Gå til innhold
Hundesonen.no

Populære raser nå?


roxie88
 Share

Recommended Posts

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Staffer. Jeg vasser i staffer.

COCKER SPANIEL! Men, det er vel fordi det er ett samboerpar som eier 17!!! stk! OG går BÅNDTUR med alle samtidig! det ER så facinerende!

Border collie (for de hadde jo tenkt at den skulle bli verdens lydigste), fuglehund (alle byfolk trenger en fuglehund med tanke på all tiden de bruker på jakt) og så har man schäfere da, for de som me

Her rundt meg er det ganske stor variasjon, Det er BC og BC blandinger, Elghunder av flere typer, Terv, Stor Puddel, Malle, Springer og masse trekkhunder.

Også er det maaaaange små bikkjer, Cavalier, JRT og Tibber. Ikke så rart, når det er opp til flere oppdrettere av de i bygda/nabo bygdene.

Ikke mange av min rase -dessverre og heldigvis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg bor i Oslo kryr det av settere, eller kollen marsvin som det så fint heter. Ellers er det mye retrivere, og så ser du innimellom de bittesmå rasene. Du skulle tro det var fler av de, men jeg ser de ikke så ofte som man skulle tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I skogen er vi stort sett alene, men det bor da en del hunder i gata vår. Mye jakthunder av ulike slag. Mange har flere hunder (weimaraneroppdrett, dachser, vorstehre i samme hushold. Gjett hvem :D ). Lundqvistfolket har en terv, en BC og en liten phalene (mistenker at minsten er lånehund) og i grunnen er det alle mulige raser her. Felles for dem alle, er at vi aldri møter dem i skauen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i jegerland er det mest elghunder, rådyrhunder og harehunder. Har ikke sett så mange fuglehunder, selv om jeg vet de finnes. I tillegg bor det et par golden og en liten hvit dott nede i "gata".

På hundeklubben i byen er det alt mulig rart, ser stadig raser jeg bare har sett bilder av, så da må jeg selvsagt spørre og grave og plage den stakkars hundeeieren som bare ville på trening :lol: Siden jeg trener lydighet er det selvsagt mange BC og retrievere, men jeg synes heller ikke de er så overrepresentert. Har kanskje sammenheng med nivået jeg er på også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Når vi fikk min Havanais for 10 år siden, hadde jeg kun møtt på en eneste Havanais før vi besøkte oppdretter. Nå kryr det jo nærmest av dem, og jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor denne er blitt så mye mer populær enn noen av de andre Bichon-rasene (sett bort fra Frisé der populæriteten vel har vært ganske jevn).

Fryktelig trist at den har hatt en så voldsom økning på få år...

Hvorfor er det egentlig negativt? Det er jo ikke snakk om en eksplosiv økning som f.eks. staffen har hatt de siste åra. At en sjelden rase blir mindre sjelden er vel ikke negativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det egentlig negativt? Det er jo ikke snakk om en eksplosiv økning som f.eks. staffen har hatt de siste åra. At en sjelden rase blir mindre sjelden er vel ikke negativt?

Det er desverre blitt en del useriøs avl på havanaisen pga den har blitt veldig populær og det har begynt å vise seg på helsa til noen av de at de nå avles ikke bare av seriøse oppdrettere men mer ukritisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
Hvorfor er det egentlig negativt? Det er jo ikke snakk om en eksplosiv økning som f.eks. staffen har hatt de siste åra. At en sjelden rase blir mindre sjelden er vel ikke negativt?

Er jo snakk om en helt ekstrem økning på få år, og kan virkelig ikke tenke meg at det er positivt, nei.

Ser flere Havanaiser enn Staffer rundt omkring her, og rasen er jo absolutt ikke sjelden lenger, men ganske langt oppe på topp 100.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som stikker seg veldig frem egentlig. I nabolaget har vi blandinger, pudler, retrievere, mellom snauzere, bokser, rotweiler, malamute, bc, kelpie, småhunder, bayersk viltsporhund, skotte, west highland, AH, og cocker f.eks. På tur møter vi i tillegg schafere, dverg snauzere, cavalier, fralle, bedlis, sheltier, chi'er, doberman, settere osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Akkurat her hvor jeg bor er det ikke så veldig mye av en spesiell rase. Det er en dachs som flyr rundt løs på veiene her og inn på gården vi bor på (det mest irriterende er at eier vet om dette, men gidder ikke gjøre noe med det), det er en eller annen form for jakthund jeg ikke har peiling på hva er, det er en bearded collie som alltid går løs med eieren sin, en jack russell og en groenendael jeg dør etter å møte. Mye forskjellig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo og så må jeg bare nevne at her i Frankrike er det masse kule sjeldene franske jakthunder, og ett par aussier, leonberger osv, men jeg har fryktelig lyst til å lære mer om de franske rasene men jeg er ikke såå godt venn med naboene at det gjør noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor jeg veldig på bygda (5000 innbyggere), men det jeg har i umiddelbar nærhet, og ser jevnlig er (sortert etter husene bortover veien her);
-en cocker,
-dachs+islandsk fårehund,
-en ettellerannet (en halvstor, sort "bullehund"). I samme hus bor det også en mastiff.
-en rottweiler
-et lite oppdrett av petit ettellerannet. Sånne brune jakthunder, vettøøø..
-også folkens..... EN IRSK ULVEHUND!
-og som om ikke den irske ulvehunden var eksotisk nok, så har vi jammen meg en dame med elektrisk rullestol og groenendael også!

Dette er de jeg kjenner til som bor langs veien her, altså en strekke på 5 km. Jeg synes vi har mye variert, jeg!

Ellers så går det i elghund, og andre jakthunder, sånn stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er imponert over hvor god kontroll noen av dere har på nabohundene deres. :P

Her i området så ser jeg stort sett labradorer, labradorer og flere labradorer, staffer og staffeblandinger, greyhound/greyhoundblandinger, jaktspringere og terriere av diverse slag ute på tur. Ser en irsk ulvehund med (u)jevne mellomrom også. Men den legger jeg jo spesielt merke til bare fordi det er en irsk ulvehund. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i nabolaget har jeg sett gjentatte av bestemte raser, trolig de samme hundene med ulike eiere/de som holder bånd.

Shar pei, irsk ulvehund, greyhound, irske settere, skotsk hjortehund, pudler i alle størrelser og blandingshunder av pudler og selvsagt et overtall av chihuahuaer i ulike farge og fasong ( finnes det både show og brukschihuahua? :D) jeg er trolig den eneste med papillon i nabolaget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...