Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai!


Anette
 Share

Recommended Posts

Håpløst med quote på telefon og har skrudd av dataen, men håper folk ser det lell..

THERESE: det er planen med Rødde ja :) Ikke meldt på, men har tenkt til det :) Skal dere?

KRILO: å, sånne stunder er best! Vi er der på trening nå vi og, det er fantastisk! Har litt å gå på når vi konkurrerer da, men sånn er det :P Er det rallykurs?

ENITS: det kommer :) Jeg og Krilo har jo lapper på alder med Mezzi begge to, og jeg har fulgt Leo siden han var 8 uker via sonen og Facebook, og jeg kan skrive under på at både Krilo og jeg har jobbet hardt med ikke spesielt lettmotivete fjortisfaener i 2 år, før vi har kommet dit. På min har jeg måtte bygd opp både lekelyst og matlyst jeg og :) Vi har hatt mange frustrerende stunder, og kommer til å ha flere, men det går seg til :) Har trua på dere og Mezzi jeg :)

INGVILD :hug:

godt å lese at andre har slitt med sine lappiser også, og å se at det alltid er håp :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Guest Snusmumrikk

Håpløst med quote på telefon og har skrudd av dataen, men håper folk ser det lell..

THERESE: det er planen med Rødde ja :) Ikke meldt på, men har tenkt til det :) Skal dere?

KRILO: å, sånne stunder er best! Vi er der på trening nå vi og, det er fantastisk! Har litt å gå på når vi konkurrerer da, men sånn er det :P Er det rallykurs?

ENITS: det kommer :) Jeg og Krilo har jo lapper på alder med Mezzi begge to, og jeg har fulgt Leo siden han var 8 uker via sonen og Facebook, og jeg kan skrive under på at både Krilo og jeg har jobbet hardt med ikke spesielt lettmotivete fjortisfaener i 2 år, før vi har kommet dit. På min har jeg måtte bygd opp både lekelyst og matlyst jeg og :) Vi har hatt mange frustrerende stunder, og kommer til å ha flere, men det går seg til :) Har trua på dere og Mezzi jeg :)

INGVILD :hug:

Har ikke meldt på enda, men tror jeg har kommet fram til at jeg skal. Hehe jeg skal bare tvile litt til frem til den dagen fristen går ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KRILO: å, sånne stunder er best! Vi er der på trening nå vi og, det er fantastisk! Har litt å gå på når vi konkurrerer da, men sånn er det :P Er det rallykurs?

ENITS: det kommer :) Jeg og Krilo har jo lapper på alder med Mezzi begge to, og jeg har fulgt Leo siden han var 8 uker via sonen og Facebook, og jeg kan skrive under på at både Krilo og jeg har jobbet hardt med ikke spesielt lettmotivete fjortisfaener i 2 år, før vi har kommet dit. På min har jeg måtte bygd opp både lekelyst og matlyst jeg og :) Vi har hatt mange frustrerende stunder, og kommer til å ha flere, men det går seg til :) Har trua på dere og Mezzi jeg :)

De er så herlige, og jeg blir så gira og ivrig, tror samboer ble litt sliten når jeg kom jeg, plapret i ett sett om kveldens trening :P jepp, videregående rally kurs :)

Så bra dere har gode treninger og fokus om dagen dere også, kanskje de begynner å bli litt voksne disse kara våre :P og konkuranser er jo en litt annen setting og trenger jo ofte å trenes inn det å, så dere kommer nok over den kneika snart også, dere er jo så flinke! :D

Si ifra om du har noen magiske triks for å få leke til å bli kult da :P tror vi har jobbet altfor bra med å få han til å ta noen godbiter, virker dønn umulig å få han gira på leker, enda hvor mye vi trener på det og får tips.... Vi lånte en pipe leke forrige gangen, og den var suuuuperkul helt til han fikk leke litt med den, da var den like teit som de andre vi har prøvd.. Gøy første gang også uber tregt.. Særingen :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

godt å lese at andre har slitt med sine lappiser også, og å se at det alltid er håp :D

Tror de fleste med fjortishunder har de på billigsalg til tider, bare les svarene som Ingvild har fått nå nettopp :) Stort sett alle har endt opp på rettsida altså :) Ikke heelt overbevist på min, men :lol:

Tenk heller på hvor langt dere allerede har kommet med Mezzi på den korte stunda dere har hatt ham :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Ingvild! :hug: Hva skjedde? Virket ikke Geo?

:hug: Den følelsen er skikkelig kjip...

Nei, det har jo gått så bra med dere i det siste! *klem*

Men du... du aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å betale folk for å overta Amira. Hun var verdens kjipeste hund noen ganger hun også. Nå har jeg Kiter som jeg mange ganger ikke vil ha lenger. Men det varer ikke så lenge og alt blir bare bedre og bedre med mye trening og tid! Alle hunder har noen "issues" og egenskaper vi ikke alltid liker. Det som er bra er at disse er helt glemt når man har en god dag, og gode dager blir det bare mer og mer av!

Uff. :hug:

Forresten, jeg og shibaen min kjenner oss igjen altså. :aww: Har vært i den situasjonen selv, kan du si. Så du har all medfølelse herfra.

:hug: Det er kjipt, de fleste av oss har vell vært der noen ganger, men det går heldigvis over, og om en stund så storkoser dere dere og du skjønner ikke hva som var problemet :)

Ingvild: :hug: Går bedre når man får avreagert og pustet ut litt. Hater hundene mine litt minst en gang annenhver dag, uffer og huffer og tørker noen tårer, men så kommer noe bra som veier opp for det igjen :ahappy: Tequila har jeg vært så sint og frustrert over at jeg har ønsket hele kreket langt utenfor landegrensene, men det går alltid over etter en liten stund, alt ettersom hvor stor frustrasjonen er.

Hva har skjedd? Vi har vel alle opplevd teite unge hannhunder som oppfører seg som idioter på trening i perioder :) Med riktig trening går det over :) Det blir gradvis flere gode treninger enn idiottreninger, og til slutt tror du hunden din alltid har vært flink :lol:

Kort sagt føler jeg meg som jeg gjorde da jeg var 13-14 år og begynte å trene i retrieverklubben med Tinka. Som en liten drittunge man kan være belærende ovenfor så mye man bare vil. Det er ikke den følelsen man skal sitte igjen med når man trener sammen med erfarne hundefolk, selv om jeg er den absolutt yngste og har den mest "gærne" hunden (som følge av en kombinasjon av meg/oppdragelsen jeg har gitt, rase, linjer, kjønn og alder). Det hjelper ikke at den eneste gangen jeg har følelsene utenpå kroppen er når jeg trener hund. Det er den eneste gangen jeg tar ting veldig personlig og har tendens til å reagere irrasjonelt, og jeg klarer ikke å forsvare eller forklare meg selv fordi jeg er redd for å begynne å grine og bare framstå som en enda større drittunge. Når det da kommenteres på det som jeg vet er mine svakeste sider, stikker det bare enda dypere. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg overreagerer sånn i kveld, men det fører i alle fall til at jeg blir skikkelig urettferdig mot Geo, er enda mer inkonsekvent enn vanlig og tenker at akkurat nå hadde det vært deilig å bare ha den treige teite labradoren min igjen. Og da får jeg skikkelig dårlig samvittighet, for Geo er verdens beste hund og det er ikke hans feil at jeg er uerfaren og ikke klarer å styre ham godt nok og sette riktige grenser.

Jeg føler i alle fall for å ta litt pause fra lydigheten og bare kose oss i skogen noen dager nå. Jeg trenger litt selvtillitsboost som hundeeier igjen, for akkurat nå føler jeg meg bare ubrukelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

godt å lese at andre har slitt med sine lappiser også, og å se at det alltid er håp :D

Ååå, du skulle bare sett hvordan vi hadde det for et år siden du... Da var det en stykk Leo på billigsalg en rekke ganger :P men med tiden til hjelp, og fokus på tillit, trygghet og samspill løsnet ting sakte men sikkert :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, akkurat nå er jeg klar for å gi opp hele hunderiet litt. Evt bare satse på skogsturer hver dag sånn to år fram i tid. Sitter på bussen på vei hjem fra kurs, griner litt, hater hunden min litt og hater meg selv enda mer.

Nei, det har jo gått så bra med dere i det siste! *klem*

Men du... du aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å betale folk for å overta Amira. Hun var verdens kjipeste hund noen ganger hun også. Nå har jeg Kiter som jeg mange ganger ikke vil ha lenger. Men det varer ikke så lenge og alt blir bare bedre og bedre med mye trening og tid! Alle hunder har noen "issues" og egenskaper vi ikke alltid liker. Det som er bra er at disse er helt glemt når man har en god dag, og gode dager blir det bare mer og mer av!

Jeg føler meg alltid så veldig mye bedre etter å ha snakket med deg når jeg synes alt går dritt. Du forstår, du ser løsninger, potensiale og du gir oss ikke opp. Du er flink til å motivere førerne, og det gir masse pågangsmot!

Ingvild; what she said! ;)

Dere var kjempeflinke sist vi trente sammen, ta fram de gode gangene og husk dem. Og fokuser heller på å løse det som går drit uten å være for streng mot deg selv. Men ikke bli lei deg, selv om jeg vet utrolig godt hvordan det er. Spesielt med Marvin. Jeg kan bli helt sprø noen ganger. I stad hadde jeg lyst til å tuppe hele bikkja på huet og r**va ut pga den idiotiske apporteringen :P

Jeg suger big time på å jobbe med aporten med Marvin.

Jeg synes du er flink jeg Ingvild! Og til helgen skal vi gå spor og hjelpe hverandre litt med trening mellom slagene. Ihvertfall på lørdag. Jeg er sikker på at det blir bra altså ;)

Du kan så si, du kan så si... :aww:

Jeg synes like fullt det er feil å stille hunder - uansett alder - for sin egen oppdretter. Det er NO NO :).

Nei, komme seg i seng igjen da og håpe på litt mer søvn i natt.

Jeg er enig med deg!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort sagt føler jeg meg som jeg gjorde da jeg var 13-14 år og begynte å trene i retrieverklubben med Tinka. Som en liten drittunge man kan være belærende ovenfor så mye man bare vil. Det er ikke den følelsen man skal sitte igjen med når man trener sammen med erfarne hundefolk, selv om jeg er den absolutt yngste og har den mest "gærne" hunden (som følge av en kombinasjon av meg/oppdragelsen jeg har gitt, rase, linjer, kjønn og alder). Det hjelper ikke at den eneste gangen jeg har følelsene utenpå kroppen er når jeg trener hund. Det er den eneste gangen jeg tar ting veldig personlig og har tendens til å reagere irrasjonelt, og jeg klarer ikke å forsvare eller forklare meg selv fordi jeg er redd for å begynne å grine og bare framstå som en enda større drittunge. Når det da kommenteres på det som jeg vet er mine svakeste sider, stikker det bare enda dypere. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg overreagerer sånn i kveld, men det fører i alle fall til at jeg blir skikkelig urettferdig mot Geo, er enda mer inkonsekvent enn vanlig og tenker at akkurat nå hadde det vært deilig å bare ha den treige teite labradoren min igjen. Og da får jeg skikkelig dårlig samvittighet, for Geo er verdens beste hund og det er ikke hans feil at jeg er uerfaren og ikke klarer å styre ham godt nok og sette riktige grenser.

Jeg føler i alle fall for å ta litt pause fra lydigheten og bare kose oss i skogen noen dager nå. Jeg trenger litt selvtillitsboost som hundeeier igjen, for akkurat nå føler jeg meg bare ubrukelig.

Ta deg en pause du og kos dere i skog og mark, ingen som tar skade av det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp

Det at du har følelsene på utsiden når du trener hund er det som kommer til å gjøre deg til en super hundetrener! Fordi da klarer man også å føle når det er bra OG vise det ovenfor hunden :) Kos deg med Geo, du. Sånne brukstanter kommer aldri noen vei, så de kan du bare heve deg over (ihvertfall etterhvert, når følelsene har lagt seg litt). Det ER vanskelig å være den "lille drittungen" som ikke får til alt det de andre klarer. Jeg begynner nesten alltid å grine på elitesamlinger.... (ikke fordi treningskompisene er slemme, men fordi de ikke aner hvor emosjonell jeg er og hvor lite pushing som skal til for å knekke meg). Men bare vent - om litt skal du banke brukstante ned i støvlene så kan de stå der med kaffekoppen og sneipen sin!

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske spesielt når stuen fylles av blålys. Jeg kikket ut for å se, og der står det to politibiler og sperrer veien og i nabogården står det en ambulanse. Sekunder etterpå kommer luftambulansen og lander rett på nedsiden her. Det bor et eldre ektepar der og mannen har hatt hjertetrøbbel tidligere. De er jo så hyggelige. Han har bestendig vært kjempegrei og hjulpet meg med ting, når Roar har vært ute på jobb. Og i høst, da jeg hadde brukket beinet, tok de bestandig opp avisa og posten for meg. Man tanker jo at man får håpe det ikke er noe alvorlig, men når man blir hentet i luftambulanse så... :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen folk altså :lol:

Var på vei hjem, og i mørket kommer det en hund mot oss. Vennlig og grei, og Casper og hunden synes hverandre er kule. Så da spør jeg eierne som er 20 meter unna om jeg kan slippe Casper, og får ja. Så da gjør jeg det. De svinser litt rundt sammen, og jeg går ned til eierne. Også sier de plutselig at hun har løpetid :lol: hva med å si det før jeg slipper hannhunden min? Casper var heldigvis ikke interessert i rompa hennes i det hele tatt, og hun var visst helt i begynnelsen av løpetiden, men likevel da... jeg må jo si jeg synes det er noget spesielt.

Uansett, dritfin kveldstur, er best å gå sent synes jeg, blir på magisk vis mye sprekere :lol: Casper fikk løpt fra seg i skogen og i hopp/akebakkene, blir imponert over den eksplosive kraften han har.... den ene bakken er omtrent sånn: / (ok, ikke fullt så bratt, men så bratt at man nærmest må krype oppover), og Casper brukte 10 sekunder på å styrte opp 100m etter noe som sikkert er en av grunnene til båndtvangen. Nedfarten hans var like voldsom, måtte skrike forsiiiiiktig til ham, villmannen.... hvis han er støl i morgen vet jeg iallefall hvorfor.

3343d1ccbc0e11e293c522000a9f4d92_7.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg alltid så veldig mye bedre etter å ha snakket med deg når jeg synes alt går dritt. Du forstår, du ser løsninger, potensiale og du gir oss ikke opp. Du er flink til å motivere førerne, og det gir masse pågangsmot!

Å, så koselig å høre! Og takk det samme :sleep: Det er vel det man har treningskompiser for

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort sagt føler jeg meg som jeg gjorde da jeg var 13-14 år og begynte å trene i retrieverklubben med Tinka. Som en liten drittunge man kan være belærende ovenfor så mye man bare vil. Det er ikke den følelsen man skal sitte igjen med når man trener sammen med erfarne hundefolk, selv om jeg er den absolutt yngste og har den mest "gærne" hunden (som følge av en kombinasjon av meg/oppdragelsen jeg har gitt, rase, linjer, kjønn og alder). Det hjelper ikke at den eneste gangen jeg har følelsene utenpå kroppen er når jeg trener hund. Det er den eneste gangen jeg tar ting veldig personlig og har tendens til å reagere irrasjonelt, og jeg klarer ikke å forsvare eller forklare meg selv fordi jeg er redd for å begynne å grine og bare framstå som en enda større drittunge. Når det da kommenteres på det som jeg vet er mine svakeste sider, stikker det bare enda dypere. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg overreagerer sånn i kveld, men det fører i alle fall til at jeg blir skikkelig urettferdig mot Geo, er enda mer inkonsekvent enn vanlig og tenker at akkurat nå hadde det vært deilig å bare ha den treige teite labradoren min igjen. Og da får jeg skikkelig dårlig samvittighet, for Geo er verdens beste hund og det er ikke hans feil at jeg er uerfaren og ikke klarer å styre ham godt nok og sette riktige grenser.

Jeg føler i alle fall for å ta litt pause fra lydigheten og bare kose oss i skogen noen dager nå. Jeg trenger litt selvtillitsboost som hundeeier igjen, for akkurat nå føler jeg meg bare ubrukelig.

Jeg rakk ikke å lese dette før jeg postet jeg.

Kanskje du går på kurs med feil folk? Sånn skal man ikke føle det.

Jeg tror vi har litt å rive tak i i helgen. Vi legger spor og koser oss ;) Og så synes jeg du skal høre på Borderen akkurat nå ;)

*prøve å være oppmuntrende*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Kort sagt føler jeg meg som jeg gjorde da jeg var 13-14 år og begynte å trene i retrieverklubben med Tinka. Som en liten drittunge man kan være belærende ovenfor så mye man bare vil. Det er ikke den følelsen man skal sitte igjen med når man trener sammen med erfarne hundefolk, selv om jeg er den absolutt yngste og har den mest "gærne" hunden (som følge av en kombinasjon av meg/oppdragelsen jeg har gitt, rase, linjer, kjønn og alder). Det hjelper ikke at den eneste gangen jeg har følelsene utenpå kroppen er når jeg trener hund. Det er den eneste gangen jeg tar ting veldig personlig og har tendens til å reagere irrasjonelt, og jeg klarer ikke å forsvare eller forklare meg selv fordi jeg er redd for å begynne å grine og bare framstå som en enda større drittunge. Når det da kommenteres på det som jeg vet er mine svakeste sider, stikker det bare enda dypere. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg overreagerer sånn i kveld, men det fører i alle fall til at jeg blir skikkelig urettferdig mot Geo, er enda mer inkonsekvent enn vanlig og tenker at akkurat nå hadde det vært deilig å bare ha den treige teite labradoren min igjen. Og da får jeg skikkelig dårlig samvittighet, for Geo er verdens beste hund og det er ikke hans feil at jeg er uerfaren og ikke klarer å styre ham godt nok og sette riktige grenser.

Jeg føler i alle fall for å ta litt pause fra lydigheten og bare kose oss i skogen noen dager nå. Jeg trenger litt selvtillitsboost som hundeeier igjen, for akkurat nå føler jeg meg bare ubrukelig.

De gæærne blir best når de blir kontrollert, og du og Geo går den veien sammen og du lærer deg etterhvert å kontrollere og styre galskapen. Da blir det knallbra :) Men er du sikker på at det var ment så ille som du oppfatta det? Jeg har forøvrig kommet mye lenger konkurransemessig enn alle som dømte hunden min nord og ned da han var valp/unghund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen folk altså :lol:

Var på vei hjem, og i mørket kommer det en hund mot oss. Vennlig og grei, og Casper og hunden synes hverandre er kule. Så da spør jeg eierne som er 20 meter unna om jeg kan slippe Casper, og får ja. Så da gjør jeg det. De svinser litt rundt sammen, og jeg går ned til eierne. Også sier de plutselig at hun har løpetid :lol: hva med å si det før jeg slipper hannhunden min? Casper var heldigvis ikke interessert i rompa hennes i det hele tatt, og hun var visst helt i begynnelsen av løpetiden, men likevel da... jeg må jo si jeg synes det er noget spesielt.

Uansett, dritfin kveldstur, er best å gå sent synes jeg, blir på magisk vis mye sprekere :lol: Casper fikk løpt fra seg i skogen og i hopp/akebakkene, blir imponert over den eksplosive kraften han har.... den ene bakken er omtrent sånn: / (ok, ikke fullt så bratt, men så bratt at man nærmest må krype oppover), og Casper brukte 10 sekunder på å styrte opp 100m etter noe som sikkert er en av grunnene til båndtvangen. Nedfarten hans var like voldsom, måtte skrike forsiiiiiktig til ham, villmannen.... hvis han er støl i morgen vet jeg iallefall hvorfor.

3343d1ccbc0e11e293c522000a9f4d92_7.jpg

Hahahah, atte..whaaat? De tenkte sikkert "oi, kanskje han hopper på henne så vi får rare prikkedyr! :D:D:D :D" :lol:

Jeg har blitt sååå forelska i Casper, og det bildet der: iiih! :wub: Skikkelig koselig stemning og en skikkelig flott prikkedott med et "døh, bli ferdig, a"-uttrykk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahah, atte..whaaat? De tenkte sikkert "oi, kanskje han hopper på henne så vi får rare prikkedyr! :D:D:D :D" :lol:

Jeg har blitt sååå forelska i Casper, og det bildet der: iiih! :wub: Skikkelig koselig stemning og en skikkelig flott prikkedott med et "døh, bli ferdig, a"-uttrykk :D

:lol: nei, de ble faktisk litt bekymret virket det som, siden tispa bare var 6 mnd (men det virket som de trodde at da ville han sikkert ikke parre henne fordi hun var for ung og han var 5 år. Akkurat som om Casper hadde brydd seg!).

Så koselig at du liker han :D Sånn blir jeg alltid glad for å høre ^^ (og ja, det var akkurat det uttrykket han hadde :P)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på outlet idag og kjøpt med to nye turbukser (en vanntett og en tynnere softshell-aktig) og jeg er bare SÅ fornøyd! Har byttet på buksene flere ganger ikveld :lol 

Den på Nordby? Vet du om de har elefant størrelser der? Jeg får seriøst ikke tak i tur bukser av noe slag :-P returnerte nettopp 3 til stormberg idag for at ingen satt riktig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den på Nordby? Vet du om de har elefant størrelser der? Jeg får seriøst ikke tak i tur bukser av noe slag :-P returnerte nettopp 3 til stormberg idag for at ingen satt riktig.

Jeg var i Vestby - Norwegian Outlet (som er en handlegate med mange merke-butikker og noen blandetbutikker). Vet ikke om de hadde elefantstørrelser akkurat (haha!), men de har vel både stort og smått. Det er alltid dårligst utvalg i middels-størrelsene. Norrønna har noen store turbukser med god stretch, men kikket ikke så nøye på utvalgt i størrelser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på outlet idag og kjøpt med to nye turbukser (en vanntett og en tynnere softshell-aktig) og jeg er bare SÅ fornøyd! Har byttet på buksene flere ganger ikveld :lol:

Det trenger jeg også, kanskje jeg skal ta meg en tur når jeg har fått lønn! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at du har følelsene på utsiden når du trener hund er det som kommer til å gjøre deg til en super hundetrener! Fordi da klarer man også å føle når det er bra OG vise det ovenfor hunden :) Kos deg med Geo, du. Sånne brukstanter kommer aldri noen vei, så de kan du bare heve deg over (ihvertfall etterhvert, når følelsene har lagt seg litt). Det ER vanskelig å være den "lille drittungen" som ikke får til alt det de andre klarer. Jeg begynner nesten alltid å grine på elitesamlinger.... (ikke fordi treningskompisene er slemme, men fordi de ikke aner hvor emosjonell jeg er og hvor lite pushing som skal til for å knekke meg). Men bare vent - om litt skal du banke brukstante ned i støvlene så kan de stå der med kaffekoppen og sneipen sin!

Du er veldig flink til å si akkurat det riktige! Håper jeg klarer å løfte blikket litt og se det sånn om ikke så alt for lenge. :)

Jeg rakk ikke å lese dette før jeg postet jeg.

Kanskje du går på kurs med feil folk? Sånn skal man ikke føle det.

Jeg tror vi har litt å rive tak i i helgen. Vi legger spor og koser oss ;) Og så synes jeg du skal høre på Borderen akkurat nå ;)

*prøve å være oppmuntrende*

Nei, tror ikke det er helt riktig kursmiljø for meg egentlig. Har foreløpig ikke fått så veldig mye ut av det. Men nå har jeg betalt og det er fem kurskvelder igjen (eller fire, det er en hvor jeg er bortreist), så da får jeg pokker meg bare holde ut. :teehe: Det er bare så skrekkelig kjipt å føle at jeg ikke får til noe som helst (for å overdrive litt, noe får vi jo til, fikk for eksempel beskjed om at vi hadde tenkt riktig med budføringa og at det bare var å fortsette slik som vi gjorde sist) og så føle at det bare bekrefter de fordommene de andre har mot meg. Det er ikke noe kult, altså.

De gæærne blir best når de blir kontrollert, og du og Geo går den veien sammen og du lærer deg etterhvert å kontrollere og styre galskapen. Da blir det knallbra :) Men er du sikker på at det var ment så ille som du oppfatta det? Jeg har forøvrig kommet mye lenger konkurransemessig enn alle som dømte hunden min nord og ned da han var valp/unghund :P

Jeg håper det. Jeg savner et myndighetsgen i meg selv. Jeg får ikke til å oppføre meg som alle andre med bruksraser gjør, jeg har det ikke i meg. Det føles i alle fall ikke sånn nå. Og jeg merker at det hadde vært lettere for både Geo og meg om jeg hadde klart det. Være saklig streng, liksom.

Ingenting av det som ble sagt til meg i kveld var slemt ment, herlighet. Men det betyr ikke at jeg ikke klarer å ta det fryktelig personlig likevel. Det er jo ikke deres feil. Men når man har å gjøre med en ung jente som eier sin første gjeterhund er det lov å prøve å huske på hvordan det var å være i den situasjonen selv, og kanskje komme med noen gode, konkrete råd i stedet for belærende kommentarer.

Nei, nå skal jeg vaske ansikt, pusse tenner og legge meg med den fine lille kelpiegutten min i armkroken. :wub: Har alt for mye jeg må lese i morgen. Eksamen i overimorgen, herlighet, det går aldri bra. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...