Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter eier både tispe og hann


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg ekstremt dårlig til å søke på forumet, så om det allerede er en tråd om dette vil jeg gjerne ha link! :)

Er litt i startfasen i planlegningen av valpekjøp. Den ene rasen jeg ser på er ganske liten i Norge. Det ser ut til at det er litt vanlig at oppdretterne bruker hannhunder de selv eier på tispene sine.

Det jeg synes er litt underlig er at det må være sjeldent man selv har hannhunden som utfyller tispen best. Ser jo oppdrettere som leter i årevis etter hannhunder de vil bruke i avl.

Må også legge til at dette er oppdrettere jeg har fått eg godt inntrykk av og at de virker ut som om de er svært seriøse og klar over hva de vil tilføye rasen.

Er det feil av meg når jeg synes dette er litt rart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke unormalt at oppdrettere bruker hannhunder de har på de tispene de har. Men, det kan jo være at avlsdyrene faktisk utfyller hverandre. Pr i dag har jeg en av hver i hus og vil si disse utfyller hverandre slik at jeg i grunnen ikke ville hatt de største kvalene med å parre dem.

Om oppdretterene du har snakket med er klar over hva de vil tilføye rasen og mener de gjør dette med de individer de har, så ser jeg ikke det rare i det. Er det der i mot fordi det er billig og at hannen er lett tilgjengelig, og det er eneste grunn, så er det litt sånn jaja, nå får vi valper dere, for min del.

En bakdel om rasen er liten i Norge er jo at man fort ender opp med at de samme hannhunder brukes på alt av tisper da. Ser jo på rasen jeg har, hvor mange som har de samme linjene. Vel er rasen liten, men enkelte hannhunder er veldig mye brukt, og man har flaks om man ikke finner dem på tavla til bikkja si omtrent. Men, det blir desverre fort slik når man ser seg blind på utstillingsresultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende at hannen eller tispen er innkjøpt nettopp for å brukes på den andre linjen også? Det KAN være en plan som ikke er helt åpenbar, men sjelden når en oppdretter har 4-5 kull og alle er etter egen hannhund...

Joda, det er jo såklart både lettvint og billig å bruke egen hannhund, da... :-)

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte en to år gammel tispe med tanke på at hun og min ene hannhund utfylte hverandre godt.

Sålenge oppdretter har ett bra svar om du spør hvorfor h*n nettopp har tenkt denne kombinasjonen er så bra, ser jeg ikke noe feil med det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egen hannhund jeg har tenkt å bruke på egen tispe en eller annen gang i fremtiden. Men jeg har også en tispe han aldri vil brukes på, og en tispe han neppe vil brukes på siden jeg nå har bestemt meg for å bruke en annen hann på hennes neste, og muligens siste, kull.

Ellers er det en norsk hann, en svensk og en finsk som vil bli brukt før jeg bruker min egen. Og en spansk som er planlagt brukt en gang i fremtiden.

Så selv om jeg har egen hann, og trolig bruker ham på egen tispe noen (minst 1) ganger i løpet av hans liv. Så velger jeg jo ikke å bruke denne hannen fordi han er lett tilgjenglig men nettopp fordi han faktisk utfyller tiltenkte tispe veldig godt på alle punkter. Samtidig som han er en hanne som innehar noen veldig bra kvaliteter jevnt over (eksteriør, bruk, helse, gemytt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis negativt nei, så det i seg selv hadde ikke fått meg til å styre unna. Det spørs helt hva slags tanker oppdretter har bak kombinasjonen, rett og slett :)

Man har vært borti at oppdrettere kjører sin tispe og hannhund i 3-4 kombinasjoner (altså, de samme hundene som begge er i oppdretters eie), og da skurrer det kraftig for meg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som andre her, det kommer an på målet. En oppdretter jeg kjenner har blant annet dratt til utlandet for å kjøpe en flott og godt premiert herremann. Planen var vel egentlig å kun parre tispa si med ham, men da hun fikk tilbud om å kjøpe så slo hun til. Det har kun kommet positivt ut av det, hun har virkelig lært ham å kjenne. Hun ser tydeligere hvilken av sine tisper han utfyller og hvilke som definitivt ikke passer.

En annen hanne hun har er faktisk bror til hennes stamtispe, og dermed ubrukelig på både henne og hennes avkom. Men det er jo en god grunn til at hun valgte å bruke den tispa som sin stamtispe, så hun føler jo selvfølgelig at han har noe å tilføre hennes avl.

Med andre ord, grunnene kan være så mang. Det viktigste er jo at oppdretter har fornuftig mål og mening med å bruke egne hunder i en parring. Det blir på lik linje som at oppdretter bør ha god grunn til å bruke egen tispe, og hannhund fra utsiden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting gale i det så lenge det gjøres av rette grunnene og sånn er det vell med alt :) Jeg har ei tispe hjemme som ble kjøpt med tanke på at hun skulle brukes i avl men hadde ingen plan, håp eller noen tanker om å bruke min hannhund på denne tispen. Nå viser det seg per dags dato at det faktisk kunne vært en ganske greit kombinasjon men siden vi har så utrolig mange gode individer i rasen så tror jeg nok ikke jeg kommer til å gjøre det. Jeg har faktisk flere som har sakt at jeg må si ifrå hvis jeg gjør kombinasjonen for da skal de ha en valp men da blir det et kull og jeg ikke tror jeg kan selge til hvem som helst for begge hundene er topp brukshunder med en driv som ikke er for hvem som helst så nei jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det.

Så hvis det er en god plan bak kombinasjonen så er det ingenting gale med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det her kommer etter min mening helt an på hva slags kunnskap oppdretteren har.

Jeg skjønner skepsisen din, for helt ærlig - det er MANGE som først kjøper en hund og så drømmer de om valper og så kjøper de en hannhund og kjører på - uten egentlig å vite så mye om hva de driver med. Jeg vil kalle spørsmålet ditt "sunn skepsis".

Imidlertid - om dette er en person som har drevet oppdrett i flere år, og har lykkes - altså vist at de har en viss oversikt over hva de driver med så ville jeg ikke vært nervøs i det hele tatt.

Nå vet vi ikke her om hannen er fra eget oppdrett eller innkjøpt, men er den innkjøpt så er den da mest sannsynlig kjøpt for å matche tispen (om de vet hva de driver med) - om det er en hannhund fra eget oppdrett så betyr det jo at de antagelig har kommet en bit på vei og har koll på hva de driver med. Det er jo (eller bør være) en drøm for en oppdretter å kunne pare to egenoppdrettede hunder og få ett kanonresultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste hund kommer fra et kull hvor oppdretter eier både tispen og hannhunden. Likte begge hundene, og de er friske med godt gemytt, så da så jeg ikke noe galt i det. :)

Samme her. Vi vurderer valp fra et kull hvor begge foreldrehundene eies av oppdretteren. Vi tror dette kan bli flotte valper med denne kombinasjonen.

Ingen av hundene er fra eget oppdrett, men de matcher hverandre bra.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om noen som av og til kjøper seg en hannhund som de tenker å bruke i avl. Men før de kommer så langt så dukker det alltid opp en annen hann som de heller vil bruke! Det synes jeg tyder på seriøsitet.

Men selvfølgelig kan det være riktig å bruke egen hanne også, hvis det er den beste hannen de vet om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Enig med de fleste her :)

Jeg har begynt i andre enden jeg da. Jeg har en hannhund som jeg vet at jeg vil ha som stamhund i mitt oppdrett om jeg noen gang kommer så langt. Nå har jeg sånn smått begynt å ha følere ute for å finne den perfekte tispevalp jeg kan kjøpe for å matche hans kvaliteter og stamtavle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...