Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai!


Anette
 Share

Recommended Posts

Hahahahahah :lol::lol::lol: Passa akkurat sånn at det er litt vanskelig å puste ordentlig :lol: Må nok bite i det "sure" eplet og innse at kroppen min ikke er som en 15årings lenger :P Jaja, sydama lever enda, så hun kan sy ut :)

Jeg fikk bunad til konfirmasjonen, og det er jo veldig hyggelig - og veldig teit. Hvor mange jenter beholder kroppsformen fra 15 til 50, liksom?

:lol: Jeg flirer godt av deg noen ganger altså!

Sutring over, snørr og tårer er tørket bort og ut i skogen med seg! Scrolle/sutreadvarsel over

Jeg velger å ta det positivt! :D

Så håper jeg du har en fin dag.

Jeg har blitt allergisk mot syttende mai, og er veldig glad for at jeg kan feire dagen som jeg vil, selv om jeg både i år og i fjor har hatt hjelp til å velge bort dagen. I fjor tilbragte jeg 17. mai i en bil fra Hamburg til Zell am See på vei til verdensvinneren - men jeg koste meg, jeg, og nøt tysk natur, i det minste. I dag aksepterte familien at jeg må bade hunder til helgas pinsetreff, og de respekterte det nok til ikke å foreslå at jeg kom en tur tidligere på dagen (de bor to timers kjøring unna, så det er overkommelig, men litt for langt til å kalle det en svipptur for å se et barnetog).

Jeg var korpsjente som ung, og jeg hatet det fra første stund. Jeg ønsket aldri å bli med i korps, en gang, men mine foreldre var bekymret for all mobbingen på barneskolen, og mente jeg hadde godt av å bli med på noe mer sosialt enn å lese bøker på jenterommet. Så da meldte de meg på. Jeg ba om å få spille klarinett, for det hadde jeg minst aversjon for, og der kjente jeg i hvert fall et par jenter litt. Men neida, jeg fikk baryton, og var eneste jenta blant grovmessing-rekka. Og vi snakker her om sosialt tilbakestående og supersjenert jente på 10 år. Det var ikke noen stor höjdare å bli plantet midt blant de kjekke guttene på ungdomsskoletrinnet jeg var mer redd for enn noe annet.

Yeah yeah, så da spilte jeg fuckings baryton da, som var for stort til at jeg klarte å holde det skikkelig, og jeg klarte aldri å se hvor vi gikk - så jeg endte alltid på halv åtte mens vi marsjerte, og fikk stadig besjked om å følge med og se hvor jeg gikk, og vil du spille litt høyere også, SFX, vi hører ikke den fantastisk inspirerende ompaompaakkompagnementstemmen din.

Midt oppi dette ble det kommunesammenslåing. Fra før av var 17. mai-feiringen for korpset en god morgen-runde i de to største feltene i bygda, en konsert utenfor gamlehjemmet på morgenen, lede an barnetoget som gikk en løype på cirka 1,5 km, spille til nasjonalsangen og bygdesangen, og en konsert utover ettermiddagen. Etter kommunesammenslåingen ble barnefeiringen i bygda utsatt, siden vi nå skulle gå i barnetoget ute i byen også. Der gikk vi 5 km. Igjen, med et instrument jeg ikke mestret, og dagen var bare gnagsår etter nye sko, brannsår etter strømpebukse som gnissa mot svette marsjerende lår, solbrent av for sterk sol eller iskald eller for mye regn - og så måtte en altså tilbake til hjembygda for å gå mer. Jeg endte alltid dagen i tårer, selv mitt siste år i syvende klasse. Da fikk jeg endelig lov til å slutte. Jeg hadde skulket korpsøvelsen i flere måneder allerede, og gjemte meg i et klasserom for å pugge tyske gloser til neste dags gloseprøve, og fant det oppriktig artig framfor å spille i korpset.

Nevnte jeg at første året vi marsjerte i byen, kræsjet jeg med et tre? Toget avsluttet i et amfi i en park, og vi skulle svinge inn der, jeg så ikke den krappe svingen, gikk rett fram, og kræsjet i treet - med instrumentet mellom meg og treet. Og når en går i marsjfart rett på et tre med en diger skrukk av metall mellom seg, får en VONDT der spisse kanter og buer smalt inn i panne og munn.

Men det ble jo ikke bedre selv om jeg kom meg ut av korpset, for jeg var fremdeles en outsider - alle i klassen forsvant til byen for å se på russetog og kjøre karusell, mens jeg måtte være igjen i bygda. For lillesøster gikk jo i korpset enda, og dermed måtte vi jo bli igjen til hennes plikter var over.

Jeg så ikke et russetog før jeg var russ og kjørte bil i det selv, jeg.

Og etterpå synes jeg bare dagen har vært stress. Tilbringe tid med mine foreldre, og senere bare pappa da de ble skilt og mamma flyttet til Bodø, tilbringe tid med kjærestens far med familie, mor med familie, søster med familie, følge intenst med på to barnetog for å kunne fortelle tantebarna etterpå at "jada, vi så deg, du var så fin/flink" selv om de ikke så deg, finne den festen på kvelden som ville gi størst andel av de vennene vi ønsket å se, dårlig samvittighet for de vennene en ikke fikk sett.

Og midt oppi det hele, prøve å finne alenetid med kjæresten også.

Stress, jag, mas, forventninger som aldri innfrir.

Så da jeg ble single, benyttet jeg anledningen til å melde meg av denne dagen. Om jeg drar til hjembygda for dagen, er ikke det det samme som kvalitetstid med mamma (som har flyttet tilbake til bygda, men fremdeles er skilt), med pappa, med søster og familie, med diffuse venner en holder sporadisk kontakt med av vane. Det er bedre å dra dit neste helg, så jeg kan tilbringe tid med DEM, uten å konkurrere med alt en bare MÅ på syttende mai.

Dagen skal forhåpentligvis feires med båttur til Glacier Lagoon (skrev jeg det rett mon tro?).

Ha en fin dag! :)

Åh, der har jeg vært, det var innmari stilig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Man lærer noe nytt om sine "venner og bekjente" når man er syk. Jeg har et -pent sagt-noget omorganisert (les: deformert) ansikt nå. Selv har jeg avfunnet meg med at slik blir det en periode, men at det blir "normalt" igjen etter x operasjoner. Jeg blir likevel rimelig irritert når en "venn" blir sur fordi jeg poster bilde sv meg selv slik jeg nå ser meg i speilet hver dag, på fb, og han presterer å si at han ikke orker utseendet mitt nå og vurderer å "slette" meg.

Javel. Sier jeg da. Slett i veg. Hvis du ikke orker å se meg i ansiktet fordi jeg er "stygg og kvalmende" har jeg ikke bruk for deg som "venn".

Ikke engang yngste datteren min på 9 år reagerte slik da hun ble forevist bilde av meg av faren sin. Hun lurte bare på når jeg kommer hjem.

Nei vet du hva! Herregud. Jeg hadde kuttet personen ut jeg :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen hadde ytret sånt til meg så hadde jeg ikke ventet på at vedkommende hadde slettet meg i alle fall :aww:

Inne fra fiiine turen på Ladestien - ble jammen litt jogging også. Formen er på rask opptur! Ble litt grinete da når vi møtte en løs hannhund med en eier uten kontroll. Har du ikke kontroll så seter du båndet på bikkja sa jeg. Har de løpetid var spørsmålet jeg fikk. So? Enten så har du kontroll eller så har du ikke, og hun hadde ikke. Jeg er da ikke eneste hundeeier som har tisper, og tisper har løpetid med jevne mellomrom. Skrekkelig irriterende med hannhunder som "overfaller" mine. Hjemme fikk jeg servert brunsj :)

Ladestien er risikosport med løpetispe i hvert fall. Selv om man har de i bånd. Opplevde selv å bli nedrent av stor kåt hannhund der for et par år siden på tur med tispe. Hun hadde løpetid, var i kobbel. Men det hjelper jo ikke når hannhund-eier bare ler og rister på skuldrene når jeg roper til han at han må få kobla dyret sitt. Pga blåis ( og som vi vet strør de ikke der....) hadde jeg trøbbel med å holde meg på bena med stor hannhund som red oppetter meg der jeg prøvde å hindre han inngang til himmelens port. Akutt prolaps og to uker sykmelding var resultat. Men veldig morsomt iflg han som eidde hannhunden og som bare lo.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lærer noe nytt om sine "venner og bekjente" når man er syk. Jeg har et -pent sagt-noget omorganisert (les: deformert) ansikt nå. Selv har jeg avfunnet meg med at slik blir det en periode, men at det blir "normalt" igjen etter x operasjoner. Jeg blir likevel rimelig irritert når en "venn" blir sur fordi jeg poster bilde sv meg selv slik jeg nå ser meg i speilet hver dag, på fb, og han presterer å si at han ikke orker utseendet mitt nå og vurderer å "slette" meg.

Javel. Sier jeg da. Slett i veg. Hvis du ikke orker å se meg i ansiktet fordi jeg er "stygg og kvalmende" har jeg ikke bruk for deg som "venn".

Ikke engang yngste datteren min på 9 år reagerte slik da hun ble forevist bilde av meg av faren sin. Hun lurte bare på når jeg kommer hjem.

I alle dager! :o:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ups, jeg ser nå at jeg skrev ille langt om 17. mai-minner. Jaja, scrolleknapper er ---> der.

Man lærer noe nytt om sine "venner og bekjente" når man er syk. Jeg har et -pent sagt-noget omorganisert (les: deformert) ansikt nå. Selv har jeg avfunnet meg med at slik blir det en periode, men at det blir "normalt" igjen etter x operasjoner. Jeg blir likevel rimelig irritert når en "venn" blir sur fordi jeg poster bilde sv meg selv slik jeg nå ser meg i speilet hver dag, på fb, og han presterer å si at han ikke orker utseendet mitt nå og vurderer å "slette" meg.

Javel. Sier jeg da. Slett i veg. Hvis du ikke orker å se meg i ansiktet fordi jeg er "stygg og kvalmende" har jeg ikke bruk for deg som "venn".


Ikke engang yngste datteren min på 9 år reagerte slik da hun ble forevist bilde av meg av faren sin. Hun lurte bare på når jeg kommer hjem.

:console: Det er ikke en venn, altså, slett først du. :hug:

luften føles alltid lettere dagen etter et tordenvær :)
"Hilsen hissigpropp gift i 20 år med samme og like hissige mann" :)

Det går sikkert over snart altså, vi er bare ikke helt enige om ting og tang i dag :P F.eks. hvilken vei man skal gå tur (Thorvald mener baklengs, jeg mener forlengs), hvordan man skal snuse på tur (jeg mener at man kan fint få lov å snuse rolig og lese avisen, Thorvald mener han skal ta av, sikle og klapre tenner i løpetidtiss) og ja, etc etc etc. Nå ligger vi inne i hver vår kalde krok og furter :P

Disse var litt artig å lese etter hverandre, for det virker som om Amenity tror Thorvald er en mann, og jeg lurer på hva Amenity tenker om ekteskapelige diskusjoner av ovennevnte sort :D

For øvrig har jeg noen rare jenter i mitt liv.

Jeg gikk ned i kjelleren for å ordne med klesvask etter å ha støvsuget i dag, så X'en tilbragte en lat morgen i dobbeltsenga for ikke å gå i veien. Mens jeg var i kjelleren, sto datra til X'en øverst i trappa og ventet på at jeg skulle bli ferdig. I det jeg satte foten på nederste trappetrinn, føk hun avgårde, løp opp for å varsle sin mor, og innen jeg var oppe, hadde begge kommet løpende ned og ventet på frokost på kjøkkenet. Og jeg lurer på om de hadde planlagt dette, eller om det bare ble sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ladestien er risikosport med løpetispe i hvert fall. Selv om man har de i bånd. Opplevde selv å bli nedrent av stor kåt hannhund der for et par år siden på tur med tispe. Hun hadde løpetid, var i kobbel. Men det hjelper jo ikke når hannhund-eier bare ler og rister på skuldrene når jeg roper til han at han må få kobla dyret sitt. Pga blåis ( og som vi vet strør de ikke der....) hadde jeg trøbbel med å holde meg på bena med stor hannhund som red oppetter meg der jeg prøvde å hindre han inngang til himmelens port. Akutt prolaps og to uker sykmelding var resultat. Men veldig morsomt iflg han som eidde hannhunden og som bare lo.

Det er vel i et av de tilfellene jeg faktisk ville sparket - både hund og eier... :aww:

Bor du i området eller? Si fra om du vil ha turselskap en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse var litt artig å lese etter hverandre, for det virker som om Amenity tror Thorvald er en mann, og jeg lurer på hva Amenity tenker om ekteskapelige diskusjoner av ovennevnte sort :D

Hahahaha :lol: Nei, jeg er ganske sikker på at Amenity vet at Thorvald er hunden min, siden vi er facebookvenner :)

(og, eh, nei, det er ikke jeg som har sagt det stygge, btw :P )

Edit: men det er akkurat av denne grunnen jeg liker menneskenavn på hunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bunad til konfirmasjonen, og det er jo veldig hyggelig - og veldig teit. Hvor mange jenter beholder kroppsformen fra 15 til 50, liksom?

Det er veldig sant. Jeg fikk til 18-årsdagen. Damen som sydde bunaden til meg synes at det var bra at jeg hadde ventet litt, nettopp fordi mange forandrer seg mye fra de er 14. Mange er jo ikke ferdig med puberteten en gang. Nå er det mange som forandrer seg fra de er 18 år også da, men min passer i alle fall enda, heldigvis. I tillegg så er det jo en god del som har litt forskjellig smak med tanke på fargevalg og slikt når de er 14 og når de har blitt litt eldre også da, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ups, jeg ser nå at jeg skrev ille langt om 17. mai-minner. Jaja, scrolleknapper er ---> der.

:console: Det er ikke en venn, altså, slett først du. :hug:

Disse var litt artig å lese etter hverandre, for det virker som om Amenity tror Thorvald er en mann, og jeg lurer på hva Amenity tenker om ekteskapelige diskusjoner av ovennevnte sort :D

.

:D har jeg nevnt at jeg klikketrener MANNEN min ;)

Både menn og hunder har dårlige dager -og stort sett har jeg funnet ut at en av tre følgende tiltak virker "slike dager" gjeldende begge:

1. Mat

2. Tur

3. Ignorering ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Stakkars Angus er ikke i farta i dag. Spydd en del ganger og virker slapp. Drikker som normalt og det holder seg nede. Ingen smerter i magen. Stakkars gutten min :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lærer noe nytt om sine "venner og bekjente" når man er syk. Jeg har et -pent sagt-noget omorganisert (les: deformert) ansikt nå. Selv har jeg avfunnet meg med at slik blir det en periode, men at det blir "normalt" igjen etter x operasjoner. Jeg blir likevel rimelig irritert når en "venn" blir sur fordi jeg poster bilde sv meg selv slik jeg nå ser meg i speilet hver dag, på fb, og han presterer å si at han ikke orker utseendet mitt nå og vurderer å "slette" meg.

Javel. Sier jeg da. Slett i veg. Hvis du ikke orker å se meg i ansiktet fordi jeg er "stygg og kvalmende" har jeg ikke bruk for deg som "venn".

Ikke engang yngste datteren min på 9 år reagerte slik da hun ble forevist bilde av meg av faren sin. Hun lurte bare på når jeg kommer hjem.

*Målløs* Slett "vennen" din du - sier jeg bare brått ikke så målløs alikevel. Og kos deg masse på perm!

Jeg fikk bunad til konfirmasjonen, og det er jo veldig hyggelig - og veldig teit. Hvor mange jenter beholder kroppsformen fra 15 til 50, liksom?

Min bunad måtte syes ut 12 cm i livet kun 3 år etter at jeg sto til konfirmasjon - og da hadde jeg klaget på at den var stram i 2 år. Jeg har en Øst-Telemarksbunad som bare skal være stram under puppene, men den var så stram at det føltes som at alt jeg spiste stoppet opp på vei ned til magen og la seg som en tredje pupp faktisk.. :lol:

Håper alle har fin 17. Mai! Her er det nydelig vær, 20 grader og sol! :) Sølve og jeg har spist pølser og is og nå er han på tur i skogen med storebror. Siden bjørka angriper med pollen i finværet tilbringes resten av dagen inne tenker jeg og det er passer meg utmerket for siste episode av The office er lagt ut. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel i et av de tilfellene jeg faktisk ville sparket - både hund og eier... :aww:

Bor du i området eller? Si fra om du vil ha turselskap en gang :)

Etter sommeren når verste kirurgi er over. Om du orker å løpe med totalt dekondisjonert berte på slep :P

Har fått forbud mot fys.ak inntil videre.... :( men men.... Helsa først.

Bor på sydsiden av byen men kjører ofte til Lade for variasjonens del. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lærer noe nytt om sine "venner og bekjente" når man er syk. Jeg har et -pent sagt-noget omorganisert (les: deformert) ansikt nå. Selv har jeg avfunnet meg med at slik blir det en periode, men at det blir "normalt" igjen etter x operasjoner. Jeg blir likevel rimelig irritert når en "venn" blir sur fordi jeg poster bilde sv meg selv slik jeg nå ser meg i speilet hver dag, på fb, og han presterer å si at han ikke orker utseendet mitt nå og vurderer å "slette" meg.

Javel. Sier jeg da. Slett i veg. Hvis du ikke orker å se meg i ansiktet fordi jeg er "stygg og kvalmende" har jeg ikke bruk for deg som "venn".

Ikke engang yngste datteren min på 9 år reagerte slik da hun ble forevist bilde av meg av faren sin. Hun lurte bare på når jeg kommer hjem.

Sier som flere andre her, jeg ville sletta vedkommende jeg. Maken til umoden reaksjon, og fy søren så slemt sagt :hug:

.. Er jeg inne igjen etter å ha "sett på barnetoget". I år gikk nemlig ikke barnetoget forbi på veien her, så mamma og jeg har sittet på verandaen og hørt på korpset som kom nærmere og nærmere, før det ble lenger og lenger borte igjen :lol:

970538_10151634693036327_792209216_n.jpg

Jentene var selvsagt med, Leah har blitt pyntet av eieren sin med sløyfe og Nora har fått låne Dinas utstillingsbånd (nei, hun kan ikke få det, det var spesiallaget til Dina :aww: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bunad til konfirmasjonen, og det er jo veldig hyggelig - og veldig teit. Hvor mange jenter beholder kroppsformen fra 15 til 50, liksom?

Jeg velger å ta det positivt! :D

Så håper jeg du har en fin dag.

Jeg har blitt allergisk mot syttende mai, og er veldig glad for at jeg kan feire dagen som jeg vil, selv om jeg både i år og i fjor har hatt hjelp til å velge bort dagen. I fjor tilbragte jeg 17. mai i en bil fra Hamburg til Zell am See på vei til verdensvinneren - men jeg koste meg, jeg, og nøt tysk natur, i det minste. I dag aksepterte familien at jeg må bade hunder til helgas pinsetreff, og de respekterte det nok til ikke å foreslå at jeg kom en tur tidligere på dagen (de bor to timers kjøring unna, så det er overkommelig, men litt for langt til å kalle det en svipptur for å se et barnetog).

Jeg var korpsjente som ung, og jeg hatet det fra første stund. Jeg ønsket aldri å bli med i korps, en gang, men mine foreldre var bekymret for all mobbingen på barneskolen, og mente jeg hadde godt av å bli med på noe mer sosialt enn å lese bøker på jenterommet. Så da meldte de meg på. Jeg ba om å få spille klarinett, for det hadde jeg minst aversjon for, og der kjente jeg i hvert fall et par jenter litt. Men neida, jeg fikk baryton, og var eneste jenta blant grovmessing-rekka. Og vi snakker her om sosialt tilbakestående og supersjenert jente på 10 år. Det var ikke noen stor höjdare å bli plantet midt blant de kjekke guttene på ungdomsskoletrinnet jeg var mer redd for enn noe annet.

Yeah yeah, så da spilte jeg fuckings baryton da, som var for stort til at jeg klarte å holde det skikkelig, og jeg klarte aldri å se hvor vi gikk - så jeg endte alltid på halv åtte mens vi marsjerte, og fikk stadig besjked om å følge med og se hvor jeg gikk, og vil du spille litt høyere også, SFX, vi hører ikke den fantastisk inspirerende ompaompaakkompagnementstemmen din.

Midt oppi dette ble det kommunesammenslåing. Fra før av var 17. mai-feiringen for korpset en god morgen-runde i de to største feltene i bygda, en konsert utenfor gamlehjemmet på morgenen, lede an barnetoget som gikk en løype på cirka 1,5 km, spille til nasjonalsangen og bygdesangen, og en konsert utover ettermiddagen. Etter kommunesammenslåingen ble barnefeiringen i bygda utsatt, siden vi nå skulle gå i barnetoget ute i byen også. Der gikk vi 5 km. Igjen, med et instrument jeg ikke mestret, og dagen var bare gnagsår etter nye sko, brannsår etter strømpebukse som gnissa mot svette marsjerende lår, solbrent av for sterk sol eller iskald eller for mye regn - og så måtte en altså tilbake til hjembygda for å gå mer. Jeg endte alltid dagen i tårer, selv mitt siste år i syvende klasse. Da fikk jeg endelig lov til å slutte. Jeg hadde skulket korpsøvelsen i flere måneder allerede, og gjemte meg i et klasserom for å pugge tyske gloser til neste dags gloseprøve, og fant det oppriktig artig framfor å spille i korpset.

Nevnte jeg at første året vi marsjerte i byen, kræsjet jeg med et tre? Toget avsluttet i et amfi i en park, og vi skulle svinge inn der, jeg så ikke den krappe svingen, gikk rett fram, og kræsjet i treet - med instrumentet mellom meg og treet. Og når en går i marsjfart rett på et tre med en diger skrukk av metall mellom seg, får en VONDT der spisse kanter og buer smalt inn i panne og munn.

Men det ble jo ikke bedre selv om jeg kom meg ut av korpset, for jeg var fremdeles en outsider - alle i klassen forsvant til byen for å se på russetog og kjøre karusell, mens jeg måtte være igjen i bygda. For lillesøster gikk jo i korpset enda, og dermed måtte vi jo bli igjen til hennes plikter var over.

Jeg så ikke et russetog før jeg var russ og kjørte bil i det selv, jeg.

Og etterpå synes jeg bare dagen har vært stress. Tilbringe tid med mine foreldre, og senere bare pappa da de ble skilt og mamma flyttet til Bodø, tilbringe tid med kjærestens far med familie, mor med familie, søster med familie, følge intenst med på to barnetog for å kunne fortelle tantebarna etterpå at "jada, vi så deg, du var så fin/flink" selv om de ikke så deg, finne den festen på kvelden som ville gi størst andel av de vennene vi ønsket å se, dårlig samvittighet for de vennene en ikke fikk sett.

Og midt oppi det hele, prøve å finne alenetid med kjæresten også.

Stress, jag, mas, forventninger som aldri innfrir.

Så da jeg ble single, benyttet jeg anledningen til å melde meg av denne dagen. Om jeg drar til hjembygda for dagen, er ikke det det samme som kvalitetstid med mamma (som har flyttet tilbake til bygda, men fremdeles er skilt), med pappa, med søster og familie, med diffuse venner en holder sporadisk kontakt med av vane. Det er bedre å dra dit neste helg, så jeg kan tilbringe tid med DEM, uten å konkurrere med alt en bare MÅ på syttende mai.

Åh, der har jeg vært, det var innmari stilig!

Rart hvor forskjellig ting kan være.. Om vi ser vekk fra dine korpsdager og tiden frem til russetiden var overstått så misunner jeg deg. Jeg hører ikke en dritt fra noen i familien, og har tilbragt 17. Mai frem til kl 12 i sengen og nå ligger jeg på sofaen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter sommeren når verste kirurgi er over. Om du orker å løpe med totalt dekondisjonert berte på slep :P

Har fått forbud mot fys.ak inntil videre.... :( men men.... Helsa først.

Bor på sydsiden av byen men kjører ofte til Lade for variasjonens del. :)

Du, jeg er ikke akkurat i toppform, men kondisen er forhåpentligvis litt bedre til høsten enn nå :lol: Men jeg går vel oftere enn jeg løper uansett, og fine turer kan man ha i mange former på Ladestien :)

Nå skal jeg tusle i dusjen, og etterpå begynner det vel snart å bli på tide å dra på besøk til gamlingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem til Margrete, SFX og alle andre som er mine søstre og brødre i ånden når det gjelder dagen i dag. Og en ekstra klem til Amenity som fikk en ørtæv av livet og som virker sterk og klok! :hug:

Disse var litt artig å lese etter hverandre, for det virker som om Amenity tror Thorvald er en mann, og jeg lurer på hva Amenity tenker om ekteskapelige diskusjoner av ovennevnte sort :D

Og der fikk jeg bilder i hodet av Aslan sin mann som borer fjeset ned i tispetiss og hakker tenner, man kan bli helt sliten av å være en visuell leser.

Her er dagen feiret med en liten tur i en løvskog i nabolaget. Tjue grader i skyggen, et hav av hvitveis i skogbunnen og et fugleorkester som ville gjort et hvert annet orkester grønn av misunnelse. Nå skal jeg sitte på verandaen og lese en stund, helt til det blir tid for sodd og is med rørte jordbær. Og så skal jeg rydde litt og lage kvæfjordkake og fruktsalat til amerikabesøk i morgen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg sliten. Teller timer frem til leggetid. .. Ask har kost seg masse, pratet med en politimann, hørt på masse korps, syngi "ja, vi elsker" hundreogsnørrogførti ganger, fått masse russekort og is og og og ..

post-321-1368796267453_thumb.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig hjemme, bunaden og sko er av, joggisen er på. Men kom hjem til ei tuppe med hovent øye, lurer veldig på hva hun har gjort :hmm: Finner ikke noe hun kan ha stukket seg på eller noe. Har skylt øyet, og hun ser ikke nevneverdig plaget ut. Kvikk, leken og hurramegrundt dukomjohjemjo! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er overraskende at så mange har aversjoner mot å feire nasjonaldagen. Kanskje jeg bare har sett for mye på tv-nyheter på morgningen i dag, men i år er det altså 100 år siden kvinner fikk stemmerett. Til neste år er det 200 år siden vi fikk en grunnlov. Er ikke det verdt å feire?

Nei, jeg mener ikke at alle må gå i barnetog og vaie med flagg, men hvorfor kan man ikke feire nasjonaldagen i den vakre naturen vi har? Er ikke det nasjonromantikk, liksom?

Jeg er glad vi feirer nasjonaldagen sånn vi gjør i Norge jeg, det er koselig og inkluderende. Hipp hipp hurra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg hadde en svær, myk potet av en nese som jeg kunne trykket godt ned på alt som virket spennende, og tatt et voldsomt magadrag sånn som Symra gjør, så kunne jeg alltids skrytt på meg god luktesans jeg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Oslo S. De aller fleste er høflige og UNNGÅR å glo :P bebreider dem ikke. Jeg SER rar ut.

Og jeg gleder meg som en unge til julaften til å komme hjem! Kortisen har nok fått kraftig forsprang ift kondis, på meg nå. Hun har tilbragt min eksil med daglige lange løpeturer m gubben. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...