Gå til innhold
Hundesonen.no

Populære raser nå?


roxie88
 Share

Recommended Posts

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Staffer. Jeg vasser i staffer.

COCKER SPANIEL! Men, det er vel fordi det er ett samboerpar som eier 17!!! stk! OG går BÅNDTUR med alle samtidig! det ER så facinerende!

Border collie (for de hadde jo tenkt at den skulle bli verdens lydigste), fuglehund (alle byfolk trenger en fuglehund med tanke på all tiden de bruker på jakt) og så har man schäfere da, for de som me

Her rundt meg er det ganske stor variasjon, Det er BC og BC blandinger, Elghunder av flere typer, Terv, Stor Puddel, Malle, Springer og masse trekkhunder.

Også er det maaaaange små bikkjer, Cavalier, JRT og Tibber. Ikke så rart, når det er opp til flere oppdrettere av de i bygda/nabo bygdene.

Ikke mange av min rase -dessverre og heldigvis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg bor i Oslo kryr det av settere, eller kollen marsvin som det så fint heter. Ellers er det mye retrivere, og så ser du innimellom de bittesmå rasene. Du skulle tro det var fler av de, men jeg ser de ikke så ofte som man skulle tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I skogen er vi stort sett alene, men det bor da en del hunder i gata vår. Mye jakthunder av ulike slag. Mange har flere hunder (weimaraneroppdrett, dachser, vorstehre i samme hushold. Gjett hvem :D ). Lundqvistfolket har en terv, en BC og en liten phalene (mistenker at minsten er lånehund) og i grunnen er det alle mulige raser her. Felles for dem alle, er at vi aldri møter dem i skauen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i jegerland er det mest elghunder, rådyrhunder og harehunder. Har ikke sett så mange fuglehunder, selv om jeg vet de finnes. I tillegg bor det et par golden og en liten hvit dott nede i "gata".

På hundeklubben i byen er det alt mulig rart, ser stadig raser jeg bare har sett bilder av, så da må jeg selvsagt spørre og grave og plage den stakkars hundeeieren som bare ville på trening :lol: Siden jeg trener lydighet er det selvsagt mange BC og retrievere, men jeg synes heller ikke de er så overrepresentert. Har kanskje sammenheng med nivået jeg er på også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Når vi fikk min Havanais for 10 år siden, hadde jeg kun møtt på en eneste Havanais før vi besøkte oppdretter. Nå kryr det jo nærmest av dem, og jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor denne er blitt så mye mer populær enn noen av de andre Bichon-rasene (sett bort fra Frisé der populæriteten vel har vært ganske jevn).

Fryktelig trist at den har hatt en så voldsom økning på få år...

Hvorfor er det egentlig negativt? Det er jo ikke snakk om en eksplosiv økning som f.eks. staffen har hatt de siste åra. At en sjelden rase blir mindre sjelden er vel ikke negativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det egentlig negativt? Det er jo ikke snakk om en eksplosiv økning som f.eks. staffen har hatt de siste åra. At en sjelden rase blir mindre sjelden er vel ikke negativt?

Det er desverre blitt en del useriøs avl på havanaisen pga den har blitt veldig populær og det har begynt å vise seg på helsa til noen av de at de nå avles ikke bare av seriøse oppdrettere men mer ukritisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
Hvorfor er det egentlig negativt? Det er jo ikke snakk om en eksplosiv økning som f.eks. staffen har hatt de siste åra. At en sjelden rase blir mindre sjelden er vel ikke negativt?

Er jo snakk om en helt ekstrem økning på få år, og kan virkelig ikke tenke meg at det er positivt, nei.

Ser flere Havanaiser enn Staffer rundt omkring her, og rasen er jo absolutt ikke sjelden lenger, men ganske langt oppe på topp 100.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som stikker seg veldig frem egentlig. I nabolaget har vi blandinger, pudler, retrievere, mellom snauzere, bokser, rotweiler, malamute, bc, kelpie, småhunder, bayersk viltsporhund, skotte, west highland, AH, og cocker f.eks. På tur møter vi i tillegg schafere, dverg snauzere, cavalier, fralle, bedlis, sheltier, chi'er, doberman, settere osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Akkurat her hvor jeg bor er det ikke så veldig mye av en spesiell rase. Det er en dachs som flyr rundt løs på veiene her og inn på gården vi bor på (det mest irriterende er at eier vet om dette, men gidder ikke gjøre noe med det), det er en eller annen form for jakthund jeg ikke har peiling på hva er, det er en bearded collie som alltid går løs med eieren sin, en jack russell og en groenendael jeg dør etter å møte. Mye forskjellig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo og så må jeg bare nevne at her i Frankrike er det masse kule sjeldene franske jakthunder, og ett par aussier, leonberger osv, men jeg har fryktelig lyst til å lære mer om de franske rasene men jeg er ikke såå godt venn med naboene at det gjør noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor jeg veldig på bygda (5000 innbyggere), men det jeg har i umiddelbar nærhet, og ser jevnlig er (sortert etter husene bortover veien her);
-en cocker,
-dachs+islandsk fårehund,
-en ettellerannet (en halvstor, sort "bullehund"). I samme hus bor det også en mastiff.
-en rottweiler
-et lite oppdrett av petit ettellerannet. Sånne brune jakthunder, vettøøø..
-også folkens..... EN IRSK ULVEHUND!
-og som om ikke den irske ulvehunden var eksotisk nok, så har vi jammen meg en dame med elektrisk rullestol og groenendael også!

Dette er de jeg kjenner til som bor langs veien her, altså en strekke på 5 km. Jeg synes vi har mye variert, jeg!

Ellers så går det i elghund, og andre jakthunder, sånn stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er imponert over hvor god kontroll noen av dere har på nabohundene deres. :P

Her i området så ser jeg stort sett labradorer, labradorer og flere labradorer, staffer og staffeblandinger, greyhound/greyhoundblandinger, jaktspringere og terriere av diverse slag ute på tur. Ser en irsk ulvehund med (u)jevne mellomrom også. Men den legger jeg jo spesielt merke til bare fordi det er en irsk ulvehund. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i nabolaget har jeg sett gjentatte av bestemte raser, trolig de samme hundene med ulike eiere/de som holder bånd.

Shar pei, irsk ulvehund, greyhound, irske settere, skotsk hjortehund, pudler i alle størrelser og blandingshunder av pudler og selvsagt et overtall av chihuahuaer i ulike farge og fasong ( finnes det både show og brukschihuahua? :D) jeg er trolig den eneste med papillon i nabolaget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...