Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston-bebiser på vei!


SusanneL
 Share

Recommended Posts

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse!

«I alle år» har jeg hevdet at det MÅ jo være bare kos å ha minatyrvalper i motsetning til en haug halvstore gjeterhunder mht lydnivået, bærsjelukt, krav om lekeplass, osv.

Det er MÅ jo også være enestående å ha valper etter en korthåret mor, mtp faren for at valpene kan sette seg fast i pelsen hennes, blod, søl og evt. diarrè etter fødselen, bebisbærsj i bartene, knotingen med å prøve å børste en ammende hund når pelsen slipper, at hun kommer inn til valpene våt/skitten (ved dårlig vær), osv..

Som sagt så gjort – og den 20. (og 22.) mars ble min lille Moxy (boston terrier) parret med en ung herreman fra samme kennel som seg selv.

Valget på hannhund var faktisk veldig enkelt – jeg spurte bare oppdretteren hennes som har avlet flotte boston'er i noen-og-førti år...

Ingen vits å «finne opp kruttet» på nytt, følte jeg, og lot henne derfor nærmest velge. Hun vet jo hva jeg liker mht type, kjenner linjene, til og med hundene, på stamtavlen i mange generasjoner og for å være helt ærlig kjenner jeg at jeg er på heeelt utrygg mark når deg gjelder denne «merkelige» rasen..

Det er så utrolig mange forskjellige typer og størrelser – og jeg kjenner ikke linjer tilstrekkelig for å «sikre» at jeg får valper som blir av den fasongen jeg liker.

Drektigheten

Første tre uker: ventet som en gal på sikre tegn. Ingenting skjedde – hun var helt som normalt, og det er jo forsåvidt positivt, på en måte..

Uke 4-5: bukomfanget økte bittelitt (et par cm), hun så litt rundere ut og buklinjen sank noe. (Dvs hun mistet «myndepreget» som hun alltid har hatt litt for mye av).

Men matlyst fremdeles helt på topp, leking og herjing med de andre var normalt. MEN jeg syntes å se at hun sover tyngre (snorker mer), og pattene begynte å henge litt mer enn normalt. Melkekjertlene begynte å kjennes bittelitt og hun var fremdeles hoven «der bak». Jeg fant 1 sted noen hadde kastet opp – men jeg vet jo ikke om det var henne eller noen annen..

Uke 5 hadde hun begynt å få en ordentlig «kulemage» når man ser henne stå på to ben. Håpet er jo at det i alle fall er EN (eller helst to/tre, da).

Uke 6: magen har klart økt siden sist måling (ca 5 cm), den er hardere (fullere) og selv om hun ikke er så mye bredere over lenden sett ovenfra, er den klart dypere.

Uke 7: Nå er vi midt i denne uken...

Jeg begynner nå å øyne håp for at det ikke bare er èn! Jeg mener at valper har godt av å ha i alle fall ett eller to søsken «å bryne seg på», leke med og få varme, trøst og selskap av.

Og ja – de vanlige spørsmålene...

Det er endel keisersnitt på rasen. Man antar ca 50%, men oppdr. min sier at hennes hunder må snittes klart sjeldnere enn det. Søsteren til Moxy fødte helt naturlig for få mnd siden, men moren ble snittet (er veldig liten selv).

Tipset jeg nå får (fra flere oppdrettere) er å røntge når fødselen er veldig nært forestående for å se hvordan valpene ligger. Hvis de ligger riktig vei pleier det å gå bra å føde dem, det samme hvis de er fler enn èn/to stk.

Kullstørrelse – 2-3-4 er helt normalt, men det skjer av og til at det er både 5 og 6... Nå kan det jo såklart være endel dødelighet i forbindelse med fødselen, så registreringstallet ikke helt speiler det faktiske antallet valper som fødes. Men det som kommer – kommer, ikke stort å gjøre med det annet å enn å prøve å holde så mange som mulig i livet!

Siste oppdatering – i går (10. mai) kjente jeg bevegelse for første gang!! «Nåmmin» - tenk at det ligger en/flere sånne små flatneser der inne...

I løpet av de neste par ukene vet jeg også hvor mange...

Bilde og stamtavle av foreldrene, vil bli oppdatert når det "skjer noe" mer - HER.

Susanne

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse! «I alle år» har jeg hevdet at det MÅ jo være bare kos å ha minatyrvalper i motsetning til en haug halvstore gjeterhunder mht lydnivået, bærsjelukt, krav om l

Takk som spør! 1 uke gammel i dag - og det er så rart, jeg føler som om jeg har hatt han i mange, mange uker.. Bilder nederst på DENNE siden. Hva har så skjedd siden siste oppdatering? Joda, et

Advarsel - hvis du er litt sart på å høre om død og sånn, bør du hoppe over dette innlegget. Men det er ikke noe så veldig ekkelt jeg skal si, da. Bare litt av realitetene man må vite om hvis man vil

Posted Images

Lykke til! Dette blir spennende. Det er jo ikke tvil om at du har hund fra en av de store nestorene innenfor boston terrier, så at du lar henne "velge" forstår jeg veldig godt. Den damen kan boston!

Oppdater med bilder er du snill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for så hyggelige tilbakemeldinger!

Ja, det er alltid spennende med valpekull. Jeg har hatt 10 bearded colliekull, men likevel føler jeg en sånn "wæææ, hva har jeg gjort!?!?" denne gangen, lol.

Kanske fordi det er 4,5 år siden forrige kull, kanskje fordi det er en ny rase (alt er jo så smått og rart!), kanksje fordi man vet at det er større fare for komplikasjoner, kanskje, kanskje, kanskje...

Men gjort er gjort, og nå har man jo ikke andre valg enn å la det skje!

Innehaverne av Sinsen Dyreklinikk er jo beardiseiere som jeg jo kjenner litt fra før, så jeg får alliere meg med dem for å først røntge henne og via dem ha tilgang til all den veterinærhjelpen jeg (forhåpentligvis ikke) trenger.

Ved "planlagt keisersnitt" kjenner jeg også en priv.praktiserende veterinær som er kjempedyktig (og sikkert endel rimeligere + at man får være med på det!).

Moxy selv er jo tøffere enn toget, og har jo aldri vært syk en dag i sitt liv, er i rimelig god kondisjon, er trygg og god, så HUN er i alle fall så forberedt hun kan få blitt til nå..

Var ute og shoppet litt "valpeting" i går/forigårs -

ormekur (Banminth - nok til både mor og barn),

valpekasse (må jo "fikse" en litt mindre enn den jeg har til beardisene) - kjøpte en plast "sengeskuff" på Biltema

og til "ramme" til kassen kjøpte jeg sånne runde plastrør som heter "K-rør" (også på Biltema),

termometer (den gamle jeg har er død siden årevis tilbake),

"tissepads" som alle skryter sånn av (60x60 cm "tisselaken") - istedenfor aviser som øverste lag,

revaxør (sånn øreballong - kjekk til å suge ut evt slim fra nese/munn til valpene ved fødsel),

valpefôr (15 kg ProPlan puppy - bør jo holde en stund :-)) - Moxy går nå over på 1/3-del valpefôr, øker andelen og bittelitt på mengden etterhvert men har nå gått over til fôring to ganger om dagen.

medisinsk grønnsåpe (til bading av mor og barn - når det trengs)

Skal skaffe vom og hundemat (energirik og meeeget smakfull mat til den lille damen hvis matlysten synker)

finne fram peang, saks, hyssingstumper og håndklær når det nærmer seg...

Har noen bæreposer med gamle aviser i kjelleren (ferdig uten stifter og ligget til "tørk" mht trykksverten i et par/tre år),

Jeg jobber fram t.o.m. 16. mai (dag 55. for første parring) - etter det er jeg helt "fri" fram til 10.juni, og satser på at det er god klarering på begge sider. Har også tilgang til hjemme-PC, det er da også sommertid på jobben, så kan ta rimelig korte arbeidsdager en stund framover.

Ingen av de hundene viser noen tegn til noen form for sykdom (hosting, utøy, infeksjoner) og fra nå av prøver jeg å holde de så isolert fra andre hunder som mulig. Ingen fellestreff, tilfeldige hundemøter på gangveien, besøk av valpekjøperes hunder, stevner eller annet som noen av dem skal være med på. Alle er vaksinert etter alle kunstens regler og dunderormekurer har de alle fått etter utenlandsbesøk i november i fjor.

Så jeg anser meg for å være rimelig godt forberedt på alt det "normale" i alle fall..

Og ja, MollyC - du kjenner jo "småhunder" bedre enn meg så slett ikke utrolig at jeg spør om "moralsk støtte" for ting jeg lurer på!

SFX - du vet hvor jeg bor og er hjertelig velkommen... ;-)

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, kan jeg spørre hvorfor noen bostoner ikke greier å føde selv? Ikke for å skape debatt eller noe (det aner meg at det kan være et betent tema), jeg bare lurer på hvorfor det er sånn :)

Vet ikke hvor "betent" det er jeg, de jeg har snakket med er i alle fall ganske åpne med det. Jeg lurte også på det... Strengt tatt burde de jo ikke ha det, med tanke på at de jo ikke er SÅ ekstremt brede fram (eller smale bak) som f.eks. engelsk og fransk bulldog. Hodene er jo heller ikke ekstremt store (bare korte neser..) sånn sett.

Men det er tydeligvis et raseproblem (får heller ikke igjen på forsikringen for keisersnitt) på boston - ergo er det nok en sannhet at det er endel problemer der, ja.

Jeg har fått forståelsen av at det er endel tisper (linjer) som er ganske smale i bekkenet. Noen snakket om å røntger for dette, dog har jeg ikke fått noen fornuftig forklaring på hva man eg. ser etter.. Om det er noen misdannelse, spesielt smalt/trangt (i forhold til en "normalhund") eller noe slikt.

Men det jeg tror er vel at valpene er dels ganske store (i forhold til mor), noe bredere i front/bryst enn "normalhunden" og i tillegg et hode som nærmest er trillrundt..

Så på program som viste lamming i dag og der snakket de om at framføttene og hodet kommer først. Da tenkte jeg jo at et dyr som kommer ut fødselskanalen slik er jo ganske "spiss" (framføtter og nesen som baner vei for den tykkere kroppen som kommer..

Men på en bostonvalp vil det jo være to spisse små ben og en golfball som kommer, liksom.. LOL

Men det er nok ikke noen vitenskapelig (eller fornuftig) forklaring, fordi jeg jo også hører at de ofte også kan få problemer med setefødsler (dvs bakbena kommer først). På beardisene er det ingen større forskjell om det kommer bakben og hale eller framben først - ut "plopper" dem nærmest uansett, liksom.

Så kanskje det har noe med størrelse å gjøre - en mor på 7 kilo får valper på rund 200 gram. Det ville tilsvare at mine beardiser på 20 kg skal få ut valper på rundt 600 gram og det er så stort at det ville de også fått problemer med. Normale beardisvalper veier rundt 300 gram. Dog har noen alenevalper absolutt vært borti halvkiloen, men da har mor ofte problemer også...

Men nei, jeg er ikke sikker på hvorfor. Det liksom bare "er sånn" tror jeg. Men håper jo at Moxy selvsagt er en av den gjengen som gjør dette av seg selv og at man slipper sånn dramatikk og operasjon!

Jeg hørte også at siden man er så opptatt av dette så er det nok også endel som litt for kjapt velger keisersnittet - hadde de hatt litt mere is i magen og ventet litt lenger hadde kanske valpene kommet på vanlig måte. (Men VIL man egentlig se tispen sin slite og ha smerter i time etter time etter time - kanskje et døgn, hvis løsningen er å løse det med en operasjon på en halvtime?)

Men hvis man ser på YouTubeklippet http://www.youtube.com/watch?v=Na68-i0sOFA, så ser man jo at det kan gå riktig så normalt for seg også, da!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje en kombinasjon av anatomi og størrelse?

Dvergpinschere føder jo som regel veldig enkelt og greit, der er tispene rundt 4-5 kg og valpene rundt 130-200 gram. Har vært med på to DP fødsler, og der var det et press på hver valp, altså veldig enkelt og greit. Men dette er jo en rase som er normal anatomisk.

Jeg har også lest og hørt om det du selv nevner, på flere av de typiske "keisersnittrasene", at veldig mange fler enn forventet faktisk klarer normal fødsel dersom de får sjansen.

Håper dere får en normal fødsel, og slipper keisersnitt. Boston terriere er drit kule, og valpene er utrolig nydelige. Gleder meg til å se bilder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for så hyggelige tilbakemeldinger!

Ja, det er alltid spennende med valpekull. Jeg har hatt 10 bearded colliekull, men likevel føler jeg en sånn "wæææ, hva har jeg gjort!?!?" denne gangen, lol.

Kanske fordi det er 4,5 år siden forrige kull, kanskje fordi det er en ny rase (alt er jo så smått og rart!), kanksje fordi man vet at det er større fare for komplikasjoner, kanskje, kanskje, kanskje...

Men gjort er gjort, og nå har man jo ikke andre valg enn å la det skje!

Innehaverne av Sinsen Dyreklinikk er jo beardiseiere som jeg jo kjenner litt fra før, så jeg får alliere meg med dem for å først røntge henne og via dem ha tilgang til all den veterinærhjelpen jeg (forhåpentligvis ikke) trenger.

Ved "planlagt keisersnitt" kjenner jeg også en priv.praktiserende veterinær som er kjempedyktig (og sikkert endel rimeligere + at man får være med på det!).

Moxy selv er jo tøffere enn toget, og har jo aldri vært syk en dag i sitt liv, er i rimelig god kondisjon, er trygg og god, så HUN er i alle fall så forberedt hun kan få blitt til nå..

Var ute og shoppet litt "valpeting" i går/forigårs -

ormekur (Banminth - nok til både mor og barn),

valpekasse (må jo "fikse" en litt mindre enn den jeg har til beardisene) - kjøpte en plast "sengeskuff" på Biltema

og til "ramme" til kassen kjøpte jeg sånne runde plastrør som heter "K-rør" (også på Biltema),

termometer (den gamle jeg har er død siden årevis tilbake),

"tissepads" som alle skryter sånn av (60x60 cm "tisselaken") - istedenfor aviser som øverste lag,

revaxør (sånn øreballong - kjekk til å suge ut evt slim fra nese/munn til valpene ved fødsel),

valpefôr (15 kg ProPlan puppy - bør jo holde en stund :-)) - Moxy går nå over på 1/3-del valpefôr, øker andelen og bittelitt på mengden etterhvert men har nå gått over til fôring to ganger om dagen.

medisinsk grønnsåpe (til bading av mor og barn - når det trengs)

Skal skaffe vom og hundemat (energirik og meeeget smakfull mat til den lille damen hvis matlysten synker)

finne fram peang, saks, hyssingstumper og håndklær når det nærmer seg...

Har noen bæreposer med gamle aviser i kjelleren (ferdig uten stifter og ligget til "tørk" mht trykksverten i et par/tre år),

Jeg jobber fram t.o.m. 16. mai (dag 55. for første parring) - etter det er jeg helt "fri" fram til 10.juni, og satser på at det er god klarering på begge sider. Har også tilgang til hjemme-PC, det er da også sommertid på jobben, så kan ta rimelig korte arbeidsdager en stund framover.

Ingen av de hundene viser noen tegn til noen form for sykdom (hosting, utøy, infeksjoner) og fra nå av prøver jeg å holde de så isolert fra andre hunder som mulig. Ingen fellestreff, tilfeldige hundemøter på gangveien, besøk av valpekjøperes hunder, stevner eller annet som noen av dem skal være med på. Alle er vaksinert etter alle kunstens regler og dunderormekurer har de alle fått etter utenlandsbesøk i november i fjor.

Så jeg anser meg for å være rimelig godt forberedt på alt det "normale" i alle fall..

Og ja, MollyC - du kjenner jo "småhunder" bedre enn meg så slett ikke utrolig at jeg spør om "moralsk støtte" for ting jeg lurer på!

SFX - du vet hvor jeg bor og er hjertelig velkommen... ;-)

Susanne

Bare å spørre det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...