Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en liten tass på 3 mnd hjemme. Han blir stort sett bært opp og ned trappa her hjemme. Vi må ned en trapp til kjelleren for å komme ut i hagen. For 1,5 uke siden lærte han å løpe/gå opp trappa (har tar etter de store hundene) og for noen dager siden gikk han ned trappa for første gang.

Jeg er litt hønemor og vil helst bære han hver gang, men det hender jo at han løper ned/opp når han er løs sammen med de store. Nede står mattønnene og de er veldig spennende.

Hvordan er dette med valper og trapper igjen?

Skrevet

Mine får lov til å gå opp trapper når dem vil, men ikke løping og herjing. Ned bærer jeg dem til jeg ser at de kan gå kontrollert. Jeg har satt en grind foran trappa siden Vigdis klarer å gå opp, men ikke ned. Og jeg gidder ikke gå opp og hente henne hver gang hun går opp der :lol:

  • Like 1
Skrevet

Geo gikk stort sett alltid opp og ned trapper selv fra han var ca. tre måneder eller noe slikt. Fikk ikke helt til å hindre ham i det. :D Det hendte jeg bar ham ned dersom han var litt vilter, og alltid når vi skulle skyndte oss ut for å tisse, men ellers gikk han stort sett selv. Det ble noen knall og fall, men valper er ikke laget av porselen, så det går stort sett fint. :) (Han ble forresten røntget fri på både hofter og albuer, så trappegåing har tydeligvis ikke vært særlig skadelig.)

Skrevet

Opp gidder jeg ikke å bry meg om.. Ned får de gå hvis de klarer å gå ned, og ikke løpe, rulle, eller hoppe ned.. Så det betyr at jeg bærer de som regel ned større trapper :aww:

Skrevet

Har aldri brydd meg, så lenge de er fysisk i stand til å komme seg opp og ned selv.

Derimot får de ikke lov til "leke og herje" i trappen (hadde en som syns det ble litt for gøy når hun først mestret det :P )

Skrevet
Har aldri brydd meg, så lenge de er fysisk i stand til å komme seg opp og ned selv.

Derimot får de ikke lov til "leke og herje" i trappen (hadde en som syns det ble litt for gøy når hun først mestret det :P )

Samme her.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg lar dem stort sett gå trapper som de vil, men her jeg bor nå skal jeg ned tre etg med steintrapp. Det syns jeg blir litt voldsomt for en liten valp som må ut mange ganger om dagen. Så til nå har jeg bært han ned hver gang jeg ikke har noe annet i hendene. Å gå rolig er vel heller ikke hans sterkeste side :P Men normalt sett tror jeg ikke det er noe farlig at de får gå litt trapper.

Skrevet

Bar min opp og ned trappene (5 etg) til hun klarte å gå selv. Hun lærte raskere å gå opp enn ned. Bærer henne fremdeles ned trappene dersom jeg hun er veldig tissetrengt :P Hun er 4,5 mnd.

Skrevet

Puh, godt å høre at det er flere her som lar valper gå i trappene :) Nora skal ikke røntges før om drøye fire måneder, så aner ikke hvordan det står til med hoftene hennes.

Jeg bor i 3. etasje med sånn vanlig steintrapp i oppgangen. Bar Nora opp og ned i ganske mange uker. Men så begynte hun å bli tung, så da lot jeg henne gå opp trappene (men hun får ikke lov å galoppere i trapp, hun må gå/trave). Bar henne ned noen uker til, men så ble dyret altfor svært, så hun har gått både opp og ned flere ganger om dagen i flere måneder nå (og nå er hun straks 8 måneder).

Har prøvd å være forsiktig, og bar henne da hun var liten nok, i og med at tre etasjer x antall ganger om dagen kanskje kan bli litt mye, men samtidig sies det at det er svært lite sammenheng mellom HD og trapper, såfremt det ikke er veldig overdreven trappegåing.

Skrevet

Har vondt for å tro at en hund får HD, evt. AA avv å

gå i trapper? Den eneste valpen jeg har båret, var av typen som tok rennafart og bare kastet seg utfor. Ellers har de lært seg ganske greit å gå på alle 4, både opp og ned. Trapper med åpne trinn kan selvsagt være farlige for valper/småhunder.

  • Like 2
  • 3 weeks later...
  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg har og hørt at man skal spare valpene fra å gå for mye i trapper de første månedene, pga økt risiko for HD. Når jeg får min lille så blir jeg nok å bære henne opp og ned så lenge det er mulig, men jeg blir ikke å sitte barnevakt i trappa for å si det sånn :)

Skrevet

Vi har en trapp ned til kjelleretg. som er åpen, bratt og glatt med korte trinn. Den får ikke den lille valpen vår å prøve seg på engang.

Har kjøpt denne typen grind, som er ekstra høy:

Blir nok en stund til hun får lov til å prøve seg i trappa, må i hvertfall tette trinnene først. Trappa er glatt for oss mennesker og, har ramla i den alle mann.

Skrevet

Mine valper har fått gått opp og ned når de selv klarer det. I forhold til HD hørte jeg også dette når jeg var i retrievermiljøet. Med det samme jeg kom over til malamute/polarhund miljøet fikk jeg høre det motsatte.

Så lenge det ikke blir for mye løping og sprell så bryr jeg meg ikke.

Skrevet

Jeg bærer min valp ned trappen :-) Hovedsaklig fordi han har det travelt og kan rase avgårde og jeg føler det belaster skuldre og albuer. Han får gå opp trappen selv, som oftest hvertfall :-) Han er 4 mnd nå og jeg kommer til å fortsette å løfte han ned trappen og ut av bilen en god stund til før jeg blir å begrense fart ved å holde i halsbåndet ned trappen.

Jeg tenker at man bør bruke sunn fornuft :-) Ikke være overhysterisk for man kan ikke skjerme dem fra alt. Men å bære ned de lengste trappene synes jeg man kan.

Har man åpen trapp så kan man bare kjøpe en kompostgrind fra biltema eller plantasjen ;-)

Skrevet

Her øver vi nemlig på trapper :pinch:

Han får gå opp og ned alle trapper, (bortsett fra de vi har stengt av med en port) hvis han tør da den lille pysa..

Når han var mindre bærte jeg han opp og ned nesten alle, siden han var så liten og kom bare til a rulle ned som han gjorde en gang.

Trappa inne hjemme er veldig glatt for han, og sklir han der, så gjør det vondt!

Skrevet

Jeg lar min valp på 13 uker gå opp trapper selv, når han orker. Ned får han ikke lov, for han er jo så klumsete og jeg er redd han skal tryne ned en hel etasje. Han veier 8kg nå (og jeg er kanskje litt svekling, haha), så det er en stor hjelp at han kan ta trappen opp på egenhånd innimellom. Det blir jo klart mye ut og inn, for han finnes ikke stueren enda! Vi har en trapp opp til leiligheten på kanskje 15 trinn. :)

Forøvrig veldig godt å lese at andre lar valpene sine prøve seg litt i trapper. Jeg må ærlig innrømme jeg fikk litt dårlig samvittighet de første gangene han besteg trappen på egenhånd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...