Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...


twix_fan@live.com
 Share

Recommended Posts

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Guest Snusmumrikk

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Det er jeg enig med deg i jeg altså. :) Viktigste er å finne hunder en har kjemi med, og slike individer kan en finne i mange raser.

Men som jeg sa tidligere (og flere har nevnt) - det er litt komplekst nettopp dette med rase. For min del lærer jeg stadig mer om "min" rase, deres historie, miljøet rundt dem i Norge og i verden i dag, pelsstell, avl, helse, motivasjon osv osv. Hele "pakken" rundt rasen engasjerer meg og har blitt en del av årsaken til at jeg trives så godt med å ha spesielt portis. Man blir en del av et miljø som snakker og engasjerer seg spesifikt om rasen. Men om jeg hadde endt opp med den rasen jeg vurderte for mange år siden, nemlig Hovawart, da kan det jo hende det var den rasen jeg hadde vært så fanatisk i forhold til. Så akkurat at det ble den rasen det ble er nok litt tilfeldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk Ulvehund, Skotsk Hjortehund eller Tibetansk Mastiff, men da må nok kajakkene legges vekk :P

Irsk Ulvehund, Skotsk Hjortehund eller Tibetansk Mastiff, men da må nok kajakkene legges vekk :P

Du altså hvor blei av aussien og sheltien liksom :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å velge :|

Hvis jeg kunne velge i dag, whippet. I går, storpuddel. I morgen, hvem vet?

:lol:

Vi har visst noe til felles. I går var det irsk setter, i dag er det irsk ulvehund, forrige uke var det schäferhund. Nesten identiske raser... *host* Hva blir det neste? :P

Kommer sikkert til å bli et tilfeldig valg avhengig av hvilke kull som finnes når tiden kommer. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hmm litt arti å se hvor mange som hadde valgt en rase som er totalt forskjellig fra den de har nå. Hvorfor velge en så annerledes rase? Ser du for deg at hundeholdet ditt hadde vært veldig annerledes hvis du ikke skulle hatt den rasen du har i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm litt arti å se hvor mange som hadde valgt en rase som er totalt forskjellig fra den de har nå. Hvorfor velge en så annerledes rase? Ser du for deg at hundeholdet ditt hadde vært veldig annerledes hvis du ikke skulle hatt den rasen du har i dag?

For min del er grunnen til at jeg vil ha en rase som er veldig forskjellig fra den jeg har nå at jeg egentlig synes Dvergpinscher er alt for liten, men det var den rasen som passet best i forhold til hvilke begrensinger/krav jeg følte at jeg måtte sette da jeg kjøpte han.

- Det måtte være en liten hund, slik at det muligens ble litt enklere for meg å leie leilighet enn hvis jeg hadde en stor hund

- Det var viktig at den tålte litt, og kunne være med meg på ting

- Oppdretter/selger kunne ikke bo alt for langt unna, siden jeg hadde to jobber og skole. Så jeg hadde ikke tid eller mulighet til å reise langt for å hente

Sånn grovt sett, iallefall. Når neste hund skal komme til meg, så skal jeg ha kjøpt eget hus/leilighet :)

Edit; Jeg har også lyst å prøve meg på en del hundesporter. Men Milo passer ikke helt inn, han er for distré og vimsete, og var utrolig stresset av å ha levd et "burliv" før han kom til meg. Han har blitt jobbet mye med, og han har forandret seg veldig mye. Men jeg føler fortsatt ikke at han er helt "der han skal være". Så fokuset ligger på å få han slik jeg vil. Det føler jeg kommer til å ta veldig lang tid, siden vi må ta museskritt. Men en dag... En dag er det der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg.

Kanskje du gjør det, men folk er da forskjellige og legger forskjellig betydning i ting og det må da være helt greit det og.

For noen er rase avgjørende, for andre er det sekundært. Det finnes ikke noe riktig eller feil her.

Jeg synes faktisk raser er unike jeg, det er sammensetningene som gjør dem unike. Og ja, følelsene hos oss mennesker også, men det gjør dem jo ikke mindre unike selv om det er basert på følelser?

Jeg er vel en av de få her inne som har fått fratatt muligheten til å eie de to rasene jeg holder kjærest, og det har faktisk kjempebetydning. Det er drittkjipt. Alle hundekjøp etter det har vært på grunnlag av de forskjellige kompromiss jeg har inngått med meg selv.

Sånn som på neste hundevalg så har rase vært i stor grad irrelevant, jeg har lett etter riktig individ. For ja, når jeg ikke kan få det jeg mest vil ha, så kan det være litt det samme. Og selv om jeg vet at hundeholdet blir like koselig og jeg blir akkurat like glad i den hunden som jeg hadde blitt i min etterlengtede pit bull, så er det ikke det samme når mye av gleden i anskaffelsen er borte.

Ikke det samme i det hele tatt.

Jeg vil fortsatt ha hund, det er åpenbart for jeg sitter nå her og tvinner tomler mens jeg venter på nestemann. Fordelene veier opp. Men jeg er mye mer meh enn om omstendighetene var annerledes.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots eller på ski - og gjerne med slede kanskje - er ting som tiltaler meg i hundeholdet mitt. Jeg LIKER å gå på tur, det er avslappende og god rekreasjon, det krever ikke stort, og man kan la tankene vandre og få luftet seg litt i en ellers travel hverdag. Jeg kjenner jeg er litt ferdig med dette presset om å prestere, konkurrere og å få lært bikkja ting den strengt tatt ikke trenger å kunne i hverdagen. Det kan ha sammeheng med at jeg er en dårligere hundetrener nå enn jeg var før, jeg er ikke like engasjert, jeg er ikke like problemløsningsfokusert, jeg ligger ikke våken om natta og tenker ut løsninger på problemene vi støteter på - jeg gir vel egentlig litt mer beng i prestasjoner innen hundesport, kjenner jeg :). En ting er å aktivisere bikkja på hobbynivå, en annen er å trene for konkurranser.

Jeg hadde ikke nødvendigvis hatt et stort behov for ny hund heller - kanskje kunne det vært greit å kjenne på hvordan tilværelsen hadde vært uten hund? Kanskje hadde jeg fått andre interesser jeg kunne dyrke? Kanskje er det ikke hund men en annen ART som kunne vært interessant i stedet? Papegøyer f eks? Eller pinnedyr?

Jeg tror jeg skjønner hva SEC tenker også - det er MINE hunder som betyr noe for meg, ikke så mye rase kanskje. Jeg vet også at jeg er fleksibel og kunne gitt de fleste raser et bra liv - kanskje bortsett fra en del jakthunder, siden jeg overhodet ikke er interessert i jakt selv (men er himla glad folk jakter slik at jeg kan få kjøpe kjøtt av dem :aww:).

Også er jeg så shallow at jeg ikke kunne hatt en rase jeg ikke likte utseendet på - og jeg må vel ærlig innrømme at jeg heller ikke hadde ønsket en hvilken som helst hund fra en rase jeg liker utseendet på - det må være en GOD representant som faller godt i øynene mine... ja, jeg vet... som sagt: jeg er shallow.

Babbel slutt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Jeg syns rase er viktig. Fordi man da - som du lister opp selv - i stor grad kan forutsi hvilken "pakke" du får. Og med 300 − 400 hunderaser i verden (dog er noen forbudt dessverre her i Norge), så bør der være en egnet rase for de fleste. Det krever at man tar seg tid til å sette seg inn i noen raser, noe som ofte slurves med av mange hundekjøpere.

Klart at man kan like individer av de fleste raser - men det betyr ikke at man kan LEVE med den rasen, uten å kjenne på at det blir feil. Selv har jeg en venninne som driver oppdrett av en rase jeg overhodet ikke KAN ha. Fordi den kræsjer med hele min livsstil, interesser osv. Likevel har jeg god kjemi med de fleste av hennes hunder, og et par av dem liker jeg veldig godt (og låner med hjem av og til for en langhelg).

Selv har jeg gjort meg den erfaringen at der er noen raser av de jeg har hatt, jeg overhodet ikke vil ha flere ganger. Mens andre jeg har hatt, og de to jeg har nå, passer meg som hånd i hanske. Og der er også noen få andre raser jeg vet LITT om, som jeg akter å finne ut mer om etterhvert. Om noen år.

Og når jeg blir veldig gammel dame, skal jeg ha meg puddel. :jump: Og lære meg pelsstell :afro:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner så godt den det prestasjonsgreia, Siri! Det er så deilig å ha hund for selskapet og gleden og ikke noe mer. Jeg likte ideen av å prestere, resten var jo dritkjedelig! :lol:

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...