Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund, mellomstor-stor


Aninochi
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg er snart ferdig som student og er på vei ut i arbeidslivet. Kommer nok ikke til å skaffe meg hund med en gang, men drømmen om hund er der og jeg klarer ikke å dy meg på å undersøke litt.

Aller helst er jeg på jakt etter en kamerat som kan dra meg opp av sofaen og gjøre det til en plikt å komme meg ut hver dag. Jeg er ikke noe idrettsmenneske, men liker veldig godt å gå turer i skog og mark, men hater å gå alene.

Når det kommer til hunden vil jeg ikke ha noen liten hund, eller korthåret. Søstera mi har en dverg pinscher, og selv om hun er kjempesøt, vil jeg helst ha noe større. Jeg ser helst for meg en hund med myk, halvlang pels. Og helst ikke trekkhund eller jakthund.

Hadde hund da jeg var 5 år, men fikk såklart ikke noe ansvar med å trene, så det blir nok noe helt nytt for meg. Har derimot ikke noe imot å legge mye tid i hunden og treninga.

Hva jeg kan gi hunden:

- 3 turer om dagen, to korte på 30 min, og en lengre på 1-1,5 timer. (Har også planer om å skaffe en Dog Powered Scooter etterhvert.)

- Lydighet/agility på hobbybasis.

- Børsting ca 1 gang i uka. Hundefrisør kanskje 1 gang i året.

- Planer om å bli med i hundeklubb.

Min livssituasjon nå:

- Skal flytte inn i leilighet snart, men har mest sannsynlig ikke hage.

- Kommer til å flytte sammen med ei venninne som har katt.

- Regner med å skaffe en skiftjobb med varierende arbeidstider, ofte om natten. Borte i ca 6-8 timer om dagen.

- Kan kanskje skaffe noen til å gå tur med hunden en gang mens jeg er på jobb på dagtid.

Utover det:

- Ikke utpreget jakt instinkt. Vil ha mulighet til å kaste ball/pinne uten å være redd for at hunden stikker av.

- Planlegger å få unger før det er gått 12-15 år, så det bør helst være en som er tålmodig og snill med barn.

- Helst en mellomstor-stor rase.

- Jo friskere, jo bedre.

- Halvlang pels, må tåle norsk kulde uten å trenge klær.

- Er veldig glad i utseendet til spisshunder, men er ikke et must.

- Relativt rolig innendørs.

- Helst ikke veldig mye bjeffing.

Har dere noen forslag? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Finsk lapphund og Norsk buhund ser nydelige ut, og ligner veldig mye på den jeg hadde som liten <3 Men jeg er litt bekymret for å ha de i en leilighet hvis de bjeffer mye, men er jo greit hvis det er mulig å trene av de bjeffinga. Det går jo selvfølgelig fint med ett par bjeff når noen kommer, men utover det vil jeg ikke plage potensielle naboer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser den og skjønner deg godt. Har selv hatt gjeterhunder før, men har nå en labrador som aldri har bjeffet. Det er så praktisk når man bor i leilighet og har naboer på alle kanter. Man kan så klart trene bort en del bjeffing, men det er noe helt eget med de som er nesten helt stille fra naturens side :) Mye er jo individavhengig også, men hvis en stille hund er et viktig kriterium for deg, så tror jeg ikke at jeg ville sett på spisshunder generelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, regna egentlig med det, men jeg er åpen for flere kategorier :) Så lenge jeg får en fin turkamerat, betyr egentlig ikke rasen så veldig mye. Er bare redd for å velge en rase som ikke passer inn i mitt liv. Har hørt om flere som har gått på en bom der. Ei venninne med barn valgte en Samojed, men var ikke på langt nær forberedt på mengden mosjon den krever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leilighet eller ikke har nok ikke så mye å si uansett rase, så lenge hunden får det den trenger utendørs.

Selv tenkte jeg på berner sennen.

Eurasier er veldig varierende, men ganske egne og ikke så lette å trene og ha til å gå løs. Det er ikke sikkert den er så interessert i å kaste ball og pinner heller, men ellers oppfyller den nok kriteriene dine ganske fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente vel egentlig bare at jeg vil ha mulighet til å slippe hunden uten at den stikker av :) Trenger ikke nødvendigvis å kaste ball for det. Og jeg trenger ikke en hund som er sånn veldig lett å trene, om jeg må jobbe en del for å lære hunden triks, gjør ikke det så mye.

Berner Sennen er virkelig fine de også. Ifølge wikipedia foretrekker de å være mest mulig ute - er det veldig viktig for rasen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er greia er at hunder som er lette å trene er ofte også lettere å trene på innkalling og å holde seg i nærheten. Hunder som er vanskelige å trene er gjerne selvstendige og ikke nødvendigvis så interessert i å holde seg i nærheten. Og da er det ofte gjeterhunder og jakthunder som skal jobbe sammen med fører, som er lette å få til å holde seg i nærheten, samt noen vakthundtyper.

Det går helt fint å ha berner sennen som "innehund", men det er klart at de trives ute i de fleste værforhold. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aaaha, jeg har egentlig aldri tenkt over det på den måten før og var under inntrykk at jakthunder var av de som lettest løp avgårde. Men i det tilfellet er det vel ikke så farlig å velge en brukshund likevel. Har vel fokusert søket mitt mest på de som ikke har noen spesielle bruksområder utenom det å være selskapshund.

Jeg tror jeg lett kunne valgt berner sennen hvis jeg hadde hatt en hage, så hunden ville hatt muligheten til å gå ut om den ønsket det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er greia er at hunder som er lette å trene er ofte også lettere å trene på innkalling og å holde seg i nærheten. Hunder som er vanskelige å trene er gjerne selvstendige og ikke nødvendigvis så interessert i å holde seg i nærheten. Og da er det ofte gjeterhunder og jakthunder som skal jobbe sammen med fører, som er lette å få til å holde seg i nærheten, samt noen vakthundtyper.

Det går helt fint å ha berner sennen som "innehund", men det er klart at de trives ute i de fleste værforhold. :)

Men det er vel en fordel å ha en rase med relativt liten radius? Jeg har f.eks aldri opplevd at dvergpinscherne har stukket av på tur, men border collien gjorde det. Hun hadde større radius, så selv om hun i utgangspunktet hadde bedre innkalling, var det hun som kunne finne på å ta seg en tur på egenhånd. Dvergpinscherne derimot holder seg alltid innenfor synsfeltet mitt.

Jakthunder er jo ofte kjent for nettopp å stikke, men du tenker kanskje på noen spesifikke jakthundtyper?

Ellers vil jeg foreslå whippet, men da får jeg vel kjeft, siden de har kort pels og kan jakte. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo selvsagt lyst til å foreslå en liten japaner, da. De oppfyller alle kravene dine, og passer glimrende til det du har satt opp. Det er litt lyd i de, ja - Ozu er veldig glad i å følge med ut vinduet for å bjeffe på de frekke folkene som våger å gå forbi fortauet utenfor. Men det kan roes med trening.

Bortsett fra det så er han ikke en hund som stikker av, ikke utpreget jaktinstinkt (bortsett fra at han elsker fugler!), bor godt med katter, får en times hovedtur til dagen i hverdagene og er fornøyd med det, og fungerer helt perfekt som lydighet/agility på hobbybasis. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er greia er at hunder som er lette å trene er ofte også lettere å trene på innkalling og å holde seg i nærheten. Hunder som er vanskelige å trene er gjerne selvstendige og ikke nødvendigvis så interessert i å holde seg i nærheten. Og da er det ofte gjeterhunder og jakthunder som skal jobbe sammen med fører, som er lette å få til å holde seg i nærheten, samt noen vakthundtyper.

 

Det går helt fint å ha berner sennen som "innehund", men det er klart at de trives ute i de fleste værforhold. :)

Jakthunder pleier ikke å være kjent for å holde seg i nærheten.. Kan du nevne 1 jaktrase som holder seg i nærheten?

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du skal gå for berner sennen, jeg - hvis du vil ha det :D Supre, sporty hunder som passer utmerket for førstegangseiere, og elsker barn - og du kan prøve deg på litt forskjellig lydighet/agility etc, samtidig som de fint takler at du er syk en ukes tid og ikke orker så mye aktivitet. En gjennomsnittsberner ville vært strålende fornøyd med å bo i leilighet og få den mengden tur og aktivisering du skisserer.

Apropos hage: Jeg har to store, aktive hunder på 3 rom og kjøkken, uten annet uteområde enn balkongen - og en av dem er en samojed som helst vil bo ute hele året. Han elsker balkongen, og later til å trives like godt hjemme som når vi besøker foreldrene mine som har 2 mål hage ;) Tror jeg er mer opptatt av den hagen, egentlig :P Hage er veldig greit å ha for oss eiere, men hunder kan trives minst like godt i en leilighet: at hunden får det den trenger av aktivitet, mosjon og oppmerkshet er mye viktigere enn plass og evt hager! :)

Berner, berner, berner! :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakthunder pleier ikke å være kjent for å holde seg i nærheten.. Kan du nevne 1 jaktrase som holder seg i nærheten?

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Gruppe 8-hundene? "Jakthunder som skal jobbe sammen med fører" skrev hun. Type retrievere og spaniels.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo se på engelsk springer spaniel da kanskje? :-) De krever å få brukt seg litt men vil si de er fine tur og familiehunder.

Mange fine spisshunder og, men mange av dem har lrtt for å bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min søster har en nydelig eurasier som passer dine kriterier bra. Hun lager ikke en lyd. Enkel og grei på tur, men kan ikke gå løs på gården uten tilsyn, da stikker hun. (Retrieveren deres er dog mye verre når det gjelder å stikke av.)

Det eneste er at hun foretrekker å være ute. Selv midt på vinteren er hun gjerne ute hele dagen, og de må omtrent tvinge henne inn på kvelden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...