Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai!


Anette
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Nemlig :aww:

Følelsen av å ha godt driv gjennom banen, skal bare over det siste hinderet og hesten refuserer rett før slik at man tar salto over nakken og lander på magen på bommene og dingler. Fullstendig uskadd og det med publikums store latterbrøl :ahappy:

Eller når man skal ta høvene til en gal hest som gjør alt i sin makt for å få sparket etter hodet ditt, og du rekker å komme seg i sikkerhet på sekundet før den treffer hodet med bakbenet.

Den følelsen man får når hesten man rir på time prøver sine bølletriks for alt det er verdt på timen, og ender med å bråsnu i gallopp, kaster seg til siden og setter av gårde i villskap bortover banen. Bukker og bukker, til man faktisk ikke klarer å holde deg fast lenger og prøver å planlegge å lande på skulderen fordi det sikkert er det beste stedet å slå seg fordervet på :whistle:

Eller når man tar med seg helsten på en gallopptur innover i skogen mot det fine vannet. Sammen med en venninne, og koser seg inntil hesten finner ut at "Ikke pokker! Jeg vet ikke med dere, men jeg skal HJEM!"

Og setter av gårde i vill gallopp fullstendig ustoppelig. Som rytter innser du at her er det bare å holde seg på, ellers blir man hakkemat om man faller av i den farten. Samtidig skjønner du hvordan hesten kommer til å stoppe, og HVOR den kommer til å stoppe. Og forbereder en fullstendig bråstopp på betonggulvet utenfor garasjen til stallen. Det gikk som det måtte gå. Salto over nakken på den og landet på ryggen.

Tok et par minutter før jeg fant ut at alt var intakt og at jeg hadde livet i behold. Etter å ha fått igjen pusten som var slått helt ut av lungene.

(Byttet fòrhest etter dette, da den hadde forsøkt å ta livet av meg nok ganger :innocent: )

Nei da så :raksha::lol:

....den følelsen når du rir på myk grusvei gjennom skogen sammen med venninne og man har rolig og samlet gallopp og koser seg.... grusveien er myk, det har regnet og innimellom er det lyse flekker av tørket grus - plutselig finner svenskefaen ut at hun ikke TØR gå over en lys strek og bråstopper før hun stillestående tar ett kjempebyks fremover - den følelsen mens du seiler rundt i lufta og forsøker å konse på å lande på skulderpartiet for ikke å dø........

...den følelsen når du skal flytte ett stykk unghest fra ett beite til ett annet og bestemmer deg for å teste nye dressursalen, på en fin grusvei finner dere ut at dere skal trave litt og unghesten tilter i vinkel - den følelsen når du VET det kommer til å gå skikkelig til ******* og gjøre kjempevondt mens du er på vei ned i bakken........

....følelsen når du er på vei mot hinder (svinerygg), i godt driv på en litt sær og gira fjording og fjordingen satser men ombestemmer seg og du sklir langs nakken, får tommlene innunder hodelaget og drar med mens du flyr i slowmotion over hestehodet og hinderet og lander i knestående på andre siden av hinderet med hodelaget i hånden - du snur deg og der står gulingen og formelig ler av deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Guest Christine

Nemlig :aww:

Følelsen av å ha godt driv gjennom banen, skal bare over det siste hinderet og hesten refuserer rett før slik at man tar salto over nakken og lander på magen på bommene og dingler. Fullstendig uskadd og det med publikums store latterbrøl :ahappy:

Eller når man skal ta høvene til en gal hest som gjør alt i sin makt for å få sparket etter hodet ditt, og du rekker å komme seg i sikkerhet på sekundet før den treffer hodet med bakbenet.

Den følelsen man får når hesten man rir på time prøver sine bølletriks for alt det er verdt på timen, og ender med å bråsnu i gallopp, kaster seg til siden og setter av gårde i villskap bortover banen. Bukker og bukker, til man faktisk ikke klarer å holde deg fast lenger og prøver å planlegge å lande på skulderen fordi det sikkert er det beste stedet å slå seg fordervet på :whistle:

Eller når man tar med seg helsten på en gallopptur innover i skogen mot det fine vannet. Sammen med en venninne, og koser seg inntil hesten finner ut at "Ikke pokker! Jeg vet ikke med dere, men jeg skal HJEM!"

Og setter av gårde i vill gallopp fullstendig ustoppelig. Som rytter innser du at her er det bare å holde seg på, ellers blir man hakkemat om man faller av i den farten. Samtidig skjønner du hvordan hesten kommer til å stoppe, og HVOR den kommer til å stoppe. Og forbereder en fullstendig bråstopp på betonggulvet utenfor garasjen til stallen. Det gikk som det måtte gå. Salto over nakken på den og landet på ryggen.

Tok et par minutter før jeg fant ut at alt var intakt og at jeg hadde livet i behold. Etter å ha fått igjen pusten som var slått helt ut av lungene.

(Byttet fòrhest etter dette, da den hadde forsøkt å ta livet av meg nok ganger :innocent: )

Nei da så :raksha::lol:

Må slenge meg på :lol:

Eller når man skal ri en klin gæren arabersak for første gang, og plutselig henger på siden av hesten. Kommer seg ikke opp, og ikke ned. Bom fast. Bang så blir man presset mellom hest og vegg. Flere runder i full galopp rundt i hallen, sier bang i veggene hver gang jeg smeller inni. Endelig kommer jeg meg løs, blir kastet av og til gokk, mørbanket og kommer ikke opp. Hesten fortsetter runden, og i det neste øyeblikket må du rulle deg over for å ikke bli truffet av hovene i ansiktet. I det hesten bruker meg som hinder ser jeg en hestemage før jeg får vondt i hofta og finner ut at hesten traff med hoven.

Eller når man har spangtrening og går skikkelig på trynet. Opp igjen, men arma er litt vond. Rir mot hinder, men har lite fremdrift pga smerter. Ponny gutser skikkelig på, bråstopper, også ligger man der med magen hengende over oxeren. Leddbåndet røk ihvertfall da.

Venninna mi ble forøvrig jaget av en illsint hest vi fikk på stallen. Han hadde litt mishandla, og det hele er egentlig en ganske trist historie. Ihvertfall, hesten jaga henne rundt i ridehallen, og smart som hun var gjømte hun seg bak en gammel tønne :lol: Hesten fikk fort tak i henne, og arret har hun nok enda.

Nei, fotball er tøffere enn hest ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå er hat følelsen jeg har ovenfor NAV, drittopplegg! At de ikke bare kan opplyse om ting uten å snirkle det inn i paragrafer og pokker vet hva. Jeg fikk APP penger forrige mandag, med en Mail hvor saksbehandler skrev "dette er dine penger, du gjør hva du vil med de til neste mandag da neste utbetaling er" så på søndag betalte jeg regninger, gjeld til mamma og litt slikt. 16 kr igjen på kortet fordi jeg skulle jo få mer. Mailer damen og spør pent hva skjer. Oh, neida... Da har jeg misforstått det er NESTE mandag og jeg må huske sette av penger til husleie og strøm innad AAP pengene.

Dette er jo helt greit, og forståelig... Men de kan da OPPLYSE om det? Nå er jeg Rakafant og må velge mellom å betale strøm og husleie. Yey..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...har jeg sjekket dogweb igjen. Ikke noe AD avlest i hele mai jo.

What?! :shocked:

NOEN HAR KØDDA MED QUOTENE!!! :|

Men altså... moi? Har JEG skylda nå liksom??? Makan.... :aww:.

Jeg kunne aldri drevet med orientering om jeg ikke kunne hatt med hund på det hele. Tenk så bortkasta energi da... :D

OMG :lol: :lol:. Jeg husket plutselig hvorfor jeg slutta med hest en gang i tiden... :lol:.

Ja det kan gå litt hett for seg innimellom :P

Som jeg kjenner igjen de historiene. Azucar var hesten i mitt liv, han var en engel og en djevel i samme pakke!

Det var ikke rart at trenern på stallen ga opp, og han var vel egentlig å regne som pølse når jeg ba pent om å prøve. Trenern lo meg å sa at jeg kom til å gå rett i bakken. Såklart gjorde jeg det, men når jeg etter tredje svevet satte meg opp igjen ble tonen en annen, skjønne guttebassen skjønte at det var noen som ville samarbeide med ham.

Jeg har grått meg gjennom dressurkonkurranse, jeg har led meg igjennom gallopp tur, jeg har svevd og trillet av flere ganger en jeg kan telle på henda. Guri som jeg savner den hesten!

Det er noe med det også, vi setter oss stadig opp igjen :ahappy:

Jeg er sulten og dermed pittelitt grinete. Så nå skal jeg hente kaffe og senke skuldrene, og bare smile over fint vær :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå er hat følelsen jeg har ovenfor NAV, drittopplegg! At de ikke bare kan opplyse om ting uten å snirkle det inn i paragrafer og pokker vet hva. Jeg fikk APP penger forrige mandag, med en Mail hvor saksbehandler skrev "dette er dine penger, du gjør hva du vil med de til neste mandag da neste utbetaling er" så på søndag betalte jeg regninger, gjeld til mamma og litt slikt. 16 kr igjen på kortet fordi jeg skulle jo få mer. Mailer damen og spør pent hva skjer. Oh, neida... Da har jeg misforstått det er NESTE mandag og jeg må huske sette av penger til husleie og strøm innad AAP pengene.

Dette er jo helt greit, og forståelig... Men de kan da OPPLYSE om det? Nå er jeg Rakafant og må velge mellom å betale strøm og husleie. Yey...

Utbetalinger annen hver uke. ;) - Men kjenner følelsen. Lett å gå på den smellen der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....den følelsen når du rir på myk grusvei gjennom skogen sammen med venninne og man har rolig og samlet gallopp og koser seg.... grusveien er myk, det har regnet og innimellom er det lyse flekker av tørket grus - plutselig finner svenskefaen ut at hun ikke TØR gå over en lys strek og bråstopper før hun stillestående tar ett kjempebyks fremover - den følelsen mens du seiler rundt i lufta og forsøker å konse på å lande på skulderpartiet for ikke å dø...

...den følelsen når du skal flytte ett stykk unghest fra ett beite til ett annet og bestemmer deg for å teste nye dressursalen, på en fin grusvei finner dere ut at dere skal trave litt og unghesten tilter i vinkel - den følelsen når du VET det kommer til å gå skikkelig til ******* og gjøre kjempevondt mens du er på vei ned i bakken...

....følelsen når du er på vei mot hinder (svinerygg), i godt driv på en litt sær og gira fjording og fjordingen satser men ombestemmer seg og du sklir langs nakken, får tommlene innunder hodelaget og drar med mens du flyr i slowmotion over hestehodet og hinderet og lander i knestående på andre siden av hinderet med hodelaget i hånden - du snur deg og der står gulingen og formelig ler av deg...

Må slenge meg på :lol:

Eller når man skal ri en klin gæren arabersak for første gang, og plutselig henger på siden av hesten. Kommer seg ikke opp, og ikke ned. Bom fast. Bang så blir man presset mellom hest og vegg. Flere runder i full galopp rundt i hallen, sier bang i veggene hver gang jeg smeller inni. Endelig kommer jeg meg løs, blir kastet av og til gokk, mørbanket og kommer ikke opp. Hesten fortsetter runden, og i det neste øyeblikket må du rulle deg over for å ikke bli truffet av hovene i ansiktet. I det hesten bruker meg som hinder ser jeg en hestemage før jeg får vondt i hofta og finner ut at hesten traff med hoven.

Eller når man har spangtrening og går skikkelig på trynet. Opp igjen, men arma er litt vond. Rir mot hinder, men har lite fremdrift pga smerter. Ponny gutser skikkelig på, bråstopper, også ligger man der med magen hengende over oxeren. Leddbåndet røk ihvertfall da.

Venninna mi ble forøvrig jaget av en illsint hest vi fikk på stallen. Han hadde litt mishandla, og det hele er egentlig en ganske trist historie. Ihvertfall, hesten jaga henne rundt i ridehallen, og smart som hun var gjømte hun seg bak en gammel tønne :lol: Hesten fikk fort tak i henne, og arret har hun nok enda.

Nei, fotball er tøffere enn hest ja..

:lol::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har Lykke gått på døren og gitt beskjed om at hun må ut 2 ganger, flink jente - mon tro om poletten har falt ned? :ahappy:

Hun har gått til ytterdøren noen ganger før, men døren til gangen står sjeldent åpen så det har hun ikke koblet før nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er en sånn dag jeg kunne ønske varte evig :) Kos med sol og 4 hunder som bare koser seg i hagen sammen :heart:

I går kom C opp med avlivings spørsmålet av Bodil, hun er inneslutta igjen. Men akkurat nå vil jeg ikke tenke på det, nå skal vi bare kose oss sammen i sola :) Uansett blir det ikke aktuelt før etter sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utbetalinger annen hver uke. ;) - Men kjenner følelsen. Lett å gå på den smellen der!

Helt greit det altså! Men de opplyser jo ikke om ting! :/ tragisk. Skal skrive en høflig opplysende Mail om hva jeg syns om opplysningsevnen deres. For den er skuffende dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg ikke noe igjen i de heste- historiene som beskrives her. Mulig jeg bare har vært rundt snille,trygge hester, og ikke ridd galinger. Har bare noen få ekle opplevelser, men har aldri falt av eller skadet meg. Jeg ville aldri hatt en hest som var farlig på noe vis, enten ved håndtrering eller ridning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kjenner meg ikke noe igjen i de heste- historiene som beskrives her. Mulig jeg bare har vært rundt snille,trygge hester, og ikke ridd galinger. Har bare noen få ekle opplevelser, men har aldri falt av eller skadet meg. Jeg ville aldri hatt en hest som var farlig på noe vis, enten ved håndtrering eller ridning.

Ingen av de jeg har ridd har egentlig vært farlig - om man har brukt huet. Men hester er jo levende vesner og noen ganger har de litt ekstra energi som vil ut.

Jeg har jobbet med fullblodshester også - det var tidvis ganske heftig - men jeg vil ikke klassifisere noen av de hestene jeg har ridd som farlig.

Unghesten jeg red var - hmm.... litt uforutsigbar om man ikke brukte huet, men tenkte man seg om (og ikke rei ut på tur i dressursal og satte fart mens han var midt inne i klynga av hester) så var han bare snill og grei egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter hos legen. Han kunne vist også se metallet i hodet mitt så han sitter i telefoner med Riksen for han skulle vist kreve å prate med min nevro kirurg. Så nå venter man da. Og spiser en slapp lunsj kake :-P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har og lyst å bli ambulansepersonell, men jeg trodde vi måtte gå helse og omsorgsfag(så det har jeg søkt til høsten blant annet). Jeg har studiespesialiserende. Hvordan skal du gjøre det? Jeg har jo ikke veldig lyst å gå opp to år på videregående for så å gå to år i lære(?) om jeg kan gjøre det annerledes. :)

Du har egentlig 3 veier "inn".

En er den stander veien som de fleste tar med å gå helse og sosial vg1 for så å gå ambulansefag vg2 og deretter i lære. Alle er ikke sikret læreplass og det er faktisk ganske mange som ikke får det av ulike grunner.

En annan måte er å ta vikarkurs eller nou 72-6(trooor jeg det heter) som også er et vikarkurs. Dette gjør at du kan jobbe som vikar og etter 5år eller noe sånn så kan du ta fagbrev. Som vikar så kan du faktisk jobbe omtrent så mye du vil og vell så det. Vikarer er det alltid behov for og er du egnet så er du omtrent sikret å få være vikar.

Den siste måten er å gjøre som jeg skal og egentlig ta det på den første måten men siden jeg har gått videregående så blir jeg eventuelt tatt inn som voksenlærling og det er visst mye vanskeligere å få plass som voksen enn hvis du kom rett ut hva videregående uten opphold fra ungdomsskolen. Jeg kommer til å ta fagene på NKI nettstudie. Jeg har alle de "fellesfagene" så jeg trenger kun de yrkesrettede fagene. Om jeg må ta de fagene som er på helse og sosial vg1 eller om jeg kun kan ta ambulansefagene er enda litt usikkert så jeg skal ringe NKI nå. Siden det kan være vanskelig å få læreplass så er jeg forberedt på at jeg kanskje må ta et vikar kurs neste år for så å jobbe som vikar en stund(til jeg får læreplass) eller bare jobbe som som vikar i 5år for så å ta fagbrev. Uansett så vil jeg ha mer kunnskap og være bedre forberedt på jobben jeg skal gjøre med å ta ambulansefagene først. :)

Er det noe du lurer på så kan du bare sende meg en PM så skal jeg høre med mamma for hun burde nå i hvert fall kunne alt dette og ha en god innsikt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

17 grader i skyggen, vært på en nesten 4 km sykkeltur, leke i solen med Blaze imens jeg fortsetter rake løv og mose, rutesending, litt avstand også ta neseprøven. DA var modusen fin på neseprøven og hjernen virket (desverre var vist hjernen låst på avstand når hun var i rett modus på neseprøven :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt greit det altså! Men de opplyser jo ikke om ting! :/ tragisk. Skal skrive en høflig opplysende Mail om hva jeg syns om opplysningsevnen deres. For den er skuffende dårlig.

Døh, det er jo NAV i ett nøtteskall :P Jeg hadde ikke gidda å sende mail engang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fniser litt av gærne hestehistorier og plutselig datt det noen DEN følelsen ned i hodet mitt også.

....når man må ri hjem fra langt uti skogen med kraftig hjernerystelse og brudd på skallen

....når ca 500 kg hest sklir på isen og faller oppå låret mitt og "knuser" muskelen

....når samme ant kg hest klarte rykke tømmene ut av hendene mine, satte avgårde i heidundrendes fart, vippet meg ut av vognen, hoppet over en gangvei-bom og endte klin fast mellom en husvegg og et gjerde der hagens blomster smakte veldig godt

....når stor uregjerlig hest finner ut at rundkjøringen utenfor Radiumhospitalet er et fint sted å rygge rundt og rundt og rundt

Men mesteparten av tiden hadde vi det gøy da :D

Men huff, pausen er visst over. Tilbake til kurs......

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten så jeg fikk lyst til å bli russer, men...

...så var det det da :lol: Jeg tenkte mest på det at når gamle damer synes det er SÅ vanskelig å krysse veien, må det jammen være mange kjipe sjåfører :lol:

Det fine er at man ikke behøver å flytte til Russland for å hjelpe gamle damer over veien, dra/dytte folk ut av grøfta eller gjøre en god gjerning på annet vis. Har da gjort det flere ganger jeg! :) Sjelden jeg stopper MIDT i veien for å hjelpe noen over, men det har da skjedd det også, kan ikke la gamle damer skli på glattisen! :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå måtte jeg kopiere også lage nye quoter :| skal man rapportere tro? Eller bare fortsette med det :bye:

Altså når kelpisene får skylden for alt Willy gjør, så må du få skylden for jentene sin ugang vel :P

Er mye bedre på å rote meg bort og orientere meg hjem igjen jeg :lol:

Gidder ikke kopiere og sånt, jeg :aww:.

Men ok - jeg kjøper den. Jeg tar på meg skylda så lenge jeg kan skylde på kelpiene for det Willy gjør :P.

Men hunder forbys fordi de er farlige, liksom..

*nikker*

17 grader i skyggen, vært på en nesten 4 km sykkeltur, leke i solen med Blaze imens jeg fortsetter rake løv og mose, rutesending, litt avstand også ta neseprøven. DA var modusen fin på neseprøven og hjernen virket (desverre var vist hjernen låst på avstand når hun var i rett modus på neseprøven :lol: )

Er det ikke det ene, så er det det andre... sa kjerringa og blødde neseblod :D.

Tilløp til panikk her da Word slutta å fungere og jeg IKKE hadde lagret dokumentet som jeg hadde gjort så mange endringer i :| . Takk lov for gjenopprettingsfunksjonen...

... og brått kikka det ei linerle inn vinduet her... jeg sitter i 4. etg liksom :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...