Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

For 3 år siden fikk jeg min herlige papillon, og siden jeg hadde falt for henne fra første øyeblikk valgte jeg henne til tross for overbittet, hun var viktigere enn å kunne dra på utstillinger. Det skal nevnes at overbittet er ganske stort, men hun er den eneste fra det oppdrettet som noen gang har hatt bittfeil. Jeg ønsker ikke å avle på henne fordi jeg er redd for å videreføre bittfeilen, og skal derfor sterilisere henne siden vi er sammen med andre hunder hele tiden og har hatt nesten-uhell et par ganger ( :wacko: ). Men hva om vi er så uheldige at f.eks en annen papillon parrer på henne, vil sjansen for at de valpene også får bittfeil være stor?

Jeg er nokså erfaren med hund generelt, men akkurat det med arvelighet av slike feil når det ikke har eksistert tidligere i leddene bakover i stamtavlen har jeg null peiling på, så håper det er noen som er kloke på dette her! :)

Skal selvfølgelig gjøre alt i min makt for å unngå parring og bestille steriliseringstime så fort hun er midt i mellom to løpetider (har hørt at det er best mtp hormonbalansen?)

Skrevet

Hva gjør at du ikke klarer å unngå parring på henne?

Har hun veldig ofte løpetid?

Jeg stiller meg skeptisk til å utsette tispen for en så stor risiko og påkjenning som en sterilisering er. Særlig når det ikke foreligger en grunn som truer tispa på noen måte.

  • Like 1
Skrevet

Bittfeil er arvelig, så det avler man selvsagt ikke på. Det er større sjanse for at avkommene får en slik feil når en av foreldrene har det, enn om foreldrene har korrekte bitt. At oppdretter aldri har hatt slik feil på sine linjer sier meg kanskje at oppdretter fortrenger det eller aldri har undersøkt alle valpene vedkommende har produsert. De fleste oppdrettere opplever at valper får bittfeil av en eller annen grad - har de aldri opplevd noe slikt, har de kanskje ikke hatt særlig mange kull heller.

Jeg forstår heller ikke at det skal være noe problem å holde hunden unna andre hannhunder når hun har løpetid? Jeg har hatt en god del tisper opp gjennom årene, og aldri har det da vært noe som helst problem å unngå tjuvparringer - selv ikke når jeg selv har hatt hannhund i huset med løpetisper har det vært noe problem å unngå. Man skiller hundene og passer på. Enkelt og greit.

  • Like 4
Skrevet

Hadde tispetruse på henne den første løpetiden, men hannhundene rev og slet så i den at jeg så ikke helt vitsen lenger da den ikke kunne beskytte mot gærne hannbikkjer. Det var i disse to løpetidene at uhellet nesten skjedde fordi jeg stolte på at jeg kunne ta meg en dusj når hun hadde trusen på, da jeg kom ut igjen var trusen nærmest revet i stykker og jeg fikk akkurat hindret en paring. Den andre gangen hadde broren min glemt å lukke døra mellom stuene, og der igjen fikk jeg akkurat avverget paringen. Så det jeg gjør nå er å være skikkelig hønemor og hele tiden ha falkeblikk på henne. Ønsker ikke å avle på henne i det hele tatt, da jeg ønsker at mitt fremtidige oppdrett skal være seriøst. Så når den tid kommer at jeg er klar for å begynne med avl på papillon får nok vesla mi en "søster" og skal heller få lov til å være tante.

Ang. oppdretter: Oppdretteren har jevnlig kontakt med de aller fleste valpekjøperne og er svært seriøs med oppfølging av sitt oppdrett, og jeg har selv hatt kontakt med flere valpekjøpere av samme oppdretter, så jeg tviler sterkt på påstanden "At oppdretter aldri har hatt slik feil på sine linjer sier meg kanskje at oppdretter fortrenger det eller aldri har undersøkt alle valpene vedkommende har produsert."

Kjære vene, hvorfor denne "aggressiviteten"? Opplever det her som at dere tror jeg ønsker å avle på tispa mi, men det gjør jeg virkelig ikke. Eller at jeg rett og slett er en dårlig hundeeier, det er jeg heller ikke. Ingenting forbanner meg mer enn useriøst oppdrett, og derfor spurte jeg her om at hvis uhellet først var ute om jeg ville risikere å videreføre bittfeilen. Nå er det ikke slik at jeg tror det vil skje siden jeg er så hønemor, men man vet aldri.

Jo, jeg vil sterilsere henne da hun blir veldig hormonell, markerer inne, har innbilt svangerskap og får depresjon. Vi har vært på konsultasjon" hos dyrlegen som var enig i min avgjørelse om at sterilisering er best for henne psykisk.

Men sånn ellers; takk for.. svar!

  • Like 1
Skrevet

Truse forhindrer da ikke parring! :huh: Har tispa løpetid så er ikke hannhund og tispe sammen i det hele tatt, så enkelt er det.

Jeg hadde ikke kastrert bare for å kastrere ihvertfall, jeg har kastrert 2 tisper (pga sykdom) og det er en tøff operasjon! Ikke alltid dem blir som seg selv etter heller.

Skrevet

Hvis denne tispa ikke skal avles på og hun bor sammen med hannhunder må det da være like greit å sterilisere henne så hun slipper det stresset som kommer med løpetid og innbilte svangerskap? Operasjonen må hun gjennom en gang, løpetiden må hun jo gjennom med jevne mellomrom resten av livet :)

Skrevet
Hvis denne tispa ikke skal avles på og hun bor sammen med hannhunder må det da være like greit å sterilisere henne så hun slipper det stresset som kommer med løpetid og innbilte svangerskap? Operasjonen må hun gjennom en gang, løpetiden må hun jo gjennom med jevne mellomrom resten av livet :)

Det bør gå an å holde hannhundene unna, så svangerskap bør ikke være et problem. Men saken er en annen om tispa har faktiske problemer med løpetiden, men da vil jeg tro at veterinæren vil anbefale det.

Også er dette bare min mening da. Jeg kommer ikke til å strerilisere tispa mi, med mindre hun selv får plager. Så får det være opp til meg å holde henne unna hannhunder rundt løpetider.

  • Like 1
Skrevet
Truse forhindrer da ikke parring! :huh: Har tispa løpetid så er ikke hannhund og tispe sammen i det hele tatt, så enkelt er det.

Jeg hadde ikke kastrert bare for å kastrere ihvertfall, jeg har kastrert 2 tisper (pga sykdom) og det er en tøff operasjon! Ikke alltid dem blir som seg selv etter heller.

Var der jeg var for ignorant og tenkte den ville i det minste forhindre det så lenge jeg dusjet. :pinch: Gikk heldigvis bra, og så fikk jeg jo den erfaringen! Nå ligger hun på badet mens jeg hvis hun har løpetid og vi har besøk, tørr ikke ta sjansen igjen.

Jeg vil sterilisere for at hun skal slippe stresset med innbilt svangerskap og depresjon. For min del gjør ikke løpetiden noe lenger siden jeg jeg bare automatisk følger med på henne, og hun er svært renslig, så det er kun for hennes psyke. Og unngå en parring hvis jeg skulle være uoppmerksom en gang.

"Allerede dagen etter vil de fleste hunder oppføre seg ganske normalt igjen. Stingene fjernes etter 10 dager. Med dagens moderne operasjonsteknikk hvor hunden blir tilført væske og gassnarkose med surstoff under operasjonen, er det ikke noen nevneverdig risiko ved inngrepet." - http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html (omtrent det samme min veterinær fortalte meg) Jeg er selvfølgelig klar over risikoer og evt konsekvenser, men jeg har ikke hjerte til å se henne stresse under hver løpetid.

Skrevet
Kjære vene, hvorfor denne "aggressiviteten"? Opplever det her som at dere tror jeg ønsker å avle på tispa mi, men det gjør jeg virkelig ikke. Eller at jeg rett og slett er en dårlig hundeeier, det er jeg heller ikke. Ingenting forbanner meg mer enn useriøst oppdrett, og derfor spurte jeg her om at hvis uhellet først var ute om jeg ville risikere å videreføre bittfeilen. Nå er det ikke slik at jeg tror det vil skje siden jeg er så hønemor, men man vet aldri.

Jeg har ikke vært medlem her lenge, men min erfaring er at mange her inne dessverre er litt rask til å dømme nykommere, bare overse det ;)

Skrevet
Truse forhindrer da ikke parring! :huh: Har tispa løpetid så er ikke hannhund og tispe sammen i det hele tatt, så enkelt er det.

Jeg hadde ikke kastrert bare for å kastrere ihvertfall, jeg har kastrert 2 tisper (pga sykdom) og det er en tøff operasjon! Ikke alltid dem blir som seg selv etter heller.

Var der jeg var for ignorant og tenkte den ville i det minste forhindre det så lenge jeg dusjet. :pinch: Gikk heldigvis bra, og så fikk jeg jo den erfaringen! Nå ligger hun på badet mens jeg hvis hun har løpetid og vi har besøk, tørr ikke ta sjansen igjen.

Jeg vil sterilisere for at hun skal slippe stresset med innbilt svangerskap og depresjon. For min del gjør ikke løpetiden noe lenger siden jeg jeg bare automatisk følger med på henne, og hun er svært renslig, så det er kun for hennes psyke. Og unngå en parring hvis jeg skulle være uoppmerksom en gang.

"Allerede dagen etter vil de fleste hunder oppføre seg ganske normalt igjen. Stingene fjernes etter 10 dager. Med dagens moderne operasjonsteknikk hvor hunden blir tilført væske og gassnarkose med surstoff under operasjonen, er det ikke noen nevneverdig risiko ved inngrepet." - http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/steriliseringkastrering-av-hund.html (omtrent det samme min veterinær fortalte meg) Jeg er selvfølgelig klar over risikoer og evt konsekvenser, men jeg har ikke hjerte til å se henne stresse under hver løpetid.

Saken er jo helt annerledes om hver løpetid er en hard påkjenningen for tispa, men det kon overhodet ikke frem i første innlegget. Og det er mange svært erfarne hundeeiere her, og det kan være lurt å lese litt mellom linjene for å få frem rådene.
  • Like 4
Skrevet
Jeg har ikke vært medlem her lenge, men min erfaring er at mange her inne dessverre er litt rask til å dømme nykommere, bare overse det ;)

Ser slik ut! Og vi hundefolk er kanskje spesielt litt sånn? Merker jo selv at jeg ofte går i fistel over useriøsiteten på finn.no f.eks.

Jeg kan forsåvidt forstå at mitt innlegg kan misforstås, men jeg håper at det nå er opprettet, jeg kan ikke tenke meg å avle med vilje på en hund med feil på gemytt eller eksteriør.

Skrevet

Jeg har kastrert to tisper (livmorbetennelse) og det gikk helt greit, de kom seg fort og forandret seg ikke gemyttmessig.

Skrevet
Saken er jo helt annerledes om hver løpetid er en hard påkjenningen for tispa, men det kon overhodet ikke frem i første innlegget. Og det er mange svært erfarne hundeeiere her, og det kan være lurt å lese litt mellom linjene for å få frem rådene.

Anser meg selv som ganske erfaren, og jeg ordla meg muligens feil her, og det beklager jeg! Vet hvor irritert jeg selv kan bli i div. hundesaker. ;)

Skrevet

Jeg forstår det hvis tispa plages veldig, selvfølgelig. Men tenk deg om to ganger om tispa virkelig plages så mye? Jeg har mista en hund som følge av komplikasjoner av kastreringa og jeg har en nå som er "utstøtt" av de andre. Hun er ganske nylig kastrert så det kan nok hende det går over.

Skrevet
Jeg forstår det hvis tispa plages veldig, selvfølgelig. Men tenk deg om to ganger om tispa virkelig plages så mye? Jeg har mista en hund som følge av komplikasjoner av kastreringa og jeg har en nå som er "utstøtt" av de andre. Hun er ganske nylig kastrert så det kan nok hende det går over.

Forstår din bekymring med tanke på erfaringene du har, men hun plages virkelig - er en helt annen hund, en hund som tydelig mistrives. Men er det mulig at hun vokser det av seg selv om hun blir 3 år i mai? Syns det er fælt å tenke på at det skal være slik i mange år fremover når det med løpetiden + innbilt svangerskap blir en stor del av året. Hun har ca to løpetider i året.

Skrevet
Forstår din bekymring med tanke på erfaringene du har, men hun plages virkelig - er en helt annen hund, en hund som tydelig mistrives. Men er det mulig at hun vokser det av seg selv om hun blir 3 år i mai? Syns det er fælt å tenke på at det skal være slik i mange år fremover når det med løpetiden + innbilt svangerskap blir en stor del av året. Hun har ca to løpetider i året.

Nei, hun vokser det nok ikke av seg. Så da hadde jeg gjort det :) Er bare "vandt" til at når folk ikke er helt enige så blir alt liksom så mye værre ;) Sier ikke at det gjelder deg, men man veit jo aldri, derfor jeg spurte :)

Skrevet
Nei, hun vokser det nok ikke av seg. Så da hadde jeg gjort det :) Er bare "vandt" til at når folk ikke er helt enige så blir alt liksom så mye værre ;) Sier ikke at det gjelder deg, men man veit jo aldri, derfor jeg spurte :)

Er jo ikke så lett å kunne vurdere noe kun utfra skriftlig beskrivelse, og jeg vil heller ha folk som spør ti ganger om jeg er sikker enn ingen. Alle trenger perspektiv på egen sak :)

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd alternative metoder for å unngå plagene hun får ved løpetiden? Galastop funket på eldste her, og andre igjen har hatt gode resultater ved bruk av bringebærblader eller homeopati. Jeg ville i alle fall prøvd det først for å unngå kirugisk inngrep om jeg kunne :)

Skrevet
Har du prøvd alternative metoder for å unngå plagene hun får ved løpetiden? Galastop funket på eldste her, og andre igjen har hatt gode resultater ved bruk av bringebærblader eller homeopati. Jeg ville i alle fall prøvd det først for å unngå kirugisk inngrep om jeg kunne :)

Aldri hørt om galastop, men skumle bivirkninger :S Men takk, skal undersøke mer :)

Skrevet

Er jeg den eneste som reagerer på at du skriver at du vil sterilisere og ikke kastrere? Når man steriliserer klipper man vel bare over eggstokklederene, og tispa vil fortsette å få løpetid. Slik er det i hvert fall med katter. Det er derfor man nesten alltid kastrerer en katt, slik man slipper all remjinga når katten har løpetid. Vil tro det var det samme med hunder...

Men ja.. Jeg vet jo selv hvor forferdelig stressende det er med to hunder av motsatt kjønn i huset når ingen av dem er kastrert. Konstant piping, uling og bjeffing. Men tispetruse er ikke noe man bruker for at hannhunden ikke skal parre tispa. Tispetrusa er til for å fange opp blodet, som et bind.

Skrevet

Jeg synes det er litt spesielt at veterinær ikke har foreslått f.eks galastop jeg da, før sterilisering (kastrering?). Er ikke det vanlig da, fremfor å gå rett på kirurgi?

Skrevet
Er jeg den eneste som reagerer på at du skriver at du vil sterilisere og ikke kastrere? Når man steriliserer klipper man vel bare over eggstokklederene, og tispa vil fortsette å få løpetid. Slik er det i hvert fall med katter. Det er derfor man nesten alltid kastrerer en katt, slik man slipper all remjinga når katten har løpetid. Vil tro det var det samme med hunder...

Hahah, herregud, ja! Det er kastrering jeg mener absolutt! :P Bare jeg som skriver feil hele tiden..

Jeg synes det er litt spesielt at veterinær ikke har foreslått f.eks galastop jeg da, før sterilisering (kastrering?). Er ikke det vanlig da, fremfor å gå rett på kirurgi?

Regner med at det er fordi anoreksi er en bivirkning og hun vet at tispa mi har dårlig matlyst i perioder at hun ikke har foreslått galastop. Ikke vet jeg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Om du ikke skal avle på henne - så kastrer - enkelt og greit. Og aldri aldri undervurder hunders trang til å pare seg når de er klare for det. Jeg har hatt tisper opp gjennom som har vært mer pågående enn hannhundene i huset - en tispetruse forhindrer ingenting.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...