Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kan ha hund ute i løpestreng, men det kommer an på forholdene. Nr 1 er at jeg er hjemme, fordi at skulle det skje noe så vil jeg være i nerheten. Så kommer det an på hvor man bor. Er det på landet, langt til neste nabo, lite trafikk og man har stor hage og mulighet til og sette bikkja på en litt skjermet plass, null stress, bor man mer sentralt, mye trafikk og liten uskjermet hage så hadde jeg nok droppet og sette ut bikkja alene vertfall. Også skille på hva det bindes i, bruker kunn plastbelagt vaier. Kjetting ryker ganske lett(med mindre man har en stor tung en) og det har mye lettere for og surre seg rundt føtter osv, vaiern er nesten umulig og sette fast noe i.

  • Like 2
  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nånå, fordommer respekterer jeg, men du bør åpne i alle fall for at det er mulig å BÅDE ha et aktivt hundeliv og ha hunden mye ute alene Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg hadde gjort det på visse vilkår. Jeg måtte hatt en hund som passet til å stå i løpestreng (trivelig mot andre hunder, folk og dyr) og som selv trivdes med å stå i løpestreng. Jeg hadde ikke hatt d

Jeg kan ha hund ute i løpestreng, men det kommer an på forholdene. Nr 1 er at jeg er hjemme, fordi at skulle det skje noe så vil jeg være i nerheten. Så kommer det an på hvor man bor. Er det på landet

Skrevet

Mine to første hunder satt begge ute i hagen, ikke i løpestreng men i kjetting, og de elsket det.

Begge to kunne være ute i timesvis, krølla seg gjerne sammen og sov der også.

Når de ble lei av å være ute kom de og hoppa på døra...

Vi bor veldig skjermet, bortsett fra nærmeste nabo er det ingen som tusler forbi her.

Og på den tia hadde vi rett og slett ikke råd til å bygge et skikkelig hagegjerde, så vi syntes det var en god løsning.

For 6 år siden bygde vi gjerde rundt hele hagen, så da ble det slutt på å sitte i kjetting ute.

Linus kan godt sitte i bånd ute feks på hytta, men de andre hater det.

Har ingen som helst angst for at hundene er ute alene i hagen.

I og med at den er totalt skjermet fra veien og forbipasserende.

Vi har hundeluke og de bestemmer selv om de vil være ute.

Men skal jeg bort stenger jeg luka.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde aldri gjort det uten tilsyn. Sett litt for mange skumle ting med det. Sist måtte jeg ringe på døra til et hus for å fortelle at bikkja deres hadde surret båndet rundt et tre, alle fire labbene sine og lå på ryggen sin og klarte ikke å bevege seg (reaksjonen var "nå igjen?!") ...

Skrevet

Hender han står ute i bånd, med tilsyn. Og når det er varmt i været. Står aldri ute lenge, men det virker som han liker det. Han er en sosial type og står stort sett bare å ser på hva folk gjør.

Men jeg er nødt å ha han under oppsyn, da veien ned til parkeringsplassene til leilighetene i blokka her, går forbi der han står.

Han hadde løpestreng hos de han bodde hos før og trivdes med det. Flink til å leke selv og sysselsette seg selv. Men de bor på gård da :)

Skrevet (endret)

Nei, jeg bor i ødemarka, men her går vi tur. Egentlig er det helt perfekt med løpestreng her, men nei. Minstehunden er med ut og tisser litt hver gang jeg tar meg en røyk , eller lar det være. Scilos går ikke ut naken, så han letter ikke på et øyelokk, engang. Hadde vi hatt gjerde, hadde jeg nok latt dem gå ut og inn som det passet. Men det har vi ikke. Tinka går ikke noe sted, men hun er ikke ute alene.

Edit: Når jeg/vi sitter ute på plattingen, står jo døra oppe og hundene ligger stort sett ute og koser seg. Da er de jo løse. Går vi inn, går de inn. Litt kjedelige de hundene her, kanskje.

Endret av ida
Skrevet

Jeg har hundene festet med langline om sommeren mens jeg jobber i hagen. Noen ganger lar jeg dem bli igjen ute når jeg går inn. Jeg ville hørt det hvis noe hadde skjedd, hvis en løshund nærmet seg for eksempel. De ligger stort sett rolig i skyggen og koser seg eller rusler rundt og sniffer. Det eneste problemet er egentlig Symras store sans for kattebæsj, men jeg prøver å plukke bort mest mulig.

Skrevet

Jeg er sånn uansvarlig hundeeier som går fra hundene mine ute i kjetting uten tilsyn. Eller litt tilsyn er det jo, vi har naboer og om svigers er hjemme så følger de med innimellom. Men min vurdering har vært at hundene mine trives bedre ute alene enn inne alene. På riesendyret med heavy seperasjonsangst så var det som om jeg hadde en helt annen hund om hun fikk ligge ute, istede for å måtte være inne.

Nå skal vi ha opp hundegård til sommern, og vi sjekker jo selvsagt nøye at de ikke kommer seg ut før vi forlater dem. Ting kan skje, men med hunder som ikke trives alene inne, men roer seg ute, så anser jeg risikoen for verd det.

  • Like 1
Skrevet

Nei, kunne ikke ramlet meg inn. Jeg har store fordommer og motforestillinger mot løpestreng (samt utstrakt bruk av hundegård). For meg er det latmannshundehold hvor hunden står alene time etter time og eneste kontakt den får er kjeft ut vinduet av eieren når den bjeffer av kjedsomhet. Det er i verste fall. Litt mildere versjon så får man en hund som blir for selvstendig, for vaktsom og bjeffete og med lite kontakt med eier. .

Skrevet
Nei, kunne ikke ramlet meg inn. Jeg har store fordommer og motforestillinger mot løpestreng (samt utstrakt bruk av hundegård). For meg er det latmannshundehold hvor hunden står alene time etter time og eneste kontakt den får er kjeft ut vinduet av eieren når den bjeffer av kjedsomhet. Det er i verste fall. Litt mildere versjon så får man en hund som blir for selvstendig, for vaktsom og bjeffete og med lite kontakt med eier. .
Nånå, fordommer respekterer jeg, men du bør åpne i alle fall for at det er mulig å BÅDE ha et aktivt hundeliv og ha hunden mye ute alene ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Skrevet
Nei, kunne ikke ramlet meg inn. Jeg har store fordommer og motforestillinger mot løpestreng (samt utstrakt bruk av hundegård). For meg er det latmannshundehold hvor hunden står alene time etter time og eneste kontakt den får er kjeft ut vinduet av eieren når den bjeffer av kjedsomhet. Det er i verste fall. Litt mildere versjon så får man en hund som blir for selvstendig, for vaktsom og bjeffete og med lite kontakt med eier. .

Eeeller man har hunden(e) ute fordi de trives bedre der enn inne alene, eller trives bedre der enn å ligge inne når ingenting skjer. Eller trives bedre der som de kan se eier når eier er ute, men ikke har mulighet til å ha hunden med seg i bånd fordi man driver med andre ting.

Skrevet
Nånå, fordommer respekterer jeg, men du bør åpne i alle fall for at det er mulig å BÅDE ha et aktivt hundeliv og ha hunden mye ute alene ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Mja... hvis du heller sier "åpne for at det er mulig å ha både et aktivt hundeliv og ha hunden noe ute alene", så skal jeg være enig med deg. ;)

Uansett synes jeg ikke alltid "aktivt" automatisk er det samme som "bra". Det hjelper ikke om hunden får fire timers joggetur hver dag hvis den tilbringer resten av de 20 timene i døgnet alene.

Skrevet
Mja... hvis du heller sier "åpne for at det er mulig å ha både et aktivt hundeliv og ha hunden noe ute alene", så skal jeg være enig med deg. ;)

Uansett synes jeg ikke alltid "aktivt" automatisk er det samme som "bra". Det hjelper ikke om hunden får fire timers joggetur hver dag hvis den tilbringer resten av de 20 timene i døgnet alene.

Hvorfor skal ikke en hund heller få være ute alene hvis den trives bedre med det? Det er ikke alle hunder som foretrekker å ligge oppå eieren til enhver tid...

Selvfølgelig er det sikkert hunder som står ute alene i løpestreng hele dagen som aldri får noe særlig annen aktivitet og som heller ville vært inne sammen med eier, men det er ikke tema her. Om hunden heller vil stå ute på gårdsplassen og følge med på hva som skjer hos naboen eller ligge på trammen og sole seg, enn å ligge inne under bordet mens eieren ser på tv, så skjønner jeg ikke hva du ser problemet i det?

Skrevet

Det er ikke så kategorisk at jeg alltid til enhver tid synes det er feil, og at det eneste alternativet er at hunden bor i fanget til eieren. Men jeg ser et mulig problem i at en hund fort kan bli for selvstendig, miste kontakt med eieren og bli for vaktsom om den er for mye ute. Hunder er også vanedyr, og man kan mista deres samarbeidsvilje med at de faktisk ønsker det. En katt som ikke vil noe sier klart i fra med å klabbe til deg eller sprelle. En hund finner seg i mye selv om den egentlig ikke vil. Jeg sier ikke at det alltid er slik det er, men at det er de mulige faktorene til at jeg ikke liker for mye bruk av løpestreng/hundegård.

Skrevet

På sommeren pleier vi å sette ut hunden(e) i langline. Aldri når vi ikke er hjemme, men også når vi f.eks driver inne. Hun er aldri uten tilsyn, men jeg ser ikke poenget med at hunden må ligge ved fotenden inne når den heller kan kose seg i skyggen ute. Vil hun inn sier hun ifra, og da henter vi henne også inn.

På vinteren hender det også at vi setter hunden ut i hagen, da særlig når jeg vasker gulvet. Ellers når vi også driver ute.

Skrevet

Jeg har ikke løpestreng, men jeg har hunden stående ute store deler av dagen på bånd og hundehus. Jeg bor på gård og hunden får mye aktivitet i løpet av dagen.

Om en har en hund som liker og ligge ute, og har mulighet til det så hvorfor ikke?

  • Like 1
Skrevet
Det er ikke så kategorisk at jeg alltid til enhver tid synes det er feil, og at det eneste alternativet er at hunden bor i fanget til eieren. Men jeg ser et mulig problem i at en hund fort kan bli for selvstendig, miste kontakt med eieren og bli for vaktsom om den er for mye ute. Hunder er også vanedyr, og man kan mista deres samarbeidsvilje med at de faktisk ønsker det. En katt som ikke vil noe sier klart i fra med å klabbe til deg eller sprelle. En hund finner seg i mye selv om den egentlig ikke vil. Jeg sier ikke at det alltid er slik det er, men at det er de mulige faktorene til at jeg ikke liker for mye bruk av løpestreng/hundegård.

Men det kan man vel si om det aller, aller meste av hundehold? Alt kan bli for mye/lite/feil ved misbruk eller avhengig av hva man gjør med hvilken hund. Litt vett må man få lov til å tilskrive folk (jada, jeg er stadig i tvil selv, men lite man kan gjøre med det uansett).

Skrevet

Jeg har bare selv sterke motforestillinger mot løpestreng. Delvis fordi jeg i min oppvekst har sett altfor mange hunder som har bodd i løpestreng med svært lite aktivitet og sosial kontakt. Det har gitt meg veldig dårlige assoiasjoner til det. I tillegg tenker jeg at de aller fleste hunder er, om ikke flokkdyr på samme måte som ulven, sosiale dyr som ikke trives med å være alene. Jeg har sett folk som "venner valpen til å være ute" og lar den stå der og hyle og bjeffe til den finner ut at det ikke virker lenger. Til slutt blir den rolig, den sover bare ute, den gjør ikke motstand når den blir tatt ut - og det blir tolket som at den synes det er greit å være ute.

Jeg får bare vondt i magen hver gang jeg ser en hund i løpestreng.

Guest Gråtass
Skrevet

Nei, jeg har ikke mine i hverken hundegård eller løpestreng nå, har ikke behov for det. Men har ingen motforestillinger med å bruke noen av delene.

Skrevet

Vi hadde løpestreng før, på siden av huset, kunne ikke sees fra veien.
Dessverre hadde han en graveperiode da så ble et hull i hagen til naboen, men han tok det med godt mot, hadde kjøpt seg frukttre så da trengte han jo ikke grave hull selv lenger xD Ble satt opp gjerde ved hekken rimelig kjapt etter det da. :P

Vi har også brukt kjetting en periode, men de bare røk når han la nok kraft i dem. Har også brukt langline som bindemiddel og det har funket utmerket.

Har kommet seg ut en gang og to når han står i sele, da ved å rygge ut av den. Så nå står han kun i halsbånd når han er ute for å tisse. (Da i noe båt tau fra FK og en karabinkrok som feste.) Når vi er på jobb står han stort sett i sele og i langline, da under oppsyn 90% av tiden, resten av tiden så sjekker jeg regelmessig hvordan det står til.

Her hjemme er han kanskje 50% av tiden under oppsyn ute, dog er han kun ute i maks 10min for å gjøre fra seg. Ellers så går vi turer.


Har egentlig ingen problem med verken bånd eller løpeline ute, så sant bikkja trives med det. Nå sier også min ifra når han vil inn eller når han sitter fast ved å bjeffe. Så han vet at bjeff = oppmerksomhet enten ved å komme inn eller å bli surra løs. (Han er fryktelig flink på å gå rundt trer og stolper og busker ute... )

Skrevet

Gubben sto i løpestreng når vi bodde på Heimdal, om jeg pusla inne el ute med ting og tang. Han ville ofte ut å sole seg på sommeren, men om jeg ikke kunne være i stua slik at jeg så han, var han i løpestrengen sin, selv om han bare lå på verandaen. Valpis var/er alltid løs.

Skrevet

Nei, jeg vil ha hundene i nærheten av meg når jeg er hjemme. Når jeg er borte er de i hvert fall innendørs. Mye fordi jeg bor i by, og hund i luftegård er ugunstig.

Skrevet

Hos mamma er det bånd (ca 4-5 meter) bak huset, hvor hundene har mulighet til å være.
Eldste tar seg en tur ut en sjelden gang, for å skue utover.
Minstemann elsker å være ute, og kunne han bestemt selv ville han vært ute hele døgnet. Han storkoser seg ute i båndet, hvor han løper, leker og herjer. Vi setter de ut via terrassedøra, så vi er alltid i nærheten, og tar de alltid inn hvis de bråker.
Dette er selvfølgelig i TILLEGG til turene.


Det er også ypperlig på dager hvor hundene dessverre ikke kan få lange turer.
F.eks. hvis jeg er syk (skal litt til før jeg ikke går tur), hunden er skadet etc. (da har den selvfølgelig ekstra mye tilsyn.)

Edit: Mamma bor innerst i blindvei hvor ingen går forbi. Og de står selvfølgelig ikke ute når vi ikke er hjemme. Kunne ikke falt meg inn.

Skrevet
Gubben sto i løpestreng når vi bodde på Heimdal, om jeg pusla inne el ute med ting og tang. Han ville ofte ut å sole seg på sommeren, men om jeg ikke kunne være i stua slik at jeg så han, var han i løpestrengen sin, selv om han bare lå på verandaen. Valpis var/er alltid løs.

:lol: Det der er like morsomt hver gang når man selv kalte mannen sin for Gubben.

Mine hunder koser seg helt tydelig når de er ute i langline om sommeren, enten jeg er ute eller inne. Det finnes hunder som aller helst vil være ute hele tiden selv om de er alene. Å si at hunder alene ute = latmannshundehold blir bare teit.

  • Like 2
Skrevet
:lol: Det der er like morsomt hver gang når man selv kalte mannen sin for Gubben.

Ja :D

Blir litt som da folk trodde mannen min gikk og leste avisa samtidig som han gikk morgen/kveldstur med bikkjene :lol: Det var visst uansvarlig det, siden Gubben (bikkja altså) var utaggerende :P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...