Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor skal valpen sove?


Aninochi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I senga. Funka for 5 valper her, og funker for meg.

Skulle nesten tro det var en helt normal valp, jo.

Jeg har hatt valpene mine i senga mi helt fra begynnelsen, la en gammel dyne på gulvet så de ikke skulle skade seg hvis de falt ut. Wheatenterrieren ligger fortsatt i senga mi eller på gulvet hvis det

Jeg er selv i valpesituasjon nå, henta en liten labradorkrabat på onsdag, og jeg tenkte primært da at han skulle sove på rommet mitt frem til han er, hva som kan anses, å være husren. Så, med soveromsdøren lukket, ligger han ved senga mi på et teppe. Dette, vil jeg si, går veldig bra. Akkurat nå har han ditcha teppet og ligger strak ut på gulvet foran senga og sover :wub:

Jeg har egentlig aldri sett på bur om natta som noe alternativ. Så lenge det fungerer såpass godt som det gjør nå, så har valpen sitt eget lille hjørne på rommet med teppe og leker, og sover fint der uten noen problemer.

Fordel med min løsning: jeg hører det når han våkner, dermed blir det raskt en tur ut! Ulempe med dette: jeg hører det når han våkner, dermed blir det raskt en tur ut :lol:

Som det går igjen her, så er det kanskje greiest å se på hvordan karakter hunden din har og dømme videre derfra hva som er aktuelt; om det er et teppe på gulvet, hundeseng, bur, din seng, eller hva enn. Hovedpoenget er jo at både du og hunden får en god natt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt Ot: men str på valpen har ingenting å si. Jeg har hatt 2 nyfødte Mops valper liggende på brystkassen i sengen fordi moren fikk så stort kull at det ble "for mye" for henne med Alle seks på en gang etter keisersnitt de første tre dagene.

Nærhet er løsningen! Om det er hundeseng ved sengen eller i sengen så lærer hunden raskt at "nå sover vi, og nå skal vi ut på do" er min erfaring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Har gubbe jeg, og her sover barnet og bikkjene i den senga de vil, og det er gjerne vår seng :lol:

Til spørsmålet: vi liker å ha valpene i senga på starten. For to år siden hadde vi to valper samtidig, og det gikk utmerket :) Ny valp i huset nå, og hun ligger så klart i senga hun også (eller i natt lå hun på gulvet med en av de voksne hundene, hun får velge selv). Fordelene er jo at man merket hvis de blir litt urolige, og må ut og tisse. Og man får en god nærhet til de små. Kommer ikke på noe negativt ved å ha ha dem i senga :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hørt om alle de flotte historiene om hunder som sov i senga fra dag 1. Vel, jeg fikk en valp som bare hoppet ned av senga, var 100% uinteressert i å ligge der. Jaja, da lager jeg en liten "innhegning" hvor den kan være, la avispapir på gulvet fordi det er et tregulv hvor tiss ikke kan trekke inn på soverommet. Der ravet valpen rundt og SPISTE (fysisk svelget det ned) avispapiret, så det gikk ikke an. Natt 2 var jeg passelig i 100% ørska etter å ha mer eller mindre døgnet, så jeg ringte oppdretter til bikkja mi. Putt bikkja i buret, herregud, sa han. Så jeg gjorde det.

Uavhengig av bur eller ikke, men kanskje forventningene til å få valp var litt urealistiske om én urolig natt opplevdes så frustrerende.

Valp er liksom baby megalight tenker jeg, det er uro døgnet rundt og tidvis ganske slitsomt i starten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uavhengig av bur eller ikke, men kanskje forventningene til å få valp var litt urealistiske om én urolig natt opplevdes så frustrerende.

Valp er liksom baby megalight tenker jeg, det er uro døgnet rundt og tidvis ganske slitsomt i starten. :)

Dermed er det jo fint at man kan ta et aktivt valg om at man er unfit for babies, dontchathink? ;) Men det er jo a whole 'nother matter. Valpen min var svært krevende ifht aktivisering og vilje, bikkja mi er enda svært krevende. Hvis jeg skal gå tur i fjæra føler jeg meg mer avslappet uten hund, enn med hund - uten at jeg skal gå inn på detaljene for hvorfor og hvordan og hva som er gjort og ikke gjort. Poenget er at disse hundene er noen særegne skruer, og man vet strengt tatt ikke hva man får før de kommer til live og kommer inn døra :)

Hvis jeg f.eks skal følge det ida skriver her;

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

Så hadde jeg jo hatt en rimelig feil forutsetning og forventning ifht hva jeg fikk inn døra :) Synes det er like dumt å anbefale å ha en valp i senga på forhånd, som å bestemme at en valp skal i bur på forhånd. Umulig å si. Vente til man har møtt valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Kang har et viktig poeng med at det er individuelt hva som fungerer. Det er viktig å være klar over når man får seg valp, at det ikke er sikkert den "virker" sånn som man har fått anbefalt. Det er flere veier til Rom. Likevel tror jeg det er greit med noen generelle anbefalninger, som bla å ha dem i senga fordi det er bedre for trygghet og tilknytning og gjør overgangen fra mor og kullsøsken til alenetilværelsen myk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dermed er det jo fint at man kan ta et aktivt valg om at man er unfit for babies, dontchathink? ;)

Huh? Woosh, den gikk over hodet mitt.

Vente til man har møtt valpen.

Selvfølgelig. Valper er like forskjellige som folk er, det tror jeg ingen er uenige i. Jeg bare stusset over én natt. Og det er som jeg skrev, helt uavhengig av bur eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huh? Woosh, den gikk over hodet mitt.

Selvfølgelig. Valper er like forskjellige som folk er, det tror jeg ingen er uenige i. Jeg bare stusset over én natt. Og det er som jeg skrev, helt uavhengig av bur eller ikke.

(jeg takler ikke sånn quoteoppdeling så bear with me ... :P )

1) Jeg sier det er en grunn til at jeg aktivt går inn og ikke ønsker meg barn selv :P

2) At det framkommer som én natt er nok et resultat av forenkling av virkelighetens hendelser for å få fram et poeng på et internettfora, om du ellers har lyst å vite de eksakte hendelser fra de, tja, drøyt første 2-3 ukene, så kan du få dagbokutdrag jeg skrev i den perioden. Hele minnet mitt er mørkt, svart og slettet fra den tiden. Jeg var så sliten at jeg satt og grein på soffaen uten grunn. Men valper er veldig søte nå igjen, jeg har kommet meg over sjokket for en tid tilbake.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet valpen min 15. mai, og hadde sett frem til noen slitsomme uker med turer ut om natta og tørke opp masse inne.

Han har lagt i sengen min, og det har fungert som en drøm.... to uhell (som begge var fordi jeg burde reist meg to min før jeg gjorde det) og en tur ut om natten de to siste nettene.

Første natten sov vi begge to frem til seks!

Alt i alt, tror jeg at jeg har vært veldig heldig... jeg hadde forventet mye mer jobb enn jeg har hatt til nå, iallefall... :)

Tror nok som de fleste sier, at poenget er å se an individet. Noen trenger mer nærhet enn andre den første tiden. Min valp er av den sorten. Den samme var min forrige, men han var for stor til å ha i sengen, så han lå på gulvet nedenfor. Dit skal valpen nå også flytte om ikke så lenge, er i allefall tanken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(jeg takler ikke sånn quoteoppdeling så bear with me ... :P )

1) Jeg sier det er en grunn til at jeg aktivt går inn og ikke ønsker meg barn selv :P

Åååh, ok. Jeg tenkte jeg fikk deg til å tro at jeg mente at du ikke burde ha barn eller noe sånt og ble litt wtf. :D

2) At det framkommer som én natt er nok et resultat av forenkling av virkelighetens hendelser for å få fram et poeng på et internettfora, om du ellers har lyst å vite de eksakte hendelser fra de, tja, drøyt første 2-3 ukene, så kan du få dagbokutdrag jeg skrev i den perioden. Hele minnet mitt er mørkt, svart og slettet fra den tiden. Jeg var så sliten at jeg satt og grein på soffaen uten grunn. Men valper er veldig søte nå igjen, jeg har kommet meg over sjokket for en tid tilbake.... :lol:

Ok, jeg kunne ikke vite at det var forenklinger. Det så veldig reellt ut og absolutt ikke utypisk valpetid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å ikke ha noen gubbe, er at unger og bikkjer sover i den senga de vil. Det vil si at hundene sover i min seng hele livet. Ungene foretrekker sin egen når de nærmer seg puberteten :D

Som flere her sier, får du hjem en liten som til nå har delt seng og liv med søsken og mor. Det er mer enn nok å vende seg til nytt hjem og ny flokk om hun ikke skal bli avvist og isolert i samme slengen. Ha valpen i sengen med deg, du :D

Det er som om jeg skulle sagt det selv! (Og det er jo litt av et komplement Ida! :P ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig usikker på hva som er rett.

Hadde valpen i sengen de 2 første nettene for å så venne han til å ligge i bur(vedsiden av sengen), noe som gikk veldig greit. Men jeg har lest litt rundt om og sett at de fleste mener at det å la hunden sove i bur er dyreplageri..? For oss funker det veldig greit, da sover han hele natten gjennom og vi kan ha styr på hva han holder på med i tillegg. Han er ikke så stor(1,6kg) så det er liksom ikke det som er problemet, men er greit at han får lære seg å ligge alene også da med tanke på at han av og til må stå en liten stund alene på dagen i bur.

Noen som kan fortelle hva som er rett og galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig usikker på hva som er rett.

Hadde valpen i sengen de 2 første nettene for å så venne han til å ligge i bur(vedsiden av sengen), noe som gikk veldig greit. Men jeg har lest litt rundt om og sett at de fleste mener at det å la hunden sove i bur er dyreplageri..? For oss funker det veldig greit, da sover han hele natten gjennom og vi kan ha styr på hva han holder på med i tillegg. Han er ikke så stor(1,6kg) så det er liksom ikke det som er problemet, men er greit at han får lære seg å ligge alene også da med tanke på at han av og til må stå en liten stund alene på dagen i bur.

Noen som kan fortelle hva som er rett og galt?

hvorfor må valpen være i bur på dagtid?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sover i et stort bur ved siden av sengen vår. Går å legger seg der selv om kvelden. Hadde døren lukket de første nettene, men nå er det alltid åpent. Sover der hele natten. Går til soveromsdøren dersom hun en sjelden gang trenger å gå ut å lufte seg iløpet av natten.

Var åpen for å ha hun i sengen, men siden hun selv har valgt å sove i buret så er det greit. Lettere dersom noen skal passe henne, så tar hun bare buret med seg og sover dermed på et kjent sted selv om hun er hjemmefra :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig funnet den "perfekte" løsning for oss etterhvert som småtten her skal lære seg å både tilbringe litt tid og sove alene :)
Vi har en gang tilknyttet kjøkkenet, og man kan se stuen fra kjøkkenet. Jeg setter buret i døråpningen inne på kjøkkenet, med åpningen inn i gangen. Slik har han hele gangen til fri disposisjon, og kan gå inn i buret for å få oversikt over stuen og kjøkkenet. Samtidig har han begrenset område å oppholde seg på :)

Pr i dag ligger han i sengen med meg, men nå skal han i løpet av noen dager ned på gulvet. Derfra er det bare å åpne døren, så har han tilgang til gangen, slik at nå gjennom sommeren blir det tilvenning av å være alene med lengre og lengre intervaller etterhvert.

Buret ble kjøpt inn til min forrige unghund, en Border Collie, og er stort. Valpen nå er en Chinese Crested,og er forholdsvis liten selv som voksen, så i utgangspunktet ville nok buret vært mer enn stort nok i seg selv. Men på denne måten slipper jeg unna å lukke ham inne, ettersom han foretrekker å ligge i buret der han har full oversikt over stua/kjøkkenet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hund alt fra i senga, til i bur i stua (vegg i vegg med soverom), til i bur på kjøkkenet og i gangen og nå sover begge to løs på kjøkkengulvet på hver sin matte/seng. Kunne ikke hatt whippeten "frittgående" utenom senga, da hun var litt for kreativ i sine første måneder hos meg, men har heldigvis blitt litt mer interiørvennlig nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om han får gå fritt rundt i huset spiser han opp alt og tisser å bæsjer overalt.

Det finnes en mellomting mellom å ha et helt hus tilgjengelig og å bli stengt inne i et bur. Du kan f eks kjøpe elementer man bruker som kompostbinge til en hundrelapp for fire stk på f eks biltema. Et par sånne pakker og valpen har mer plass å bevege seg på uten at den kan tygge på ting. Tisse og bæsje gjør den uansett, men da er det greit at den har såpass med plass at den slipper å trampe eller ligge i det. Billigere er de også, enn et stort bur. Ii tillegg rydder man bort ting.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...