Gå til innhold
Hundesonen.no

Foretrekker hunden din deg?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Synes hunden din du er den kuleste i verden eller finnes det andre mennesker den foretrekker istedet for deg?

Hunden min elsker mamma. Han har alltid elsket mamma og han vil 100 ganger heller være sammen med henne når hun er hjemme enn med meg. Hvis hun er hjemme står han gjerne opp på natta og maser seg ut av rommet vårt og inn på rommet hennes for å få sove sammen med henne - jeg er ikke god nok :icon_confused: Noen andre som har hunder som foretrekker andre? Hadde han fått bodd sammen med henne hele tiden hadde han sikkert vært verdens lykkeligste hund.

(Kan vel nevnes at mamma sikkert oppfattes snillere enn meg av han, han klarer alltids å smiske til seg noen godbiter der. De lager alltid middag til ham når vi spiser osv - sånt gjør ikke jeg :fear: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis foretrekker meg, ingen tvil. Oabba drar med enhver bil som har åpen dør :P Og hun har faktisk en forkjærlighet for husverten min, og nøler lenge og vurderer om hun skal bli med meg eller bli klådd på av han når hun må velge. Om han hadde åpna bildøra og invitert henne med tror jeg at jeg ikke hadde hatt sjans til å stoppe henne/kalle henne tilbake :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laika var veldig opptatt av meg. Hun likte de andre i familien også, spesielt ene broren min og pappa, men jeg var den hun fotfulgte. Når jeg gikk på skole i Bergen og hun måtte bo med mine foreldre ble hun rett og slett sur når hun så jeg begynte å pakke. Jeg ville kose med henne og "si hade" før jeg reiste, men hun unngikk meg så godt som mulig. Jeg kunne dytte vafler opp i trynet på henne, hun snudde seg bort. Vafler var livretten hennes.
Når jeg kom hjem derimot, da var hun i hundre. Da var det ikke snakk om å gå tur med noen andre de første par dagene, da kom de bare bort gata før hun ville hjem igjen.
Fremmede likte hun jo absolutt ikke, og blant andre holdt hun seg alltid nærme meg. Hilste hun på noen andre kom hun rett bort igjen og oppsøkte kontakt med meg. Gud som jeg savner henne, hun hadde så stor personlighet!

Gira er jo helt annerledes. Ikke annet enn forventet, hun er boxer og hun er valp :P Hun elsker alle hun, spesielt barn. Jo yngre jo bedre! Hun kan ligge og sove i sofaen, og den eneste hun gidder reise seg og hilse på da er lillebroren min. Hun elsker han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mayah er veldig mammadalt, men elsker å være med andre når jeg er i nærheten. Hun elsker også mamma og moren til kjæresten min. Det henger nok sammen med at de betyr mat og kos. Samboeren min er hun også veldig glad i. De er tullebuddies, men jeg er fremdeles nr. 1 i hennes øyne.

For Elwira var det kun to mennesker som betydde noe. Meg og mamma. Andre kunne ha henne litt, men da ville hun ikke være med på turer, og hun kunne rett og slett sette seg midt på gulvet og bjeffe av full hals i protest fordi menneskene hennes var borte.. Ikke alle var like glade i å passe Elwira nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge jentene mine er skikkelig pappadalter. Noomi mer ekstrem enn Vida. Vida er litt mer sosialt anlagt, og har flere personer hun er glad i. Idag har Noomi fått sin person nummer fem på listen som betyr noe for henne. Som består av meg, min mor, to soniser og en sonis' samboer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin har alltid elsket Sara over alt på jord, han hyler av lykke når hun kommer på besøk! Jeg tviler ikke et sekund på at han hadde foretrukket henne hvis han måtte velge. Hvis valget sto mellom meg og eksgubben ville nok han vunnet. Jeg kommer vel på en slags tredjeplass. Symra er mammadalt, bra noen er glad i meg også!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Mine" fire kunne vel egentlig ha blitt med hvem som helst når som helst. Jeg liker veldig å tro at jeg er den eneste i Oliver sitt liv men sanheten er vel nærmere den at om han hadde fått like mye oppmerksomhet, kjærlighet osv hos en annen person så jah... Hos Lyra eksisterer det bare en person og det er også kunn den personen hun ser, og det er Lars. Alle andre er bare skygger som spiller en bitteliten birolle i hennes univers.

Alle vet de tilhører oss, og de lyder og foretrekker oss av vane sak om vi sier noe til dem... Men omplasseringen hadde nok ikke vært noe problem for noen utenom Lyra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leela er ei skikkelig mammadalt. Hun kan gjerne være på besøk hos andre, og elsker de hun blir kjent med, kanskje aller helst pappa - der det finnes masse mat og sofakos, men til syvende og sist vil hun aller helst være med meg.

Når jeg i påsken skulle dra til London en tur, nektet Leela at jeg skulle dra. Jeg fikk ikke lov til å gå ut av døra med den kofferten uten at hun skulle være med. I løpet av de tre dagene jeg var borte, nektet hun å sove på soverommet, og spiste mye mindre enn hun pleide. Samboer var rett og slett ikke bra nok uansett hva han prøvde på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, begge mine er skikkelige mammadalter! Hvis vi er hjemme hos mamma og jeg tar med meg bare en av de ut på tur så står den andre å stirrer ut vinduet og sutrer stort sett helt til vi kommer tilbake, uansett hvor mange andre personer som er igjen hjemme.

Edit; Med mindre mamma har med seg Bella inn til kaninene, da kunne hun ikke brydd seg mindre om hvor jeg er :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøken har folk hun er "mere glad i" enn meg, som fks. bestemor og enkelte andre :) Bestemor er den personen som står aller høyest hos henne og de to har et helt spesielt forhold! I Grumpys verden er jeg The one and only. Han klegger gjerne på andre, men det er ingen tvil om at han velger meg, uansett, folk må gjerne rope på han uten at det nytter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chess er jo familiens hund, og hun elsker mamma over alt på denne jord. Så lenge mamma tilstede er alle andre uinteressante, og Chess kunne dødd for henne. Når mamma ikke er der er det bare jeg som gjelder. Ellers rangerer hun de øvrige i familien veldig tydelig. Fremmede er helt uinteressant sånn egentlig. :) Hun hater å bli med andre.

Leja er definitivt mest glad i meg og sambo, men vet ikke hvem hun foretrekker av oss. Hun også eeeelsker mamma og kunne like greit bodd med henne. Rart det der :P Leja liker visse andre, men ingen sånn som de hun kjenner godt.

Begge mine er veldig familiekjære :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma mener hannhunden hos henne foretrekker meg fremfor dem når jeg er der. "jeg får aldri kos, jeg når du er her!". Men det kan ha noe med at det er fest når jeg er på besøk. Da er det pålegg godbiter og sove i senga samt at jeg sjeldent går samme tur runden som de andre i huset, altså mer spennende.

Rico her hjemme har mange yndlings personer. En til hvert bruk. :lol:
Han fot følger meg over alt, og kommer til meg for kos og lek. Pappa er ikke interresant i det hele tatt... før det skjer noe skummelt. Da flyr han rett forbi meg for å titte ut bak beina til pappa. Min stemor har en venninne og Rico blir helt hylen hvis han ikke får sitte ved siden av henne eller ligge på føttene hennes når hun er på besøk. Hvem vet hvorfor. Når hun går blir han helt rar "hvorfor får ikke jeg være med!?" liksom. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper foretrekker meg over alle andre, det er det jeg sier som betyr noe... han er skikkelig glad i enkelte da, en venninne av meg som digger han, samt foreldrene mine. Eller, han er jo egentlig glad i alle som gir ham oppmerksomhet da. Men får han valget om å bli med noen så blir han med meg (har testet flere ganger for moro skyld :P ). Og selv om han er skikkelig glad i mamma og pappa så sitter han og venter på meg hvis de passer ham, da har han plutselig ikke tid til å kose så mye med dem lenger.Ingen tvil om at han er en skikkelig mammadalt. Hvis jeg går tur med noen andre, og de vil holde Casper, så er han skikkelig søt, for han må liksom sjekke hele tiden at jeg og er med :wub: Jeg synes faktisk enda det er litt uvant å ha en slik type hund, er liksom vandt til hunder som gir f i om jeg er tilstede med dem på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det meg for alle penga. Når jeg drar før samboer på jobb så går hun og legger seg i gangen, ikke snakk om å krype opp i senga igjen nei.

Og om jeg våger å holde på med noe annet på hundetrening, ta bilder eller hjelpe noen, nei da prøver hun gjerne å velte buret for å komme til meg.

Veldig koselig med en sånn hund nå, trengte en slik venn som mener jeg er det beste på denne jord. Noen ganger er hun dog litt mye, slik som når hun helst vil ligge inni meg. Men jeg syntes det er skikkelig koselig hvor glad hun er når hun får ligge inntil å få kos.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja mine foretrekker meg, begge to. De er gjerne med de andre i familien på tur, men signaliserer hele tiden at de helst går med meg. Og inne i huset er der ingen mulighet til å misforstå - begge vil helst ligge inntil/oppå/rett ved meg hele tiden. Selv om resten av familien er tilstede. Nr 2 er lillesøster her. Gutta i heimen (totalt 4 stk) kommer lenger bak i rekkene….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...