Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...


twix_fan@live.com
 Share

Recommended Posts

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Guest Snusmumrikk

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Det er jeg enig med deg i jeg altså. :) Viktigste er å finne hunder en har kjemi med, og slike individer kan en finne i mange raser.

Men som jeg sa tidligere (og flere har nevnt) - det er litt komplekst nettopp dette med rase. For min del lærer jeg stadig mer om "min" rase, deres historie, miljøet rundt dem i Norge og i verden i dag, pelsstell, avl, helse, motivasjon osv osv. Hele "pakken" rundt rasen engasjerer meg og har blitt en del av årsaken til at jeg trives så godt med å ha spesielt portis. Man blir en del av et miljø som snakker og engasjerer seg spesifikt om rasen. Men om jeg hadde endt opp med den rasen jeg vurderte for mange år siden, nemlig Hovawart, da kan det jo hende det var den rasen jeg hadde vært så fanatisk i forhold til. Så akkurat at det ble den rasen det ble er nok litt tilfeldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk Ulvehund, Skotsk Hjortehund eller Tibetansk Mastiff, men da må nok kajakkene legges vekk :P

Irsk Ulvehund, Skotsk Hjortehund eller Tibetansk Mastiff, men da må nok kajakkene legges vekk :P

Du altså hvor blei av aussien og sheltien liksom :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å velge :|

Hvis jeg kunne velge i dag, whippet. I går, storpuddel. I morgen, hvem vet?

:lol:

Vi har visst noe til felles. I går var det irsk setter, i dag er det irsk ulvehund, forrige uke var det schäferhund. Nesten identiske raser... *host* Hva blir det neste? :P

Kommer sikkert til å bli et tilfeldig valg avhengig av hvilke kull som finnes når tiden kommer. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hmm litt arti å se hvor mange som hadde valgt en rase som er totalt forskjellig fra den de har nå. Hvorfor velge en så annerledes rase? Ser du for deg at hundeholdet ditt hadde vært veldig annerledes hvis du ikke skulle hatt den rasen du har i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm litt arti å se hvor mange som hadde valgt en rase som er totalt forskjellig fra den de har nå. Hvorfor velge en så annerledes rase? Ser du for deg at hundeholdet ditt hadde vært veldig annerledes hvis du ikke skulle hatt den rasen du har i dag?

For min del er grunnen til at jeg vil ha en rase som er veldig forskjellig fra den jeg har nå at jeg egentlig synes Dvergpinscher er alt for liten, men det var den rasen som passet best i forhold til hvilke begrensinger/krav jeg følte at jeg måtte sette da jeg kjøpte han.

- Det måtte være en liten hund, slik at det muligens ble litt enklere for meg å leie leilighet enn hvis jeg hadde en stor hund

- Det var viktig at den tålte litt, og kunne være med meg på ting

- Oppdretter/selger kunne ikke bo alt for langt unna, siden jeg hadde to jobber og skole. Så jeg hadde ikke tid eller mulighet til å reise langt for å hente

Sånn grovt sett, iallefall. Når neste hund skal komme til meg, så skal jeg ha kjøpt eget hus/leilighet :)

Edit; Jeg har også lyst å prøve meg på en del hundesporter. Men Milo passer ikke helt inn, han er for distré og vimsete, og var utrolig stresset av å ha levd et "burliv" før han kom til meg. Han har blitt jobbet mye med, og han har forandret seg veldig mye. Men jeg føler fortsatt ikke at han er helt "der han skal være". Så fokuset ligger på å få han slik jeg vil. Det føler jeg kommer til å ta veldig lang tid, siden vi må ta museskritt. Men en dag... En dag er det der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg.

Kanskje du gjør det, men folk er da forskjellige og legger forskjellig betydning i ting og det må da være helt greit det og.

For noen er rase avgjørende, for andre er det sekundært. Det finnes ikke noe riktig eller feil her.

Jeg synes faktisk raser er unike jeg, det er sammensetningene som gjør dem unike. Og ja, følelsene hos oss mennesker også, men det gjør dem jo ikke mindre unike selv om det er basert på følelser?

Jeg er vel en av de få her inne som har fått fratatt muligheten til å eie de to rasene jeg holder kjærest, og det har faktisk kjempebetydning. Det er drittkjipt. Alle hundekjøp etter det har vært på grunnlag av de forskjellige kompromiss jeg har inngått med meg selv.

Sånn som på neste hundevalg så har rase vært i stor grad irrelevant, jeg har lett etter riktig individ. For ja, når jeg ikke kan få det jeg mest vil ha, så kan det være litt det samme. Og selv om jeg vet at hundeholdet blir like koselig og jeg blir akkurat like glad i den hunden som jeg hadde blitt i min etterlengtede pit bull, så er det ikke det samme når mye av gleden i anskaffelsen er borte.

Ikke det samme i det hele tatt.

Jeg vil fortsatt ha hund, det er åpenbart for jeg sitter nå her og tvinner tomler mens jeg venter på nestemann. Fordelene veier opp. Men jeg er mye mer meh enn om omstendighetene var annerledes.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots eller på ski - og gjerne med slede kanskje - er ting som tiltaler meg i hundeholdet mitt. Jeg LIKER å gå på tur, det er avslappende og god rekreasjon, det krever ikke stort, og man kan la tankene vandre og få luftet seg litt i en ellers travel hverdag. Jeg kjenner jeg er litt ferdig med dette presset om å prestere, konkurrere og å få lært bikkja ting den strengt tatt ikke trenger å kunne i hverdagen. Det kan ha sammeheng med at jeg er en dårligere hundetrener nå enn jeg var før, jeg er ikke like engasjert, jeg er ikke like problemløsningsfokusert, jeg ligger ikke våken om natta og tenker ut løsninger på problemene vi støteter på - jeg gir vel egentlig litt mer beng i prestasjoner innen hundesport, kjenner jeg :). En ting er å aktivisere bikkja på hobbynivå, en annen er å trene for konkurranser.

Jeg hadde ikke nødvendigvis hatt et stort behov for ny hund heller - kanskje kunne det vært greit å kjenne på hvordan tilværelsen hadde vært uten hund? Kanskje hadde jeg fått andre interesser jeg kunne dyrke? Kanskje er det ikke hund men en annen ART som kunne vært interessant i stedet? Papegøyer f eks? Eller pinnedyr?

Jeg tror jeg skjønner hva SEC tenker også - det er MINE hunder som betyr noe for meg, ikke så mye rase kanskje. Jeg vet også at jeg er fleksibel og kunne gitt de fleste raser et bra liv - kanskje bortsett fra en del jakthunder, siden jeg overhodet ikke er interessert i jakt selv (men er himla glad folk jakter slik at jeg kan få kjøpe kjøtt av dem :aww:).

Også er jeg så shallow at jeg ikke kunne hatt en rase jeg ikke likte utseendet på - og jeg må vel ærlig innrømme at jeg heller ikke hadde ønsket en hvilken som helst hund fra en rase jeg liker utseendet på - det må være en GOD representant som faller godt i øynene mine... ja, jeg vet... som sagt: jeg er shallow.

Babbel slutt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig vi overdriver litt betydningen av rase jeg. Jeg har terv, og kan ikke tenke meg å bytte med det første. Men strengt tatt, så kunne jeg helt sikkert trives med både bruksschäfer, kelpie og hollandsk gjeterhund korthår (å nevne de andre belgervariantene er vel juks :P ). Sikkert flere også. Grunnen til at schäfer utgår er fordi de er litt treige og mye sykdom. Grunnen til at kelpie utgår er størrelse.De er dårlig egna som kløv og snørekjøringshunder. Strengt tatt kunne jeg helt sikkert fint trivdes med en blandingshund også jeg. Så lenge den hadde de egenskapene jeg ønsker meg i en hund. Men sannsynligheten for å finne det jeg vil ha er større med renrasa terv :) Men jeg hadde heller vært uten hund enn å hatt en hund som ikke passer mitt liv.

Jeg syns rase er viktig. Fordi man da - som du lister opp selv - i stor grad kan forutsi hvilken "pakke" du får. Og med 300 − 400 hunderaser i verden (dog er noen forbudt dessverre her i Norge), så bør der være en egnet rase for de fleste. Det krever at man tar seg tid til å sette seg inn i noen raser, noe som ofte slurves med av mange hundekjøpere.

Klart at man kan like individer av de fleste raser - men det betyr ikke at man kan LEVE med den rasen, uten å kjenne på at det blir feil. Selv har jeg en venninne som driver oppdrett av en rase jeg overhodet ikke KAN ha. Fordi den kræsjer med hele min livsstil, interesser osv. Likevel har jeg god kjemi med de fleste av hennes hunder, og et par av dem liker jeg veldig godt (og låner med hjem av og til for en langhelg).

Selv har jeg gjort meg den erfaringen at der er noen raser av de jeg har hatt, jeg overhodet ikke vil ha flere ganger. Mens andre jeg har hatt, og de to jeg har nå, passer meg som hånd i hanske. Og der er også noen få andre raser jeg vet LITT om, som jeg akter å finne ut mer om etterhvert. Om noen år.

Og når jeg blir veldig gammel dame, skal jeg ha meg puddel. :jump: Og lære meg pelsstell :afro:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner så godt den det prestasjonsgreia, Siri! Det er så deilig å ha hund for selskapet og gleden og ikke noe mer. Jeg likte ideen av å prestere, resten var jo dritkjedelig! :lol:

Ja, det er nettopp det - selskap og glede er liksom det viktigste, og ja - jeg skulle gjerne prestert masse, men jeg gidder ikke å gjøre de forberedelsene som skal til *ler*. Jeg har blitt lat på mine eldre dager :D. Iallefall lat i hodet *ler*.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...