Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?


Recommended Posts

Skrevet

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?

Avlivning hos dyrlegen?

Sovner inn om natta sånn plutselig?

Bare detter sammen om dagen?

Hva gjorde hundene deres?

Hvor gamle ble de?

Hva er det mest vanlige "måten" de sovner inn på?

Hvilke "måter" tar hunder som oftest farvel pga. alderdom?

Gruer meg sånn til dette triste her selv om hunden min er ung ennå heldigvis.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden. Om vi ser p

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år.

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

Skrevet

Nr 1: avlivet i yttergangen midt på natten hjemme hos veterinæren 9 år gammel. Livmorbetennelse--> sprukket livmor--> blodforgiftning

Nr 2: avlivet hos veterinær 4 år gammel av allergi.

Nr 3: avlivet hos veterinær 4 år gammel av kneproblemer

Nr 4: avlivet hos veterinær nesten 10 år gammel av kneproblemer

Skrevet

Avlivet hjemme i stuen hos oss av veterinær. Ryggmargskreft, 8 år. Ellers ved veldig god helse for alder, og hadde nok levd i mange år til.

Skrevet

Avlivet hos dyrlegen 2.5 år gammel pga sykdom.

Hunden jeg vokste opp sammen med døde hos dyrlegen 8 år gammel, mest sannsynlig av hjertesvikt.

Skrevet

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden.

Om vi ser på årsaka til avlivingane, finst det vel like mange dødsårsakar hos hund som hos menneske.

  • Like 4
Skrevet

Har i mine år med hund bare vært borti 1 hund som døde av seg selv. Den falt om på tur 9år gammel. Nå har ikke jeg snakket med eieren i noe særlig i ettertid så jeg vet ikke om hunden ble obdusert og hva som var årsaken men det la seg i hvert fall ned midt inne i skogen når de var på tur og der døde den. På den ene siden en veldig fin avsluttning og på den andre så kom det brått på.

Resten har sovnet inn hos dyrlegen, eller den eldste bordere sovnet inn på gården. Noen av alderdom, 1 pga. det mentale, 1 bare 8mnd gammel pga. kreft.

Så desverre så er det få som bare sovner stille inn av seg selv. Jeg håper egentlig at Ivo bare sovner stille inn en natt men samtidig så håper jeg at jeg får tatt farvel med han så ja det er vanskelig å bestemme seg hva som egentlig er "best".

Skrevet

En ble avlivet hos veterinær 11,5 år gammel pga muskelsvinn og kreft.

En ble avlivet hos veterinær nesten 3 år gammel pga nakkeskade.

Var hos begge to helt til de var helt borte..

Skrevet

1 avlivet 12 år og 10 mnd gammel pga forkalkninger og problemer med å bevege seg.

1 avlivet 2 år gammel pga mentalitet

1 avlivet 1 år og 10 mnd gammel pga mentalitet

1 avlivet 8,5 år gammel pga skrantende helse av ukjent grunn over 3 år, med nervøsitet som bivirkning.

1 avlivet 10 mnd gammel pga AA D.

Håper jeg aldri opplever at en av mine hunder bare dør, men jeg håper at neste hund blir akutt syk, sånn at det ikke er noe å vurdere og analysere og tenke over i flere måneder/år.

Skrevet

En gikk inn i status elipticus og kom aldri ut av anfallet (og ingen å få tak i for å avlive dyret) 4,5 år gammel

En avlivet hos veterinær 12 år gammel pga alderdom

En jeg kjente veldig godt døde hjemme uten symptomer på forhånd 11 år gammel

Skrevet

Ei som døde av hoggormbitt (hjalp ikke at veterinæren starta behandling), 2,5 år gammel,

og ei som ble avlivet pga. kronisk sykdom (kunne ikke smertebehandles), 14 mnd. gammel.

Guest Gråtass
Skrevet

Den siste hunden min som jeg mistet ble avlivet hjemme på gårdsplassen og gravlagt i hagen. Hun var 10 år og 2 mnd. De øvrige har blitt avlivet hos veterinær av ulike årsaker ved ulik alder og sendt til felles kremasjon. En hund har død naturlig 13.5 år i bilen på vei til veterinæren for avliving.

Skrevet

Hmm, det har vært endel hunder i familien i løpet av åra. De fleste har blitt avlivet hos veterinær. Men en hund i familie kollapset på tur i skogen og døde, det viste seg i ettertid at hun døde av hjertesvikt. Hunden til samboerns farmor sovnet inn av seg selv.

Skrevet

Samtlige avlivet hos veterinær pga sykdom.

2 år - hjernesvulst

4 år - HD + epilepsi

5 år - lymfekreft

9 år - total organsvikt

11 år - hjernesvulst

Edit: Glemte jo en hund...

Guest Ulla-Britt
Skrevet

11 år avlivet pga lymfekreft 13 år avlivet pga alderdom 7 år avlivet da hun fikk i seg frostvæsken naboen sølte.

Skrevet

Veldig mye kreft i svarene her. Finnes det noe tall på hvor stor prosent av hundedødsfall som skyldes kreft? Det virker som kreft hos hund er vanligere enn hos mennesker?

Skrevet

Av hundene jeg har hatt så har det vært

BC: Alderdom
Schäfer: Bitt av huggorm i tunga og vi rakk ikke til vet.

Rottweiler: Avlivet pga alderdom og begynte å skrante

Bichon Frise: Alderdom

Alle ble vel over 10 år, så vidt jeg kan huske, bortsett fra schäferen. Han ble bare 11/2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...