Gå til innhold
Hundesonen.no

Goliat drept av Rottweiler


Castella
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner en Rotweiler jeg er redd med hensyn til mine store og små hunder.

Den har angrepet andre hunder og anmeldt.. Eier er flink å trene og aktivisere hunden sin ..

men vil ikke se fult ut den siden av hunden sin.. og har hørt fra eier at "de små "dumme" hundene som bjeffer..

eller prøve å legge skylda litt på andre hann hunder (de to gutta liker ikke hverandre)..når det bare er den hunden som er aggressiv.

Klart jeg synes det er trist for eiere av slike hunder.. føler med dem.. Men ..

Ps kjenner flere trygge gode rolig Rotweilere.. har tilogmed vært med å stelt Rotweilerkull <3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 177
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sorry, men jeg driter i om den "kun" er hundeaggressiv, jeg hadde faktisk bekymret meg for ungene å. Om vi ser på bildet (grusomt å sette ungene i den situasjonen) så er det veldig små barn der også.

Det er stor forskjell på å gneldre tilbake og på å gå å bite noen ihjel (eller bite for den saks skyld)...ikke mange hunder ville gjort det. Stakkars hund

Det høres ut som om rottisen har gått over i jakt. Den kom tydeligvis bakfra som "lyn fra klar himmel", altså ikke noe knurring eller aggresjon, bare rett i angrep før den ristet "byttet". Det er jo d

Ja det inntrykket sitter jeg også igjen med...eiere av aggressive hunder skylder gjerne på alle andre...

min 8 ukers valp ble flydd på av naboens hund, da var det valpens skyld...du skjønner, den provoserte nok der den gikk og snuste for seg selv..

Noen må si til disse folka "hei våkn opp, din hund ditt ansvar, IKKE alle andre sitt"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Ja det inntrykket sitter jeg også igjen med...eiere av aggressive hunder skylder gjerne på alle andre...

min 8 ukers valp ble flydd på av naboens hund, da var det valpens skyld...du skjønner, den provoserte nok der den gikk og snuste for seg selv..

Noen må si til disse folka "hei våkn opp, din hund ditt ansvar, IKKE alle andre sitt"

Get a grip - en hund som i jaktmodus skader/dreper en liten hund er ikke nødvendigvis agressiv eller blodtørstig.

Jeg har hatt rottis med HØY jakt, samtidig som hun var supersnill - gikk helt uproblematisk med både stort og smått i hverdagen, katter, hester - ja ALT - men jakt hadde hun og jeg var aldri i tvil om at hun drømte om å fullføre jakta også. Men agressiv - det fantes ikke ett agressivt var hun ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Get a grip - en hund som i jaktmodus skader/dreper en liten hund er ikke nødvendigvis agressiv eller blodtørstig.

Jeg har hatt rottis med HØY jakt, samtidig som hun var supersnill - gikk helt uproblematisk med både stort og smått i hverdagen, katter, hester - ja ALT - men jakt hadde hun og jeg var aldri i tvil om at hun drømte om å fullføre jakta også. Men agressiv - det fantes ikke ett agressivt var hun ikke.

Det var ikke poenget i innlegget mitt... poenget var ansvar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på jaktlyst og aggresjon, og det er forskjell på hundeaggresjon og fare for barna. Den mest hundeaggressive hunden jeg har hatt, var en av de hundene jeg har hatt jeg stolte 100 % på rundt unger (jepp, jeg er gæern, jeg stoler 100 % på hunder i enkelte situasjoner).

En hund med høy jaktlyst er ikke nødvendigvis en farlig hund, men den bør ha en eier som veit hva høy jaktlyst kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en rottis med høy jaktlyst noe man vil ha? Er det noe man vil bli avlet på? Er det noe man vil ta sjansen på - at eier har 100% kontroll til enhver tid, for ellers går det en hund til? Skal man tørre å risikere dette?

Høy jakt sammen me en annen pakke gir gode brukshunder.

Null stress me eiere som skjønner hvilke konsekvenser som kan bli..

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Null stress me eiere som skjønner hvilke konsekvenser som kan bli..

Stresset er vel i at det fins en haug med eiere som ikke kan hund der ute, og som skaffer hund. Regner ikke med rottis er mer 'blessed' med kunnskapsrike eiere enn andre dessverre

Det er sant.. Men det er jo faktisk verken hundene eller rasen sin skyld..

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en rottis med høy jaktlyst noe man vil ha? Er det noe man vil bli avlet på? Er det noe man vil ta sjansen på - at eier har 100% kontroll til enhver tid, for ellers går det en hund til? Skal man tørre å risikere dette?

Folk vil jo ha div huskyer og mynder med høy jakt (og de fullfører som oftest mer enn gjerne) samt fuglehundene (selv om de der stort sett ikke fullfører). Disse rasene havner vel så ofte hos eiere som ikke helt har kontroll på jakta som rottiser med mye jakt. Da er det verre med voktere med mye vokt, for de vokter på mennesker, sjeldent dyr (i dagens samfunn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare å se på ymse tråder her på sonen det, folk vil ha bruksavla bikkjer som er høye i drifter, enten de trenger det eller ikke. Det er som Krutsi sier, hverken bikkja eller rasens skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Siberian eier så vet jeg godt hva jaktinnstinktene gjør med hunden når de slår ut, og de er veldig lette å trigge på flere av mine. Men generelt er jo folk som har Siberians veldig flinke til å fortelle de som er nysgjerrige på rasen at dette er båndhunder hele året, over alt, med noen ytterst få unntak.

Kanskje er det her folk med andre driftige hunder svikter? At ikke miljøet generelt advarer mot de negative sidene ved driftene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte litt mer genrelt og ikke bare denne hunden. For jeg sitter med inntrykket nå at du mener vi bare skal avle daue selskapsbikkjer...

Nei du, det vet jeg faktisk ikke. Det eneste jeg vet er at det har vært flere tilfeller nå med denne adferden(2 i det siste?). Dette mener jeg er til skade for alle som bryr seg om hund og hundene(rasen(e)). Slik bør og kan vi ikke ha det syns nå jeg - men man kommer altså ikke unna fakta at det avles, skaffes osv av eiere som ikke har store kunnskapen om hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei du, det vet jeg faktisk ikke. Det eneste jeg vet er at det har vært flere tilfeller nå med denne adferden(2 i det siste?). Dette mener jeg er til skade for alle som bryr seg om hund og hundene(rasen(e)). Slik bør og kan vi ikke ha det syns nå jeg - men man kommer altså ikke unna fakta at det avles, skaffes osv av eiere som ikke har store kunnskapen om hund.

Nå er det en god del eiere som både ønsker seg sånne egenskaper i en hund, og kan håndtere det. Det er derfor sånt avles på. Det i seg selv er ikke farlig. Det farlige er når folk som ikke har peiling avler hunder som de selger til folk som ikke har peiling. Løsningen ligger vel mer på det å kreve mer kunnskap av oppdrettere, ikke å avle sofabikkjer av alt til alle.

Jeg antar du har whippet av en grunn, det er vel ikke bare basert på utseendet? Det kan tenkes at det er sånn for andre også, ikke sant? At vi er interessert i den mentale pakka på en rase, ikke bare utseendet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det avles med høyt jaktinstinkt, så avles det vel det? (om det er masse jaktinstinkt fra en med kunnskap, eller en med mindre - hvilken forskjell gjør det på jaktinstinktet? - spør fordi jeg har 0 peiling på det selv - ikke for å undervurdere kunnskap)

Men det jeg i alle fall ser klart er at eier av hund bør ha kunnskapen om det man har skaffet seg, og farene som henger sammen med det. Dess større og sterkere hund, dess farligere er den pga skadeomfang denne er i stand til å utføre.(edit: Hvis noe skal skje)

Hvordan man skal klare å minimere farene og samtidig ha åpning for at alle sorter for adferd skal kunne avles fram uansett rase ... og attått få dette helt fungerende ... hmmm, det tror jeg blir vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det avles med høyt jaktinstinkt, så avles det vel det? (om det er masse jaktinstinkt fra en med kunnskap, eller en med mindre - hvilken forskjell gjør det på jaktinstinktet? - spør fordi jeg har 0 peiling på det selv - ikke for å undervurdere kunnskap)

Det er mange raser som har høyt jaktinstinkt som en medfødt egenskap - din blant annet.

Men det jeg i alle fall ser klart er at eier av hund bør ha kunnskapen om det man har skaffet seg, og farene som henger sammen med det. Dess større og sterkere hund, dess farligere er den pga skadeomfang denne er i stand til å utføre.(edit: Hvis noe skal skje)

Selvsagt, det er ingen som er uenig med deg i dette? Kanskje bortsett fra eiere med lite kunnskap da. Det er fortsatt en menneskelig svikt.

Hvordan man skal klare å minimere farene og samtidig ha åpning for at alle sorter for adferd skal kunne avles fram uansett rase ... og attått få dette helt fungerende ... hmmm, det tror jeg blir vanskelig.

Det er ikke så vanskelig. Seriøse oppdrettere av samtlige bruksraser veit hva de selger, og de får som regel (det er selvsagt unntak der også, men de er det langt mellom) valpekjøpere som veit hva de kjøper, det er som regel oppdrettere som enten hjelper ferske valpekjøpere selv, eller har et kontaktnett som kan hjelpe ferske valpekjøpere om de skulle bo langt unna.

I dag kan hvem som helst drive oppdrett av hvilken som helst rase, og hvem som helst kan kjøp seg hvilken rase de vil. Det er ikke et pluss, særlig ikke for raser som innehar egenskaper som kan appellere til folk som strengt tatt ikke burde hatt hund i det hele tatt. Det er det som er problemet. Ikke rasen, ikke hundene, men folka de ender opp hos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...