Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere grunner for å være feit?


KarpeSkrotum
 Share

Recommended Posts

Med mindre du har dokumentert hva "stillestående" forbrenning for din kropp er, så har du jo ikke motbevist det? Nå vet jeg ikke hvordan ME fungerer, men skulle det fungert på noe der, så må det være å sette ned den naturlige forbrenningen, eller samle vann i kroppen?

Dokumentert det godt nok til at jeg har vært hos overvektsspesialist, fått scannet og målt det meste og beregnet forbrenning. Jeg skal forbrenne rundt 2200 kcal per dag med mitt normale aktivitetsnivå, og ligger som nevnt på 1700 (164,5 høy, 86 kg per i dag, 32 år).

Nå ble jeg nysgjerrig. Du har altså gjort dette over en periode, uten noen forskjell? Kroppsmål?

Isåfall fortstår jeg utrolig godt frustrasjonen ja.

Den perioden jeg har stålkontroll på det meste er fra jeg begynte med vektklubben 1. januar i fjor. Selvfølgelig har jeg ikke tilgang på dataene derfra etter at jeg droppet det, men etter 10 mnd var det ingen forskjell i vekt eller kroppsmål. Jeg skled selvfølgelig litt ut noen ganger, men ikke skikkelig (dvs et par perioder på 1-2 uker lå jeg på opptil 2000 kcal, det kunne gå et par uker uten trening i dårlige perioder ift helsa).

Prøvde å kontakte Vektklubben angående dette, men fikk aldri noen tilbakemelding. :P (de mente forøvrig at jeg skulle ligge på 1900 kcal per dag for å gå ned en kg i mnd. Ikke kjangs...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, jeg vet hvorfor jeg er feit, det er rett og slett fordi jeg bruker mat til å dempe sosial angst og depresjon. Jeg gikk for et par år siden ned 50 kilo, men, så skjedde det noe som førte til at st

Altså - teoretisk sett så er jo hele fedmeproblematikken superenkel. Mer kalorier inn enn ut = overvekt. *dukke for spark og slag* Det er så enkelt, og så uendelig vanskelig. Stoffskifte, søvnproble

Jeg sier aldri feit, like lite som jeg sier stygg. Syns det er ganske sterkt ord i mine ører. Så når jeg snakker om temaene sier jeg overvektig (evnt veldig overvektig) og mindre pen. Meeeen så tenk

Dokumentert det godt nok til at jeg har vært hos overvektsspesialist, fått scannet og målt det meste og beregnet forbrenning. Jeg skal forbrenne rundt 2200 kcal per dag med mitt normale aktivitetsnivå, og ligger som nevnt på 1700 (164,5 høy, 86 kg per i dag, 32 år).

Okey, men hvordan forklarer spesialisten det? Må jo være noe som gjør at du forbrenner mindre kalorier enn det du skal i følge utregninger. Teorien er og skal være så enkel, men kanskje du er et untak på en eller annen måte, eller det er faktorer du ikke vet om enda som spiller inn.

(og har full forståelse for frustrasjonen din!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et tema som engasjerer meg veldig. Selv om jeg altså er såkalt "normalvektig". Rett og slett av faglig interesse. Derfor blir jeg like frustrert hver gang jeg observerer alle "lettvinte" holdninger og ideer om dette. For det er ikke så lett som at summen av vekt = kalori INN - kalori UT. Men det hadde vært fint om det var slik….


For den som ønsker å lese en lettfattelig bok beregnet på ikke-medisinere og ikke-forskere innen temaet anbefaler jeg boken "Hjelp vi blir tjukkere" av Gary Taubes. Kanskje den kan åpne noen øyne. hjelp_-_vi_blir_tjukkere-taubes_gary-224

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært feit, men vært overvektig med ca 10 kg. Dette fordi det er for mange fristelser der ute. Mye god, usunn mat. Og jeg har heller aldri "lært" å like fysisk aktivitet. Heldigvis har jeg klart å gå ned de 10 kiloene, men jeg kjenner at det kommer til å bli en jobb med å holde dem unna, Resten av livet mitt. Så da er det livsendringer som må til, å få inn en god vane.

Jeg blir veldig imponert over veldig overvektige som klarer å skifte kurs. Veldig bra, for det er vanskelig å endre seg! Nå i disse slankeoperasjons-tidene hvor "alle" tyr til denne enkle løsningen, blir det enda mer imponerende med de som gjør det av egen maskin.

(ps. mener ikke at en operasjon er enkelt å gå igjennom, men at det kan bli en enklere løsning for mange enn å skulle trene seg ned i vekt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, men hvordan forklarer spesialisten det? Må jo være noe som gjør at du forbrenner mindre kalorier enn det du skal i følge utregninger. Teorien er og skal være så enkel, men kanskje du er et untak på en eller annen måte, eller det er faktorer du ikke vet om enda som spiller inn.

(og har full forståelse for frustrasjonen din!)

Jeg har ikke gått til spesialisten i denne perioden, dette var før vi bodde i England, mens den siste "runden" har jeg hatt etter at vi flyttet hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke gått til spesialisten i denne perioden, dette var før vi bodde i England, mens den siste "runden" har jeg hatt etter at vi flyttet hjem.

Nå er ikke jeg noen ekspert - men utifra det du sier så syns jeg ikke du motbeviser at det må mer kalorier inn enn ut for å gå opp i vekt, og motsatt. Syns bare du viser til at du har en eller flere av flere faktorer som utgjør balansen for hva som er de "magiske" tallene, og derfor ikke passer i standardkategoriene med antall kalorier. Helt sikkert mangel flere faktorer enn de jeg nevnte i første innlegget mitt, med mindre jeg har misforstått veldig hva du skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg noen ekspert - men utifra det du sier så syns jeg ikke du motbeviser at det må mer kalorier inn enn ut for å gå opp i vekt, og motsatt. Syns bare du viser til at du har en eller flere av flere faktorer som utgjør balansen for hva som er de "magiske" tallene, og derfor ikke passer i standardkategoriene med antall kalorier. Helt sikkert mangel flere faktorer enn de jeg nevnte i første innlegget mitt, med mindre jeg har misforstått veldig hva du skriver.

Det er meget mulig vi har snakket forbi hverandre for nå skjønte jeg overhodet ikke hva du mente! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å bli overvektig, så må man spise mer enn man forbrenner. Det er uhyre få som er overvektige pga sykdom, og selv de som har sykdom må faktisk få inn mer energi enn de forbrenner for å bli overvektige, det gjelder alle.

Jeg så et veldig interessant program med dette temaet. Der de blant annet skannet hjernen til overvektige, normalvektige og undervektige personer, dette var da personer som alltid hadde vært slik. Det de registrerte var at senteret som regulerer sult/metthetfølelse i hjernen var overaktivt/underaktivt hos de om var overvektige og undervektige. Der en normalvektig person kjente litt sult, så ville en undervektig ikke være sulten, mens en overvektig var kjempe sulten. Samme med metthetsfølelsen, bare motsatt.

Jeg syns dette er interessant, og det forklarer også hvorfor noen mennesker har lettere for å bli overvektige og hvorfor andre igjen er undervektige. Det forklarer også hvorfor dette ofte går igjen i familier.

Forbrenning har selvsagt også en innvirkning, men overvektige personer har ofte høyere hvileforbrenning enn normal og undervektige personer - krever mer energi for å gå maskineriet til å gå rundt.

Selv har jeg alltid slitt med å veie nok. Jeg spiser det jeg vil, jeg spiser når jeg er sulten, og jeg spiser meg alltid mett. Likevel holder ikke dette for å opprettholde en vekt jeg trives med. Jeg har derfor alltid vært nøye med at det jeg drikker er kaloririkt. I tillegg hjelper det å trene, da øker matlysten min, og jeg legger på meg både fett og muskler. De periodene jeg er tynnest er de periodene jeg ikke trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev:

Altså - teoretisk sett så er jo hele fedmeproblematikken superenkel. Mer kalorier inn enn ut = overvekt. *dukke for spark og slag*

Det er så enkelt, og så uendelig vanskelig. Stoffskifte, søvnproblemer, stress, fysisk og psykisk sykdom samt genetisk grunnlag danner basen for hva som utgjør summen som gir likevekt i balansen mellom kalorier inn og ut.

Du siterte meg og skrev :

Jeg har motbevist det der!

Jeg har riktignok ME, som jeg ikke er sikker på har noen innvirkning og evt hvordan. Men jeg er testet for alt annet, går ikke på medisiner. Det er ingen åpenbar grunn til at jeg ikke skulle kunne gå ned i vekt etter den vanlige oppskriften. Likevel har jeg gått fra null til tre ganger i uka med trening og ned fra over 2000 kcal i snitt daglig til rundt 1700, uten noen nevneverdig effekt. Det er ikke snakk om voldsomme tiltak, men det burde gjøre en stor forskjell utgangspunktet tatt i betraktning. Jeg kan sikkert trene mer og spise sunnere/mindre, men neppe uten å gå sulten og overanstrenge meg. Så her står jeg da... målet er 6 kg ned i år (jeg har gått ned 3-4 kg totalt på 2,5 år), så dette blir interessant.

Der ser jeg ikke hvordan du har motbevist det jeg skriver i første innlegget mitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg nysgjerrig. Du har altså gjort dette over en periode, uten noen forskjell? Kroppsmål?

Isåfall fortstår jeg utrolig godt frustrasjonen ja.

Jeg er også slik, jeg ligger på 1200 kcal om dagen uten og gå ned, og da 1200 kcal sunn mat, ikke hva som helst. Det lengste jeg har holdt på og prøve og gå ned noen kg var 1 år, da rørte jeg ikke godteri/potetgull/kaker/brus osv i det hele tatt (og bare og slutte med det utgjør rimelig mange kcal i uka for min del) osv i tillegg trente jeg hver dag på 3t. 1.5 time styrke annenhver dag og 3 kvarter kondisjon hver dag. I tillegg til det gikk jeg på tur med hundene Ski på vinteren og sykkel/gå på sommern og jeg spiste bare sunt, altså grovt korn, rent kjøtt/fisk med grønnsaker osv, og jeg gikk ikke ned et kg heller. Jeg tar høyde for at jeg forandret meg noe selv om vekta sto stille (fett blir til muskler og slikt, men jeg forandra meg ikke så mye, for jeg merka ikke nevneverdig forskjell på klær, at ting blir lettere etc..

nå ligger jeg på 1000-1200 kcal pr dag med sunn mat, og det skjer ingenting altså. Jeg har gått ned litt etter jeg begynte og ta kreatin, men nå har det stagnert igjen. Skikkelig rart altså. Heldigvis for meg så er jeg ikke såå stor enda, men det går jo bare en vei, så det greieste hadde jo vært og fått orden på ting før det blir et problem..

Nå er ikke jeg noen ekspert - men utifra det du sier så syns jeg ikke du motbeviser at det må mer kalorier inn enn ut for å gå opp i vekt, og motsatt. Syns bare du viser til at du har en eller flere av flere faktorer som utgjør balansen for hva som er de "magiske" tallene, og derfor ikke passer i standardkategoriene med antall kalorier. Helt sikkert mangel flere faktorer enn de jeg nevnte i første innlegget mitt, med mindre jeg har misforstått veldig hva du skriver.

Altså selvfølgelig er det energi inn ut det kommer an på, men om folk feks har sykelig lavt stoffskifte så er det jo ikke bare og spise mindre. Man trenger jo mat, man trenger mineraler og vitaminer og andre ting enn bare kcal som er i mat også.. Uansett hva som feiler så kan man ikke legge på seg uten og putte noe inn, men man kan ikke slutte og spise heller.

Jeg har som sagt ei venninde som virkelig lever på et minimum, og hun legger på seg liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså selvfølgelig er det energi inn ut det kommer an på, men om folk feks har sykelig lavt stoffskifte så er det jo ikke bare og spise mindre. Man trenger jo mat, man trenger mineraler og vitaminer og andre ting enn bare kcal som er i mat også.. Uansett hva som feiler så kan man ikke legge på seg uten og putte noe inn, men man kan ikke slutte og spise heller.

Jeg har som sagt ei venninde som virkelig lever på et minimum, og hun legger på seg liksom..

Er jo derfor det er så vanskelig, og det skriver jeg jo også i første innlegget mitt i tråden. Det er flere faktorer som avgjør hvor den "magiske" grensa for å gå opp eller ned eller vedlikeholde vekten er. Forbrenner man mer enn man får i seg, så klarer man ikke gå opp i vekt, kanskje terskelen for å komme over den "magiske" grensa er så høy at det ikke er praktisk gjennomførbart - så vil man ikke klare å komme opp i den vekta man vil ha, samme motsatt. Vi kan ikke leve på fuglefrø liksom. Det er der de faktorene kommer inn, sykdom, stress, søvnmangel, medisiner og sikkert flere ting.

Men, nå er jo selvbedrag et veldig kjent fenomen når det kommer til vekt, både overvekt og undervekt. Endel overvektige tror de spiser mye mindre enn de gjør, og omvendt. Jeg sier IKKE at det nødvendigvis gjelder noen her, eller noen dere kjenner, men det er et faktum at det gjelder endel.

Overvektig selv jeg, vet nøyaktig hvorfor selv. Desverre. Så da er det ingen andre enn jeg selv som kan ta tak i det. Og DET er ikke enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ta for lite inntak kan også gi lite resultat med tanke på å gå ned. Det er riktig inntak, med riktig aktivitetsnivå som forbrenner mest. Sunnere er det også.

Det spiller vel også inn ja, man må spise riktig i forhold til forbrenningen for å ha best utbytte av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev:

Du siterte meg og skrev :

Der ser jeg ikke hvordan du har motbevist det jeg skriver i første innlegget mitt?

Humtidum.... jeg leste litt fort og litt som jeg ville, så jeg tenkte du skrev mindre kalorier inn enn ut = vekttap, og det blir jo ikke helt det samme. Jeg mener ikke at teorien din er helt riktig heller, men jeg har ikke motbevist den på noen måte. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Humtidum.... jeg leste litt fort og litt som jeg ville, så jeg tenkte du skrev mindre kalorier inn enn ut = vekttap, og det blir jo ikke helt det samme. Jeg mener ikke at teorien din er helt riktig heller, men jeg har ikke motbevist den på noen måte. :P

Hehe daså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig mange som sliter med vekta pga psykisk helse, men fordi det ikke blir tatt alvorlig, er det lettere å skylde på noe fysisk - for det har folk forståelse for, og da slipper man å utlevere seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig tema. Jeg blir mest oppgitt av disse som "skal begynne snart", og da tenker jeg ikke på disse med 10-20kg for mye, men de som har 70-100 for mye og virkelig burde gjort en livsstilsendring. Også blir jeg provosert av den "Jeg må bare melde meg inn på et treningssenter for å begynne". Nei, du kan begynne å gå 10 min om dagen som mål, ta trappen ovs.

Men for all del, det er flere årsaker enn vi aner, og vi skal ikke putte alle i samme bås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv slitt med angst og depresjon, og det økte vekta grunnet trøstespising. Men det er fortsatt trøstespisinga som er grunnen til vektøkningen, ikke angsten og depresjonen i seg selv. Det var ikke før jeg selv innså at kun meg selv kan endre på vekta at det faktisk skjedde noen endring hos meg.

Joda, men hva om man går på medisiner mot angst/depresjon som øker matlysten? Kan man fortsatt skylde på seg selv da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men hva om man går på medisiner mot angst/depresjon som øker matlysten? Kan man fortsatt skylde på seg selv da?

Tja, nei og jo? Vet du ikke siterte meg, men likevel. Da har man jo absolutt en faktor som arbeider mot en - i tillegg til eventuelle andre. Og da må man jo ta det med i beregnigen liksom. Er fremdeles kun en selv som kan forandre vekta, og finne motivasjon og eventuelt få hjelp til å gjøre de endringer som trengs.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig tema. Jeg blir mest oppgitt av disse som "skal begynne snart", og da tenker jeg ikke på disse med 10-20kg for mye, men de som har 70-100 for mye og virkelig burde gjort en livsstilsendring. Også blir jeg provosert av den "Jeg må bare melde meg inn på et treningssenter for å begynne". Nei, du kan begynne å gå 10 min om dagen som mål, ta trappen ovs.

Men for all del, det er flere årsaker enn vi aner, og vi skal ikke putte alle i samme bås.

Tror mange faller inn under disse påstandane her, ja. Selv gikk jeg ned 10 kg i fjor vår uten å trene en eneste gang. Ei på kurset mitt var svæær og påsto første kurskveld at pga et ødelagt kne og påfølgende lite fysisk aktivitet gikk hun aldri ned. Vel - hun raste ned så snart hun begynte å få oversikt over inntaket etter å ha lært litt på Grete roede. Jammen! Så at man må trene for å gå ned, nope, de fleste kan gå ned uansett. Men trening er selvsagt alltid bra! Problemet ligger i at folk ikke vet nok om dette. Og det skjønner jeg jo. Det er ikke så enkelt å bare ta seg sjæl i nakken og å innse hva man "gjør galt" for så å faktisk gjøre noe med det. Selvkontroll er noe dritt.. Det kan jeg skrive under på.

Sliter selv med et særdeles anstrengt forhold til mat. Jeg må alltid passe på inntaket. Jeg går opp i dårlige perioder og ned de periodene jeg spiser det jeg skal. Ligger jeg på 1600 går jeg ned, spiser jeg mindre enn det stopper det fort opp, spiser jeg nærmere 18-1900 over tid går jeg opp. Jeg er selv ikke overvektig pr dags dato, men var det tidligere. Og Gud veit at det er et evig slit dette med mat og vekt. Men at det er maten som gjør meg feit er jeg helt overbevist om. Allikevel er det ****** frustrerende at det er så såre enkelt. Spesielt fordi mat er en god trøst, sosialt, gir glede og er noe av det mest spennende jeg vet å lære om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At overvekt har med psykisk helse å gjøre er vel mer åpenbart enn noe annet. Genetikk spiller selvsagt også inn, men det ER faktisk en kjennsgjerning at visse fysiske lover er gjeldende for alle. Det er ikke en "teori" at en vil gå ned i vekt dersom en spiser mindre mat og rører mer på seg. Hvis det ikke funker med den mengden mat og den mengden aktivitet en per i dag bedriver, så er det på tide å kutte kaloriene og røre ENDA mer på seg i en form som gjør en svett og andpusten, gitt at ønsket faktisk er å gå ned i vekt.

Om dette er mulig gitt de forutsetningene en har, er et helt annet spørsmål. Jeg skjønner godt at det er deilig å trøstespise, jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo derfor det er så vanskelig, og det skriver jeg jo også i første innlegget mitt i tråden. Det er flere faktorer som avgjør hvor den "magiske" grensa for å gå opp eller ned eller vedlikeholde vekten er. Forbrenner man mer enn man får i seg, så klarer man ikke gå opp i vekt, kanskje terskelen for å komme over den "magiske" grensa er så høy at det ikke er praktisk gjennomførbart - så vil man ikke klare å komme opp i den vekta man vil ha, samme motsatt. Vi kan ikke leve på fuglefrø liksom. Det er der de faktorene kommer inn, sykdom, stress, søvnmangel, medisiner og sikkert flere ting.

Men, nå er jo selvbedrag et veldig kjent fenomen når det kommer til vekt, både overvekt og undervekt. Endel overvektige tror de spiser mye mindre enn de gjør, og omvendt. Jeg sier IKKE at det nødvendigvis gjelder noen her, eller noen dere kjenner, men det er et faktum at det gjelder endel.

Overvektig selv jeg, vet nøyaktig hvorfor selv. Desverre. Så da er det ingen andre enn jeg selv som kan ta tak i det. Og DET er ikke enkelt.

Absolutt, uten at jeg har noen tall og vise til så tror jeg psykiske problemer i større eller mindre grad er det største problemet mtp overvekt(eller undervekt for den del), noen har kanskje bare dårlgi vilje, evt bryr seg ikke nok om de kg de har ekstra til at de gidder og ta skikkelig tak, men noen er nok syke også.

Jeg vet også hvorfor jeg har noen kg ekstra, og det er helt greit egentlig, enda vertfall. :P Jeg er bare glad for at jeg har hatt den aktive livsstilen som jeg har hatt, for jeg har rimelig dårlig forbrenning så uten min aktive livsstil så hadde jeg nok vært betydelig større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant tema.

Er vi så mye sykere i dagens samfunn enn 100-200 år tilbake i tid? Da overvekt/fedme var nærmest en sirkusattraksjon? Hva er annerledes idag? Vi rører oss mindre, og spiser mer mat, fetere mat.

En annen ting, jeg syns det begynner å bli et vanlig syn med overvektige barn enn tilbake når jeg var ung. Jeg husker vi hadde EN tjukk jente i klassen, resten var slanke barn. Hvis man er overvektig som barn er det mye større sannsynlighet å slite med overvekt resten av livet, for de ekstra fettcellene man utviklet i barndommen blir man ALDRI kvitt. Barn har mye lettere tilgang på penger/godteri/mat i dagens samfunn enn for få tiår tilbake i tid. Foreldre har et stort ansvar mener jeg! Danne gode sunne holdninger ihht mat og fysisk fostring!

Fysiske årsaker til overvekt kan være leddplager, sykdommer som går på hormonproduserende kjertler i kroppen, muskelplager osv. Det er mange årsaker.. Bare kroniske smerter kan være en årsak..

Men overvekt fører jo lett til enda værre leddplager!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...