Hvordan opplevde du rasebytte...?

[Red Merle]

Vel, det er ikke til å stikke under en stol at et er Australian Shepherd'en som er mitt hjerte nærmest. Jeg elsker egenskapene, hopp og spretten, lettlærtheten og seigheten. Ikke minst er det jo vakre.

Vi er i den situasjonen at vi vil ha en til hund. Jatzy er oppvokst med andre hunder, og et liv som enebarn har gjort henne lat og lubben (ingen å leke med på tur. Og jo hun får mosjon -sykkel, tur svømming). Aller helst så ville vi vel hatt en kloning av Jatzy, men innser jo også at det å finne en aussie som er så unik som henne, det blir en stoor jobb. Kjæresten vil ha en til aussie, han mener det føles trygt, for vi har jo Jatzy. Det er ikke lett å forklare ham at de færreste aussier er som henne heheh..

Tida er ikke den samme som den var før. Begge jobber 100%, og jeg har ikke mulighet til å trene på hundeklubben lenger (det går ikke buss!). Så det blir jo mest tur og egen trening. Vi bor midt i byen, men skauen er snaue 30 min unna. Jeg er litt redd for at en ny aussie kan bli for mye. Hva om den blir mer krevende enn den jeg har? Valpekurs og sånt er jo en selvfølge, men like vel.. Mange sier at en aussievalp er som alle andre hunder, et blankt ark du kan forme som du vil. Vet nå ikke det, har vært borti mye rart. Men de fleste aussier jeg har møtt har vært normale hunder. Men usikkerheten rår.

Når det gjelder rase bytte, så er jeg liksom redd for å bli skuffet da. Hva om den nye rasen ikke er like lærevillig som aussien? Hva om den er veikere? Hva om den er lat og kjedelig? Jeg vet jo at man ikke kan forvente aussie i en annen rase, men likevel, ville det være dumt å kjøpe en annen rase, for så å likevel ønske seg en til aussie.. Må vel tilføye, at uansett, så holder vi oss til gruppe 1.

Dere som har byttet rase, hvordan opplevde du dette? Ble du skuffet? Ble du positivt overrasket? Vil du gå tilbake til den 'gamle' rasen din? eller har du fått en ny hjerterase?

Som dere sikkert skjønner så er vi veldig i tvil akkurat nå, om hva som er det rette valget for oss.

[Symra&Pippin]

Jeg gikk over fra wheaten til beardis, og tror nok at jeg alltid kommer til å ha beardis heretter. Mye greiere og mer ukomplisert rase. Beardiser er bare snille og morsomme de.

Og når jeg sier sånt så får jeg alltid behov for å legge til at jeg elsker bamsefaren også altså, men han er slitsom i noen situasjoner.

[Gjest]

Jeg gikk fra trekk-og jakthunder til korthåret collie nå siste gang jeg kjøpte ny hund.

Og ble positivt overrasket.
Så konklusjonen etter ett år med kortis er at her i heimen blir det flere kortiser. Samtidig kommer jeg allltid til å ha minst EN fuglehund her i heimen. Jeg MÅ ha en personlig trener. Og jeg elsker personligheten til fuglehundene. (Og jeg savner en husky…..men ikke stresset med å alltid ha kontroll og alltid ha hunden koblet uansett hva.)

Så for meg blir det som Ole Brum. Ja takk - både kortis og fuglehund

Tidligere har jeg også prøvd meg på noen andre raser enn fuglehunder/huskyer. Bla labrador og samojed. Men ingen av de to sistnevnte skal jeg ha flere ganger. Av ymse grunner.

[Rødhette&Ulven]

Jeg har gått andre veien, og skaffet meg stadig MER hund, og det har vært veldig riktig for meg Så kjenne etter på hva man vil og hva man har å tilby, og velge hund etter fornuften, det tror jeg er en bra greie!

[Red Merle]

Jeg lurer på om jeg kanskje er en ja takk begge deler alså Neida, det er jo dette med fornuft. Hadde jeg visst at jeg hadde fått en aussie som er som Jatzy mtp aktivitets nivå, så hadde det ikke vært noen tvil om hva jeg hadde kjøpt. Jeg synes hun er kjempe enkel, men det er kanskje fordi min forrige hund var ekstremt krevende på alle måter.

Problemet er jo at aussien er veldig lite homogen som rase, og sannsyneligheten for å få en 'enkel sjel' er liten. Aussier er jo kompliserte hunder, men den trenger ikke være så komplisert at den ikke funker i samfunnet hehe...

Jeg vet jo at jeg kan tilby hunden hjernetrim, om enn kanskje ikke hver eneste dag. Men opp til både 2 og 3 ganger i uka. Tur hver dag er det jo uansett. Men igjen, ikke i samme skala som før. Den må kunne tåle at det blir noen dager med kun tur, og den må ha den 'sinnsroen' at den takler å være alene hjemme/rolig i 8 timer om dagen uten å få hæla i taket og tenna i tapeten.

Kan vel si det sånn at jeg er redd for å få en aussie som er for mye, men så er jeg også redd for å bli skuffa hvis jeg kjøper en annen rase.

Bare forsett å fortell folkens! Dette er spennende lesing for meg !

[Shlush]

*klipp klipp*

Dere som har byttet rase, hvordan opplevde du dette? Ble du skuffet? Ble du positivt overrasket? Vil du gå tilbake til den 'gamle' rasen din? eller har du fått en ny hjerterase?

Som dere sikkert skjønner så er vi veldig i tvil akkurat nå, om hva som er det rette valget for oss.

Jeg gikk jo nettopp til innkjøp av valp av annen rase Og jeg var redd for å ta meg vann over hodet og ende opp med en rase som var for krevende, rett og slett... Det å kjøpe en dalmis til f.eks føltes MYE tryggere, det er liksom min safe-rase

Det har gått overaskende bra så langt, greit nok er valpen bare 4 mnd gammel. Men det føles nå ut som om jeg har tatt riktig valg, jeg var innom så MANGE raser før jeg bestemte meg. Men jeg fulgte mye magefølelsen min og bare hoppet i det med begge beina og prøvde noe nytt.

Foreløbig er min nr 1 fremdeles hjerterasen min, og jeg tror det blir en dalmatiner til Selv om en kelpie til ikke er utenkelig, men mye er fordi jeg kanskje tror 2 kelpier og en dalmis kan bli litt mye, mens 2 dalmiser og en kelpie sier magefølelsen min at kommer til å gå bra... Jeg gikk veien og skaffet meg mer krevende hund enn nr 1 pga ambisjoner og mål, med ønske om hundesport osv. Men som nr 3 kan jeg nok finne på å prøve en ny rase eller gå tilbake til dalmisen, der er foreløbig noe med dalmisen som snakker til meg, og det er nok min hjerterase enda

Red: Jeg ender nok opp med en dalmatiner til! Men får jo se da, det blir sikkert flere kelpier også om valpen fortsetter å utvikle seg i denne retningen. En ting JEG sliter med er at jeg har lyst på ALLE raser og det er jo spennende å prøve noe nytt? Så jeg vil gjerne prøve enda mer nytt, men kanskje kjøre en safe neste. Så hvorfor ikke prøve noe nytt i stede for en aussie til?

[Annik]

Jeg har gått igjennom mange rasebytter, jeg har også tenkt å kjøpe en annen rase en dvergpinscher når det blir en hund til. Jeg synes det er kjempe spennende å se og lære om forskjellige raser, se hvordan de er like og ulike i forhold til andre raser og slike ting

[Heidihj]

Jeg gikk fra golden retriever til alaskan malamute for to år siden. Jeg var rimelig nervøs på at jeg tok det skrittet. De er to rimelig forskjellige raser, men jeg kunne ikke vært mer fornøyd med mine to mutter. Det var litt skummelt å lete etter kull og oppdretter på en helt fremmed rase, men det gikk veldig fint.

Jeg var fornøyd med golden og stod faktisk på valpeliste på et goldenkull, men av en eller annen grunn endte det opp med mutt

[Caroline]

Jeg gikk fra sheltie til aussie, jeg. Det var en forholdsvis myk overgang fra liten til større brukshund. Nå er min sheltie veldig av/på, og merkes ikke inne, men det gjør heller ikke Tibra (dattra har litt igjen der). For meg er rasene/individene mine ganske like i hva de krever, men aussien tåler litt mer belastning mentalt enn sheltien. Utover det er det for meg to raser med ganske likt aktivitetsbehov. Å finne rett individ er vel viktigere enn å nødvendigvis bytte rase, ettersom det er så store individforskjeller innad i rasene også.

[Gjest]

Tidligere har jeg også prøvd meg på noen andre raser enn fuglehunder/huskyer. Bla labrador og samojed. Men ingen av de to sistnevnte skal jeg ha flere ganger. Av ymse grunner.

Which ones? Jeg vil veta! Labrador, da Jeg har vært nær å bytte rase mange ganger, men ramler bestandig tilbake. Så jeg teller ikke i denne tråden.

[Guest Gråtass]

Men om tanken er å holde seg til gruppe1 hunder uansett, så spiller det jo ingen rolle, for de har jo omtrent samme aktivitetsnivå og behov hele røkla der.

[Gjest]

Which ones? Jeg vil veta! Labrador, da Jeg har vært nær å bytte rase mange ganger, men ramler bestandig tilbake. Så jeg teller ikke i denne tråden.

Labbisen ble litt for "tung" for meg. Sammenlignet med fuglehundene. Og han var mer hyper i unghundfasen enn fuglehundene.

Søt og snill hund. Men ikke en som matchet meg optimalt. Mangler bla den intense løpsviljen og trekkviljen som jeg liker veldig godt. Broren min har labrador nå, og den hunden bekrefter akkurat samme inntrykket som min gav. I tillegg er labbisen ikke fullt så "eager to please" som kortisen er, selv om han i stor grad var dressur-villig. Så han fallt mellom de to stolene jeg har for hund

Easy ble altså IKKE kjøpt for å trekke/løpe Den jobben er setterens

[Arielle]

I flere år var det irsk setter som var tingen og selv om jeg aldri egentlig eide en selv så trente og passet jeg hunder for en oppdretter og det var alltid en av de hos meg. Rasen ligger hjerte mitt veldig nært men jeg innså at det var ikke en setter jeg ville eller kunne ha når jeg kjøpte meg egen hund. Setteren ble for mye hund som meg rett og slett, eller for mye hund på enkelte vis som jeg ikke ønsket.

Ivo som er en flat coated retriever kom i hus og jeg ble aldri skuffet. Det er rasen for meg, min hjerterase men alikevell så skal jeg en dag ha en irsk setter. Nå fikk jeg en vedig ukomplisert hund som var akkurat som jeg ønsket meg. Skaffet meg etter hvert tibbetansk spaniel men dette ble aldri "min rase" og det var ikke noe jeg hadde forventet heller. Helt greie hunder men så var det "bare" en kosehund som jeg ikke hadde noe mål og mening med. Hunden skulle kun være her for selskap, kos og turhund så det at han var utrolig vanskelig å trene gjorde meg ingenting for Ivo var fortsatt hunden jeg fikk det jeg ønsket ut av.

Så kjøpt jeg meg en til flat coated retriever og selv om jeg kjøpt en hund av utstillingslinjer så har jeg fått en ekstrem arbeidshund. Lea er en helt annen hund enn Ivo på veldig mange vis. Hun er en hund for spessielt interesserte og ikke en hund for alle. På den ene siden så har jeg fått MYE mer av ting jeg ønsker og samtidig MYE mer av ting jeg ikke ønsker så mye av. Selv om jeg har 2 hunder som gjør det godt innen lydighet og bruks så er de så vidt forskjellige. Det er mye driv i de begge to men en del enorm driv i Lea. Hun er en arbeismaskin og det er Ivo også men Lea trenger så utrolig mye mer og må trenes på et helt annet vis enn Ivo.

Ivo er så stødig som det går ann å få en hund tror jeg. Han har alltid kontrollen og er ikke interessert i omgivelser ol. men Lea er over alt, alltid. Hun er travel men det kan ha mye å gjøre med den unge alderen også. De er like på mange vis, forskjellige på mange vis men alt i alt så er Lea utrolig mye mer hund å ha med å gjøre enn Ivo.

Så om et rasebytte er lurt det kan kun dere svare på. Hva ønsker dere med neste hund? Ta samme rase kan også være "risikabelt" for dere kan få mye mer eller mye mindre "hund" enn dere har i hunden som dere har. For min del er jeg utrolig godt fornøyd med samme rase selv om jeg har fått mye mer hund men så er det akkurat dette jeg ønsker også. Det er hovedsaklig en brukshund jeg skal ha og jeg har fått en brukshund som jeg sannsynligvis aldri finner igjen for hun er helt rå! Jeg kommer aldri til å finne en så spesiell hund som Ivo for han er mitt hjertebarn og jeg kommer nok aldri til å få en hund som Lea heller igjen men jeg er glad i de på hver sitt vis og jeg er glad i de for "den de er"

[Gjest]

I flere år var det irsk setter som var tingen og selv om jeg aldri egentlig eide en selv så trente og passet jeg hunder for en oppdretter og det var alltid en av de hos meg. Rasen ligger hjerte mitt veldig nært men jeg innså at det var ikke en setter jeg ville eller kunne ha når jeg kjøpte meg egen hund. Setteren ble for mye hund som meg rett og slett, eller for mye hund på enkelte vis som jeg ikke ønsket.

Ivo som er en flat coated retriever kom i hus og jeg ble aldri skuffet. Det er rasen for meg, min hjerterase men alikevell så skal jeg en dag ha en irsk setter.

Hvordan man opplever ulike raser er tydelig veldig subjektivt. Jeg har en fetter som hadde to flat. Vi traff den innimelom. Og jeg syntes da, som nå, at den rasen var "over the top" for min del. Mens irsk setter er helt greie hunder (mye enklere enn flat syns jeg….)- de trenger bare nok mosjon så er de lykkelige og fornøyde.

[Arielle]

Hvordan man opplever ulike raser er tydelig veldig subjektivt. Jeg har en fetter som hadde to flat. Vi traff den innimelom. Og jeg syntes da, som nå, at den rasen var "over the top" for min del. Mens irsk setter er helt greie hunder (mye enklere enn flat syns jeg….)- de trenger bare nok mosjon så er de lykkelige og fornøyde.

Ja og det var egentlig det jeg ville frem til med innlegget mitt også. Du må nesten være klar over hva du kan få og hva du får og så finne ut om du er fornøyd med det. Flaten er over the top men på et vis som jeg ønsker. Setteren(i fra de linjene jeg vil ha) er også det men på et vis jeg ikke per dags dato ønsker. Det er utrolig aktive hunder men på hver sitt vis. Jeg ønsker ikke springe timesvis på lange turer i skogen men jeg vil heller "trene" mye hund. Jeg vil konkurrere i lydighet, spor, rundering +++ og vil ha mer av den metale biten mens en setter krever en god del mer fysisk enn det jeg ønsker per i dag

Så ja enn må nesten være klar over ha enn kan få og om det faktisk er noe enn ønsker. Tror aldri du får det samme som du har selv om du velger samme rase.

[shepherd]

Jeg har gått fra aussie til border collie, og det har vært et enkelt bytte, for jeg hadde en typisk aussie. Aussien var en godt trent hund som gikk elite lydighet, agility kl 2, hadde BH tittel, og var en flott brukshund. Men, og her kommer det store mennet, han var et he...te hjemme, med mye vokt og stor usikkerhet. Det gikk som det dessverre ikke skulle ha gått, han beit en person.

Nå har jeg border og ja de er veikere mentalt men ikke mer en at dyret fungerer godt til at jeg vill bruke den til (og det er en del), i tillegg så "trener" jeg mine hunder i at det ikke alltid må skje noe, og det fungerer flott på også en border. Noe jeg var veldig usikker på etter å ha lest ulike tråder i ulike forum om disse hypre borderene som må aktiviseres 24/7 for å ha det bra.

Så jeg tenker at hvis du tenker ny rase så må du tenke litt på aktivitetsnivå, og mye på hvordan DU legger opp aktivitetene slik at både du og hunden(e) har et bra liv.

[Mari]

Jeg gikk fra amstaff til amerikansk bulldog til amstaff til amerikansk bulldog. Samme type hund, men alikevel ganske store forskjeller. Min siste amerikanske bulldog var mye som en bra amstaff da. Stygg som et uvær, men helt perfekt for oss.

Overgang beror helt på livssituasjon. Hadde jeg fått en av de bulldoggene jeg har hatt nå, så hadde det vært totalt feil, men da gikk det jo fint.

Har du vurdert en voksen hund slik at du kan plukke mye mer hva som passer deg og hunden din? Da er ikke rase like relevant lenger, eller var iallfall ikke det for meg da jeg valgte hunden jeg snart skal få.

Det er mange plusser med omplasseringshunder.

[Meg]

fra gjeterhundtype (renrase (gr 5) og blanding gr 1) ) til siberian husky. Denne rasen passer meg perfekt!

[LBL]

Fra siberian husky via lapsk vallhund til korthåret collie

Bevisste valg fordi fokuset i mitt hundehold har forandret seg med årene. Veldig fornøyd

Ellers er jeg enig med Gråtass, så lenge man holder seg innenfor gruppe 1 tror jeg ikke forskjellen merkes så godt.

[Guest 2ne]

Jeg gikk fra alaska husky til terv, og det var en himmelstor forskjell. Der AH'en var uengasjert og uinteressert i alt annet enn å bevege seg fremover, var terven overdrevent interessert i alt, samme hvor det foregikk hen.

Jeg går fra terv til mellompuddel "nå" (neste år, men jeg har jo alt en mellompuddel i hus), opplever ikke forskjellen der så stor. Litt mindre fokus på meg, litt mer familieorientert fremfor førerorientert. Samme aktivitetsnivå, forhåpentligvis noe av den samme treningsviljen (jeg har hatt belgere med mindre treningsvilje enn puddelen har, det er individforskjeller på begge raser).

[Red Merle]

Jeg gikk fra sheltie til aussie, jeg. Det var en forholdsvis myk overgang fra liten til større brukshund. Nå er min sheltie veldig av/på, og merkes ikke inne, men det gjør heller ikke Tibra (dattra har litt igjen der). For meg er rasene/individene mine ganske like i hva de krever, men aussien tåler litt mer belastning mentalt enn sheltien. Utover det er det for meg to raser med ganske likt aktivitetsbehov. Å finne rett individ er vel viktigere enn å nødvendigvis bytte rase, ettersom det er så store individforskjeller innad i rasene også.

Ja da er Jatzy som Tibra mtp avknapp tenker jeg. Merker henne ikke inne, men når hun jobber, så jobber hun. Jeg føler det kan bli vanskelig å finne riktig individ/linjer på aussie mtp hva jeg ser etter.

Men om tanken er å holde seg til gruppe1 hunder uansett, så spiller det jo ingen rolle, for de har jo omtrent samme aktivitetsnivå og behov hele røkla der.

Ja, det er det. Jeg vil ikke gå bort i fra aktivitets nivået. Det er jo det jeg liker ved disse rasene, de er aktive, må bruke hodet og er smarte.

Så om et rasebytte er lurt det kan kun dere svare på. Hva ønsker dere med neste hund? Ta samme rase kan også være "risikabelt" for dere kan få mye mer eller mye mindre "hund" enn dere har i hunden som dere har. For min del er jeg utrolig godt fornøyd med samme rase selv om jeg har fått mye mer hund men så er det akkurat dette jeg ønsker også. Det er hovedsaklig en brukshund jeg skal ha og jeg har fått en brukshund som jeg sannsynligvis aldri finner igjen for hun er helt rå! Jeg kommer aldri til å finne en så spesiell hund som Ivo for han er mitt hjertebarn og jeg kommer nok aldri til å få en hund som Lea heller igjen men jeg er glad i de på hver sitt vis og jeg er glad i de for "den de er"

Er veldig fornøyd med den jeg har i fra før, og jeg synes ikke hun er krevende eller mye hund. Men hun er likefullt et nokså rasetypisk aussie mtp egenskaper. Men hun har en enkel personlighet..

Jeg har gått fra aussie til border collie, og det har vært et enkelt bytte, for jeg hadde en typisk aussie. Aussien var en godt trent hund som gikk elite lydighet, agility kl 2, hadde BH tittel, og var en flott brukshund. Men, og her kommer det store mennet, han var et he...te hjemme, med mye vokt og stor usikkerhet. Det gikk som det dessverre ikke skulle ha gått, han beit en person.

Nå har jeg border og ja de er veikere mentalt men ikke mer en at dyret fungerer godt til at jeg vill bruke den til (og det er en del), i tillegg så "trener" jeg mine hunder i at det ikke alltid må skje noe, og det fungerer flott på også en border. Noe jeg var veldig usikker på etter å ha lest ulike tråder i ulike forum om disse hypre borderene som må aktiviseres 24/7 for å ha det bra.

Så jeg tenker at hvis du tenker ny rase så må du tenke litt på aktivitetsnivå, og mye på hvordan DU legger opp aktivitetene slik at både du og hunden(e) har et bra liv.

Ja, det er en sånn en jeg ikke vil ha. Kjenner et par sånne aussier, og den ene ble avlivet fordi han beit. Den andre bor langt ute på landet. Aussien til søstra mi (omplasseringshund), er verdens snilleste, men guri så høy i stress, og han er helt feil kobla i vaktinnstiktet. Kjefter på alt av lyder og 'unormale' ting. Han kan ikke brukes til annet en egentrening, for han er såpass miljøbebrørt at tar man han med noe sted, f.eks hundeklubben, så bjeffer han seg hes. Umulig å få kontakt med ham. Helt lost. Og sånne historier gjør at jeg tenker en annen rase enn aussie, for hvor stor er egentlig sannsyneligheten for å få en aussie som ikke blir slik? Herregud, nå tviler jeg på rasen ''min'' her.. Selv pleier jeg jo å promotere rasen som ikke så mye værre enn mange andre raser, og så sitter jeg her å er så i tvil ! Jaja, jeg vil jo bare være sikker i min sak

Bare å komme med fler innspill, dette er spennde og lærerikt.

[Emilie]

Jeg har vel bare hatt ett "bevisst" rasebytte, og det var fra schæfer til sankt. Av de tingene jeg verdsetter hos en hund som f eks, lojalitet og sterk tilknytning til flokken, var det minimale forskjeller. Når det kommer til driftene, så er alt på sankten (i alle fall mine sankter) mye mindre intensivt enn hos schæferen. Forsvaret er det jeg merker mest forskjell på. Jeg ville ha sankt fordi jeg er ikke så aktiv som jeg liker å tro at jeg er, og da passer den rasen hakket bedre enn schæferen. På den annen side, jeg ønsker meg en konkurransehund, da schæfer selvsagt, en gang i tiden, men jeg har bestemt meg for at jeg skal bare eie én schæfer om gangen. Og enn så lenge så er den plassen okkupert av min antikonkurranseschæfer, Venus

[Elisabeth00]

Gikk fra DP til whippet. Liker begge rasene godt, men whippet passer meg nok bedre for øyeblikket. Ante ikke at det kunne være så enkelt å ha hund, og jeg syns i utgangspunktet ikke DPene har vært vanskelige

Det blir garantert flere whippets på oss.

[WheatenMali]

Jeg gikk fra wheaten til amerikansk cocker spaniel, jeg likte mye med amcockeren, at de var litt mer avhengig av eieren sin enn wheaten var hyggelig, men i mitt tilfelle var jeg nok litt uheldig med en veldig pysete hund, hun var redd de fleste mennesker og brukte mye tid på å avreagere. Jeg er vant til de barske bartehundene som hilser villig på alle og rister av seg bekymringer, passer meg nok bedre men har allikevel lyst på en attpåklatt etterhvert

[Poter]

Jeg har jo gått fra aussie til jaktlabrador og angrer ikke Jeg er så fornøyd med vår hopplador! Han er treningsvillig, konsentrert, samlet, glad, utholdende, tar ting lett, har en virkelig god avknapp, bjeffer ikke, piper knapt og er omgjengelig og trivelig. Jeg synes det er SÅ godt å ha en hund uten skarphet og vokt. Det er også fint å ha en hund med en annen type pels som røyter mindre og på en annen måte og som er mye mer praktisk, han drar ikke noe med seg inn og pelsen er nesten selvrensende.

Jeg har hatt tre aussier, alle tre ulike typer. Jeg valgte en annen rase for at jeg hadde lyst på noe annet og fordi jeg syntes det var vanskelig å finne en skikkelig god aussie. Jeg har også brent meg på at siste aussien hadde lite mot og dårlig avreagering, så voktingen hans gikk over i fryktagressjon, så jeg ønsket en hund uten disse egenskapene. Jeg så lenge på kelpie og var også innom spanielrasene, men jeg kom frem til at jeg ville ha en litt større hund denne gang sånn at jeg fikk mer trekkraft i snørekjøringen og en hund som kunne bære mer i kløven, samt at jeg ville ha en som fra naturens side er mer stille.

Jeg digger aussien og hadde rasen i 7-8 år. Jeg tenkte da at dette var den perfekte rasen for meg, men nå ser jeg at jaktlabradoren passer meg og oss helt ypperlig. Kanskje blir det aussie en gang senere, hvem vet, men nå er det labrador som er tingen

I starten var det litt uvant å sette seg inn i hvordan disse retrieverne fungerer, men jeg synes egentlig ikke det har vært så stor forskjell på dem og aussien med tanke på trening og oppdragelse. Den største forskjellen er vel at hos Eine så får jeg faktisk det jeg forsterker og ikke som med aussiene som lot seg forsterke mye av miljøet og av selvforsterkende ting. Nå skal det sies at to av aussiene mine, mine treningsaussier, var to typer som ikke var helt hundre prosent rett skrudd sammen, så jeg er jo farget av det.

Det har vært givende å bytte rase, synes jeg, og jeg er veldig, veldig fornøyd med rasevalget