Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Innimellom dukker det opp historier om folk som skaffet seg hund/hest/div andre to og firbente uten tillatelse fra foreldre/samboer/hvem som helst. Synes det er litt gøy å lese og lurer også litt på hvor utbredt det er å kjøpe seg dyr uten at alle i familien er enig i familieforøkelsen? :) Har du noen gang gjort det? Hvordan reaksjoner fikk du? Har du kanskje en hund som familien enda ikke er klar over at du eier? :ahappy:

Fortell :D

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Første hund kjøpte jeg når jeg var 8 år. Fant annonse i lokalavisa og venta til mamma var i en sårbar posisjon hvor hun ikke kunne stikke av (dvs. at hun satt på do). Ringte opp nr og i det de tok tel

Hihi.. Neida, her var vi begge enige om begge hundene

Nå er jeg egentlig sånn at man skal respektere ønskene til de som betaler husleia di, men om guttungen en gang har sneket en valp inn på rommet sitt og var dødforelska i den, så hadde jeg nok vært sva

Skrevet

Nå er jeg såpass gammel at jeg eeegentlig kan gi f i hva min mor synes - bodd hjemmefra i 10 år liksom. :lol: Men likevel så vet hun enda ikke at lupin er min på papiret... Og hottie? Vel nei, den har hun ikke hørt om engang. *flire* Lupin har vært hos meg i snart tre år, og hun har hilst på han flere ganger, så hun har vel lukta lunta :lol:

Skrevet

Min første hund. Haha, jeg bodde hjemme hos mamma og pappa fremdeles, men var just fylt 18. jeg kontaktet oppdretter og fikset valp.. Så gikk jeg opp til mamma å spurte om det kanskje, muligens var en sjanse for at jeg kunne få en hund :lol: Nei var svaret. Og jeg bare :shocked: Mas mas mas, mamma litt på gli. Så sier hun at vi kunne diskutere det når pappa kom hjem. Og jeg bare eeehm vel... Valpen er bestilt den mamma :icon_redface::innocent: Pliiiis *dådyrøyne* Og valpen fikk jeg gitt :lol: De som betalte han også, for det hadde jeg ikke penger til :icon_redface: De fikk tilbake halvparten da, resten fikk jeg ikke lov å gi tilbake. de ville betale halvparten! Fine foreldra mine.

Men som regel har det vært at jeg ringer mamma og prater ivrig om noe, før jeg så slenger inn noe om et nytt dyr, og raser avgårde med babling igjen :lol: Da får jeg alltid høre "SUZAAAANNE!!! *sukk*"

Heldigvis voksen og utflyttet for lenge siden, så det er omtrent så langt de kommer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg låner jo bare leilighet av mamma og samboern hennes.. og de har satt maks på 2 hunder.. :P Jeg hadde jo Taz og Anastasia, da jeg henta hjem Benjamin.. det gikk 2 uker før de fant det ut, og da ble det full ståhei, trua med å kaste meg ut osv.. :P Men det gikk seg til :P

Etter at Taz ble avliva så skulle det ikke noen hund nr 3 inn.. Neida :innocent: 5mnd tok det før jeg henta meg lille Kiwi :P gikk nesten 1mnd før de fant det ut, og ja.. litt mindre sjokk denne gangen, men de er sure, og syns det er unødvendig :P men jeg bor da her i leiligheten fremdeles :D

  • Like 1
Skrevet

Nå er jeg egentlig sånn at man skal respektere ønskene til de som betaler husleia di, men om guttungen en gang har sneket en valp inn på rommet sitt og var dødforelska i den, så hadde jeg nok vært svart og streng på utsiden mens jeg lo og lo og lo på innsiden. :P

Selv har jeg bare kjøpt hunder i voksen alder mens jeg har eid egen bolig.

  • Like 6
Skrevet

Jeg hadde blitt pissesur om samboern min kjøpte hund/annet dyr uten at jeg viste om det. Det er stort sett jeg som er hjemme med hundene, og det holder lenge med de vi har. Jeg hadde aldri klart å gjøre noe sånn mot mamma heller, da jeg bodde hjemme. Jeg maste riktignok siden jeg var bitteliten, og fikk lov å ha det meste av dyr (små dyr), men tanken streifet meg aldri.

Det er ikke bare en selv det går utover, men andre parter som bor der.

Jeg har dog hentet hund uten at mamma fikk vite om det før etterpå, men da bodde jeg ikke hjemme så det gikk ikke utover andre enn meg selv :P Mamma syns uansett bare det er kos.

Skrevet

Jeg har bestilt meg en tollervalp for noen uker siden, det er 3 uker til jeg henter den, og pappa og storebror vet ikke om det enda.. :) Derimot vet huseier, mamma, vennene mine og lillebror det.. ;) Så jeg prøver å finne ut en fin måte å fortelle de andre det, da jeg regner med at de ikke syns noe om det. For det første koster det å ha hund, samt det går mye tid og ansvar. Jeg regner med at de vil reagere med å bli oppgitt og irritert først, men når valpen kommer og de blir kjent med ho - såå skal vi nok se :)

No skal det sies at eg e 23 år og bor i egen leilighet - og har jobb :) Så det går ikke ut over noen andre :)

  • Like 1
Skrevet

Tja, som 12,5 åring kom jeg tuslende hjem med Ruff og en 10 kilos sekk med hundemat. Da mamma spurte hva som skjedde, så måtte jeg si det som det var, at eieren til Ruff hadde spurt om jeg ville ha Tok,for han skulle trappe ned på hunder, og da måtte jeg si at jeg ville ha Ruff og da fikk jeg han. Vet ikke helt hva modern tenkte jeg, men, Ruff ble nå boende hos oss han.

Etter hvert var det jevnlig hunder innom for kortere og lengre perioder, siden Ellen fant ut at jeg var super som forvert for hundene på FOD. Men jeg var faktisk 18 da neste hund kom da. Neste som jeg skulle beholde altså. Da hadde jeg lappen og kjørte og hentet den selv. Da bodde jeg hos pappa, han bare så på meg og sa jeg var meg selv lik og dro frem en historie om at jeg da jeg var 10 hadde tre hunder på rommet mitt (uten at jeg hadde lov til å dra dem inn) og alle lå pent under dyna mi og lekte at de var usynlige.

Jeg har vel tøyd sannheten litt ovenfor mamma når det kom til minsten her i huset, sånn i starten i alle fall - selv om jeg er over 40. Men nå vet hun at han er min da :D Han var i grunnen en hund jeg skulle passe, som jeg sa til henne. Jeg tror hun har kommet dit hvor hun bare trekekr på skuldrene og informerer om at hun ikke vil ha noe hund :)

Sånn de ganger jeg har vært i forhold så har hundene vært mitt ansvar, så da har jeg tatt avgjørelser rundt det uten å snakke stort med den andre parten. I dag bestemmer jeg selv, men spør småtten om det er greit da, han får være litt med på og bestemme.

  • Like 1
Skrevet

Første gang jeg kjøpte hund "uten lov" var jeg 22 år. Men min overbærende far både betalte dyret (labrador), og ble deleier :)

Nå ca 20 år senere kjøper jeg de hundene jeg vil. Jeg lever med min andre halvdels nykker, han lever med mine. Det går opp i opp…. :ahappy:

Skrevet

Har vel egentlig ikke kjøpt hund uten lov i den forstand.. Men første hunden min fikk jeg i bursdagsgave av en onkel, uten at foreldrene mine visste om det. Og hund nr 2 kjøpte jeg da jeg var 19 år og akkurat hadde flyttet hjemmefra, uten å si ordentlig ifra til foreldre. Flyttet plutselig hjem igjen med hund og alt etter et par mnd. :lol:

Skrevet

Da jeg var 8-9 år gikk jeg og mamma til naboen, for de hadde 8 uker gamle valper (blandinger av dalmatiner og elghund), og vips så gikk jeg de 2 km hjem bærende på en liten tispevalp. Stefaren min ble ikke uten videre fornøyd .. Og det ble ikke bedre heller. Hun bodde hos oss til hun ble 1 år, da fikk hun nytt hjem.

Og da jeg var 16 år kom jeg hjem til min far med en kattunge :P han ble ikke sint, mer oppgitt egentlig..

Skrevet

Chico ble kjøpt når pappa var på jobbreise. Så da han kom hjem fikk han bare vite at om to uker kommer det en firbeint i hus. Han var veldig klar på at han ikke skulle ha noe med hunden å gjøre.. vel de to storkoser seg nå! :)

Selv har jeg hatt samboer med på det her hjemme, det er mannen jeg har planer om å dele livet mitt med så jeg vil ikke lure ham på noen måte. Men han vet også at hunder betyr alt for meg, og jeg sa klart og tydelig at hvis han hindrer det viktigste i livet mitt så er det ingen tvil hva jeg velger. Det kommer en hund til under mitt tak en gang i fremtiden, men jeg håper at han da er med på notene selvom han ikke er noe keen akkurat nå.

Skrevet

Jepp. Venus. Min mor var med på det, men ikke min far. "Det kommer aldri en hund inn i dette huset", var beskjeden. Da valpen kom var min far også solgt :P Da var jeg 16.

Skrevet

Nei, det har jeg ikke gjort. Eller, de jeg har bodd med som påvirkes av det har jeg måttet ha tillatelse fra, de andre har ikke akkurat noe med det å gjøre. Det syns jeg har noe med respekt å gjøre, og kunne aldri falt meg inn å tatt med en ny hund hit uten å spurt samboer...

Skrevet

Første gang jeg kjøpte hund "uten lov" var jeg 22 år. Men min overbærende far både betalte dyret (labrador), og ble deleier :)

Nå ca 20 år senere kjøper jeg de hundene jeg vil. Jeg lever med min andre halvdels nykker, han lever med mine. Det går opp i opp…. :ahappy:

Samme her. Han er også veldig klar over at interessen er også mye av drømmene mine for fremtiden og er klar over hvor mye tid og energi jeg investerer i det så jeg tror aldri han ville ha nektet meg.

Jeg forteller han før dyret kommer og deler han som regel i planen og diskusjoner om linjer, valg av foreldredyrene og slikt.

Til syvende og sist så bestemmer jeg selv. Jeg har blitt voksen og ønsker ikke å måtte spørre om lov til å gjøre ting i livet mitt så lenge jeg føler det er fornuftig og gjennomførbart. Diskutere og høre om innvendinger gjør jeg gjerne, men om jeg hadde blitt nektet noe så viktig som dette i livet mitt hadde jeg faktisk tenkt meg to ganger om personen jeg bor med.

Ville forøvrig ikke falt meg inn å nekte han noe med hans store interesse, nettopp fordi jeg vet hvor mye det betyr for han.

  • Like 4
Skrevet

Tar nok ikke inn ny hund her uten at Bonden blir spurt, men han har da insett at jeg er gal :lol: Han vet det kommer en riesen - det er bare et spørsmål om tid, men jeg tror aldri jeg kunne latt være å fortelle og bare dukke opp med valpen liksom. Han ble spurt nøye før vi hentet Hottie. Katten sa jeg vel bare at jeg skulle ha, han protesterte ikke villt og hemningsløst - så da så - han var nå med å henta den. :lol:

Skrevet

Ikke akkurat kjøpt uten lov, men ble med i dyrebeskyttelsen når jeg flytta for meg selv... og ble nå fullere og fullere i huset jeg leide... så måtte jeg flytte, og dro med tre katter og en hund inn til mamma... ikke heeeelt polulært, selv om hunden sjarmerte henne i senk etterhvert da ;) Løste problemet med å kjøpe meg småbruk.. :P Nå starter hun som regel samtaler med, ja hvor mange dyr har du nå da? (tror hun bare har gitt opp på meg...)

Skrevet

Jeg hadde blitt pissesur om samboern min kjøpte hund/annet dyr uten at jeg viste om det. Det er stort sett jeg som er hjemme med hundene, og det holder lenge med de vi har. Jeg hadde aldri klart å gjøre noe sånn mot mamma heller, da jeg bodde hjemme. Jeg maste riktignok siden jeg var bitteliten, og fikk lov å ha det meste av dyr (små dyr), men tanken streifet meg aldri.

Det er ikke bare en selv det går utover, men andre parter som bor der.

Jeg har dog hentet hund uten at mamma fikk vite om det før etterpå, men da bodde jeg ikke hjemme så det gikk ikke utover andre enn meg selv :P Mamma syns uansett bare det er kos.

Jeg er helt enig! Selv om alle hundene er mitt hovedansvar og "mine", så påvirker de selvfølgelig hans hverdag også. Så jeg har faktisk ventet med anskaffelse av hund til han følte også at det var greit..

Jeg tenker at jeg prøver å behandle han slik jeg selv vil bli behandlet i en slik situasjon, og jeg vil gjerne inkluderes i planer og vite om slikt før han plutselig står der med "tingen"..

I mine øyne er dette gjensidig respekt. Men han nekter meg ikke anskaffelse av hund, på samme måte han får sulle me sitt.. Han har vel strengt tatt vært noget tålmodig faktisk :P

  • Like 3
Skrevet

Njaaeei, ikke egentlig. Da jeg fikk Tequila var det jo i orden at jeg skulle få min egen hund, bare ikke heelt ennå. I utgangspunktet skulle jeg jo ha papillon, men siden broren min på den tiden begynte med hundekjøring og skulle bygge opp et spann fikk jeg derfor kjøpe meg ei huskytispe som skulle bli min opplæringshund før jeg skaffet meg papillon. Forøvrig det beste som har skjedd meg! Jeg satt og trålet finn og hjemmesidene til hundekjørere etter den perfekte huskytispa i et par uker, men siden jeg visste at jeg ikke skulle få med en gang var det bare kikking og jeg vurderte egentlig ingen av valpene sånn seriøst. En kveld satt jeg oppe hos broren min, som bor i et annet hus på gården, og plutselig fikk han telefon fra en annen bonde i bygda som hadde besøk av en kompis som tilfeldigvis hadde med seg sin lille leveringsklare flokk med AHvalper. "Kjersti! Skal vi stikke til X og bare se på valpene som er på besøk der?" Trenger vel knapt å si at i bilen hjem igjen satt det en svart dott på fanget mitt og nuffa meg i halsgropen, og det var kjærlighet fra første øyekast :wub: Altså ikke veldig planlagt, men jeg var utrolig heldig med henne, heldigvis var hun den mest kontaktsøkende og hadde best pels- og labbutgangspunkt. Mamma sa ikke noe på det, hund skulle jeg jo ha til slutt uansett :lol: Broren min er egentlig den som har kommet hjem med en uventa hund til pappas ergelse til tider.

Er ikke rent sjelden vi må svare på hvor mange hunder vi har :lol:

(Åh, nå fikk jeg tårer i øynene bare av å tenke på gleden og opplevelsen første kvelden med Tequila :cry::wub: )

  • Like 2
Skrevet

Første hund kjøpte jeg når jeg var 8 år. Fant annonse i lokalavisa og venta til mamma var i en sårbar posisjon hvor hun ikke kunne stikke av (dvs. at hun satt på do). Ringte opp nr og i det de tok telefonen kastet jeg den til mamma og sa at det var telefon til henne.

  • Like 9
Skrevet

Nææ, ikke hunder, de var avtalt - i hvertfall de to første, deretter styrte jeg showet selv (13 år, og antall hunder og etterhvert hester - økte...) Og senere har jeg vel ikke akkurat kranglet med gubbene, når jeg har skaffet noe nytt ;-) Mitt valg - mitt ansvar. Deres valg har også gjerne blitt mitt ansvar, så der er det større restriksjoner..

Men før hundenes tid var jeg en ekspert på å snike i hus hamstere, ørkenrotter, kaniner og marsvin. Det fungerte som regel bra - med et unntak eller to...

Skrevet

Njaaaa Ivo fikk jeg lov å kjøpe og de betalte faktisk hunden. Nusse kom i hus veldig ufrivillig meeeen jeg bodde ikke hjemme så de sa ingenting utenom de få gangene jeg faktisk bodde hjemme i kortere eller lengre perioder. Lea ble kjøpt for at de skulle ha henne men nå ble det jo ikke sånn da. Bodd hjemme i ca 1år nå og det begynner å bli mindre og mindre populært at jeg bor her med 2 hunder ja. Det går greit men de ser helst at jeg flytter ut snart. Min mor tåler verken hår eller støv så jeg måtte vell ha gått her konstant med støvsugeren hvis hun skulle blitt fornøyd. Nå har jeg jo gammel nok til å bestemme helt selv hva jeg vil ha av hunder for noen år siden men jeg føler nesten at jeg må respektere de siden jeg faktisk bor hjemme for øyeblikket men nå er det deres feil at jeg har 2 hunder så da får de leve med det en liten stund til.

Hestene har blitt kjøpt av mine foreldre eller det vil si at pappa har vell kjøpt noen uten at mamma har visst om det. haha Mamma hadde 0 interesse og pappa var veldig interessert og var med meg land og strand rundt med hestene.

Har hintet litt frempå til de at jeg har "kjøpt" meg hest igjen men heldigvis så kommer det ikke så mange kommenterer om det selv om jeg ser at de ikke er helt fornøyd. Hesten henter jeg så fort formen min er helt bra igjen(har kjøpt den av ei veninne og siden hun kun vil at jeg skal ha han så venter hun gledelig) så etter sommeren så har jeg hest men da bor jeg ikke hjemme lengre regner jeg med. Tørr ikke nevne at jeg har bestilt ny valp i hvert fall! Den er bestilt og kommer det noe lovende så skal den til meg, eller den skal ut på fóravtale men ja. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...