Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...


twix_fan@live.com
 Share

Recommended Posts

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Guest Snusmumrikk

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Det er jeg enig med deg i jeg altså. :) Viktigste er å finne hunder en har kjemi med, og slike individer kan en finne i mange raser.

Men som jeg sa tidligere (og flere har nevnt) - det er litt komplekst nettopp dette med rase. For min del lærer jeg stadig mer om "min" rase, deres historie, miljøet rundt dem i Norge og i verden i dag, pelsstell, avl, helse, motivasjon osv osv. Hele "pakken" rundt rasen engasjerer meg og har blitt en del av årsaken til at jeg trives så godt med å ha spesielt portis. Man blir en del av et miljø som snakker og engasjerer seg spesifikt om rasen. Men om jeg hadde endt opp med den rasen jeg vurderte for mange år siden, nemlig Hovawart, da kan det jo hende det var den rasen jeg hadde vært så fanatisk i forhold til. Så akkurat at det ble den rasen det ble er nok litt tilfeldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk Ulvehund, Skotsk Hjortehund eller Tibetansk Mastiff, men da må nok kajakkene legges vekk :P

Irsk Ulvehund, Skotsk Hjortehund eller Tibetansk Mastiff, men da må nok kajakkene legges vekk :P

Du altså hvor blei av aussien og sheltien liksom :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å velge :|

Hvis jeg kunne velge i dag, whippet. I går, storpuddel. I morgen, hvem vet?

:lol:

Vi har visst noe til felles. I går var det irsk setter, i dag er det irsk ulvehund, forrige uke var det schäferhund. Nesten identiske raser... *host* Hva blir det neste? :P

Kommer sikkert til å bli et tilfeldig valg avhengig av hvilke kull som finnes når tiden kommer. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hmm litt arti å se hvor mange som hadde valgt en rase som er totalt forskjellig fra den de har nå. Hvorfor velge en så annerledes rase? Ser du for deg at hundeholdet ditt hadde vært veldig annerledes hvis du ikke skulle hatt den rasen du har i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm litt arti å se hvor mange som hadde valgt en rase som er totalt forskjellig fra den de har nå. Hvorfor velge en så annerledes rase? Ser du for deg at hundeholdet ditt hadde vært veldig annerledes hvis du ikke skulle hatt den rasen du har i dag?

For min del er grunnen til at jeg vil ha en rase som er veldig forskjellig fra den jeg har nå at jeg egentlig synes Dvergpinscher er alt for liten, men det var den rasen som passet best i forhold til hvilke begrensinger/krav jeg følte at jeg måtte sette da jeg kjøpte han.

- Det måtte være en liten hund, slik at det muligens ble litt enklere for meg å leie leilighet enn hvis jeg hadde en stor hund

- Det var viktig at den tålte litt, og kunne være med meg på ting

- Oppdretter/selger kunne ikke bo alt for langt unna, siden jeg hadde to jobber og skole. Så jeg hadde ikke tid eller mulighet til å reise langt for å hente

Sånn grovt sett, iallefall. Når neste hund skal komme til meg, så skal jeg ha kjøpt eget hus/leilighet :)

Edit; Jeg har også lyst å prøve meg på en del hundesporter. Men Milo passer ikke helt inn, han er for distré og vimsete, og var utrolig stresset av å ha levd et "burliv" før han kom til meg. Han har blitt jobbet mye med, og han har forandret seg veldig mye. Men jeg føler fortsatt ikke at han er helt "der han skal være". Så fokuset ligger på å få han slik jeg vil. Det føler jeg kommer til å ta veldig lang tid, siden vi må ta museskritt. Men en dag... En dag er det der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg.

Kanskje du gjør det, men folk er da forskjellige og legger forskjellig betydning i ting og det må da være helt greit det og.

For noen er rase avgjørende, for andre er det sekundært. Det finnes ikke noe riktig eller feil her.

Jeg synes faktisk raser er unike jeg, det er sammensetningene som gjør dem unike. Og ja, følelsene hos oss mennesker også, men det gjør dem jo ikke mindre unike selv om det er basert på følelser?

Jeg er vel en av de få her inne som har fått fratatt muligheten til å eie de to rasene jeg holder kjærest, og det har faktisk kjempebetydning. Det er drittkjipt. Alle hundekjøp etter det har vært på grunnlag av de forskjellige kompromiss jeg har inngått med meg selv.

Sånn som på neste hundevalg så har rase vært i stor grad irrelevant, jeg har lett etter riktig individ. For ja, når jeg ikke kan få det jeg mest vil ha, så kan det være litt det samme. Og selv om jeg vet at hundeholdet blir like koselig og jeg blir akkurat like glad i den hunden som jeg hadde blitt i min etterlengtede pit bull, så er det ikke det samme når mye av gleden i anskaffelsen er borte.

Ikke det samme i det hele tatt.

Jeg vil fortsatt ha hund, det er åpenbart for jeg sitter nå her og tvinner tomler mens jeg venter på nestemann. Fordelene veier opp. Men jeg er mye mer meh enn om omstendighetene var annerledes.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots eller på ski - og gjerne med slede kanskje - er ting som tiltaler meg i hundeholdet mitt. Jeg LIKER å gå på tur, det er avslappende og god rekreasjon, det krever ikke stort, og man kan la tankene vandre og få luftet seg litt i en ellers travel hverdag. Jeg kjenner jeg er litt ferdig med dette presset om å prestere, konkurrere og å få lært bikkja ting den strengt tatt ikke trenger å kunne i hverdagen. Det kan ha sammeheng med at jeg er en dårligere hundetrener nå enn jeg var før, jeg er ikke like engasjert, jeg er ikke like problemløsningsfokusert, jeg ligger ikke våken om natta og tenker ut løsninger på problemene vi støteter på - jeg gir vel egentlig litt mer beng i prestasjoner innen hundesport, kjenner jeg :). En ting er å aktivisere bikkja på hobbynivå, en annen er å trene for konkurranser.

Jeg hadde ikke nødvendigvis hatt et stort behov for ny hund heller - kanskje kunne det vært greit å kjenne på hvordan tilværelsen hadde vært uten hund? Kanskje hadde jeg fått andre interesser jeg kunne dyrke? Kanskje er det ikke hund men en annen ART som kunne vært interessant i stedet? Papegøyer f eks? Eller pinnedyr?

Jeg tror jeg skjønner hva SEC tenker også - det er MINE hunder som betyr noe for meg, ikke så mye rase kanskje. Jeg vet også at jeg er fleksibel og kunne gitt de fleste raser et bra liv - kanskje bortsett fra en del jakthunder, siden jeg overhodet ikke er interessert i jakt selv (men er himla glad folk jakter slik at jeg kan få kjøpe kjøtt av dem :aww:).

Også er jeg så shallow at jeg ikke kunne hatt en rase jeg ikke likte utseendet på - og jeg må vel ærlig innrømme at jeg heller ikke hadde ønsket en hvilken som helst hund fra en rase jeg liker utseendet på - det må være en GOD representant som faller godt i øynene mine... ja, jeg vet... som sagt: jeg er shallow.

Babbel slutt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Jeg syns rase er viktig. Fordi man da - som du lister opp selv - i stor grad kan forutsi hvilken "pakke" du får. Og med 300 − 400 hunderaser i verden (dog er noen forbudt dessverre her i Norge), så bør der være en egnet rase for de fleste. Det krever at man tar seg tid til å sette seg inn i noen raser, noe som ofte slurves med av mange hundekjøpere.

Klart at man kan like individer av de fleste raser - men det betyr ikke at man kan LEVE med den rasen, uten å kjenne på at det blir feil. Selv har jeg en venninne som driver oppdrett av en rase jeg overhodet ikke KAN ha. Fordi den kræsjer med hele min livsstil, interesser osv. Likevel har jeg god kjemi med de fleste av hennes hunder, og et par av dem liker jeg veldig godt (og låner med hjem av og til for en langhelg).

Selv har jeg gjort meg den erfaringen at der er noen raser av de jeg har hatt, jeg overhodet ikke vil ha flere ganger. Mens andre jeg har hatt, og de to jeg har nå, passer meg som hånd i hanske. Og der er også noen få andre raser jeg vet LITT om, som jeg akter å finne ut mer om etterhvert. Om noen år.

Og når jeg blir veldig gammel dame, skal jeg ha meg puddel. :jump: Og lære meg pelsstell :afro:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner så godt den det prestasjonsgreia, Siri! Det er så deilig å ha hund for selskapet og gleden og ikke noe mer. Jeg likte ideen av å prestere, resten var jo dritkjedelig! :lol:

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 4071b. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...