Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg ekstremt dårlig til å søke på forumet, så om det allerede er en tråd om dette vil jeg gjerne ha link! :)

Er litt i startfasen i planlegningen av valpekjøp. Den ene rasen jeg ser på er ganske liten i Norge. Det ser ut til at det er litt vanlig at oppdretterne bruker hannhunder de selv eier på tispene sine.

Det jeg synes er litt underlig er at det må være sjeldent man selv har hannhunden som utfyller tispen best. Ser jo oppdrettere som leter i årevis etter hannhunder de vil bruke i avl.

Må også legge til at dette er oppdrettere jeg har fått eg godt inntrykk av og at de virker ut som om de er svært seriøse og klar over hva de vil tilføye rasen.

Er det feil av meg når jeg synes dette er litt rart?

Skrevet

Det er jo ingenting galt med og bruke egen hannhund om den passer til tispa, men om de bruker den bare fordi den er lett tilgjengelig så hadde jeg blitt litt skeptisk.

Skrevet

Tja, Willy er et resultat av at oppdretter brukte egen hannhund på egen tispe (og hadde selv oppdrettet begge hundene) - det ble vel ikke så ille resultat :D.

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke unormalt at oppdrettere bruker hannhunder de har på de tispene de har. Men, det kan jo være at avlsdyrene faktisk utfyller hverandre. Pr i dag har jeg en av hver i hus og vil si disse utfyller hverandre slik at jeg i grunnen ikke ville hatt de største kvalene med å parre dem.

Om oppdretterene du har snakket med er klar over hva de vil tilføye rasen og mener de gjør dette med de individer de har, så ser jeg ikke det rare i det. Er det der i mot fordi det er billig og at hannen er lett tilgjengelig, og det er eneste grunn, så er det litt sånn jaja, nå får vi valper dere, for min del.

En bakdel om rasen er liten i Norge er jo at man fort ender opp med at de samme hannhunder brukes på alt av tisper da. Ser jo på rasen jeg har, hvor mange som har de samme linjene. Vel er rasen liten, men enkelte hannhunder er veldig mye brukt, og man har flaks om man ikke finner dem på tavla til bikkja si omtrent. Men, det blir desverre fort slik når man ser seg blind på utstillingsresultater.

Skrevet

Det kan jo hende at hannen eller tispen er innkjøpt nettopp for å brukes på den andre linjen også? Det KAN være en plan som ikke er helt åpenbar, men sjelden når en oppdretter har 4-5 kull og alle er etter egen hannhund...

Joda, det er jo såklart både lettvint og billig å bruke egen hannhund, da... :-)

Susanne

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjøpte en to år gammel tispe med tanke på at hun og min ene hannhund utfylte hverandre godt.

Sålenge oppdretter har ett bra svar om du spør hvorfor h*n nettopp har tenkt denne kombinasjonen er så bra, ser jeg ikke noe feil med det.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har egen hannhund jeg har tenkt å bruke på egen tispe en eller annen gang i fremtiden. Men jeg har også en tispe han aldri vil brukes på, og en tispe han neppe vil brukes på siden jeg nå har bestemt meg for å bruke en annen hann på hennes neste, og muligens siste, kull.

Ellers er det en norsk hann, en svensk og en finsk som vil bli brukt før jeg bruker min egen. Og en spansk som er planlagt brukt en gang i fremtiden.

Så selv om jeg har egen hann, og trolig bruker ham på egen tispe noen (minst 1) ganger i løpet av hans liv. Så velger jeg jo ikke å bruke denne hannen fordi han er lett tilgjenglig men nettopp fordi han faktisk utfyller tiltenkte tispe veldig godt på alle punkter. Samtidig som han er en hanne som innehar noen veldig bra kvaliteter jevnt over (eksteriør, bruk, helse, gemytt).

Skrevet

Det er ikke nødvendigvis negativt nei, så det i seg selv hadde ikke fått meg til å styre unna. Det spørs helt hva slags tanker oppdretter har bak kombinasjonen, rett og slett :)

Man har vært borti at oppdrettere kjører sin tispe og hannhund i 3-4 kombinasjoner (altså, de samme hundene som begge er i oppdretters eie), og da skurrer det kraftig for meg :P

  • Like 1
Skrevet

Sier som andre her, det kommer an på målet. En oppdretter jeg kjenner har blant annet dratt til utlandet for å kjøpe en flott og godt premiert herremann. Planen var vel egentlig å kun parre tispa si med ham, men da hun fikk tilbud om å kjøpe så slo hun til. Det har kun kommet positivt ut av det, hun har virkelig lært ham å kjenne. Hun ser tydeligere hvilken av sine tisper han utfyller og hvilke som definitivt ikke passer.

En annen hanne hun har er faktisk bror til hennes stamtispe, og dermed ubrukelig på både henne og hennes avkom. Men det er jo en god grunn til at hun valgte å bruke den tispa som sin stamtispe, så hun føler jo selvfølgelig at han har noe å tilføre hennes avl.

Med andre ord, grunnene kan være så mang. Det viktigste er jo at oppdretter har fornuftig mål og mening med å bruke egne hunder i en parring. Det blir på lik linje som at oppdretter bør ha god grunn til å bruke egen tispe, og hannhund fra utsiden også.

Skrevet

Spør oppdretter du.
Og kjenner du eller vet om andre som har rasen og kjenner til linjer, så kan du jo spørre dem om deres mening også.

Skrevet

Ingenting gale i det så lenge det gjøres av rette grunnene og sånn er det vell med alt :) Jeg har ei tispe hjemme som ble kjøpt med tanke på at hun skulle brukes i avl men hadde ingen plan, håp eller noen tanker om å bruke min hannhund på denne tispen. Nå viser det seg per dags dato at det faktisk kunne vært en ganske greit kombinasjon men siden vi har så utrolig mange gode individer i rasen så tror jeg nok ikke jeg kommer til å gjøre det. Jeg har faktisk flere som har sakt at jeg må si ifrå hvis jeg gjør kombinasjonen for da skal de ha en valp men da blir det et kull og jeg ikke tror jeg kan selge til hvem som helst for begge hundene er topp brukshunder med en driv som ikke er for hvem som helst så nei jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det.

Så hvis det er en god plan bak kombinasjonen så er det ingenting gale med det :)

Skrevet

Min yngste hund kommer fra et kull hvor oppdretter eier både tispen og hannhunden. Likte begge hundene, og de er friske med godt gemytt, så da så jeg ikke noe galt i det. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Det her kommer etter min mening helt an på hva slags kunnskap oppdretteren har.

Jeg skjønner skepsisen din, for helt ærlig - det er MANGE som først kjøper en hund og så drømmer de om valper og så kjøper de en hannhund og kjører på - uten egentlig å vite så mye om hva de driver med. Jeg vil kalle spørsmålet ditt "sunn skepsis".

Imidlertid - om dette er en person som har drevet oppdrett i flere år, og har lykkes - altså vist at de har en viss oversikt over hva de driver med så ville jeg ikke vært nervøs i det hele tatt.

Nå vet vi ikke her om hannen er fra eget oppdrett eller innkjøpt, men er den innkjøpt så er den da mest sannsynlig kjøpt for å matche tispen (om de vet hva de driver med) - om det er en hannhund fra eget oppdrett så betyr det jo at de antagelig har kommet en bit på vei og har koll på hva de driver med. Det er jo (eller bør være) en drøm for en oppdretter å kunne pare to egenoppdrettede hunder og få ett kanonresultat.

Skrevet

Min yngste hund kommer fra et kull hvor oppdretter eier både tispen og hannhunden. Likte begge hundene, og de er friske med godt gemytt, så da så jeg ikke noe galt i det. :)

Samme her. Vi vurderer valp fra et kull hvor begge foreldrehundene eies av oppdretteren. Vi tror dette kan bli flotte valper med denne kombinasjonen.

Ingen av hundene er fra eget oppdrett, men de matcher hverandre bra.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Jeg vet om noen som av og til kjøper seg en hannhund som de tenker å bruke i avl. Men før de kommer så langt så dukker det alltid opp en annen hann som de heller vil bruke! Det synes jeg tyder på seriøsitet.

Men selvfølgelig kan det være riktig å bruke egen hanne også, hvis det er den beste hannen de vet om.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Enig med de fleste her :)

Jeg har begynt i andre enden jeg da. Jeg har en hannhund som jeg vet at jeg vil ha som stamhund i mitt oppdrett om jeg noen gang kommer så langt. Nå har jeg sånn smått begynt å ha følere ute for å finne den perfekte tispevalp jeg kan kjøpe for å matche hans kvaliteter og stamtavle :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...