Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du kjøpt hund uten lov?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Innimellom dukker det opp historier om folk som skaffet seg hund/hest/div andre to og firbente uten tillatelse fra foreldre/samboer/hvem som helst. Synes det er litt gøy å lese og lurer også litt på hvor utbredt det er å kjøpe seg dyr uten at alle i familien er enig i familieforøkelsen? :) Har du noen gang gjort det? Hvordan reaksjoner fikk du? Har du kanskje en hund som familien enda ikke er klar over at du eier? :ahappy:

Fortell :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Første hund kjøpte jeg når jeg var 8 år. Fant annonse i lokalavisa og venta til mamma var i en sårbar posisjon hvor hun ikke kunne stikke av (dvs. at hun satt på do). Ringte opp nr og i det de tok tel

Hihi.. Neida, her var vi begge enige om begge hundene

Nå er jeg egentlig sånn at man skal respektere ønskene til de som betaler husleia di, men om guttungen en gang har sneket en valp inn på rommet sitt og var dødforelska i den, så hadde jeg nok vært sva

Nå er jeg såpass gammel at jeg eeegentlig kan gi f i hva min mor synes - bodd hjemmefra i 10 år liksom. :lol: Men likevel så vet hun enda ikke at lupin er min på papiret... Og hottie? Vel nei, den har hun ikke hørt om engang. *flire* Lupin har vært hos meg i snart tre år, og hun har hilst på han flere ganger, så hun har vel lukta lunta :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund. Haha, jeg bodde hjemme hos mamma og pappa fremdeles, men var just fylt 18. jeg kontaktet oppdretter og fikset valp.. Så gikk jeg opp til mamma å spurte om det kanskje, muligens var en sjanse for at jeg kunne få en hund :lol: Nei var svaret. Og jeg bare :shocked: Mas mas mas, mamma litt på gli. Så sier hun at vi kunne diskutere det når pappa kom hjem. Og jeg bare eeehm vel... Valpen er bestilt den mamma :icon_redface::innocent: Pliiiis *dådyrøyne* Og valpen fikk jeg gitt :lol: De som betalte han også, for det hadde jeg ikke penger til :icon_redface: De fikk tilbake halvparten da, resten fikk jeg ikke lov å gi tilbake. de ville betale halvparten! Fine foreldra mine.

Men som regel har det vært at jeg ringer mamma og prater ivrig om noe, før jeg så slenger inn noe om et nytt dyr, og raser avgårde med babling igjen :lol: Da får jeg alltid høre "SUZAAAANNE!!! *sukk*"

Heldigvis voksen og utflyttet for lenge siden, så det er omtrent så langt de kommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg låner jo bare leilighet av mamma og samboern hennes.. og de har satt maks på 2 hunder.. :P Jeg hadde jo Taz og Anastasia, da jeg henta hjem Benjamin.. det gikk 2 uker før de fant det ut, og da ble det full ståhei, trua med å kaste meg ut osv.. :P Men det gikk seg til :P

Etter at Taz ble avliva så skulle det ikke noen hund nr 3 inn.. Neida :innocent: 5mnd tok det før jeg henta meg lille Kiwi :P gikk nesten 1mnd før de fant det ut, og ja.. litt mindre sjokk denne gangen, men de er sure, og syns det er unødvendig :P men jeg bor da her i leiligheten fremdeles :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg egentlig sånn at man skal respektere ønskene til de som betaler husleia di, men om guttungen en gang har sneket en valp inn på rommet sitt og var dødforelska i den, så hadde jeg nok vært svart og streng på utsiden mens jeg lo og lo og lo på innsiden. :P

Selv har jeg bare kjøpt hunder i voksen alder mens jeg har eid egen bolig.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt pissesur om samboern min kjøpte hund/annet dyr uten at jeg viste om det. Det er stort sett jeg som er hjemme med hundene, og det holder lenge med de vi har. Jeg hadde aldri klart å gjøre noe sånn mot mamma heller, da jeg bodde hjemme. Jeg maste riktignok siden jeg var bitteliten, og fikk lov å ha det meste av dyr (små dyr), men tanken streifet meg aldri.

Det er ikke bare en selv det går utover, men andre parter som bor der.

Jeg har dog hentet hund uten at mamma fikk vite om det før etterpå, men da bodde jeg ikke hjemme så det gikk ikke utover andre enn meg selv :P Mamma syns uansett bare det er kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestilt meg en tollervalp for noen uker siden, det er 3 uker til jeg henter den, og pappa og storebror vet ikke om det enda.. :) Derimot vet huseier, mamma, vennene mine og lillebror det.. ;) Så jeg prøver å finne ut en fin måte å fortelle de andre det, da jeg regner med at de ikke syns noe om det. For det første koster det å ha hund, samt det går mye tid og ansvar. Jeg regner med at de vil reagere med å bli oppgitt og irritert først, men når valpen kommer og de blir kjent med ho - såå skal vi nok se :)

No skal det sies at eg e 23 år og bor i egen leilighet - og har jobb :) Så det går ikke ut over noen andre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, som 12,5 åring kom jeg tuslende hjem med Ruff og en 10 kilos sekk med hundemat. Da mamma spurte hva som skjedde, så måtte jeg si det som det var, at eieren til Ruff hadde spurt om jeg ville ha Tok,for han skulle trappe ned på hunder, og da måtte jeg si at jeg ville ha Ruff og da fikk jeg han. Vet ikke helt hva modern tenkte jeg, men, Ruff ble nå boende hos oss han.

Etter hvert var det jevnlig hunder innom for kortere og lengre perioder, siden Ellen fant ut at jeg var super som forvert for hundene på FOD. Men jeg var faktisk 18 da neste hund kom da. Neste som jeg skulle beholde altså. Da hadde jeg lappen og kjørte og hentet den selv. Da bodde jeg hos pappa, han bare så på meg og sa jeg var meg selv lik og dro frem en historie om at jeg da jeg var 10 hadde tre hunder på rommet mitt (uten at jeg hadde lov til å dra dem inn) og alle lå pent under dyna mi og lekte at de var usynlige.

Jeg har vel tøyd sannheten litt ovenfor mamma når det kom til minsten her i huset, sånn i starten i alle fall - selv om jeg er over 40. Men nå vet hun at han er min da :D Han var i grunnen en hund jeg skulle passe, som jeg sa til henne. Jeg tror hun har kommet dit hvor hun bare trekekr på skuldrene og informerer om at hun ikke vil ha noe hund :)

Sånn de ganger jeg har vært i forhold så har hundene vært mitt ansvar, så da har jeg tatt avgjørelser rundt det uten å snakke stort med den andre parten. I dag bestemmer jeg selv, men spør småtten om det er greit da, han får være litt med på og bestemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg kjøpte hund "uten lov" var jeg 22 år. Men min overbærende far både betalte dyret (labrador), og ble deleier :)

Nå ca 20 år senere kjøper jeg de hundene jeg vil. Jeg lever med min andre halvdels nykker, han lever med mine. Det går opp i opp…. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel egentlig ikke kjøpt hund uten lov i den forstand.. Men første hunden min fikk jeg i bursdagsgave av en onkel, uten at foreldrene mine visste om det. Og hund nr 2 kjøpte jeg da jeg var 19 år og akkurat hadde flyttet hjemmefra, uten å si ordentlig ifra til foreldre. Flyttet plutselig hjem igjen med hund og alt etter et par mnd. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var 8-9 år gikk jeg og mamma til naboen, for de hadde 8 uker gamle valper (blandinger av dalmatiner og elghund), og vips så gikk jeg de 2 km hjem bærende på en liten tispevalp. Stefaren min ble ikke uten videre fornøyd .. Og det ble ikke bedre heller. Hun bodde hos oss til hun ble 1 år, da fikk hun nytt hjem.

Og da jeg var 16 år kom jeg hjem til min far med en kattunge :P han ble ikke sint, mer oppgitt egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chico ble kjøpt når pappa var på jobbreise. Så da han kom hjem fikk han bare vite at om to uker kommer det en firbeint i hus. Han var veldig klar på at han ikke skulle ha noe med hunden å gjøre.. vel de to storkoser seg nå! :)

Selv har jeg hatt samboer med på det her hjemme, det er mannen jeg har planer om å dele livet mitt med så jeg vil ikke lure ham på noen måte. Men han vet også at hunder betyr alt for meg, og jeg sa klart og tydelig at hvis han hindrer det viktigste i livet mitt så er det ingen tvil hva jeg velger. Det kommer en hund til under mitt tak en gang i fremtiden, men jeg håper at han da er med på notene selvom han ikke er noe keen akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har jeg ikke gjort. Eller, de jeg har bodd med som påvirkes av det har jeg måttet ha tillatelse fra, de andre har ikke akkurat noe med det å gjøre. Det syns jeg har noe med respekt å gjøre, og kunne aldri falt meg inn å tatt med en ny hund hit uten å spurt samboer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg kjøpte hund "uten lov" var jeg 22 år. Men min overbærende far både betalte dyret (labrador), og ble deleier :)

Nå ca 20 år senere kjøper jeg de hundene jeg vil. Jeg lever med min andre halvdels nykker, han lever med mine. Det går opp i opp…. :ahappy:

Samme her. Han er også veldig klar over at interessen er også mye av drømmene mine for fremtiden og er klar over hvor mye tid og energi jeg investerer i det så jeg tror aldri han ville ha nektet meg.

Jeg forteller han før dyret kommer og deler han som regel i planen og diskusjoner om linjer, valg av foreldredyrene og slikt.

Til syvende og sist så bestemmer jeg selv. Jeg har blitt voksen og ønsker ikke å måtte spørre om lov til å gjøre ting i livet mitt så lenge jeg føler det er fornuftig og gjennomførbart. Diskutere og høre om innvendinger gjør jeg gjerne, men om jeg hadde blitt nektet noe så viktig som dette i livet mitt hadde jeg faktisk tenkt meg to ganger om personen jeg bor med.

Ville forøvrig ikke falt meg inn å nekte han noe med hans store interesse, nettopp fordi jeg vet hvor mye det betyr for han.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar nok ikke inn ny hund her uten at Bonden blir spurt, men han har da insett at jeg er gal :lol: Han vet det kommer en riesen - det er bare et spørsmål om tid, men jeg tror aldri jeg kunne latt være å fortelle og bare dukke opp med valpen liksom. Han ble spurt nøye før vi hentet Hottie. Katten sa jeg vel bare at jeg skulle ha, han protesterte ikke villt og hemningsløst - så da så - han var nå med å henta den. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke akkurat kjøpt uten lov, men ble med i dyrebeskyttelsen når jeg flytta for meg selv... og ble nå fullere og fullere i huset jeg leide... så måtte jeg flytte, og dro med tre katter og en hund inn til mamma... ikke heeeelt polulært, selv om hunden sjarmerte henne i senk etterhvert da ;) Løste problemet med å kjøpe meg småbruk.. :P Nå starter hun som regel samtaler med, ja hvor mange dyr har du nå da? (tror hun bare har gitt opp på meg...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt pissesur om samboern min kjøpte hund/annet dyr uten at jeg viste om det. Det er stort sett jeg som er hjemme med hundene, og det holder lenge med de vi har. Jeg hadde aldri klart å gjøre noe sånn mot mamma heller, da jeg bodde hjemme. Jeg maste riktignok siden jeg var bitteliten, og fikk lov å ha det meste av dyr (små dyr), men tanken streifet meg aldri.

Det er ikke bare en selv det går utover, men andre parter som bor der.

Jeg har dog hentet hund uten at mamma fikk vite om det før etterpå, men da bodde jeg ikke hjemme så det gikk ikke utover andre enn meg selv :P Mamma syns uansett bare det er kos.

Jeg er helt enig! Selv om alle hundene er mitt hovedansvar og "mine", så påvirker de selvfølgelig hans hverdag også. Så jeg har faktisk ventet med anskaffelse av hund til han følte også at det var greit..

Jeg tenker at jeg prøver å behandle han slik jeg selv vil bli behandlet i en slik situasjon, og jeg vil gjerne inkluderes i planer og vite om slikt før han plutselig står der med "tingen"..

I mine øyne er dette gjensidig respekt. Men han nekter meg ikke anskaffelse av hund, på samme måte han får sulle me sitt.. Han har vel strengt tatt vært noget tålmodig faktisk :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaaeei, ikke egentlig. Da jeg fikk Tequila var det jo i orden at jeg skulle få min egen hund, bare ikke heelt ennå. I utgangspunktet skulle jeg jo ha papillon, men siden broren min på den tiden begynte med hundekjøring og skulle bygge opp et spann fikk jeg derfor kjøpe meg ei huskytispe som skulle bli min opplæringshund før jeg skaffet meg papillon. Forøvrig det beste som har skjedd meg! Jeg satt og trålet finn og hjemmesidene til hundekjørere etter den perfekte huskytispa i et par uker, men siden jeg visste at jeg ikke skulle få med en gang var det bare kikking og jeg vurderte egentlig ingen av valpene sånn seriøst. En kveld satt jeg oppe hos broren min, som bor i et annet hus på gården, og plutselig fikk han telefon fra en annen bonde i bygda som hadde besøk av en kompis som tilfeldigvis hadde med seg sin lille leveringsklare flokk med AHvalper. "Kjersti! Skal vi stikke til X og bare se på valpene som er på besøk der?" Trenger vel knapt å si at i bilen hjem igjen satt det en svart dott på fanget mitt og nuffa meg i halsgropen, og det var kjærlighet fra første øyekast :wub: Altså ikke veldig planlagt, men jeg var utrolig heldig med henne, heldigvis var hun den mest kontaktsøkende og hadde best pels- og labbutgangspunkt. Mamma sa ikke noe på det, hund skulle jeg jo ha til slutt uansett :lol: Broren min er egentlig den som har kommet hjem med en uventa hund til pappas ergelse til tider.

Er ikke rent sjelden vi må svare på hvor mange hunder vi har :lol:

(Åh, nå fikk jeg tårer i øynene bare av å tenke på gleden og opplevelsen første kvelden med Tequila :cry::wub: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hund kjøpte jeg når jeg var 8 år. Fant annonse i lokalavisa og venta til mamma var i en sårbar posisjon hvor hun ikke kunne stikke av (dvs. at hun satt på do). Ringte opp nr og i det de tok telefonen kastet jeg den til mamma og sa at det var telefon til henne.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nææ, ikke hunder, de var avtalt - i hvertfall de to første, deretter styrte jeg showet selv (13 år, og antall hunder og etterhvert hester - økte...) Og senere har jeg vel ikke akkurat kranglet med gubbene, når jeg har skaffet noe nytt ;-) Mitt valg - mitt ansvar. Deres valg har også gjerne blitt mitt ansvar, så der er det større restriksjoner..

Men før hundenes tid var jeg en ekspert på å snike i hus hamstere, ørkenrotter, kaniner og marsvin. Det fungerte som regel bra - med et unntak eller to...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaaaa Ivo fikk jeg lov å kjøpe og de betalte faktisk hunden. Nusse kom i hus veldig ufrivillig meeeen jeg bodde ikke hjemme så de sa ingenting utenom de få gangene jeg faktisk bodde hjemme i kortere eller lengre perioder. Lea ble kjøpt for at de skulle ha henne men nå ble det jo ikke sånn da. Bodd hjemme i ca 1år nå og det begynner å bli mindre og mindre populært at jeg bor her med 2 hunder ja. Det går greit men de ser helst at jeg flytter ut snart. Min mor tåler verken hår eller støv så jeg måtte vell ha gått her konstant med støvsugeren hvis hun skulle blitt fornøyd. Nå har jeg jo gammel nok til å bestemme helt selv hva jeg vil ha av hunder for noen år siden men jeg føler nesten at jeg må respektere de siden jeg faktisk bor hjemme for øyeblikket men nå er det deres feil at jeg har 2 hunder så da får de leve med det en liten stund til.

Hestene har blitt kjøpt av mine foreldre eller det vil si at pappa har vell kjøpt noen uten at mamma har visst om det. haha Mamma hadde 0 interesse og pappa var veldig interessert og var med meg land og strand rundt med hestene.

Har hintet litt frempå til de at jeg har "kjøpt" meg hest igjen men heldigvis så kommer det ikke så mange kommenterer om det selv om jeg ser at de ikke er helt fornøyd. Hesten henter jeg så fort formen min er helt bra igjen(har kjøpt den av ei veninne og siden hun kun vil at jeg skal ha han så venter hun gledelig) så etter sommeren så har jeg hest men da bor jeg ikke hjemme lengre regner jeg med. Tørr ikke nevne at jeg har bestilt ny valp i hvert fall! Den er bestilt og kommer det noe lovende så skal den til meg, eller den skal ut på fóravtale men ja. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...