Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Leser at endel sier "det kjøper jeg", "det står jeg for" osv ...

Høres nesten ut som det er 'mange' som har adskilt/delt økonomi i sitt forhold.

Så jeg spør likegreit - hvordan gjør du og din kjære det med den økonomiske biten av forholdet?

Selv har vi felles økonomi. Vi betaler vel ulikt på forskjellige ting, men det er det samme om hun eller jeg har igjen penger. Som oftes har jeg mer igjen enn henne, men hun kan bruke kortet mitt som det passer henne og hun har koden.

Skal vi bruke noe spesifikk på oss selv, så gjør vi det - er det av litt størrelse på summen, så tar vi oss en prat først. Men det er det samme om pengene går fra henne eller meg - vi er sammen og det som står på min konto er hennes (visaversa). Så sånn sett er det det samme hvem som tjener mest, for vi begge har like mye sammen. Vi trives godt med felles økonomi.

Hvorfor har endel delt økonomi egentlig - er man ikke sammen da? (så lenge den ene ikke sløser mye - da skjønner jeg at man vil ha delt)

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

Men hvis man er sammen og forhåpentligvis ønsker å være det resten av livet, da må man jo ha et visst ønske om å hjelpe partneren med deep shit gamle lån sånn at man kan ha det bedre SAMMEN?

Det er jo en del måter å gjøre dette på, og tror det har vært en tråd om det før. Vi har delvis delt økonomi fordi mannen kom inn i ekteskapet med substansielt mere penger enn meg og det virket litt

Skrevet

Med de to jeg har bodd sammen med så har vi hatt delt. Det går i perioder hvem som har mest eller minst, og for meg er det naturlig at man deler. Det er sjelden ting er helt 50/50 eller 100% rettferdig, og sånn er det bare.

Kommer til å ønske det samme for fremtidige forhold, uansett om jeg er den som tjener mest eller minst.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt, og vil alltid ha delt økonomi. Jeg kan strekke meg til en felles konto for felles utgifter, men ellers er mine penger mine penger. Og dette helt uavhengig av hvem som tjener mest.

Jeg har sett for mange jenter havne i uføre etter sk felles økonomi, og med en oppvekst der lommeboka stort sett var vrengt vil jeg aldri utsette meg for noe sånt frivillig.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo en del måter å gjøre dette på, og tror det har vært en tråd om det før.

Vi har delvis delt økonomi fordi mannen kom inn i ekteskapet med substansielt mere penger enn meg og det virket litt urettferdig at jeg skulle disponere hans penger sånn helt uten videre.

Vi overfører ca. 2/3 av lønn inn på en felles konto som dekker alle felles utgifter (inkludert mat til både felles og min hund). Hver måned går overskuddet av denne kontoen inn på boliglånskontoen (fleksibelt boliglån). Egne ting som hundekurs (meg), fotoutstyr (han), egne reiser og andre hobbyer betaler vi selv.

Mannen min pleier å si at det er tre måter å dele økonomi "rettferdig" på.

Det ene er om begge betaler like mye av alle felles utgifter.

En annen er om begge sitter igjen med like mye etter at man har betalt inn til felles utgifter.

Den siste er vel den vi har, der begge betaler en like stor andel, sitter igjen med en like stor andel, sånn relativt. Det vil si at han som tjener dobbelt så mye som meg betaler nesten dobbelt så mye i felles utgifter og sitter igjen med ca dobbelt så mye personlig.

Nå er det litt sånn ca da, om jeg trenger noe/veldig gjerne vil ha noe (en reise jeg har veldig lyst på, ny tiltrengt telefon eller laptop etc) og ikke har råd så får jeg litt økonomisk sponsing. :P Vi er heller ikke hysteriske på ting, om noen trekker feil kort den ene eller andre veien, eller kjøper et blad til seg selv når vi handler middag.

  • Like 2
Skrevet

Til dels felles økonomi, jeg har alltid betalt mine regninger og min hobby/mitt forbruk, men sitter ikke og regner på hva som går til mat etc, ei heller om jeg låner eller låner ut noen kr. Det går som regel relativt opp i opp totalt sett uansett. Jeg hjelper gjerne til og spør gjerne om hjelp om det trengs en mnd eller tre, men synes det er greit og ikke bassere seg på at den andre parten betaler for hobby/personlig forbruk sånn gjevnt over.

Skrevet

Felles. Ikke felles konto, men det kunne vi nok like gjerne hatt. Jeg betaler min egen mobilregning, det gjør samboer også, men hadde jeg vært tom for penger, så hadde hun betalt den. Vi deler absolutt alt rett og slett. Jeg hadde ikke orka kavet med delt egentlig... :lol: Vi har egentlig alltid hadde sånn, siden før vi ble sammen, men bare bodde som venner! :)

Skrevet

Tja her er det delvis, vi har en felleskonto for mat og andre daglige saker. Dette bruker vi også om vi f.eks. begge ønsker oss en ny kommode.

Men klær og slitt går fra egen lomme, samme gjelder hundeinteressen for meg, og datainteressen til typen.

Skrevet

Nå er ikke jeg og kjæresten samboere, men jeg kan jo gå utifra da jeg bodde sammen med x'en. Da hadde vi ikke felles konto, men det var aldri noe slikt som "mine og dine penger". Jeg fikk lønn midt i måneden, han i begynnelsen, det ble stortsett fordel slik at han betalte regninger, husleie og slike ting, jeg sto for mat, ting til leiligheten, alt til hundene og andre ting som kunne dukke opp. :)

Skrevet

Vi har hatt felles økonomi fra dag èn. Vi er en familie, og for meg hadde det blitt helt unaturlig å ikke ha felles økonomi.

Skrevet
Jeg har hatt, og vil alltid ha delt økonomi. Jeg kan strekke meg til en felles konto for felles utgifter, men ellers er mine penger mine penger. Og dette helt uavhengig av hvem som tjener mest.

Jeg har sett for mange jenter havne i uføre etter sk felles økonomi, og med en oppvekst der lommeboka stort sett var vrengt vil jeg aldri utsette meg for noe sånt frivillig.

Enig med deg jeg altså!

Vi har delt økonomi, hvilket er det eneste riktige sånn vi har det nå. Begge studerer. Han har sparepenger å gå på, jeg jobber ved siden av studiene. Det er jammen mine penger. Lån får vi begge. Når vi begynner i jobb begge to tenker vi å ha en felleskonto for mat og slike ting, men utover det vil jeg at vi betaler med egne penger. Alt som er til eller for begge kan vi dele likt selv om vi disponerer hver vår konto.

Skrevet
Jeg har hatt, og vil alltid ha delt økonomi. Jeg kan strekke meg til en felles konto for felles utgifter, men ellers er mine penger mine penger. Og dette helt uavhengig av hvem som tjener mest.

Jeg har sett for mange jenter havne i uføre etter sk felles økonomi, og med en oppvekst der lommeboka stort sett var vrengt vil jeg aldri utsette meg for noe sånt frivillig.

Nå har jeg ingen samboer, og har ikke planer om å få det akkurat med det første. Men her kommer det aldri til å være en 100% felles økonomi dersom jeg skulle flyttet sammen med noen. Som med deg, kan jeg ha felles konto til felles utgifter, og så er resten av mine penger mine. Det kommer aldri til å være tilgang på min konto for en partner.

Har kjente som har havnet i uføre pga felles økonomi, bl.a. pga stor spillegjeld hos ene parten. Så nei. Slik setter jeg meg aldri frivillig i posisjon til.

Hobbyer, klær etc vil alltid være delt økonomisk. Samme med lån som er tatt opp hver for oss (som studielån, tullet forbrukslån etc).

Skrevet

100% felles. Vi har begge tilgang til begges konto, og begge har koden til begge kontoene. Alt overføres til hans konto som regel, så betaler han regninger og sånt så bruker jeg hans kort til å handle med. Om han ikke trenger alle pengene jeg får på kontoen sier han ifra så overfører jeg bare det han trenger og beholder noe på mitt kort. Han prøver å alltid ha noen på mitt kort, siden hans kort ikke fungerer på bensinstasjoner og parkeringsautomater :P

  • Like 1
Skrevet

Her betaler han mest. Han tjener det tredobbelte av meg og halvparten av det jeg får går til husleie. Han betaler regninger og slikt, og vi kjøper mat litt om hverandre. Har ikke noe spesifikt system men ettersom at jeg forløbig tjener betraktelig mindre enn han så blir det til at han betaler det meste. Jeg bidrar der jeg kan og betaler for dyrene og "egne" ting selv (sminke, medisiner osv).

Skrevet

No er jo vi gift, og då har ein jo felles økonomi med mindre ein skriv avtale på særeige. Det har aldri falt oss inn. Vi tener like mykje, og eig alt av verdi saman. Skulle det mot formodning bli brot, blir alt automatisk delt likt.

Rekningar og slikt er det eg som styrer med. Kvifor det er vorte slik, anar eg ikkje. Eg har tilgang til hennar kontoar i min nettbank, og når eg betalar rekningar, tek eg frå den kontoen med mest pengar på der og då :P . Avdraga på huslånet, straum og dei fleste andre slike faste trekk står på min konto. Det har overhode ingen praktisk betydning uansett.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Tja vi har både delt og felles og det fungerer veldig greit.

Har felles regningskonto der vi betaler alt av regninger unntatt billånene. De betaler vi på respektive biler. Utover det så betaler den for maten og andre nødvendigheter som har penger på konto. Vi tjener ca likt, så det jevner seg ut. Vi hadde det mere delt før, pga mer ujevne utgifter/inntekter.

Til dere som har felles økonomi, syns dere det er greit selv om den ene parten feks betaler barnebidrag?

Skrevet

Vi har ikke felles konto, men deler på ingen måte jevnt på utgiftene. Det er aldri noe diskusjon om hvem som skal betale felles utgifter, handler vi sammen betaler han, handler vi hver for oss betaler vi selv, ingen av oss fører opp hvor mye vi bruker og vi betaler ikke hverandre tilbake for å jevne ut summene. Selv er jeg student og har mindre enn halvparten av hans lønn i måneden, og det er helt naturlig for ham å betale mye mer enn meg. Når jeg har penger handler jeg ofte inn middag til oss helt til jeg er blakk, og deretter tar han resten av utgiftene den måneden. Ting vi kjøper til bare oss selv betaler vi naturligvis fra egen konto.

Skrevet
Til dere som har felles økonomi, syns dere det er greit selv om den ene parten feks betaler barnebidrag?

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

  • Like 3
Skrevet
Til dere som har felles økonomi, syns dere det er greit selv om den ene parten feks betaler barnebidrag?

Du spør sånn i forhold til om min partner hadde hatt barn før vi ble sammen? Isåfall, ja.

Samme her.

Forøvrig hadde det blitt veldig unaturlig for oss å hatt delt økonomi med 2 barn sammen og skev fordeling når det kom til inntekt da jeg feks var nesten et året hjemme uten inntekt utenom kontantstønad med vårt barn.

  • Like 1
Skrevet

Vi delt, men samtidig felles. :lol: Han betaler sine ting og jeg mine + litt, men jeg kan godt betale noen regninger for han om jeg har penger og han betaler hundemat for meg om jeg er blakk osv. Sånn blir det nok så lenge det er veldig skjevfordeling i inntekter - men regner med det blir mer likt delt når jeg tjener like mye som han og kan være med å betale på mer. Mat og sånt betaler den som har penger. :aww:

Skrevet

Felles, i det store og hele prøver vi å dele utgifter ca likt, men den som har mest penger betaler stort sett. Noe annet hadde vært rart for oss :)

Skrevet

Vi har en regningskonto i tillegg til hver våre lønnskontoer. I praksis har vi 100% felles økonomi. Og det ville vi nok ha hatt uansett om vi hadde tjent ulikt. Jeg tror at delt økonomi fort kunne blitt til ufred her i huset. Og så slitsomt å låne penger av hverandre, betale tilbake, skrive ned osv. Nei huff. Får han baksmell og jeg får igjen så betaler jeg hans smell og omvendt. Når jeg er blakk bruker jeg hans kort.

Ville ikke hatt det på noe annet vis.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...