked. Hvordan vet folk hva de vil bli liksom?

Jeg kunne forøvrig tenkt meg å bli trepleier etter å ha lest en artikkel i dt.no i dag. Det så kult ut. Eller i parkvesenet. .. Noe hands on. Noe for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne forøvrig tenkt meg å bli trepleier etter å ha lest en artikkel i dt.no i dag. Det så kult ut. Eller i parkvesenet. .. Noe hands on. Noe for deg?

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Lærer :aww:

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Ikke barneskole, men u-skole. Pr i dag kan du ta en årsenhet i et annet fag og et år på PPU og være kvalifisert til å bli faglærer i to fag. Du kan også ta sos-ped og dermed jobbe litt mer på individnivå i forhold til elever med litt vanskelige forhold rundt seg. Tror du hadde passet glimdrende i skolen jeg :aww: Vi kan snakke litt mer om det på tur en gang, lettere å forklare og svare på spm da enn i en tråd :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var du litt kennelblind, Poter. :lol:

Jeg ser absolutt utfrodringer med psykologi som fagfelt, det har også sosiologi selvsagt. Sosiologi er ikke mindre vitenskapelig, det bare fungerer på en litt annen måte, det er like verdifullt. :)

Og please? Eia? Om du bruker ham som støtte så styrker det ikke din sak altså! :D

KristinR, det hadde vært veldog spennende. Men veien er jo lang. Da må jeg ha en bachelor i sosiologi eller lignende først, så ta master i kriminologi. Og kriminologi har de så vidt jeg vet bare i Oslo, jeg har mann, barn og liv her i Trondheim. Det gjør det ikke umulig, bare litt mer utfordrende.

Masse å tygge på her i tråden altså! Tusen takk for det. :) Bare å gi meg mer materiale!

Jaaa, jeg vet, og jeg håper jeg ikke hørtes alt for bestemt ut. Sier det med et glimt i øyet og skrev i full fart. Men tjo, kennelblind, jepp! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Pfft.. Har funnet ut at jeg er en enkel sjel, som trives rundt enkle sjeler jeg :P

Jeg fikk også lyst til å foreslå lærer ( typ: videregående), men så kom jeg på at lærerene visstnok har blitt motvillige paragrafryttere og skjemaskrivere, og jeg vet ikke om jeg unner deg det. Med mindre du liker det da.

Jeg vet bare at de jeg kjenner som har vært lærere noen år er frustrerte pga skjemaveldet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er forresten ikke bare jeg som synes sosiologi er en liksomvitenskap, har noen venner som også studerer psykologi og har tatt noen fag der og alle bare rister på hodet (det er jo bare å se på programmet Eia hadde. Oh, my god). MEN jeg skal ikke skape noen svær debatt om psykologi vs sosiologi. Sjekk det sjøl :D

Jeg tror enkelte, særlig fra realfag, får grillet inn litt for mye svada om SV- og HF-fag til å kunne tas seriøs når de uttaler seg om disse fagene. Eia er utdannet sosiolog. Selvsagt mener han ikke at det er en "liksomvitenskap", og det var ikke mange fra programmet hans som var sosiologer. Det var vel kun Willy Pedersen, og han er en særs fornuftig kar som driver god samfunnsforskning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studer kriminologi. Med det + kunsthistorie kan du bli lærer på vgs i samfunnsfag/historie/kulturkunnskap/sosiologi ++. Spe på med litt ped etterhvert når du vet om du trives eller ikke.

Dessverre kvalifiserer ikke kunsthistorie lengre til didaktikk. Det er i hvert fall tatt bort fra PPU i Bergen, jeg vet ikke hvordan det er ellers. Jeg er usikker på om krimonologi i seg selv gir opptatt til samfunnsfagdidaktikk, de har blitt ganske strenge (skal helst ha statsvitenskap eller sosiologi), men skal ikke si noe sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme inntrykk som Poter - sosionom-utdanningen er rimelig "svada" og ubrukelig. Eller, ubrukelig er sterke ord. Men du får liksom ikke jobb kastet etter deg. De jeg kjenner som har den utdanningen jobber i kommunen med ungdom og en annen jobber i NAV :P

Ei som tok bachelor i sosiologi tok etterhvert master i behavioral sciences (i England da). Jobber som hjelpelærer på universitet nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme inntrykk som Poter - sosionom-utdanningen er rimelig "svada" og ubrukelig. Eller, ubrukelig er sterke ord. Men du får liksom ikke jobb kastet etter deg. De jeg kjenner som har den utdanningen jobber i kommunen med ungdom og en annen jobber i NAV :P

Ei som tok bachelor i sosiologi tok etterhvert master i behavioral sciences (i England da). Jobber som hjelpelærer på universitet nå.

Er ikke sosionom utdanningen jeg snakker om, men sosiologi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Læreryrket er absolutt ikke ensomt, det meste av tiden samarbeider man med kolleger på en eller annen måte. Har man gode og dyktige kolleger så er det veldig givende, hver eneste dag! Jeg tror du hadde egnet deg veldig godt som lærer for ungdom.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy! Jeg elsker sånne tester (selv om jeg er ferdigutdannet)! Men Ja/Nei spm er ikke alltid lette: "Verner du om natur og miljø?" Svar "nei" på den liksom... :D

Men Mari; hva interesserer du deg for? Hva engasjerer deg? Hvordan vil du at arbeidslivet ditt skal se ut? Vil di jobbe regelmessig eller er du fleksibel? Hvor viktig er fritid for deg? Hvor opptatt er du av å skille yrkesliv og privatliv? Vil du jobbe selvstendig eller i team? Er du praktiker eller teoretiker, pedagog eller forsker som type? Foreslår at du griper dette an på samme måte som når du skal vurdere hunderase: hvem er du, hva har du å tilby og hvordan skal jobben tilpasses livet ditt? Når du har noen mer konkrete kriterier er det lettere å pense inn på yrkesveier.

Og når du sier "et par år" på skole..? Så er det bokstavelig talt et par år, eller er du åpen for et helt masterløp?

Ps: samfunnsviterne får stadig større innpass i yrkeslivet - BRA! Men det er usannsynlig mange av dere, fordelt på ulike grener, så det krever gode selgerevner for å håve inn de gode jobbene...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå jobber jeg med grafisk arbeid. :)

Takk for fine ord, Frida, det var veldig koselig å lese. :)

Ja, jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med mennesker i en vanskelig situasjon. Fengselsbetjent har jeg tenkt på mange ganger, også å studere kriminologi hadde vært interessant. Fengselsbetjentutdannelsen har et år i Oslo, det er vanskelig med et lite barn og en mann i fast jobb her. Jeg tror jeg kan være en godkonfliktløser også, og håper jeg møter folk på en ok måte uansett hvor de kommer fra.

Men vernepleier. Ser for meg institusjonsjobb da, jeg vet ikke helt. Men det finnes mange forskjellige institusjoner. Fortell meg gjerne mer hva en vernepleier/miljøarbeider driver med.

Vernepeier er noe man blir etter en treårig høyskoleutdannelse. Mange får jobb som miljøterapeut i boliger for mennesker med utviklingshemminger, institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatri, i skolen eller i fengsel etter endt utdannelse. Enkelte steder går man første året sammen med de som skal bli sosionomer og barnevernspedagoger. Man har også felles fagforbund med dem :D Utannelsen er veldig spennende med både pedagogikk, psykologi, medisin og samfunnsfag integrert. De fleste vernepleierhøgskoler har en atferdsanalytisk vinkling.

Barne- og ungdomsarbeider blir man etter en utdannelse på vidergående nivå. Deres yrkestittel blir ofte miljøarbeider. Selv om de ofte jobber innen det samme som en vernepleier, er det gjerne forskjeller innen ansvar og ikke minst lønn.

De fleste avdelingslederne i boliger for mennesker med utviklingshemming er vernepleiere.

Jeg tok spesialpedagogikk etter ti år som vernepleier og er nå lærer i grunnskolen i en spesialklasse for barn med autisme. Veldig morsomt og hektisk. Det er fint å jobbe i skolen med tanke på feriene og det å alltid jobbe målretta og aktivt, men det er en svært hektisk hverdag :)

Vernepleierutdannelsen er den eneste av alle mine studeringsforsøk jeg virkelig likte og gjennomførte med bra resultat fordi det var så spennende. Spespedden gikk også bra, men det var egentlig mest for å gjøre noe fornuftig mens jeg var hjemme med Ia. Den utdannelsen fikk jeg ikke bruk for før jeg søkte lærerjobb :)

Nå har jeg tittelen adjunkt med opprykk og en god inntekt. Miljøarbeiderne hos oss tjener veldig dårlig. Helt skammelig og jeg snakker aldri om hvor mye jeg tjener på jobb :icon_redface:

Nah, tror ikke det. Jeg er en sånn som liker gråsoner i den grad at jeg hele tiden tenker på meg problemer jeg.

Hjernen var en kjapp tur innom kunst og håndverks-lærer i dag, da hadde jeg vel bare trengt litt ped og ymse. Men det høres så utrolig ensomt ut å være lærer. Er ikke helt fortrolig med barn, og får de liksom ikke helt til å telle som mennesker. (det er ikke ment så ille som det ser ut altså) Then again, når jeg blir kjent med de så liker jeg de jo sånn på individnivå.

Jeg likte heller ikke barn før jeg fikk mine egne. Egentlig likte jeg vel bare mine også, sånn på privaten :lol: Men etter noen år som mamma, kan man jo forholde seg til barn. Tror den profesjonelle tilnærmingen også hjelper på eventuell usikkerhet i forhold til "klientgruppen".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo jeg forstod det, derfor jeg spesifiserte det jeg gjorde ;)

Jau. Vi trenger vel ikke å ta diskusjonen i denne tråden, men jeg syns generelt folk fra realfag, psykologi, og medisin kunne tatt seg en bolle, og hvis de vil uttale seg om sosiologi og andre samfunnsfag, sette seg litt inn i hva det går ut på. Fagkritikken, fra Eia, Bjørn Vassnes og andre, kan delvis være berettiget, men altfor mange misforstår hva kritikken går ut på, det er ikke en kritikk av samfunnsfagene som sådan, men enkelte retninger innenfor disse fagene. Eia kritiserer sosiologien som sosiolog, og det er der han er interessant, fordi den type kritikk er produktiv og viktig. Hjernevask syns jeg var mislykket, fordi det ble lagt for mye vekt på splid mellom samfunnsfagene og naturvitenskapene. Ikke at det er en uinteressant diskusjon, men forskjellen "de to kulturene" har en tendens til å bli overdrevet, og da blir diskusjonen lite givende.

Så er det et spørsmål om vi utdanner for mange samfunnsvitere her til lands. Det kan nok stemme, men det er vel heller et problem med utdanningssystemet, og ikke med fagene. Det har blitt slik at bachelor knapt er verdt noe, fordi det er noe "alle" har. Man må helst ha master, men når flere og flere har master vil flere og flere ikke få arbeid som er direkte relatert til det de er utdannet i. Fortsetter det får vi amerikanske tilstander, med masse PhD-utdannede folk utenfor arbeidslivet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også på lærer. Å være lærer på VGS f.eks. må da være ganske forskjellig sammenlignet med å være lærer på barneskolen? Så selv om du i utgangspunktet ikke liker barn, kanskje du kan synes at det er kjekt å jobbe med ungdommer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...