Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i løpestreng i hagen


Annik
 Share

Recommended Posts

Jeg kan ha hund ute i løpestreng, men det kommer an på forholdene. Nr 1 er at jeg er hjemme, fordi at skulle det skje noe så vil jeg være i nerheten. Så kommer det an på hvor man bor. Er det på landet, langt til neste nabo, lite trafikk og man har stor hage og mulighet til og sette bikkja på en litt skjermet plass, null stress, bor man mer sentralt, mye trafikk og liten uskjermet hage så hadde jeg nok droppet og sette ut bikkja alene vertfall. Også skille på hva det bindes i, bruker kunn plastbelagt vaier. Kjetting ryker ganske lett(med mindre man har en stor tung en) og det har mye lettere for og surre seg rundt føtter osv, vaiern er nesten umulig og sette fast noe i.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nånå, fordommer respekterer jeg, men du bør åpne i alle fall for at det er mulig å BÅDE ha et aktivt hundeliv og ha hunden mye ute alene Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg hadde gjort det på visse vilkår. Jeg måtte hatt en hund som passet til å stå i løpestreng (trivelig mot andre hunder, folk og dyr) og som selv trivdes med å stå i løpestreng. Jeg hadde ikke hatt d

Jeg kan ha hund ute i løpestreng, men det kommer an på forholdene. Nr 1 er at jeg er hjemme, fordi at skulle det skje noe så vil jeg være i nerheten. Så kommer det an på hvor man bor. Er det på landet

Mine to første hunder satt begge ute i hagen, ikke i løpestreng men i kjetting, og de elsket det.

Begge to kunne være ute i timesvis, krølla seg gjerne sammen og sov der også.

Når de ble lei av å være ute kom de og hoppa på døra...

Vi bor veldig skjermet, bortsett fra nærmeste nabo er det ingen som tusler forbi her.

Og på den tia hadde vi rett og slett ikke råd til å bygge et skikkelig hagegjerde, så vi syntes det var en god løsning.

For 6 år siden bygde vi gjerde rundt hele hagen, så da ble det slutt på å sitte i kjetting ute.

Linus kan godt sitte i bånd ute feks på hytta, men de andre hater det.

Har ingen som helst angst for at hundene er ute alene i hagen.

I og med at den er totalt skjermet fra veien og forbipasserende.

Vi har hundeluke og de bestemmer selv om de vil være ute.

Men skal jeg bort stenger jeg luka.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri gjort det uten tilsyn. Sett litt for mange skumle ting med det. Sist måtte jeg ringe på døra til et hus for å fortelle at bikkja deres hadde surret båndet rundt et tre, alle fire labbene sine og lå på ryggen sin og klarte ikke å bevege seg (reaksjonen var "nå igjen?!") ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender han står ute i bånd, med tilsyn. Og når det er varmt i været. Står aldri ute lenge, men det virker som han liker det. Han er en sosial type og står stort sett bare å ser på hva folk gjør.

Men jeg er nødt å ha han under oppsyn, da veien ned til parkeringsplassene til leilighetene i blokka her, går forbi der han står.

Han hadde løpestreng hos de han bodde hos før og trivdes med det. Flink til å leke selv og sysselsette seg selv. Men de bor på gård da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg bor i ødemarka, men her går vi tur. Egentlig er det helt perfekt med løpestreng her, men nei. Minstehunden er med ut og tisser litt hver gang jeg tar meg en røyk , eller lar det være. Scilos går ikke ut naken, så han letter ikke på et øyelokk, engang. Hadde vi hatt gjerde, hadde jeg nok latt dem gå ut og inn som det passet. Men det har vi ikke. Tinka går ikke noe sted, men hun er ikke ute alene.

Edit: Når jeg/vi sitter ute på plattingen, står jo døra oppe og hundene ligger stort sett ute og koser seg. Da er de jo løse. Går vi inn, går de inn. Litt kjedelige de hundene her, kanskje.

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hundene festet med langline om sommeren mens jeg jobber i hagen. Noen ganger lar jeg dem bli igjen ute når jeg går inn. Jeg ville hørt det hvis noe hadde skjedd, hvis en løshund nærmet seg for eksempel. De ligger stort sett rolig i skyggen og koser seg eller rusler rundt og sniffer. Det eneste problemet er egentlig Symras store sans for kattebæsj, men jeg prøver å plukke bort mest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sånn uansvarlig hundeeier som går fra hundene mine ute i kjetting uten tilsyn. Eller litt tilsyn er det jo, vi har naboer og om svigers er hjemme så følger de med innimellom. Men min vurdering har vært at hundene mine trives bedre ute alene enn inne alene. På riesendyret med heavy seperasjonsangst så var det som om jeg hadde en helt annen hund om hun fikk ligge ute, istede for å måtte være inne.

Nå skal vi ha opp hundegård til sommern, og vi sjekker jo selvsagt nøye at de ikke kommer seg ut før vi forlater dem. Ting kan skje, men med hunder som ikke trives alene inne, men roer seg ute, så anser jeg risikoen for verd det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kunne ikke ramlet meg inn. Jeg har store fordommer og motforestillinger mot løpestreng (samt utstrakt bruk av hundegård). For meg er det latmannshundehold hvor hunden står alene time etter time og eneste kontakt den får er kjeft ut vinduet av eieren når den bjeffer av kjedsomhet. Det er i verste fall. Litt mildere versjon så får man en hund som blir for selvstendig, for vaktsom og bjeffete og med lite kontakt med eier. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kunne ikke ramlet meg inn. Jeg har store fordommer og motforestillinger mot løpestreng (samt utstrakt bruk av hundegård). For meg er det latmannshundehold hvor hunden står alene time etter time og eneste kontakt den får er kjeft ut vinduet av eieren når den bjeffer av kjedsomhet. Det er i verste fall. Litt mildere versjon så får man en hund som blir for selvstendig, for vaktsom og bjeffete og med lite kontakt med eier. .
Nånå, fordommer respekterer jeg, men du bør åpne i alle fall for at det er mulig å BÅDE ha et aktivt hundeliv og ha hunden mye ute alene ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kunne ikke ramlet meg inn. Jeg har store fordommer og motforestillinger mot løpestreng (samt utstrakt bruk av hundegård). For meg er det latmannshundehold hvor hunden står alene time etter time og eneste kontakt den får er kjeft ut vinduet av eieren når den bjeffer av kjedsomhet. Det er i verste fall. Litt mildere versjon så får man en hund som blir for selvstendig, for vaktsom og bjeffete og med lite kontakt med eier. .

Eeeller man har hunden(e) ute fordi de trives bedre der enn inne alene, eller trives bedre der enn å ligge inne når ingenting skjer. Eller trives bedre der som de kan se eier når eier er ute, men ikke har mulighet til å ha hunden med seg i bånd fordi man driver med andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nånå, fordommer respekterer jeg, men du bør åpne i alle fall for at det er mulig å BÅDE ha et aktivt hundeliv og ha hunden mye ute alene ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Mja... hvis du heller sier "åpne for at det er mulig å ha både et aktivt hundeliv og ha hunden noe ute alene", så skal jeg være enig med deg. ;)

Uansett synes jeg ikke alltid "aktivt" automatisk er det samme som "bra". Det hjelper ikke om hunden får fire timers joggetur hver dag hvis den tilbringer resten av de 20 timene i døgnet alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mja... hvis du heller sier "åpne for at det er mulig å ha både et aktivt hundeliv og ha hunden noe ute alene", så skal jeg være enig med deg. ;)

Uansett synes jeg ikke alltid "aktivt" automatisk er det samme som "bra". Det hjelper ikke om hunden får fire timers joggetur hver dag hvis den tilbringer resten av de 20 timene i døgnet alene.

Hvorfor skal ikke en hund heller få være ute alene hvis den trives bedre med det? Det er ikke alle hunder som foretrekker å ligge oppå eieren til enhver tid...

Selvfølgelig er det sikkert hunder som står ute alene i løpestreng hele dagen som aldri får noe særlig annen aktivitet og som heller ville vært inne sammen med eier, men det er ikke tema her. Om hunden heller vil stå ute på gårdsplassen og følge med på hva som skjer hos naboen eller ligge på trammen og sole seg, enn å ligge inne under bordet mens eieren ser på tv, så skjønner jeg ikke hva du ser problemet i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så kategorisk at jeg alltid til enhver tid synes det er feil, og at det eneste alternativet er at hunden bor i fanget til eieren. Men jeg ser et mulig problem i at en hund fort kan bli for selvstendig, miste kontakt med eieren og bli for vaktsom om den er for mye ute. Hunder er også vanedyr, og man kan mista deres samarbeidsvilje med at de faktisk ønsker det. En katt som ikke vil noe sier klart i fra med å klabbe til deg eller sprelle. En hund finner seg i mye selv om den egentlig ikke vil. Jeg sier ikke at det alltid er slik det er, men at det er de mulige faktorene til at jeg ikke liker for mye bruk av løpestreng/hundegård.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På sommeren pleier vi å sette ut hunden(e) i langline. Aldri når vi ikke er hjemme, men også når vi f.eks driver inne. Hun er aldri uten tilsyn, men jeg ser ikke poenget med at hunden må ligge ved fotenden inne når den heller kan kose seg i skyggen ute. Vil hun inn sier hun ifra, og da henter vi henne også inn.

På vinteren hender det også at vi setter hunden ut i hagen, da særlig når jeg vasker gulvet. Ellers når vi også driver ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke løpestreng, men jeg har hunden stående ute store deler av dagen på bånd og hundehus. Jeg bor på gård og hunden får mye aktivitet i løpet av dagen.

Om en har en hund som liker og ligge ute, og har mulighet til det så hvorfor ikke?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så kategorisk at jeg alltid til enhver tid synes det er feil, og at det eneste alternativet er at hunden bor i fanget til eieren. Men jeg ser et mulig problem i at en hund fort kan bli for selvstendig, miste kontakt med eieren og bli for vaktsom om den er for mye ute. Hunder er også vanedyr, og man kan mista deres samarbeidsvilje med at de faktisk ønsker det. En katt som ikke vil noe sier klart i fra med å klabbe til deg eller sprelle. En hund finner seg i mye selv om den egentlig ikke vil. Jeg sier ikke at det alltid er slik det er, men at det er de mulige faktorene til at jeg ikke liker for mye bruk av løpestreng/hundegård.

Men det kan man vel si om det aller, aller meste av hundehold? Alt kan bli for mye/lite/feil ved misbruk eller avhengig av hva man gjør med hvilken hund. Litt vett må man få lov til å tilskrive folk (jada, jeg er stadig i tvil selv, men lite man kan gjøre med det uansett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare selv sterke motforestillinger mot løpestreng. Delvis fordi jeg i min oppvekst har sett altfor mange hunder som har bodd i løpestreng med svært lite aktivitet og sosial kontakt. Det har gitt meg veldig dårlige assoiasjoner til det. I tillegg tenker jeg at de aller fleste hunder er, om ikke flokkdyr på samme måte som ulven, sosiale dyr som ikke trives med å være alene. Jeg har sett folk som "venner valpen til å være ute" og lar den stå der og hyle og bjeffe til den finner ut at det ikke virker lenger. Til slutt blir den rolig, den sover bare ute, den gjør ikke motstand når den blir tatt ut - og det blir tolket som at den synes det er greit å være ute.

Jeg får bare vondt i magen hver gang jeg ser en hund i løpestreng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde løpestreng før, på siden av huset, kunne ikke sees fra veien.
Dessverre hadde han en graveperiode da så ble et hull i hagen til naboen, men han tok det med godt mot, hadde kjøpt seg frukttre så da trengte han jo ikke grave hull selv lenger xD Ble satt opp gjerde ved hekken rimelig kjapt etter det da. :P

Vi har også brukt kjetting en periode, men de bare røk når han la nok kraft i dem. Har også brukt langline som bindemiddel og det har funket utmerket.

Har kommet seg ut en gang og to når han står i sele, da ved å rygge ut av den. Så nå står han kun i halsbånd når han er ute for å tisse. (Da i noe båt tau fra FK og en karabinkrok som feste.) Når vi er på jobb står han stort sett i sele og i langline, da under oppsyn 90% av tiden, resten av tiden så sjekker jeg regelmessig hvordan det står til.

Her hjemme er han kanskje 50% av tiden under oppsyn ute, dog er han kun ute i maks 10min for å gjøre fra seg. Ellers så går vi turer.


Har egentlig ingen problem med verken bånd eller løpeline ute, så sant bikkja trives med det. Nå sier også min ifra når han vil inn eller når han sitter fast ved å bjeffe. Så han vet at bjeff = oppmerksomhet enten ved å komme inn eller å bli surra løs. (Han er fryktelig flink på å gå rundt trer og stolper og busker ute... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben sto i løpestreng når vi bodde på Heimdal, om jeg pusla inne el ute med ting og tang. Han ville ofte ut å sole seg på sommeren, men om jeg ikke kunne være i stua slik at jeg så han, var han i løpestrengen sin, selv om han bare lå på verandaen. Valpis var/er alltid løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos mamma er det bånd (ca 4-5 meter) bak huset, hvor hundene har mulighet til å være.
Eldste tar seg en tur ut en sjelden gang, for å skue utover.
Minstemann elsker å være ute, og kunne han bestemt selv ville han vært ute hele døgnet. Han storkoser seg ute i båndet, hvor han løper, leker og herjer. Vi setter de ut via terrassedøra, så vi er alltid i nærheten, og tar de alltid inn hvis de bråker.
Dette er selvfølgelig i TILLEGG til turene.


Det er også ypperlig på dager hvor hundene dessverre ikke kan få lange turer.
F.eks. hvis jeg er syk (skal litt til før jeg ikke går tur), hunden er skadet etc. (da har den selvfølgelig ekstra mye tilsyn.)

Edit: Mamma bor innerst i blindvei hvor ingen går forbi. Og de står selvfølgelig ikke ute når vi ikke er hjemme. Kunne ikke falt meg inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben sto i løpestreng når vi bodde på Heimdal, om jeg pusla inne el ute med ting og tang. Han ville ofte ut å sole seg på sommeren, men om jeg ikke kunne være i stua slik at jeg så han, var han i løpestrengen sin, selv om han bare lå på verandaen. Valpis var/er alltid løs.

:lol: Det der er like morsomt hver gang når man selv kalte mannen sin for Gubben.

Mine hunder koser seg helt tydelig når de er ute i langline om sommeren, enten jeg er ute eller inne. Det finnes hunder som aller helst vil være ute hele tiden selv om de er alene. Å si at hunder alene ute = latmannshundehold blir bare teit.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Det der er like morsomt hver gang når man selv kalte mannen sin for Gubben.

Ja :D

Blir litt som da folk trodde mannen min gikk og leste avisa samtidig som han gikk morgen/kveldstur med bikkjene :lol: Det var visst uansvarlig det, siden Gubben (bikkja altså) var utaggerende :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...