Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi flyttet i nye huset vårt i slutten av februar. Nora har tidligere vist usikkerhet/redsel for å bevege seg ut i midten av rom. Som mammas kjøkken og stue. Hun går i klistrer seg rundt vegger, langs og under møbler.

Her i nye huset har hun vært helt fin, frem til forrige uke når vi leverte tilbake to av pappas hunder som vi hadde passet en uke. Nå tør hun nesten ikke gå på stuegulvet. Hun hopper fra døren og opp i sofaen og samme ut igjen. Hun kan til nøds gå mellom sofaen og salongbordet. Ellers nekter hun å gå ut på gulvet i resten av stuen.

Hvordan kan vi trene på dette? Hun blir jo sykt klengende i stuen siden hun bare tør være der vi sitter. Har prøvd å legge sengen hennes i andre enden av stuen og lagt henne der, og da blir hun, men hun våger ikke gå utav sengen med bakbena. Hun står med frekvens utenfor og strekker seg så langt hun klarer med bakbena oppi. Jeg har prøvd å strø godbiter rundt og da tar hun de aller nærmeste og så står hun langs en vegg og griner. Istad tok jeg henne med over gulvet mot hennes vilje og der stod hun uten å røre en fot i flere minutter før hun plutselig hørte en lyd og panikk løp/ålte/sklei tilbake i sofaen for å møte samboer som kom hjem.

Det er parkett tror jeg, men ikke noe veldig glatt eller skinnende da det er noen år gammelt. Men blir veldig glatt når hun stikker ut klørne og sklir rundt på dem for å "holde seg fast".

Noen tips? Det er bare i stuen hun er slik. Gulvene til mamma er ikke parkett. Virker som om hun ikke liker "åpne" rom. Hun ser rundt seg etter "skumle" ting ser det ut til. Det eneste jeg vet hun er redd er støvsugeren.

Skrevet

En familie jeg kjenner hadde en BC med det problemet. De la ut en del filleryer med sånn der anti-skli under og fortsatte livene uten å sette fokus eller presse hunden. Etter en god tid fjernet de gradvis til mindre og færre filleryer. De så til at hunden måtte utfordre seg litt uten å lage "scene" utav det med å presse eller lokke, men mer som en naturlig ting. Hunden ble bedre hjemme, men var likedan ved miljøskifte.

Håper du får gode råd og at hunden din responderer bra på planen/treningen du legger opp.

  • Like 4
Skrevet

Min er delvis redd enkelte golv, spesielt midten. Mest fordi han trur dei er glatte, det ser i alle fall slik ut. Me har to rom i huset han ikkje tør å gå inn på, eit eldre rom me fjerna eit golvbelegg i, og nylig no og i kjøkkenet som nettopp har fått nytt golv. I tillegg til nesten alle golv i huset til mamma, der klatrer han på kommoder for å komme fram om ikkje me legg ut tepper og dyner.

Men han gløymer det av og til, mest når det er andre hunder i samme rom, eller dersom det er ekstra ekstra gode utsikter til ekstra gode godbiter, då kan han trave rundt uten å merke det.

Veit ikkje kor gamal din er, men min er eldre og har blitt meir skeptisk til golv med åra. Det ser ut til at det er bakbeina han er mest redd for, og han er redd for å skli på golvet. Me kjem til å løyse kjøkkenproblemet med masse tepper/ryer med anti-skli-underlag vil eg tru, det vart lagt forrige helg så me har ikkje kome så langt enno.

Skrevet

Hun er 2 år. Jeg har ikke så veldig lyst å legge tepper og slikt rundt i hele stuen :P da får hun heller bare være redd. Kanskje for en tilvenningsperiode. Hun hadde ikke gått over gulvet om det så lå en hjortebiff der. Når de andre hundene var her gikk hun rundt, men var ikke helt komfortabelt.

Håper noen har noen fungerende tips :)

Skrevet

Jeg syns du skulle kjøpe noen enkle ryer. Slike løpere. De kan flyttes rundt og er billige slik at du kanskje kan klippe de mindre og mindre etterhvert. Hvorfor vil du ikke legge tepper i stua hvis det kan hjelpe henne til en bedre hverdag?

  • Like 7
Skrevet

Skal prøve med tepper igjen :), som vi har hatt før, men da bare hopper hun fra teppe til teppe og til sofaen. Tar jeg vekk teppene så gikk hun ikke dit mer.

Skrevet

Jeg ville bare latt henne hoppe fra teppe til teppe en stund. Da er hun iallefall midt i rommet, og muligens finner hun også ut at midten av rommet ikke er noe mer skummelt enn hjørnene? :)

Skrevet

Skal gi det en sjanse, men hun bodde slik i et år hos mamma, og da gikk hun ikke på gulvet uten tepper etterpå heller. Altså, etter et år på tepper :P men der var hun bedre enn her. Der løp hun over til terrassedøren når jeg tok den opp. Det hadde hun ikke her. :) hos mamma gikk det litt i perioder.

Skrevet

Hunden til farmor tør ikke gå på flisene i gangen. Upraktisk, siden da må han alltid tas ut av hagedøren. Han har vært slik i 10 år, så for ham var det iallefall ikke noe som bare gikk over, han kan til nøds skynde seg langs veggen for å komme inn på soverommet liksom.

Skrevet

JEG hadde gjort stuegulvet til det eneste stedet hun fikk mat, vann, kos og "uteklær". Nix mer ligging i sofa, nix mer påkledning i gangen osv. Skal noe skje, skal det skje med utgangspunkt i stuegulvet. Da vil alt bli en belønning for at hun utfordrer og overvinner redselen sin.

  • Like 4
Skrevet
JEG hadde gjort stuegulvet til det eneste stedet hun fikk mat, vann, kos og "uteklær". Nix mer ligging i sofa, nix mer påkledning i gangen osv. Skal noe skje, skal det skje med utgangspunkt i stuegulvet. Da vil alt bli en belønning for at hun utfordrer og overvinner redselen sin.

Høres fornuftig ut !

Når jeg har hatt hunder som har vegret seg for lignende situasjoner har jeg jobbet etter prinsippet "hvis hunden ikke tør - vis at den kan !".

F eks hunder som er kjemperedde for å gå over diverse agilityhindre som møne, trapes og vippehuske. Da har jeg alltid tatt bikkjene i bånd, kommanderte de på plass ! - og med bestemte skritt, og bestemt kroppsspråk gått mot hinderet og kommanderte på nytt på plass! - samtidig som jeg støttet hunden fysisk og mentalt, og selvsagt belønnet de når de har gått over hindreret.

De første gangene har hundene alltid vært ukomfortable med dette, men det er faktisk ikke mange gangene som skal til før hunden har lært at den mestrer situasjonen. Og dette ender alltid opp med hunder som synes det er kjempemorsomt med hinderløype.

Kanskje du kan bruke noe av den samme teknikken for gulvet?

Skrevet
Høres fornuftig ut !

Når jeg har hatt hunder som har vegret seg for lignende situasjoner har jeg jobbet etter prinsippet "hvis hunden ikke tør - vis at den kan !".

F eks hunder som er kjemperedde for å gå over diverse agilityhindre som møne, trapes og vippehuske. Da har jeg alltid tatt bikkjene i bånd, kommanderte de på plass ! - og med bestemte skritt, og bestemt kroppsspråk gått mot hinderet og kommanderte på nytt på plass! - samtidig som jeg støttet hunden fysisk og mentalt, og selvsagt belønnet de når de har gått over hindreret.

De første gangene har hundene alltid vært ukomfortable med dette, men det er faktisk ikke mange gangene som skal til før hunden har lært at den mestrer situasjonen. Og dette ender alltid opp med hunder som synes det er kjempemorsomt med hinderløype.

Kanskje du kan bruke noe av den samme teknikken for gulvet?

Ser at jeg skrev unøyaktig det jeg har uthevet. Man skal selvsagt belønne idet hunden utfører (ikke etter at de har gått over som det kan opptattes som).

Skrevet

Jeg har en på fem, Luno, med angst for glatte gulv og her har ingenting hjulpet. Det hender han glemmer seg litt med andre hunder, og jentene gjør nok at han beveger seg mer utover gulv enn han ellers ville gjort (f.eks. tør han nå gå helt inn på kjøkkenet, men må likevel rygge ut. Han snur seg først når han er tilbake i døråpningen.)

Jeg har små tepper liggende ute med antisklimatter under rett og slett for å gjøre livet mindre vanskelig for ham. Pass på at klørne er korte (det blir glatt når de skyter dem ut i panikk), og at pelsen under potene ikke er lang.

Du kan ellers google "linoleum gene" + dog så kommer det kanskje opp litt. Det var en diskusjon rundt dette på en belgergruppe (hva det kom av, er det genetisk osv.) der det også ble nevnt at det ikke var helt uvanlig på BCer. Om det stemmer vet jeg ikke.

  • Like 1
Skrevet (endret)
Ser at jeg skrev unøyaktig det jeg har uthevet. Man skal selvsagt belønne idet hunden utfører (ikke etter at de har gått over som det kan opptattes som).

Jo man belønner ETTER hunden har gjort det når den senker skuldene og viser tegn på å avreagere. Slik har jeg alltid gjort det i miljøsituasjon. Å belønne når hunden er i en situasjon hvor den er redd/har angst så forsterker man fort den atferden ved å belønne.

Endret av Jonna
Skrevet

Jeg har bare hørt om dette problemet hos gjeterhunder, så det virker nesten som det er noe genetisk som ligger til grunn. Det gjør det nok på en måte verre å jobbe med, på den annen side gir det kanskje grunn til å senke skuldrene litt. Kanskje må man bare belage seg på å ha tepper om man har en slik hund?

Skrevet

Jeg tenkte det selv jeg, en hund som er så redd for å være inne/gå over gulv kan ikke ha det bra med seg selv? Om mine hadde vært sånn hadde ikke de hatt det noe godt med seg selv ihvertfall. Vet ikke noe om andre issues hun har, det bare slo meg da jeg leste om den hunden og de andre som er sånn i denne tråden.

Om matter/tepper hadde hjulpet hunden min til en bedre hverdag hadde jeg lagt fram det. Det høres så vondt ut for en hund å ha det sånn, være redd for noe som er en stor del av hverdagen :/

Skrevet
Jo man belønner ETTER hunden har gjort det når den senker skuldene og viser tegn på å avreagere. Slik har jeg alltid gjort det i miljøsituasjon. Å belønne når hunden er i en situasjon hvor den er redd/har angst så forsterker man fort den atferden ved å belønne.

Vet ikke om jeg er helt enig i den - det kommer litt an på.

F.eks vår forrige hund fikk krage på (slik trakt) og den gikk dønn ut i panikk(fråden stod rundt kjeften, glefset osv). Så da var det bare å prøve å få den tilvendt. Den gikk lange omveier om den selv om den lå flat på gulvet. Så starta med å klikke og gi forsterker når den bare så på skjermen (selv om han var anspent/redd for den) - etterhvert måtte den borti den med snuten før forsterkning. Så satte den sammen til trakt og hadde den smale åpningen ned mot gulv, og la goddis i midten (så han kunne plukke goddis lett) - deretter satte meg på gulvet med den og tok hånda gjennom den med godbit (riktig vei for han å bruke kragen). Lengre og lengre inn med hånden, til den selv omsider stakk hodet gjennom åpning. Hadde den på maks åpning, slik at han med en gang kunne trekke seg ut. Endel slike ganger og frykten avtok.

Fungerte utmerket og han mestret kragen uten problemer etter denne treningen - selv om frykten hans var til stede under treningen - så der var det i alle fall ikke frykten som ble forsterket.

Skrevet
Jo man belønner ETTER hunden har gjort det når den senker skuldene og viser tegn på å avreagere. Slik har jeg alltid gjort det i miljøsituasjon. Å belønne når hunden er i en situasjon hvor den er redd/har angst så forsterker man fort den atferden ved å belønne.

Som sagt jeg har meget god erfaring med flere hunder i lignende situasjoner. Det er derfor jeg skriver dette. Vi har veldig lett for å belønne etterpå i all type dressur. Og dette handler også i stor grad om dressur, og tilrettelegging for læring. Det mest effektive er å belønne når hunden utfører det vi kommanderer den til å gjøre.

Men det må gjøres riktig ved at vi tar kommandoen over hunden. Og ved hjelp av vår trygge veiledning hjelper vi hunden til å mestre situasjonen. Da kan vi fint belønne i situasjonen uten at hunden opplever dette som en bekreftelse på at det er skummelt.

(Bare et eksempel på når belønning skal gis i generell dressur: F eks ved innkalling. La oss si at hunden løper i fra oss, og vi kaller på den. Når er den på sitt flinkeste for å si det slik? Jo, det er akkurat i det hunden adlyder, og snur seg mot oss. Da skal rosen komme umiddelbart, og vi skal fortsette å belønne mens den er på vei i mot oss. Det er alt for mange som venter med belønning til hunden har kommet helt inn. Dette bløir selvsagt noe annet enn å være redd for gulv, men bare et eksempel på en vanlig feil ved belønning).

Skrevet

Karpe: du beskriver en blokkert hund. Da er, for meg, situasjonen en HELT annen.

Og Spot, jeg har trent rimelig mange hunder i miljøsituasjoner jeg også :)

Jeg er faktisk ikke intressert i å diskutere det treningstekniske rundt en hund jeg ikke ser eller en eier eg ikke vet hvordan belønner egentlig kjenner jeg. For meg blir det absurd.

Men selvsag, anbefal metoden som også kan gjøre mest skade ved feilbelønning og feiltolknkng av atferd.

Skrevet
Karpe: du beskriver en blokkert hund. Da er, for meg, situasjonen en HELT annen.

Og Spot, jeg har trent rimelig mange hunder i miljøsituasjoner jeg også :)

Jeg er faktisk ikke intressert i å diskutere det treningstekniske rundt en hund jeg ikke ser eller en eier eg ikke vet hvordan belønner egentlig kjenner jeg. For meg blir det absurd.

Men selvsag, anbefal metoden som også kan gjøre mest skade ved feilbelønning og feiltolknkng av atferd.

Du har selvsagt et poeng der, Jeanette. Altså at man egentlig ikke kan si noe om trening av en hund, og ikke minst en hundeeier i samhandling med hunden, som man ikke har sett. Det gjelder jo for så vidt de fleste tråder på et hundeforum. Og slik sett kan jo alle forum stenges.

Nå jeg av og til deltar i slike debatter skriver jeg det jeg har god erfaring med. Både når det gjelder egne, og andres hunder i kurssammenheng osv. Regner med at andre skriver om sine erfaringer. Så får det være opp til hver og en hvilke råd de ønsker å ta til seg.

Men hvis du ikke er interessert i diskutere dette som du sier så er det jo bare å la være.

Skrevet

Men hvis du ikke er interessert i diskutere dette som du sier så er det jo bare å la være.

Og det kom jeg på etterhvert som jeg skrev i sted og har tenkt å gjøre :)

Skrevet

Jeg kan prøve å ha all av foring kos ol. på gulvet, men er rimelig sikker på at den hunden ikke kommer til å spise på flere uker da. Hvor langt skal man trekke det? Hun har fristedet sitt i innergangen hvor hun har mat og vann, bur med seng. Der er hun helt normal. Kjøkkenet liker hun heller ikke, men det er ok. Vil ikke ha henne der heller :)

Anette som lurer på om hun har det bra: Om jeg hadde trodd hun hadde det veldig ille med seg selv så hadde jeg vel ikke hatt henne lengre. Nå vet jeg ikke hva issues du tenker på heller? At hun ikke vil overfalles av mennesker som vil kose, men vil ta det i sitt tempo og deretter er helt normal? Eller at hun ikke alltid er sikker i passeringer av andre hunder i bånd, men fortsatt aldri har køddet med en fremmed hund hun har fått hilse på? Tror mange tror det er verre enn det er. Jeg tror jeg skal klare å ta avgjørelsen den dagen jeg ser det er på tide :)

Takk for tips :) Skulle jo ønske hun hadde lært av de andre hundene at det er ok, men hun var verre etter de var her enn før de kom. Rare dyret.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...