Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Den mest allsidige hunden som kan brukes til absolutt alt. At den er atletisk, vakker, funksjonell og har et fantastisk temperament har aldri vært noen ulempe heller.

Dette er min drømmehund, heldigvis bor han her også..

38717_147296361948339_5453368_n.jpg

Vakker er han!

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes dette videoklippet av Pernille på 5 som leker med 14 schäferhunder er en fin reklame for rasen http://www.youtube.com/embed/ofCZNgnPtqU

De er så skrullette, koselige og herlige

Når Zelda var valp i verste "ta meg om du kan"-perioden, var jeg så dum at jeg slapp henne fri i skogen uten bånd på. Mens jeg var i gang med å prøve å få tak i henne, kom en dame med en schvæææær sch

Posted Images

Skrevet

Jeg vokste opp med ei nydelig og god schæfertispe.

Hun ga meg (som valp, og jeg var bare "valp" selv) et smilehull som minne og påminnelse om å respektere hunder som sier fra at de vil ha fred :ahappy:

Vi ble sluppet ut sammen, og hun passa på at jeg ikke stavra meg ned på veien.

Hun var sinnsykt glad i å kjøre snøscooter, og da min teite onkel satte meg på akebrett bak en overivrig jente, og bare kjørte avgårde...

vel, jeg fikk en helsikes kjapp tur, og endte med å seile gjennom lufta og gå på trynet i snøen (og etter dette nekta jeg å kjøre hund og akebrett :lol: )

Hun kunne kommandoen "ta lappen" :D (noe som innebar å løpe etter samene og reinsdyra når de kom pløyende gjennom eiendommen).

Vil bare legge til at det nok er litt "lapp" i familien min, så det var ment mer som moro enn alvor gitt (pleide å hjelpe til med reindrifta).

Dyret overlevde et fall fra 2. etg. en gang en påseila gjest sa "hopp" ute på verandaen.

Hun var en fantastisk familiehund, og litt for lydig kanskje...

Hun ble importert fra Tyskland, og deler av stamtavlenavnetvar Quayo ("kvajo"), noe vi kalte henne til daglig :wub:

Ifht. dagens schæfer så hun mer ut som en bruks enn en utstillingsvariant, men hun var litt lita og spe (så dagens synes jeg er noen store drog til tider :P )

Den vakreste schæferen jeg noensinne har sett :wub:

Skrevet

Den beste hunden du kan få, er en god schæfer! Allsidig, klok, sprek og inteliggent. Lojal, og ikke minst utrolig vakker og uttrykksfull!

En rase som definitivt fortjener mer enn skakk rygg og dårlig rykte!

Skrevet
*ler* Nettopp slik mange ja! Så fint bilde av Vida (?) og Nirm!!

Vida pus ja :wub:

Ser du ikke den skumle schaferen? :lol: hun ligger som regel i sofaen på fanget til T og koser seg :ahappy:

545671_10152558080440464_205788235_n.jpg

  • Like 2
Skrevet

Schäferhund har vært min rase siden jeg var 14 år. Og uansett hva jeg kommer til å ha i framtiden, er det ingen som kan måle seg med schäferen. Det er overhode ingenting som slår en god schäferhund. Og hos en god schäferhund, så elsker jeg ALT. Veldig kort oppsumert. Men det er min drømmerase arbeidsmessig, mentalt og eksteriørt.

Skrevet

Vakker, allsidig, brukbar og veldig god. Jeg drømte om min egen schäfer i mange år. Min første forelskelse var det en venn av familien som hadde. En vakker og godhjerta schäferblanding. Han så akkurat ut som en sort schäfer. Han var det flotteste jeg visste og vi lekte alltid i familieselskap, og jeg var mer opptatt av å kose med han enn å spise kaker.

Jeg var også på hundeleir to år på rad, der jeg krevde å få schäfer. Snakk om snille og tolmodige hunder. Vakre tvers gjennom. Gode barndomsminner.

Jeg gikk bort fra shcäfer når jeg omsider skulle få min egen, men de står som nr2 på lista etter belger. Det ble en schäfer-light liksom. Jeg vil ha en, en gang, men jeg er litt redd for at de blir for sterke for meg.

Nå fikk jeg lyst til å lete etter bilder.

Skrevet

Schäfer har vært en av mine absolutt yndlingsraser så lenge jeg kan huske. Utrolig vakre, intelligente, lojale og utrolig søte!

Jeg passet i flere år en schäfertispe som hadde førerfokus, tempo og jobbevilje som en BC. Sa jeg dekk så smalt hun i bakken så du kunne høre det. Jeg måtte slutte med innkalling på grus, fordi hun snudde så på en femøring at det gjorde vondt å høre labbene på grusen. Hun kunne alltid være løs, var alltid glad og øynene glitret av glede når vi var på tur. Jeg var med på utstilling med henne en gang. Hun kom sist i sin klasse, men fikk rød sløyfe. Jeg knyttet sløyfen rundt båndet og gikk rundt på utstillingen med henne så stolt som om jeg hadde vunnet BIS.

En helt uforglemmelig hund som har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Skrevet
Den mest allsidige hunden som kan brukes til absolutt alt. At den er atletisk, vakker, funksjonell og har et fantastisk temperament har aldri vært noen ulempe heller.

Dette er min drømmehund, heldigvis bor han her også..

38717_147296361948339_5453368_n.jpg

Vakker er han!

åååh, jeg smelter hver gang jeg ser bilde av han :-D

men jeg må si at jeg ofte har drømt litt om å ha en god bruksschæfer i hus :-D de er bare lekre!!!

Skrevet

Jeg vokste opp med en langhåret schæfer, Micos. Vi hadde mye moro sammen og han er en av grunnene til at jeg kjente savn etter en hund som er mer førerorientert enn whippet. Han kunne gå løs uten å tenke tanken på å dra mer enn 20m fra oss og var alltid oppmerksom.

Vi ungene hadde han alltid med oss ut da vi lekte på hytta. Han var pinnegal så vi pleide å kaste pinner langt avgårde før vi gjemte oss så han måtte lete oss opp. Han syntes det var stor stas :)

På skitur dro han oss da vi ble slitne. Sparkturer i full fart ble det mange av. Magen hans var en fin hodepute når man trengte litt pelsterapi. Han var rett og slett litt som en ekstra storebror om man kan si det kleint :P

Nå ble jeg nesten litt småtrist her. Han ble gammel da og vi fikk 12 fine år sammen og mange gode minner.

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Sheik :heart: Jeg vil ha en Sheik altså.

Jeg har fått mer og mer sansen for disse dyrene. Det verdige uttrykket er det ingen annen rase som kan matche. En god schäfer er noe alle burde ha i livet sitt :heart:

Svigerfar hadde en schäfer som virkelig fikk meg til å få sansen for rasen. Han var så utrolig god på alle måter :heart: Dessverre døde han i fjor, men han fikk meg til å bestemme meg for at vi definitivt skal ha en schäfer i hus en gang o fremtiden.

Skrevet

Det jeg elsker med rasen er allsidigheten. Jeg kan bruke mine til alt jeg har lyst til og alt finnes liksom i en og samme hund. Mine er supre trekkhunder som både har utholdenhet og styrke. Jeg snørekjører, de trekker saccovogn/pulk/spark, de bærer kløv på lange turer, vi runderer, vi går spor, vi trener bitearbeid, vi går lydighet, de er "gårdshunder" som holder seg i nærheten når vi jobber i skogen eller i hagen, de er lojale familiehunder, rolige inne i hus. De tåler forandringer godt og takler både rolige og super aktive dager. De har en pelskvalitet som gjør at det både takler kulde, regn og varme godt. Rett og slett den optimale rasen for meg :wub:

  • Like 4
Skrevet

Det er så godt å lese om alle barndomsminnene om schæferen :wub: Tror nok mine barn også kommer til å huske hannhundene mine med glede da de alle tre har vært suverene barnehunder. Quando som hjalp Mads og meg gjennom harde og tøffe tider i småbarnsperioden. Når Quando var i nærheten ble Mads rolig. Faro fordi han var slik en god gutt som de kunne ligge inntil og bare være. Asti fordi han er fjollete, men samtidig en enormt støtte for Helle.

For min del er det ingen andre raser som kan matche dem. De er så allsidige, du får alt fra hardbarka brukshunder til rolige familie hunder, er rett og slett en stor potet. Så når jeg skal over på liten hund, får jeg litt problemer kjenner jeg. Da må jeg nok over på den andre siden og leke i selskapshundgruppa :P

Skrevet
Det er så godt å lese om alle barndomsminnene om schæferen :wub: Tror nok mine barn også kommer til å huske hannhundene mine med glede da de alle tre har vært suverene barnehunder. Quando som hjalp Mads og meg gjennom harde og tøffe tider i småbarnsperioden. Når Quando var i nærheten ble Mads rolig. Faro fordi han var slik en god gutt som de kunne ligge inntil og bare være. Asti fordi han er fjollete, men samtidig en enormt støtte for Helle.

For min del er det ingen andre raser som kan matche dem. De er så allsidige, du får alt fra hardbarka brukshunder til rolige familie hunder, er rett og slett en stor potet. Så når jeg skal over på liten hund, får jeg litt problemer kjenner jeg. Da må jeg nok over på den andre siden og leke i selskapshundgruppa :P

Da kan vi ha samme fjollerase, hurra :) Det blir nok en brukanes minihund på deg og, vil jeg tru :) Men altså, Nix :heart:

  • Like 1
Skrevet

søt historie: var en svær hannhund schæfer i nabolaget, bestevennen hans var en liten fox terrier som bodde noen hus bortafor :) knoll og tott <3

  • Like 1
Skrevet

Må jo fortelle schæfer-historie jeg også. Når Boxeren Tinka ( som var min bestevenn) måtte avlives pga HD måtte jeg over på ny nabohund og det var en schæfertispe som het Hera. Hun var en fantastisk turkamerat. Hun var bare "ulydig" en gang og det var når hun fant ei dø høne i nærheten av en hønsefarm. Jeg fikk pokker ikke tak i bikkja før høna var spist og jeg gruet meg som en hund (mohaha) til å måtte fortelle det når jeg leverte.

Desverre bodde hun nok ikke i det beste hjemmet, det var mye fyll og spetakkel der. En dag hadde hun "flyttet på landet" , så vi fikk ikke så mye tid sammen.

Skrevet

Vi hadde schæfer i oppveksten min. Hun kunne være litt nervøs, men var en veldig snill og fin turkamerat. Jeg husker godt alle de fine fjellturene vi hadde, der hun løp rundt, fjaset, og ikke minst: passet på at flokken var samlet. Dessverre hadde hun mye helseproblemer, så hun ble barer 2,5 år gammel.

Red: Det ble visst indirekte litt om dårlig helse. Så for å veie opp får jeg si at de er vakre, trivelige og morsomme hunder:-)

Skrevet

Jeg har blitt mata med gode schæferhistorier fra jeg var helt liten, og har så lenge jeg kunne huske vært helt sikker på at schæfer er rasen min, selv om det var hadde Engelsk Settere jeg vokste opp med hjemme.

Min morfar hadde nemlig schæferhunder, og jeg har hørt uttalige historier om særlig en av dem, Kero. Han var godkjent redningshund både på tørmark og som lavinehund og han jobbet som ettersøkshund i politiet. Morfar var politi og hadde godkjente tjenestehunder også før Kero. Men de historiene jeg husker er for eksempel om en gang morfar var på vei vei ut på tur, og hadde glemt fiskestanga. De hadde gått et stykke, blant annet gjennom en ganske tett bjørkeskog. Morfar sendte Kero tilbake til hytta etter fiskestanga, som mormor ga ham for hun skjønte at det var derfor hunden kom. Så bar han fiskestanga gjennom den tette skogen og avleverte den.

Kero var den første hunden jeg møtte i hele mitt liv. Da var jeg liten baby og Kero var gammel. Vi har film av det, han var så snill og rolig. Jeg husker jo desverre ikke Kero. Men da jeg ble stor nok til å krabbe og holde meg i vinduskarmen lot Kero meg klarte på han for å se ut vinduet. Tror han generelt tolererte det meste.

Samt utallige historier om hvor flink han var på jobb under sporarbeid, fant sporet igjen på andre siden av elven, jobbet tett ved siden av sin egen erkefiende (også en schæfer) da de gikk søk uten å engang gidde å se på hverandre osv.

Jeg har alltid elsket å se på bilder av schæferne morfar har hatt. Når jeg så i album pleide jeg å være mest interessert i å studere hundene enn å se på menneskene. Jeg har alltid visst at det var schæfer jeg vil ha og nå ligger det ei jente på snart 9 måneder her på gulvet ved siden av meg! Hun er fantastisk. Selv om hun er særdeles oppfinnsom og skrullete og ELSKER alle hun møter og blir helt mo i beina om hun tror noen vil hilse på henne og helt fra seg om det faktisk skjer. Hun har helt fra hun var valp vært utrolig miljøsterk, hun liksom bare takler alt hun, hun er leken, hun elsker drakamp, hun elsker alle andre hunder (der har du også et problem vi har da... hehe) og ikke minst er hun jo seff vakker:

post-11181-0-32827800-1364674751_thumb.j

post-11181-0-47219100-1364674753_thumb.j

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...