Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Leser at endel sier "det kjøper jeg", "det står jeg for" osv ...

Høres nesten ut som det er 'mange' som har adskilt/delt økonomi i sitt forhold.

Så jeg spør likegreit - hvordan gjør du og din kjære det med den økonomiske biten av forholdet?

Selv har vi felles økonomi. Vi betaler vel ulikt på forskjellige ting, men det er det samme om hun eller jeg har igjen penger. Som oftes har jeg mer igjen enn henne, men hun kan bruke kortet mitt som det passer henne og hun har koden.

Skal vi bruke noe spesifikk på oss selv, så gjør vi det - er det av litt størrelse på summen, så tar vi oss en prat først. Men det er det samme om pengene går fra henne eller meg - vi er sammen og det som står på min konto er hennes (visaversa). Så sånn sett er det det samme hvem som tjener mest, for vi begge har like mye sammen. Vi trives godt med felles økonomi.

Hvorfor har endel delt økonomi egentlig - er man ikke sammen da? (så lenge den ene ikke sløser mye - da skjønner jeg at man vil ha delt)

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

Men hvis man er sammen og forhåpentligvis ønsker å være det resten av livet, da må man jo ha et visst ønske om å hjelpe partneren med deep shit gamle lån sånn at man kan ha det bedre SAMMEN?

Det er jo en del måter å gjøre dette på, og tror det har vært en tråd om det før. Vi har delvis delt økonomi fordi mannen kom inn i ekteskapet med substansielt mere penger enn meg og det virket litt

Skrevet

Med de to jeg har bodd sammen med så har vi hatt delt. Det går i perioder hvem som har mest eller minst, og for meg er det naturlig at man deler. Det er sjelden ting er helt 50/50 eller 100% rettferdig, og sånn er det bare.

Kommer til å ønske det samme for fremtidige forhold, uansett om jeg er den som tjener mest eller minst.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt, og vil alltid ha delt økonomi. Jeg kan strekke meg til en felles konto for felles utgifter, men ellers er mine penger mine penger. Og dette helt uavhengig av hvem som tjener mest.

Jeg har sett for mange jenter havne i uføre etter sk felles økonomi, og med en oppvekst der lommeboka stort sett var vrengt vil jeg aldri utsette meg for noe sånt frivillig.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo en del måter å gjøre dette på, og tror det har vært en tråd om det før.

Vi har delvis delt økonomi fordi mannen kom inn i ekteskapet med substansielt mere penger enn meg og det virket litt urettferdig at jeg skulle disponere hans penger sånn helt uten videre.

Vi overfører ca. 2/3 av lønn inn på en felles konto som dekker alle felles utgifter (inkludert mat til både felles og min hund). Hver måned går overskuddet av denne kontoen inn på boliglånskontoen (fleksibelt boliglån). Egne ting som hundekurs (meg), fotoutstyr (han), egne reiser og andre hobbyer betaler vi selv.

Mannen min pleier å si at det er tre måter å dele økonomi "rettferdig" på.

Det ene er om begge betaler like mye av alle felles utgifter.

En annen er om begge sitter igjen med like mye etter at man har betalt inn til felles utgifter.

Den siste er vel den vi har, der begge betaler en like stor andel, sitter igjen med en like stor andel, sånn relativt. Det vil si at han som tjener dobbelt så mye som meg betaler nesten dobbelt så mye i felles utgifter og sitter igjen med ca dobbelt så mye personlig.

Nå er det litt sånn ca da, om jeg trenger noe/veldig gjerne vil ha noe (en reise jeg har veldig lyst på, ny tiltrengt telefon eller laptop etc) og ikke har råd så får jeg litt økonomisk sponsing. :P Vi er heller ikke hysteriske på ting, om noen trekker feil kort den ene eller andre veien, eller kjøper et blad til seg selv når vi handler middag.

  • Like 2
Skrevet

Til dels felles økonomi, jeg har alltid betalt mine regninger og min hobby/mitt forbruk, men sitter ikke og regner på hva som går til mat etc, ei heller om jeg låner eller låner ut noen kr. Det går som regel relativt opp i opp totalt sett uansett. Jeg hjelper gjerne til og spør gjerne om hjelp om det trengs en mnd eller tre, men synes det er greit og ikke bassere seg på at den andre parten betaler for hobby/personlig forbruk sånn gjevnt over.

Skrevet

Felles. Ikke felles konto, men det kunne vi nok like gjerne hatt. Jeg betaler min egen mobilregning, det gjør samboer også, men hadde jeg vært tom for penger, så hadde hun betalt den. Vi deler absolutt alt rett og slett. Jeg hadde ikke orka kavet med delt egentlig... :lol: Vi har egentlig alltid hadde sånn, siden før vi ble sammen, men bare bodde som venner! :)

Skrevet

Tja her er det delvis, vi har en felleskonto for mat og andre daglige saker. Dette bruker vi også om vi f.eks. begge ønsker oss en ny kommode.

Men klær og slitt går fra egen lomme, samme gjelder hundeinteressen for meg, og datainteressen til typen.

Skrevet

Nå er ikke jeg og kjæresten samboere, men jeg kan jo gå utifra da jeg bodde sammen med x'en. Da hadde vi ikke felles konto, men det var aldri noe slikt som "mine og dine penger". Jeg fikk lønn midt i måneden, han i begynnelsen, det ble stortsett fordel slik at han betalte regninger, husleie og slike ting, jeg sto for mat, ting til leiligheten, alt til hundene og andre ting som kunne dukke opp. :)

Skrevet

Vi har hatt felles økonomi fra dag èn. Vi er en familie, og for meg hadde det blitt helt unaturlig å ikke ha felles økonomi.

Skrevet
Jeg har hatt, og vil alltid ha delt økonomi. Jeg kan strekke meg til en felles konto for felles utgifter, men ellers er mine penger mine penger. Og dette helt uavhengig av hvem som tjener mest.

Jeg har sett for mange jenter havne i uføre etter sk felles økonomi, og med en oppvekst der lommeboka stort sett var vrengt vil jeg aldri utsette meg for noe sånt frivillig.

Enig med deg jeg altså!

Vi har delt økonomi, hvilket er det eneste riktige sånn vi har det nå. Begge studerer. Han har sparepenger å gå på, jeg jobber ved siden av studiene. Det er jammen mine penger. Lån får vi begge. Når vi begynner i jobb begge to tenker vi å ha en felleskonto for mat og slike ting, men utover det vil jeg at vi betaler med egne penger. Alt som er til eller for begge kan vi dele likt selv om vi disponerer hver vår konto.

Skrevet
Jeg har hatt, og vil alltid ha delt økonomi. Jeg kan strekke meg til en felles konto for felles utgifter, men ellers er mine penger mine penger. Og dette helt uavhengig av hvem som tjener mest.

Jeg har sett for mange jenter havne i uføre etter sk felles økonomi, og med en oppvekst der lommeboka stort sett var vrengt vil jeg aldri utsette meg for noe sånt frivillig.

Nå har jeg ingen samboer, og har ikke planer om å få det akkurat med det første. Men her kommer det aldri til å være en 100% felles økonomi dersom jeg skulle flyttet sammen med noen. Som med deg, kan jeg ha felles konto til felles utgifter, og så er resten av mine penger mine. Det kommer aldri til å være tilgang på min konto for en partner.

Har kjente som har havnet i uføre pga felles økonomi, bl.a. pga stor spillegjeld hos ene parten. Så nei. Slik setter jeg meg aldri frivillig i posisjon til.

Hobbyer, klær etc vil alltid være delt økonomisk. Samme med lån som er tatt opp hver for oss (som studielån, tullet forbrukslån etc).

Skrevet

100% felles. Vi har begge tilgang til begges konto, og begge har koden til begge kontoene. Alt overføres til hans konto som regel, så betaler han regninger og sånt så bruker jeg hans kort til å handle med. Om han ikke trenger alle pengene jeg får på kontoen sier han ifra så overfører jeg bare det han trenger og beholder noe på mitt kort. Han prøver å alltid ha noen på mitt kort, siden hans kort ikke fungerer på bensinstasjoner og parkeringsautomater :P

  • Like 1
Skrevet

Her betaler han mest. Han tjener det tredobbelte av meg og halvparten av det jeg får går til husleie. Han betaler regninger og slikt, og vi kjøper mat litt om hverandre. Har ikke noe spesifikt system men ettersom at jeg forløbig tjener betraktelig mindre enn han så blir det til at han betaler det meste. Jeg bidrar der jeg kan og betaler for dyrene og "egne" ting selv (sminke, medisiner osv).

Skrevet

No er jo vi gift, og då har ein jo felles økonomi med mindre ein skriv avtale på særeige. Det har aldri falt oss inn. Vi tener like mykje, og eig alt av verdi saman. Skulle det mot formodning bli brot, blir alt automatisk delt likt.

Rekningar og slikt er det eg som styrer med. Kvifor det er vorte slik, anar eg ikkje. Eg har tilgang til hennar kontoar i min nettbank, og når eg betalar rekningar, tek eg frå den kontoen med mest pengar på der og då :P . Avdraga på huslånet, straum og dei fleste andre slike faste trekk står på min konto. Det har overhode ingen praktisk betydning uansett.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Tja vi har både delt og felles og det fungerer veldig greit.

Har felles regningskonto der vi betaler alt av regninger unntatt billånene. De betaler vi på respektive biler. Utover det så betaler den for maten og andre nødvendigheter som har penger på konto. Vi tjener ca likt, så det jevner seg ut. Vi hadde det mere delt før, pga mer ujevne utgifter/inntekter.

Til dere som har felles økonomi, syns dere det er greit selv om den ene parten feks betaler barnebidrag?

Skrevet

Vi har ikke felles konto, men deler på ingen måte jevnt på utgiftene. Det er aldri noe diskusjon om hvem som skal betale felles utgifter, handler vi sammen betaler han, handler vi hver for oss betaler vi selv, ingen av oss fører opp hvor mye vi bruker og vi betaler ikke hverandre tilbake for å jevne ut summene. Selv er jeg student og har mindre enn halvparten av hans lønn i måneden, og det er helt naturlig for ham å betale mye mer enn meg. Når jeg har penger handler jeg ofte inn middag til oss helt til jeg er blakk, og deretter tar han resten av utgiftene den måneden. Ting vi kjøper til bare oss selv betaler vi naturligvis fra egen konto.

Skrevet
Til dere som har felles økonomi, syns dere det er greit selv om den ene parten feks betaler barnebidrag?

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

  • Like 3
Skrevet
Til dere som har felles økonomi, syns dere det er greit selv om den ene parten feks betaler barnebidrag?

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

Samme her.

Forøvrig hadde det blitt veldig unaturlig for oss å hatt delt økonomi med 2 barn sammen og skev fordeling når det kom til inntekt da jeg feks var nesten et året hjemme uten inntekt utenom kontantstønad med vårt barn.

  • Like 1
Skrevet

Vi delt, men samtidig felles. :lol: Han betaler sine ting og jeg mine + litt, men jeg kan godt betale noen regninger for han om jeg har penger og han betaler hundemat for meg om jeg er blakk osv. Sånn blir det nok så lenge det er veldig skjevfordeling i inntekter - men regner med det blir mer likt delt når jeg tjener like mye som han og kan være med å betale på mer. Mat og sånt betaler den som har penger. :aww:

Skrevet

Felles, i det store og hele prøver vi å dele utgifter ca likt, men den som har mest penger betaler stort sett. Noe annet hadde vært rart for oss :)

Skrevet

Vi har en regningskonto i tillegg til hver våre lønnskontoer. I praksis har vi 100% felles økonomi. Og det ville vi nok ha hatt uansett om vi hadde tjent ulikt. Jeg tror at delt økonomi fort kunne blitt til ufred her i huset. Og så slitsomt å låne penger av hverandre, betale tilbake, skrive ned osv. Nei huff. Får han baksmell og jeg får igjen så betaler jeg hans smell og omvendt. Når jeg er blakk bruker jeg hans kort.

Ville ikke hatt det på noe annet vis.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...