Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge valp til en feit eier?


Miavoff
 Share

Recommended Posts

Så, eneste grunnen din til å kjøpe hund er fordi det er sunt?

Du har nada interesse av hund ellers?

Nei, da hadde du ikke fått kjøpe hund av meg.

hahaha ja det må jeg si... For min første hund ble kjøpt kun til det formålet, etter ett langt sykdomsopphold i livet. Legene ba meg handle hund på blå resept ;) At han senere endte opp i kl3 (før eliten kom til verden) og ble c godkjent vinter, og b godkjent sommer var en ren tilfeldighet og ekstremt flinke instruktører på valpekurset ;) + på at jeg var fin dame, drakt og pene bluser på jobb, fake negler, masse sminke og en partyløve, hvem skulle vel trodd at jeg kom til å havne under ett kamuflasjeteppe med maur som min nærmeste venn på noen timer... Poenget mitt er at man skal være litt være litt obs på at det er slike kjøpere ute å går også.

Jeg må påpeke at jeg forstår at man graver litt dypere, om en valpekjøper kommer å sier de har en psykisk sykdom, men jeg vil gjerne ha rottis for de synes jeg er så flotte :s Da må en jo sjekke litt bakgrunn og støtteapparat, og kanskje ikke gi de den tøffeste gutten i bingen.

Stusser veldig på at så mange er så strenge, dog ser jeg ikke mange oppdrettere i tråden her ;) Så har kanskje noe med at man våkner litt mer når man faktisk møter flere kjøpere og lærer seg å se kvaliteter utenfor/innenfor psyke og overvektige. Så er man ikke så bastant lenger. Heldigvis for meg, så møtte jeg på oppdretter som så MINE kvaliteter og at jeg skulle få en sjangs. Jeg fikk kanskje ikke hundreoghelvete i kullet, men jeg fikk en fordømt grei gutt som lærte meg det meste av det jeg kan i dag! Har dog vært borti oppdrettere fra *******. Nå har jeg lært meg å holde kjeft ang psykdommen min, men ryktene går jo rundt som ild i tørt gress. Så for ett års tiden siden møtte jeg på en fyr som skulle vrenge sjela mi for å sjekke om jeg var i stand til å handle hund hos han. Jeg skulle ikke handle hund hos han, jeg mailet for jeg var interessert i noe annet ;) La oss si det kort, han fikk aldri noe svar.

Edit: La til en hel masse jeg hadde på hjertet

Endret av Margrete
  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor mange er det som egentlig kjøper seg hund fordi de vil gå ned i vekt? Altså, som eneste grunn? Uansett er det noe jeg har drøftet med stemmene i hodet mitt i det siste. Ikke korpulente som kj

Jeg tror jeg har fått kjøpt min siste hund jeg,som både er overvektig OG røyker..

hahaha ja det må jeg si... For min første hund ble kjøpt kun til det formålet, etter ett langt sykdomsopphold i livet. Legene ba meg handle hund på blå resept At han senere endte opp i kl3 (før elit

Guest Gråtass

Ikke skal vi oppdrettere selge til feite folk, gamle folk, syke folk, nybegynnere, barnefamilier og hvertfall ikke med små barn eller røykere. I grunn så er det kun en gruppe mennesker som er bra nok til å kjøpe hund. Det er streite unge damer 25-30 år som har liten fallhøyde og lang erfaring og ikke minst en genuin hundeinteresse utover alle andre. Pussig at dette er sammenfallende med brorparten av sonens brukere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skal vi oppdrettere selge til feite folk, gamle folk, syke folk, nybegynnere, barnefamilier og hvertfall ikke med små barn eller røykere. I grunn så er det kun en gruppe mennesker som er bra nok til å kjøpe hund. Det er streite unge damer 25-30 år som har liten fallhøyde og lang erfaring og ikke minst en genuin hundeinteresse utover alle andre. Pussig at dette er sammenfallende med brorparten av sonens brukere..

Eller ikke *ler* Her har vi damer og menn i all aldre, psykisk syke, tynne, tjukke, røykere og ikke minst, skrekk og gru, navianere. Rart at vi alle har hund og at vi klarer oss rimelig bra her i verden og hundene våre er jaggu ikke vannstelte, ja jeg vet om flere her inne som heller bruker pengene sine på bikkjene, fremfor egen mat. Jeg tror til og med at de aller aller fleste hundene i Norge har det himla godt og det er kun noen få hunder i Norge som har vært uheldige med eieren sin.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund er sunt. For ganske mye. Og det bekreftest stadig av studier.

Så det skjer at jeg anbefaler hund for pasienter som aboslutt ikke fyller kriteriene mange "på nett" i alle fall, setter for å kunne ha hund. Fordi jeg ser at de vil vinne på det, ift helse og livskvalitet. Og mange av de pasientene jeg har som HAR hundde allerede hadde nok blitt slaktet på "nett-fora" pga alt de ikke greier å gjøre med hund. Men hundene har det bra. Og de gjør eieren godt.


Og så ser jeg ikke at oppdrettere kan tillate seg å være så himla kritiske heller (for ung, for gammel, for tykk, for tynn, for aktiv, for lat, for mye og for lite) all den stund her yngler av hunder uten eiere og mange oppdrettere sitter igjen med flere usolgte etter kullene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg var slank/tynn når jeg fikk min første hund - opp gjennom la jeg på meg ekstremt mye - og så har jeg gått ned igjen. Hele tiden har mine hunder vært i utmerket kondisjon, ja - kanskje til og med i langt bedre kondisjon enn de fleste andres hunder. Og det til tross for at jeg i en periode faktisk var både lat og feit.
Greit nok at man kan si at fedme er en sammensatt greie - men det er en ting de færreste kan strides om og det er det faktum at om inntaket er størret enn uttaket så blir man tjukk. Noen må spise en del mindre enn gjennomsnittet for å gå ned i vekt eller holde seg slank, og noen kan spise mer uten å legge på seg. Men det er INGEN tvil om at det er en sammenheng mellom inntak og uttak - det er faktisk enkel matte. Er man tjukk så er det fordi man spiser for mye og mosjonerer for lite - eller spiser feil osv. - dog kan det være sykdombetingede ting som gjør at man ikke kan mosjonere så mye eller at man må mosjonere uforholdsmessig mye mer for å oppnå samme resultat som andre osv.

MEN - selv om man er overvektig eller feit så betyr ikke det at man nødvendigvis er i skikkelig dårlig form - det behøver ikke å ha noen sammenheng. Selvsagt vil man kunne løpe mye fortere uten 50 kilo for mye (det vet jeg av egen erfaring), men det hindrer ikke alltid aktiviet uansett.

Ville jeg solgt valp til en person som ville ha hund som motivasjonsfaktor for å komme seg ut for mosjonens skyld - javisst ville jeg det, jeg ville til og med fulgt opp med god oppfølging, oppmuntring osv.

I dag er jeg litt over normalvektig, turene vi går som minimum er ikke noe lengre nå enn de var før - de går bare litt fortere, vi kan til og med jogge de korteste turene uten å dø, få vondt i knær, hofter og rygg - er det lettere å ha hund? Tja....... vil ikke si det, de måtte ut når jeg var feit også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig klar over at det er mange gode valpekjøpere der ute, som ved første øyekast ikke ser sånn ut. Jeg har sogt valper til førstegangs hundeeiere jeg, folk som fikk nei av andre oppdrettere. Og som nevnt, har jeg også solgt til feite, tynne, tilsynelatende normale, småbarnsforeldre, folk som planlegger barn i fremtiden, folk som ikke ønsker barn, folk som kjører blå volvo, har kort hår, langt hår, røykere, unge mennesker, ugifte, skilte, homofile osv osv osv. Men greia er at de alle har hatt det til felles at de har ønsket noe mer enn kun å medisinere seg selv. At de faktisk har en viss interesse for hund. Og nei, jeg skriver ikke genuin hundeinteresse, men at de faktisk har noe interesse av hund.

Selv forstår jeg ikke folk som kjøper hund kun for å medisinere seg selv, uten å ha den minste interesse av hund. Men dem om det.

Amenity: Jeg synes det er flott at oppdrettere er kritiske når det kommer til å selge valpene sine jeg. Ved neste kull kommer jeg til å være enda kritisk til hvem som får kjøpe valp. Andre oppdrettere tar sine valg.

Som nevnt: Jeg svarte på denne tråden om jeg ville solgt valp til en feit person som skulle bruke den for å gå ned i vekt, og tok da utganspunkt i at eneste grunnen til innkjøp av valp var for å slanke seg. Men, det er visst feil av meg, for da evner jeg visst ikke til å se kvaliteter hos feite folk eller folk med psykiske problemer i forhold til enkelte. Og jeg kjenner at det i grunnen er greit, for jeg bryr meg ikke nevneverdig. Jeg gjorde det da jeg startet svare i forholdt til hva Margrete har skrevet om at hun fikk første hund som medisin, men nå trykker jeg bare post fordi jeg har lyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig vi ikke skjønner hverandre Justisia... For jeg skjønner ikke at du ikke vil selge til noen uten å ha noe særlig interesse for hund, annet enn å rusle tur. Nå må du heller ikke lese mer enn jeg skrev, for jeg har ikke evne til å skjulte budskap i det jeg skriver :) Så når jeg skriver :

Så har kanskje noe med at man våkner litt mer når man faktisk møter flere kjøpere og lærer seg å se kvaliteter utenfor/innenfor psyke og overvektige. Så er man ikke så bastant lenger.

så mente jeg ikke nødvendigvis deg og bare deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg at du er oppdretter.. for eksempel dalmatiner eller irsk setter. En feit mann ønsker å kjøpe en valp hos deg, og formålet med valpen er å gå ned i vekt.

Ville du ha solgt valpen til ham? Hvorfor/hvorfor ikke?

Vel, om dette hadde vært det ENESTE formålet så hadde jeg nok sagt nei. Som andre har skrevet før meg, så er det en sjanse for at denne mannen har forsøkt Grete Roede, Fedon, suppediett og fasting uten at det har fungert, og går nå over på neste metode - hund.

Hadde denne mannen derimot sagt at han liker hunder og det selskapet en hund gir, og i tillegg ønsker å gå ned i vekt så hadde det vært noe annet.

Jeg mener at man som oppdretter til en viss grad har rett til å spørre krevende spørsmål til valpekjøperne, men at man bør vite hvor grensen går. Hvis spørsmålene man stiller har bakgrunn i å finne det beste hjemmet for valpen så mener jeg at man bør kunne stille spørsmål om både fysisk og psykisk sykdom, i tillegg til vekt, arbeidsmengde osv. Stiller man derimot spørsmålene for å "spørre og grave" så er det noe annet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viser jo bare at man dømmes pga utseende, nok engang det her!

Jeg er overvektig,psykisk syk, OG går på NAV!

Og jeg har Border Collie!

Ikke EN gang,har jeg fått høre, av NOEN, at det ser ut som hunden lider!

Hadde jeg blitt nektet å kjøpe hund hos en oppdretter når jeg forteller dette om meg selv,så sier d mer om oppdretter enn om meg!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overvektig sliter tidvis psykisk. Har 2 hunder som er i perfekt hol. Di går ca 1 mil om dagen. I sommer åre er jeg i marka neste vær dag. Men ja jeg kjøpte min første hund for å komme meg ut. Vis jeg hade blit nektet å kjøpe hund pg den jeg er sier det mer om oppdretter en meg. Jeg vet jeg kan gi hunden det den forkjener, mange tror at hunden blir overvektig av å ha feit eier, men jeg har fåt besked fra en vetrinær om å ro litt på aktiviten til den elste etter som den ikke klare å legge på seg nokk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare jeg som reagerer på at folk her synes å tro at hjernen slutter å virke selv om man er feit eller?

Det er jo ikke sånn at feite folk ikke tenker og vurderer før de setter planer ut i livet.

Nææææ - la meg se, jeg er dritfeil og klarer nesten ikke å gå - derfor må jeg ha mmmm.... la meg se ...... rottweiler tror jeg, eller en border collie...........

Alvorlig talt, vær greie å gi tjukke mennesker LITT kredit i det minste.

OM jeg blir kontaktet av ett overvektig menneske som er på jakt etter hund så antar jeg at vedkommede FØRST vil spørre litt om MIN rase fordi vedkommede har SETT, MØTT, VURDERT og KONKLUDERT med at det er en rase han kan tenke seg.
Jeg antar at grunnen til at vedkommede vil ha hund vil komme frem når JEG spør og at jeg da vil få svar. Og ja - jeg ville overhode ikke hatt problemer med å selge valp til en person som ønsket hund for å komme i form og for å ha selskap. Og det til tross for at jeg har belger som min rase. Men som sagt, jeg ville fulgt opp.

Greit at dere mener at mennesker er feite pga. mangel på impulskontroll - men det får da være visse grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feite mennesker er vel som folk flest? Noen klarer å vurdere hva slags hund som vil passe til de, andre klarer ikke. Det finnes nok av eksempler på tynne, friske folk som ikke klarer å holde hunder i sunt hold, og det finnes nok av eksempler på fete folk som ikke klarer det samme. Fete folk er ikke noe klokere eller dummere enn folk flest, ergo det vil alltid være noen som kjøper hund over evne. Uansett lengden på beltet de har...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viser jo bare at man dømmes pga utseende, nok engang det her!

Jeg er overvektig,psykisk syk, OG går på NAV!

Og jeg har Border Collie!

Ikke EN gang,har jeg fått høre, av NOEN, at det ser ut som hunden lider!

Hadde jeg blitt nektet å kjøpe hund hos en oppdretter når jeg forteller dette om meg selv,så sier d mer om oppdretter enn om meg!

Jeg ser ikke mange som dømmer på utseende jeg, jeg ser at samtlige skriver at det og gå ned i vekt er ENESTE grunn til og skaffe seg hund, ikke nødvendigvis er en holdbar grunn. Og jeg mener ikke at det er en dårlig grunn, men jeg hadde dessverre vært for usikker på om det hadde vært nok, men som jeg har poengtert så gjelder ikke det for at folk er feite, fom min del, men heller den livsstilen de er vant til og ha. For valpen sin del så hadde jeg vært redd for at de ikke skulle klare og snu om på livet sitt og det er et hensyn jeg føler jeg må ta, fordi jeg skal leve med hvor jeg har sendt den valpen.. Mange klarer og snu om på livet sitt, men ikke alle.

Er det bare jeg som reagerer på at folk her synes å tro at hjernen slutter å virke selv om man er feit eller?
Hvem sier det? Jeg kan ikke se noen som mener det, ikke utover hva som er normalt, og faktum er at det er ganske normalt for mange og bare ønske seg hund, uten og vite forskjell på tibbe og bc, eller at det er forskjell på blandingshunder, rent bortsett fra utseende.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en kjøper hadde kommet til meg og sagt dette: "Jeg trenger en hund fordi jeg må gå ned i vekt.." Og ikke har tenkt på noe som helst utover det, så hadde jeg sagt nei. Enkelt og greit. Hadde en annen overvektig person sagt det samme, men i tillegg hatt andre grunner til å kjøpe valp av meg, da hadde jeg sagt ja (kommer an på de andre grunnene såklart).. Men en oppegående, overvektig person som vet hva det innebærer å faktisk ha HUND hadde såklart få kjøpe av meg.

Det finnes forskjellige folk og her fikk jeg inntrykk av at man skildret en overvektig person som kjøper hund KUN med grunnlaget om å gå ned i vekt. Ikke overvektige+hund generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viser jo bare at man dømmes pga utseende, nok engang det her!

Hele poenget er hvorfor kunde vil ha hund. Han vil ha hunden kun som et forsøk på å slanke seg(slik jeg forstår det). En hund er MYE mer enn bare aktivitet og det er bare endel av det å ha hund.

Om man er feit, syltynn, normal, eller hva det er, så har det egentlig lite med saken å gjøre. Det er HVORFOR denne skaffer hund som er saken - at hunden kun skal prøves ut som slankemiddel.

At en person er feit sier absolutt ingenting om hvor godt hunden får det hos denne - den kan ha det x bedre hos en fet, enn en slank, mer trim også. Tykkelse på kunde trenger ikke si noe som helst. En tynn(også normal og tykk) kan like greit bare sette hunden i hundegård og la den være der 24/7. Man prøver å danne seg et bilde av hvordan kunden er utifra hvordan denne ser ut, ter seg, innhold i hva denne sier osv ...- altså helhetsbilde. (tror jeg - selger ikke valper selv og vil nok aldri gjøre det pga er livredd for å ha feillest kunde® og oppdaget i etterkant at hunden har hatt det vondt/dårlig takket være mitt valg av kunde)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal bli moro å se ulike svar på denne tråden!

Jeg ser mange overvektige personer med hunder, som ikke har noen problemer med å følge de aktive hundene sine. Overvektig betyr jo ikke lat eller lite aktiv, slik jeg oppfatter det innebærer det en heller dårlig impulskontroll når kakefatet kommer på bordet :lol:

MEN, om personen er sykelig overvektig, til den grad at han/hun har problemer med å bevege seg, så hadde jeg nok sagt nei.

Det jeg likte ved det du skrev var at overvektig IKKE er ensbetydende med lat eller lite aktiv. Det du derimot sier om impulskontroll likte jeg ikke fult så godt. Det blir en overforenkling og en slags beskrivelse av egenskaper jeg syns har lite for seg. Selv er jeg av den slanke (noen vil si magre) typen, joda jeg beveger meg en del men jeg har også rimelig dårlig impulskontroll når godsakene er innen rekkevidde. Men jeg blir "tilgitt" grunnet min enorme forbrenning :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele poenget er hvorfor kunde vil ha hund. Han vil ha hunden kun som et forsøk på å slanke seg(slik jeg forstår det). En hund er MYE mer enn bare aktivitet og det er bare endel av det å ha hund. (Klipp)
HVORFOR en kunde vil ha hund ja. Men hvorfor da sette overvektige mennesker i "bås" ? For det er jo det som blir gjort i denne tråden. Å bruke ordene "Feit hundeeier"? Det blir LITT for barneskolementalitet for min smak,og man skulle da virkelig tro at voksne mennesker visste å ordlegge seg bedre! Hva med stoffmisbrukere som har hund da? Og gjerne både slår og banker sine hunder,i den evinnelige rusen de bor i? Nei, for meg er det faktisk ubegripelig å se hvordan folk faktisk tenker! Og at en oppdretter har noe med den psykiske helsen til folk å gjøre,og VEKTA til valpekjøper.. Nei, et sted går grensa! Jeg hadde iallefall snudd, selv før det hadde gått så langt!
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da gå an å forestille seg et scenario uten at man trenger å tro slikt om en del av befolkningen vel? I dette tilfelle en overvektig person som KUN er ute etter hund for å gå ned i vekt, og ikke annet. Hvorfor skal man alltid i legge folk meninger/inntrykk og fordommer en ikke har bare fordi man stiller et spørsmål? Jeg ser virkelig ikke problemet. Er folk SÅ hårsåre at man ikke kan diskutere noe som helst lenger fordi alt er så sårt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå handler jo nettopp tråden om hvorvidt man vil selge hund til overvektige personer. Det handler ikke om å sette folk i bås. Man må få kunne diskutere ting uten å bli beskyldt for å sette mennesker i bås.

De aller fleste i tråden her har sakt at vekta i seg selv ikke spiller noen rolle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVORFOR en kunde vil ha hund ja. Men hvorfor da sette overvektige mennesker i "bås" ? For det er jo det som blir gjort i denne tråden. Å bruke ordene "Feit hundeeier"? Det blir LITT for barneskolementalitet for min smak,og man skulle da virkelig tro at voksne mennesker visste å ordlegge seg bedre! Hva med stoffmisbrukere som har hund da? Og gjerne både slår og banker sine hunder,i den evinnelige rusen de bor i? Nei, for meg er det faktisk ubegripelig å se hvordan folk faktisk tenker! Og at en oppdretter har noe med den psykiske helsen til folk å gjøre,og VEKTA til valpekjøper.. Nei, et sted går grensa! Jeg hadde iallefall snudd, selv før det hadde gått så langt!

Spørsmålet ble denne gangen stilt om en som er feit (da bør man svare utifra det) - kunne like greit vært en som har sett ut som har vært på kjøret og kanskje skaffer seg 'tøff vokte hund'/mulig bruk til kamphund typen - eller andre ting.

Alle blir satt i bås i mer eller mindre grad btw. Jeg har flere ganger blitt satt i bås her på forumet, andre også. Klikketrenere blir satt i bås, de som bruker aversiver blir satt i bås osv osv -

Å nei, det er ikke VEKTA i seg selv, men en med VEKT som skal bruke hund som slankemiddel. (det er vel få som slanker seg hvis de ikke har overvekt?)

Oppdretter har med å sørge for å skaffe gode hjem til sine kull. Da bør man som sagt prøve å danne seg en formening om kunden, basert på det som nevnt før. Både psykisk helse og vekt kan være elementer som kan slå negativt for å ha hund (men ikke nødvendigvis - det er helheten som er det viktige - for samme elementer kan være positive også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

For min del var også en hund en motivasjon til å bli mer aktiv. Angus har fått meg og min samboer til å gå ut på turer, og det var jo faktisk også en del av planen. Vi begge liker å gå turer, men følte at det ikke var noen vits for turene hadde ikke noe formål annet enn å gå fremover liksom. Og med en hund fikk vi plutselig et formål med turene våre, han må jo gå tur liksom! :P På den måten kan man jo på en måte si at Angus var et "middel" for oss til å bli mer aktive.

Men selvfølgelig, det var ikke eneste grunnen til at vi kjøpte han. Da jeg oppdaget at hundesport og diverse treningsstiler (lp, bruks osv) eksisterte, var det ikke tvil om at dette var noe jeg ville drive med. Sånn ble Angus til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet ble denne gangen stilt om en som er feit (da bør man svare utifra det) - kunne like greit vært en som har sett ut som har vært på kjøret og kanskje skaffer seg 'tøff vokte hund'/mulig bruk til kamphund typen - eller andre ting.

Alle blir satt i bås i mer eller mindre grad btw. Jeg har flere ganger blitt satt i bås her på forumet, andre også. Klikketrenere blir satt i bås, de som bruker aversiver blir satt i bås osv osv -

Å nei, det er ikke VEKTA i seg selv, men en med VEKT som skal bruke hund som slankemiddel. (det er vel få som slanker seg hvis de ikke har overvekt?)

Oppdretter har med å sørge for å skaffe gode hjem til sine kull. Da bør man som sagt prøve å danne seg en formening om kunden, basert på det som nevnt før. Både psykisk helse og vekt kan være elementer som kan slå negativt for å ha hund (men ikke nødvendigvis - det er helheten som er det viktige - for samme elementer kan være positive også)

Amen.

Det virker som om folk føler seg personlig angrepet her - men som KarpeSkrotum også sier så har de aller, aller fleste sagt at dette ikke handler om vekten i seg selv. Det er vel ingen i denne tråden som har sagt "jeg ville aldri solgt valp til en overvektig kjøper", det de fleste sier er at de ikke hadde solgt valpen til en overvektig valpekjøper som KUN skal bruke hunden som en slankekur.

At vekttapet er en del av pakka når man er på utkikk etter hund er helt ok, men det bør ikke være den eneste grunnen.

Så til dere som blir helt i fyr og flamme fordi dere tror at alle som har svart her ser ned på overvektige: ta på dere noe annet enn "offer"-brillene er dere snille, og les innleggene igjen. Dere henger dere opp i detaljer og leser det dere vil lese, det er problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og at en oppdretter har noe med den psykiske helsen til folk å gjøre,og VEKTA til valpekjøper.. Nei, et sted går grensa! Jeg hadde iallefall snudd, selv før det hadde gått så langt!

Hvorfor har ikke en oppdretter noe med hvordan kjøperens evne til å ta seg av hunden er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen.

Det virker som om folk føler seg personlig angrepet her - men som KarpeSkrotum også sier så har de aller, aller fleste sagt at dette ikke handler om vekten i seg selv. Det er vel ingen i denne tråden som har sagt "jeg ville aldri solgt valp til en overvektig kjøper", det de fleste sier er at de ikke hadde solgt valpen til en overvektig valpekjøper som KUN skal bruke hunden som en slankekur.

At vekttapet er en del av pakka når man er på utkikk etter hund er helt ok, men det bør ikke være den eneste grunnen.

Det har kanskje noe å gjøre med at det er en veldig urealistisk problemstilling. Hvor mange skaffer seg hund, KUN for å gå tur, uten å ville ha en kompis i hverdagen?

Da spør man vel heller naboen om å få ta med Fido på en runde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...