Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg ekstremt dårlig til å søke på forumet, så om det allerede er en tråd om dette vil jeg gjerne ha link! :)

Er litt i startfasen i planlegningen av valpekjøp. Den ene rasen jeg ser på er ganske liten i Norge. Det ser ut til at det er litt vanlig at oppdretterne bruker hannhunder de selv eier på tispene sine.

Det jeg synes er litt underlig er at det må være sjeldent man selv har hannhunden som utfyller tispen best. Ser jo oppdrettere som leter i årevis etter hannhunder de vil bruke i avl.

Må også legge til at dette er oppdrettere jeg har fått eg godt inntrykk av og at de virker ut som om de er svært seriøse og klar over hva de vil tilføye rasen.

Er det feil av meg når jeg synes dette er litt rart?

Skrevet

Det er jo ingenting galt med og bruke egen hannhund om den passer til tispa, men om de bruker den bare fordi den er lett tilgjengelig så hadde jeg blitt litt skeptisk.

Skrevet

Tja, Willy er et resultat av at oppdretter brukte egen hannhund på egen tispe (og hadde selv oppdrettet begge hundene) - det ble vel ikke så ille resultat :D.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke unormalt at oppdrettere bruker hannhunder de har på de tispene de har. Men, det kan jo være at avlsdyrene faktisk utfyller hverandre. Pr i dag har jeg en av hver i hus og vil si disse utfyller hverandre slik at jeg i grunnen ikke ville hatt de største kvalene med å parre dem.

Om oppdretterene du har snakket med er klar over hva de vil tilføye rasen og mener de gjør dette med de individer de har, så ser jeg ikke det rare i det. Er det der i mot fordi det er billig og at hannen er lett tilgjengelig, og det er eneste grunn, så er det litt sånn jaja, nå får vi valper dere, for min del.

En bakdel om rasen er liten i Norge er jo at man fort ender opp med at de samme hannhunder brukes på alt av tisper da. Ser jo på rasen jeg har, hvor mange som har de samme linjene. Vel er rasen liten, men enkelte hannhunder er veldig mye brukt, og man har flaks om man ikke finner dem på tavla til bikkja si omtrent. Men, det blir desverre fort slik når man ser seg blind på utstillingsresultater.

Skrevet

Det kan jo hende at hannen eller tispen er innkjøpt nettopp for å brukes på den andre linjen også? Det KAN være en plan som ikke er helt åpenbar, men sjelden når en oppdretter har 4-5 kull og alle er etter egen hannhund...

Joda, det er jo såklart både lettvint og billig å bruke egen hannhund, da... :-)

Susanne

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjøpte en to år gammel tispe med tanke på at hun og min ene hannhund utfylte hverandre godt.

Sålenge oppdretter har ett bra svar om du spør hvorfor h*n nettopp har tenkt denne kombinasjonen er så bra, ser jeg ikke noe feil med det.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har egen hannhund jeg har tenkt å bruke på egen tispe en eller annen gang i fremtiden. Men jeg har også en tispe han aldri vil brukes på, og en tispe han neppe vil brukes på siden jeg nå har bestemt meg for å bruke en annen hann på hennes neste, og muligens siste, kull.

Ellers er det en norsk hann, en svensk og en finsk som vil bli brukt før jeg bruker min egen. Og en spansk som er planlagt brukt en gang i fremtiden.

Så selv om jeg har egen hann, og trolig bruker ham på egen tispe noen (minst 1) ganger i løpet av hans liv. Så velger jeg jo ikke å bruke denne hannen fordi han er lett tilgjenglig men nettopp fordi han faktisk utfyller tiltenkte tispe veldig godt på alle punkter. Samtidig som han er en hanne som innehar noen veldig bra kvaliteter jevnt over (eksteriør, bruk, helse, gemytt).

Skrevet

Det er ikke nødvendigvis negativt nei, så det i seg selv hadde ikke fått meg til å styre unna. Det spørs helt hva slags tanker oppdretter har bak kombinasjonen, rett og slett :)

Man har vært borti at oppdrettere kjører sin tispe og hannhund i 3-4 kombinasjoner (altså, de samme hundene som begge er i oppdretters eie), og da skurrer det kraftig for meg :P

  • Like 1
Skrevet

Sier som andre her, det kommer an på målet. En oppdretter jeg kjenner har blant annet dratt til utlandet for å kjøpe en flott og godt premiert herremann. Planen var vel egentlig å kun parre tispa si med ham, men da hun fikk tilbud om å kjøpe så slo hun til. Det har kun kommet positivt ut av det, hun har virkelig lært ham å kjenne. Hun ser tydeligere hvilken av sine tisper han utfyller og hvilke som definitivt ikke passer.

En annen hanne hun har er faktisk bror til hennes stamtispe, og dermed ubrukelig på både henne og hennes avkom. Men det er jo en god grunn til at hun valgte å bruke den tispa som sin stamtispe, så hun føler jo selvfølgelig at han har noe å tilføre hennes avl.

Med andre ord, grunnene kan være så mang. Det viktigste er jo at oppdretter har fornuftig mål og mening med å bruke egne hunder i en parring. Det blir på lik linje som at oppdretter bør ha god grunn til å bruke egen tispe, og hannhund fra utsiden også.

Skrevet

Spør oppdretter du.
Og kjenner du eller vet om andre som har rasen og kjenner til linjer, så kan du jo spørre dem om deres mening også.

Skrevet

Ingenting gale i det så lenge det gjøres av rette grunnene og sånn er det vell med alt :) Jeg har ei tispe hjemme som ble kjøpt med tanke på at hun skulle brukes i avl men hadde ingen plan, håp eller noen tanker om å bruke min hannhund på denne tispen. Nå viser det seg per dags dato at det faktisk kunne vært en ganske greit kombinasjon men siden vi har så utrolig mange gode individer i rasen så tror jeg nok ikke jeg kommer til å gjøre det. Jeg har faktisk flere som har sakt at jeg må si ifrå hvis jeg gjør kombinasjonen for da skal de ha en valp men da blir det et kull og jeg ikke tror jeg kan selge til hvem som helst for begge hundene er topp brukshunder med en driv som ikke er for hvem som helst så nei jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det.

Så hvis det er en god plan bak kombinasjonen så er det ingenting gale med det :)

Skrevet

Min yngste hund kommer fra et kull hvor oppdretter eier både tispen og hannhunden. Likte begge hundene, og de er friske med godt gemytt, så da så jeg ikke noe galt i det. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Det her kommer etter min mening helt an på hva slags kunnskap oppdretteren har.

Jeg skjønner skepsisen din, for helt ærlig - det er MANGE som først kjøper en hund og så drømmer de om valper og så kjøper de en hannhund og kjører på - uten egentlig å vite så mye om hva de driver med. Jeg vil kalle spørsmålet ditt "sunn skepsis".

Imidlertid - om dette er en person som har drevet oppdrett i flere år, og har lykkes - altså vist at de har en viss oversikt over hva de driver med så ville jeg ikke vært nervøs i det hele tatt.

Nå vet vi ikke her om hannen er fra eget oppdrett eller innkjøpt, men er den innkjøpt så er den da mest sannsynlig kjøpt for å matche tispen (om de vet hva de driver med) - om det er en hannhund fra eget oppdrett så betyr det jo at de antagelig har kommet en bit på vei og har koll på hva de driver med. Det er jo (eller bør være) en drøm for en oppdretter å kunne pare to egenoppdrettede hunder og få ett kanonresultat.

Skrevet

Min yngste hund kommer fra et kull hvor oppdretter eier både tispen og hannhunden. Likte begge hundene, og de er friske med godt gemytt, så da så jeg ikke noe galt i det. :)

Samme her. Vi vurderer valp fra et kull hvor begge foreldrehundene eies av oppdretteren. Vi tror dette kan bli flotte valper med denne kombinasjonen.

Ingen av hundene er fra eget oppdrett, men de matcher hverandre bra.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Jeg vet om noen som av og til kjøper seg en hannhund som de tenker å bruke i avl. Men før de kommer så langt så dukker det alltid opp en annen hann som de heller vil bruke! Det synes jeg tyder på seriøsitet.

Men selvfølgelig kan det være riktig å bruke egen hanne også, hvis det er den beste hannen de vet om.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Enig med de fleste her :)

Jeg har begynt i andre enden jeg da. Jeg har en hannhund som jeg vet at jeg vil ha som stamhund i mitt oppdrett om jeg noen gang kommer så langt. Nå har jeg sånn smått begynt å ha følere ute for å finne den perfekte tispevalp jeg kan kjøpe for å matche hans kvaliteter og stamtavle :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...