Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine hunder - ditt ansvar? (i huset)


Recommended Posts

Skrevet

Nå bor jeg fortsatt hjemme, og hundene er mitt ansvar.

Har hatt kaniner siden jeg var stor nok til å hjelpe til med jobben og da ble de automatisk mine.

Så var det jeg som kjøpte meg hundene og jeg som gjør alt med dem.

Får hjelp om jeg må være borte litt lenger en dag, men ellers har ikke de andre i huset noe mer ansvar enn kos når de selv har lyst. Helt greit for meg, liker best å ha ene ansvaret jeg :)

Skrevet

Hun ville ha Whippet, jeg ville ha annen rase(men glad idag for at det ble whippet) - Men vi har den sammen iom vi var enig om å skaffe hund. Så det er noenlunde likt, men selvfølgelig forskjeller utifra jobb og tid til å gjøre tingene som kreves med hund. Kattene (som er avlivet nå) var det nok hun som var flinkest til å følge opp, men det var på ingen måte at hun måtte be meg om ting som måtte gjøres - hun var rett og slett bare flinkere enn meg.

Dyrlegebesøk osv har av en eller annen grunn falt på meg, samt det lille av trening som skjer. Hverdagslydighet er begges ansvar

Skrevet

Scilos er bare min. Tinka er bare Ia sin, men bor mye hos meg. Er de begge to her, er iallfall morgenturene mitt ansvar. Men det er litt sånn at hvis jeg først skal gå tur med èn, går jeg da like gjerne med to. Akkurat nå har hun vært og hentet hunden sin, forresten. Hun ringte og spurte om jeg syntes det var greit, da. Tror barna mine er litt redd for at det skal bli stuslig for meg her ute :D

Skrevet

Sambo er snill med hundene, han duller med de inne. Han leker med de inne. Han legger spor til de inne. De gangene han går tur med de er om jeg er bortreist. Ellers så blir han kanskje med meg på tur maks en gang i mnd etter at jeg gjerne har mast. Når jeg er bortreist så føler jeg at jeg må minne han på å skifte vann i skåla osv.

Alt i alt, mine hunder og 100% mitt ansvar og min jobb.

Jeg har ofte ønsket at han kunne delt interessen min bare pittelitt. Men nå har vi vært sammen i snart 13 år og jeg må bare innse at slik vil det aldri bli. Jeg er tross alt glad for at han ikke er militant i sin væremåte sammen med hundene. Det ville blitt full kræsj om jeg syntes han behandlet hundene feil/dårlig. Han er veldig snill med de og hundene er glad i han.

Skrevet

Nå bor ikke jeg sammen med kjæresten min ennå, men hundene er mine og mitt ansvar. Han har passet dem, luftet dem og gir de mye kos og oppmerksomhet da så han er absolutt villig til å hjelpe meg med de om det trengs.

Jeg krever ingenting, men setter pris på at han involverer seg og er blitt glad i dem. Han har en ekstra softspot for Felix da og skjemmer han bort mer enn jeg gjør :P

Skrevet

Jeg hadde med hundene inn i forholdet, og de er mitt ansvar :) Men mannen har blitt veldig glad i dem, og de er glade i han. Han hjelper til når det trengs, og det er blitt hans jobb å gi dem mat om morgenen siden det er han som står opp først :P Men det er jeg som går tur, tar dem med til veterinæren, og har ansvar for det meste av utgiftene med dem (han hjelper til litt der også).

Skrevet

Mi bikkje, mitt ansvar, enkelt å greit :P Jeg betaler alt og gjør alt med bikkja. Bikkja kom også i hus 5år før jeg ble sammen med typen så det har aldri verdt noe spørsmål om ansvarsfordeling. Bikkja tilhører meg og min mor.

Er jeg derimot syk kan jeg spør han fint om han kan gå en tur, og da gjør han gjerne det. Ellers så gjør han det på eget initiativ om han ser jeg er dårlig. Er jeg heldig tar svigermor bikkja med på langtur når hun likevel er ute med sin egen hund.

Til daglig kan jeg også i blandt spør om han gidder å sette bikkja ut i båndet for dagens første eller siste lufte/tissemulighet. Han kjører meg også til veterinæren om det er nødvendig. Utenom det forventer jeg ingenting

Skrevet

Hundene og de andre dyrene her er nok mest mitt ansvar, men det er fordi han jobber pluss tar seg av trening av hesten etter jobb. Men han er med på tur iblant, han gidder fylle på vannskål og slikt om han ser det er tomt i forbifarten..men han trener ikke med dem eller går veldig lange turer. Men det er jo bare fordi det er jeg som er mest hjemme, så blir jo sånn da. Men vi har felles økonomi da, vært samboere i 13 år snart så begge står for veterinærutgifter , forsikring og slikt da. Han er veldig glad i hundene, men hesten er nok hans største lidenskap av dyrene vi har.

Skrevet

Hos oss er hundene veldig mine og fullt og helt mitt ansvar. Jeg fòrer, jeg går tur, jeg betaler alt som har med hundene å gjøre. Jeg vil ha det sånn også, jeg har tatt med meg hundene inn i forholdet og jeg vil gjerne at han skal oppleve det å bo med hunder som positivt. Derfor er jeg veldig opptatt av å ikke spørre han veldig mye om hjelp eller avlasting. Han er suveren helt av seg selv da! Han elsker hundene, leker masse med de, koser masse med de og kan godt finne på å ta de med ut alene - men det er når han har lyst :) Og det synes jeg er veldig ok.

Skrevet

Hundene er mitt ansvar. Det rare er at hundene som egentlig ikke er mine også blir mitt ansvar :P

Jonas var jo egentlig xn sitt ansvar når jeg flyttet tilbake igjen ( selvom det var min hund når vi kjøpte han 10 år tidligere), men begge ble fort mitt ansvar.

Pulien til typen ble også litt "min" på slutten. Hun diltet etter meg overalt, det var jeg som tok meg av stell etc og typen kalte henne tilmed "bikkja di" på spøk fordi hun så tydelig bestemte srg for at hun var "min".

Skrevet

Brutus er helt og holdent mitt ansvar, og det liker samboeren min å påpeke nesten hver dag :3 Jeg går alle turer, fôrer, kjøper alt av mat og utstyr osv. Hvis begge to har planer etter jobb (og vi ikke har pratet sammen, skjer støtt og stadig :3) er det jeg som avlyser.

Men jeg var så heldig at jeg fikk dratt han med på valpekurset. Og etter det er det samboer som har vært flinkest på å trene på små triks inne. Han går tur når han må, hvis han jobber kveld eller jeg er syk. Og det er en helt grei løsning for meg, samboeren ville egentlig ikke ha hund, men jeg tok det som en selvfølge at vi skulle ha :lol:

Skrevet

Jeg tar nok hovedansvaret for hunden, selvom vi skaffet han oss helt og fullt sammen. Nå er jeg mye mer hjemme enn han, men av den tiden vi begge er hjemme, så deler vi veldig likt på turer og slikt. Ofte går vi sammen. Men jeg tar meg av pelsstell, kloklipp, fôring, trening etc. Han er veldig flink til å gjøre ting om jeg ber han da.
Kattene er mine.

Guest Gråtass
Skrevet

Vi har hver våre hunder ift trening, men alt annet deler vi på, både økonomisk, praktisk og ansvaret. Han går nok lengre og flere turer enn meg med bikkjene, men klager skjeldent. Katten er min, den kan han gi mat, men noe annet skjer ikke. Hestene tar den som står opp først og er hjemme. Så det betyr at jeg ofte tar stallen om morgenen og han tar kvelden.

Skrevet

Vi deler alt økonomisk og det har vi gjort i alle år. Issi og doffen deler vi jo på, men splitter vi går issi med han og doffen med meg. Rett og slett pga hvem hundene er mest knyttet til. Han lufter begge på morgenen, så går jeg som regel ettermiddagstur også går han tur med en av de mens jeg stue trener den andre. Evnt går vi sammen med begge.

Jeg glemmer fort å fore de så han er heldigvis flink der :-P

Til vet og slikt drar mest jeg men han blir med om det er viktig. F. Ex har han reist med issi på aku i det siste.

Trene er det bare jeg som Gjør for han interesserer seg ikke for det. Han koser og leker med de og mer krever jeg ikke heller. Det er våre hunder selvom det er min hoved interesse. Han er også med på stevner når jeg får truet han med :-P og et par utstillinger.

Men ingenting står i stein, er den andre dårligere så tar den andre over osv. Vi skaffet oss hund sammen.

Skrevet

Jeg hadde samboer som kun var interessert i kos med hunden, og før vi hentet hund ble det derfor også mitt ansvar og jeg som skulle eie den på papiret. Min hund, mitt ansvar, og jeg forventet aldri at han skulle gjøre noe som helst. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre hvis jeg flytter sammen med noen nå.

Jeg synes ingen ting ved mitt hundehold er et ork, og koser meg med alt jeg gjør sammen med dem, så det er bare helt naturlig at den andre parten kan nøye seg med kosen :P

Men dersom jeg skulle ha behov for hjelp til noe, så setter jeg stor pris på om jeg kan få det. Og jeg ville selvsagt også gjort det med hans :) Skulle bare mangle :)

Skrevet

Her er hunden og ansvaret mitt. Jeg tar meg av morgentur, hovedturen og kveldsturen. Er jeg heldig så blir han med på en kveldstur iblant, til nå har det skjedd en gang.

Foringen tar jeg meg av. Men kosing og leking deler vi på :P

Jeg har det økonomiske ansvaret, og alt går stort sett på meg privat. Men hundemat havner vel litt fra felleskontoen. Det skal sies at han selvfølgelig slipper hunden ut om han kommer hjem før meg, noe han som regel gjør annenhver uke. Han tør dog ikke slippe hunden løs, så da blir det rask lufting i flexiline.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...