Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nesten så jeg begynner å grine. :cry:

Nesten så jeg fikk lyst til å bli russer, men...

Mens jeg tenker at herlighet så trafikkfarlige russere er! :lol: Stoppe opp midt i kryss etter å ha bråbremset, gå ut av bilen og bare la den stå der liksom. I det hele tatt en del situasjoner som får meg til å tenke at jeg er glad for at jeg slipper å være sjåfør i Russland.

...så var det det da :lol: Jeg tenkte mest på det at når gamle damer synes det er SÅ vanskelig å krysse veien, må det jammen være mange kjipe sjåfører :lol:

Goddammit, pus foretrekker å drikke vann fra gulvet, så han dytter på skålen for å søle ut noe... Og så ombestemmer han seg, lar vannet ligge på gulvet, og drikker av skålen likevel. :aww:

I dag skal jeg ikke gjøre noenting. :D

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Skrevet

Nå har jeg endelig funnet ut hva jeg skal gjøre med livet mitt!! eller ikke helt men i hvert fall funnet ut hva jeg skal gjøre fremover. Skal komme meg inn som ambulansemedarbeider men "veien inn" er enda usikker. Ringe NKI i morgen og høre hvilke studie jeg burde ta for jeg har alle de ikke yrekesrettede fagene siden jeg har gått studiespesialiserende. Så får tiden vise om det er dette jeg vil jobb med resten av livet eller ikke. Dette er det eneste jeg kan tenke meg å gjøre nå selv om jeg ikke er sikker på om det er en jobb jeg alltid vil ha. Ingen andre yrker eller utdanninger jeg føler er noe særlig så da prøver jeg og ser om det er noe for meg :D God støtte og hjelp har jeg gjennom mamma også siden hun har mange år bak seg i ambulansen og nå som stasjonssjef flere plasser så jeg håper at det er noen snille folk hos henne som vil bruke litt av sin tid på å hjelpe meg med litt praktisk undervisning og gjennomgang av forskjellige ting når jeg tar fagene på nett :) ENDELIG har jeg funnet noe jeg kan begynne på som jeg ser litt frem til faktisk :D

Hei! Jeg har og lyst å bli ambulansepersonell, men jeg trodde vi måtte gå helse og omsorgsfag(så det har jeg søkt til høsten blant annet). Jeg har studiespesialiserende. Hvordan skal du gjøre det? Jeg har jo ikke veldig lyst å gå opp to år på videregående for så å gå to år i lære(?) om jeg kan gjøre det annerledes. :)

Skrevet

Nå har jeg satt meg ned på lesesalen, funnet fram bøkene mine og installert meg rett og slett. Og først nå merker jeg hvor varmt det er her og hvor utrolig dårlig luft det er, og det går ikke an å få luftet noe særlig heller, for bråket fra anleggsarbeidet rett utenfor vinduet høres godt nok som det er. For et idiotisk sted å sette seg. :P

Skrevet

Hei! Jeg har og lyst å bli ambulansepersonell, men jeg trodde vi måtte gå helse og omsorgsfag(så det har jeg søkt til høsten blant annet). Jeg har studiespesialiserende. Hvordan skal du gjøre det? Jeg har jo ikke veldig lyst å gå opp to år på videregående for så å gå to år i lære(?) om jeg kan gjøre det annerledes. :)

Du kan ta helsefagene som privatist :)

Sent from my GT-S5830 using Tapatalk 2

Guest Jonna
Skrevet

Begynner du å miste grepet, unge dame? :lol:

Er på jobb - og følte meg litt utafor under morgenkaffen, for alle de andre var lidenskapelig opptatt av å snakke om orientering både her lokalt og utenlands (noen planlegger visst til og med å reise til Roma for å løpe parkorientering), mens mine tanker mest kretset rundt hva jeg skal plante i plantekassene mine liksom :aww:.

*får plutselig ikke delt quoten* :icon_confused:

Ja, men lurer på om det er du som egentlig har gått sammen med jentene jeg. For det hele begynnte etter at jeg ommøblerte soverommet på din anbefaling :|

:lol: Hvorfor gjøre det vanskelig når det enkle kan glede :ahappy:

"Alle" har vel noe de har lyst til å oppleve, men slik som å se alpene i Sveits hadde vært bortkastet uten dyrene faktisk!

Nå fødestuen snart samme med frokost, også er Talli sur for hun fikk ikke sin frokost før sykkelturen vår i deilig-deilig vær.

Fant denne på FB og den var litt kul. Tror ikke gutta heeeelt vet at hestejenter driver med risikosport sammenlignet med fotball :P

298004_10151560726943703_1676257375_n.jp

Guest Belgerpia
Skrevet

Orker jeg ikke å catche opp med dere, dere skravler så veeeeeeeeeeeeeeldig............

Akkurat nå er jeg på jobb, glad og fornøyd - burde vært ute i finværet faktisk. Og så har jeg verdens svarteste samvittighet fordi jeg fresa til stakkars terven i dag tidlig og smalt baderomsdøra rett i trynet på'n - stakkars - når jeg kom ut fra badet så var det ikke en hund å se noe sted, de hadde søkt tilflukt i stua........ *sukk* - jeg ER sur om morran, og etter fem år så burde du skjønne at det er teit å komme dansene inn på badet med "juhuuuuuu tryne" og håpe på fest....... men igjen - stakkars. Han fikk kyllingnuggets til frokost gjorde han.

Guest Christine
Skrevet

Det er fuglehunden sin, det :lol:

Ekornhund! Eller tellbjønnhoinn på godt trøndersk :D

Ekorn er så søte, men bikkjene får mord i øynene av å se de, dessverre. Å gå tur i skogen med Milo er et h*lvette hvis vi møter ekorn. Han hyler og uler, så de vi evnt måtte møte må jo tru jeg driver med skikkelig dyremishandling.

Nesten så jeg fikk lyst til å bli russer, men...

Er det bare jeg som har sett alle filmene med gale russere i trafikken? Det er jo en grunn til at samtlige yrkessjåfører(og bilister) har dashcam :P Filmen ble lagd som motsvar, som trengs. Jeg skal aldri kjøre bil i Russland.

http://m.youtube.com/watch?v=E-l4w-DIiXk

Skrevet

Hei! Jeg har og lyst å bli ambulansepersonell, men jeg trodde vi måtte gå helse og omsorgsfag(så det har jeg søkt til høsten blant annet). Jeg har studiespesialiserende. Hvordan skal du gjøre det? Jeg har jo ikke veldig lyst å gå opp to år på videregående for så å gå to år i lære(?) om jeg kan gjøre det annerledes. :)

Hvis du har studiespes. så har du vel brukt opp det meste av de fem årene på vgs som du har rett på. Det finnes vel noen private løsninger som noen andre nevnte.

Pippin er bittelitt søt når han ikke gidder å stå opp om morgenen, det er nesten som å ha tenåreing igjen!

OBS, brannalarm! Hadet!

Edit: Ikkevarslet øvelse over.

Skrevet

Er på jobb, og etterpå er det tur med hunden, så skal jeg klippe valpen og ta henne med på ringtrening :)

I går var jeg på fiin tur med hesten og en av de andre i stallen, når vi kom tilbake greide hesten å tråkke på meg og la all vekta si på meg med bakbenet, jeg har sykt vondt i dag..

Skrevet

Klem til tulip!

.. Er jeg hjemme da t driver og bekymrer seg for hjernehinnebetennelse og synes han ser shunten i et krater på såret :-P så skal straks til lege.

Skrevet

Fant denne på FB og den var litt kul. Tror ikke gutta heeeelt vet at hestejenter driver med risikosport sammenlignet med fotball :P

298004_10151560726943703_1676257375_n.jp

Nemlig :aww:

Følelsen av å ha godt driv gjennom banen, skal bare over det siste hinderet og hesten refuserer rett før slik at man tar salto over nakken og lander på magen på bommene og dingler. Fullstendig uskadd og det med publikums store latterbrøl :ahappy:

Eller når man skal ta høvene til en gal hest som gjør alt i sin makt for å få sparket etter hodet ditt, og du rekker å komme seg i sikkerhet på sekundet før den treffer hodet med bakbenet.

Den følelsen man får når hesten man rir på time prøver sine bølletriks for alt det er verdt på timen, og ender med å bråsnu i gallopp, kaster seg til siden og setter av gårde i villskap bortover banen. Bukker og bukker, til man faktisk ikke klarer å holde deg fast lenger og prøver å planlegge å lande på skulderen fordi det sikkert er det beste stedet å slå seg fordervet på :whistle:

Eller når man tar med seg helsten på en gallopptur innover i skogen mot det fine vannet. Sammen med en venninne, og koser seg inntil hesten finner ut at "Ikke pokker! Jeg vet ikke med dere, men jeg skal HJEM!"

Og setter av gårde i vill gallopp fullstendig ustoppelig. Som rytter innser du at her er det bare å holde seg på, ellers blir man hakkemat om man faller av i den farten. Samtidig skjønner du hvordan hesten kommer til å stoppe, og HVOR den kommer til å stoppe. Og forbereder en fullstendig bråstopp på betonggulvet utenfor garasjen til stallen. Det gikk som det måtte gå. Salto over nakken på den og landet på ryggen.

Tok et par minutter før jeg fant ut at alt var intakt og at jeg hadde livet i behold. Etter å ha fått igjen pusten som var slått helt ut av lungene.

(Byttet fòrhest etter dette, da den hadde forsøkt å ta livet av meg nok ganger :innocent: )

Nei da så :raksha::lol:

Guest Jonna
Skrevet

Nemlig :aww:

Følelsen av å ha godt driv gjennom banen, skal bare over det siste hinderet og hesten refuserer rett før slik at man tar salto over nakken og lander på magen på bommene og dingler. Fullstendig uskadd og det med publikums store latterbrøl :ahappy:

Eller når man skal ta høvene til en gal hest som gjør alt i sin makt for å få sparket etter hodet ditt, og du rekker å komme seg i sikkerhet på sekundet før den treffer hodet med bakbenet.

Den følelsen man får når hesten man rir på time prøver sine bølletriks for alt det er verdt på timen, og ender med å bråsnu i gallopp, kaster seg til siden og setter av gårde i villskap bortover banen. Bukker og bukker, til man faktisk ikke klarer å holde deg fast lenger og prøver å planlegge å lande på skulderen fordi det sikkert er det beste stedet å slå seg fordervet på :whistle:

Eller når man tar med seg helsten på en gallopptur innover i skogen mot det fine vannet. Sammen med en venninne, og koser seg inntil hesten finner ut at "Ikke pokker! Jeg vet ikke med dere, men jeg skal HJEM!"

Og setter av gårde i vill gallopp fullstendig ustoppelig. Som rytter innser du at her er det bare å holde seg på, ellers blir man hakkemat om man faller av i den farten. Samtidig skjønner du hvordan hesten kommer til å stoppe, og HVOR den kommer til å stoppe. Og forbereder en fullstendig bråstopp på betonggulvet utenfor garasjen til stallen. Det gikk som det måtte gå. Salto over nakken på den og landet på ryggen.

Tok et par minutter før jeg fant ut at alt var intakt og at jeg hadde livet i behold. Etter å ha fått igjen pusten som var slått helt ut av lungene.

(Byttet fòrhest etter dette, da den hadde forsøkt å ta livet av meg nok ganger :innocent: )

Nei da så :raksha::lol:

:lol:

Og jeg som nesten bare har ridd avdankete gærne travere som vi lekte sprang og feltritt med har opplevd så mange uhell :lol:

Guest Jonna
Skrevet

...har jeg sjekket dogweb igjen. Ikke noe AD avlest i hele mai jo.

Skrevet

Ja, men lurer på om det er du som egentlig har gått sammen med jentene jeg. For det hele begynnte etter at jeg ommøblerte soverommet på din anbefaling :|

:lol: Hvorfor gjøre det vanskelig når det enkle kan glede :ahappy:

"Alle" har vel noe de har lyst til å oppleve, men slik som å se alpene i Sveits hadde vært bortkastet uten dyrene faktisk!

NOEN HAR KØDDA MED QUOTENE!!!!!! :|

Men altså... moi? Har JEG skylda nå liksom??? Makan.... :aww:.

Jeg kunne aldri drevet med orientering om jeg ikke kunne hatt med hund på det hele. Tenk så bortkasta energi da... :D

Nei da så :raksha::lol:

OMG :lol: :lol:. Jeg husket plutselig hvorfor jeg slutta med hest en gang i tiden... :lol:.

Skrevet

Nemlig :aww:

Følelsen av å ha godt driv gjennom banen, skal bare over det siste hinderet og hesten refuserer rett før slik at man tar salto over nakken og lander på magen på bommene og dingler. Fullstendig uskadd og det med publikums store latterbrøl :ahappy:

Eller når man skal ta høvene til en gal hest som gjør alt i sin makt for å få sparket etter hodet ditt, og du rekker å komme seg i sikkerhet på sekundet før den treffer hodet med bakbenet.

Den følelsen man får når hesten man rir på time prøver sine bølletriks for alt det er verdt på timen, og ender med å bråsnu i gallopp, kaster seg til siden og setter av gårde i villskap bortover banen. Bukker og bukker, til man faktisk ikke klarer å holde deg fast lenger og prøver å planlegge å lande på skulderen fordi det sikkert er det beste stedet å slå seg fordervet på :whistle:

Eller når man tar med seg helsten på en gallopptur innover i skogen mot det fine vannet. Sammen med en venninne, og koser seg inntil hesten finner ut at "Ikke pokker! Jeg vet ikke med dere, men jeg skal HJEM!"

Og setter av gårde i vill gallopp fullstendig ustoppelig. Som rytter innser du at her er det bare å holde seg på, ellers blir man hakkemat om man faller av i den farten. Samtidig skjønner du hvordan hesten kommer til å stoppe, og HVOR den kommer til å stoppe. Og forbereder en fullstendig bråstopp på betonggulvet utenfor garasjen til stallen. Det gikk som det måtte gå. Salto over nakken på den og landet på ryggen.

Tok et par minutter før jeg fant ut at alt var intakt og at jeg hadde livet i behold. Etter å ha fått igjen pusten som var slått helt ut av lungene.

(Byttet fòrhest etter dette, da den hadde forsøkt å ta livet av meg nok ganger :innocent: )

Nei da så :raksha::lol:

Som jeg kjenner igjen de historiene. Azucar var hesten i mitt liv, han var en engel og en djevel i samme pakke!

Det var ikke rart at trenern på stallen ga opp, og han var vel egentlig å regne som pølse når jeg ba pent om å prøve. Trenern lo meg å sa at jeg kom til å gå rett i bakken. Såklart gjorde jeg det, men når jeg etter tredje svevet satte meg opp igjen ble tonen en annen, skjønne guttebassen skjønte at det var noen som ville samarbeide med ham.

Jeg har grått meg gjennom dressurkonkurranse, jeg har led meg igjennom gallopp tur, jeg har svevd og trillet av flere ganger en jeg kan telle på henda. Guri som jeg savner den hesten!

Guest Jonna
Skrevet

NOEN HAR KØDDA MED QUOTENE!!! :|

Ja nå måtte jeg kopiere også lage nye quoter :| skal man rapportere tro? Eller bare fortsette med det :bye:

Men altså... moi? Har JEG skylda nå liksom??? Makan.... :aww:.

Altså når kelpisene får skylden for alt Willy gjør, så må du få skylden for jentene sin ugang vel :P

Jeg kunne aldri drevet med orientering om jeg ikke kunne hatt med hund på det hele. Tenk så bortkasta energi da... :D

Er mye bedre på å rote meg bort og orientere meg hjem igjen jeg :lol:

...vil Talli ha oppmerksomhet og har vært i papirsøppelet for å se om det fører til reaksjon :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...