Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine hunder - ditt ansvar? (i huset)


PsychoLynx
 Share

Recommended Posts

Her i huset er det jeg som i all hovedsak har dratt dyrene i hus. Både hunder og katter. Lars var jo den som i sin tid (1999) sa vi skulle ha den første hunden, og den som i 2003 skaffet oss den første katten, men alt som er kommet i ettertid (ny katt 2005, 2 i 2009 og 2 i 2011, og hunder i 2007 og 2009, så vi nå totalt har 6 katter og 2 hunder. Kun hunden fra 99 er borte... Uansett...)

Dyrene er liksom MINE. Skulle forholdet vårt gå over, så blir alle dyrene med meg. MEN, vi bor jo sammen på 15.året (kun et avbrudd på 1,5 år i mellom der et sted) og sånn strengt tatt er vi vel sammen om alt.
Eller, burde være??

Jeg er liksom litt usikker på om jeg skal være fornærmet og småsur for dette eller ikke :P Men dyrene er altså helt og holdent MITT ansvar. Det er jeg som tømmer kattedoer, det er jeg som forer katter, det er jeg som børster, klipper klør, styrer med om det er noe galt. Det er jeg som lufter hunder, forer dem, børster dem, bader dem, trener dem (Lars har gått et ag.kurs med Gry og trent henne litt, men det har gått over).

Er jeg bortreist og hunder igjen hjemme, så må jeg be Lars huske å gi dem mat. Han hadde nok luftet dem, men det er nok mest fordi de tydelig hadde sagt fra at de måtte ut ;)
Kattene hadde nok også fått tømt doene sine og fått mat, men de sier også tydelig i fra at de er sultne :P

Ellers tømmer han kattedoer med et sukk om jeg ber han pent. Han kan løpe ut med en syk hund om natta, OM jeg tupper han ut av senga :innocent: , og han kan tørke spy om en eller annen har kastet opp, men det er rett og slett fordi det hender jeg er litt treg til sånn. (iallefall om det "bare" er en katt.... :P)

Om jeg skal feks ut etter posten, er det helt naturlig å ta med hundene. Her må jeg BE Lars ta dem med om han skal ut. HUndene hører til ved siden av meg de, om de har mulighet til å være der. Mener Lars (tydeligvis).
Han hadde nok aldri kommet til å klippe klør, børste dem, rense ører feks eller annet, ikke om jeg så hadde bedt på mine knær. Han har tørket dem etter dusj, da jeg har bedt på mine knær :P

Går vi tur med hunder i bånd, så ber jeg pent om at han kan ta den ene. Dette er heller ikke naturlig. Osv osv osv.


Åssen funker sånn i andre hus? Er dere "alene" om hundeholdet? Eller deles det jevnt? Er interessen jevn? Eller har du den alene, men resten deles? Fortell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi deler :) Altså, den som har tid gjør det om vi ikke gjør det i lag. Det er nok jeg som har trent mest, men det handler mye om tid. 8-4 jobb vs turnus med mest kveldsjobbing.

Men vi var helt sammen om å skaffe hund og da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Primært er det begge som er ansvarlig. Vi har kjøpt hunden sammen, delt 50-50 på prisen, begge navn står på kjøpskortrakten. Men det er nok jeg som er mest interessert. Vi går en tur hver hver dag. Han går den obligatoriske runden, sjeldent at han tar med seg hunden å går på skogsturer, drar lengere vekk på tur. (han går ofte turen fordi han MÅ, mange dager ville han nok glatt ha sluppet å gå ut i det hele tatt.)

Jeg drar alltid på lengere turer, på fjellet, i skogen, på stranda. Jeg er veldig opptatt av at hunden må få løpe fritt noen ganger i uken. Det tenker ikke samboer på. Så det er litt kjedelig. Han gikk mye på ski før da vi hadde CHanti, men nå har det dabbet av.

Jeg har gått alle kurs med hunder vi har hatt, samboer var på 1 kurs med Chanti men han er ikke interessert i å trene noe som helst eller være med på treninger. Jeg kjøper alt av hundeutstyr selv. Vi spleiser kun på det dyreste som vi må ha. Vi deler på utgifter på hundemat og veterinær. Men det er jeg som må ta hunden til veterinæren.

Jeg må be han om å gi hunden mat, ellers gjør jeg det nesten hver dag. Pipier hunden på døren er det alltid jeg som går ut, ellers må jeg spørre om han kan ta hunden ut. Så det er lite eget iniativ rett og slett fra hans side. Veldig sporadisk hva han gjør.

MEN jeg er jo uansett mest interessert,og jeg trives med å være med hunden. Så det går bra slik det er nå. Jeg sier ifra hvis jeg reagerer på noe. Man legger det opp slik man selv ønsker det tror jeg.

Så lenge det er begges hund og begge ønsker hunden, syns jeg at man skal dele ansvaret på et visst nivå. (det man selv syns er ok)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt ok at min samboer ikke gidder og ta så veldig stor del i hundelivet mitt om det ikke er en interesse han har. Derimot synes jeg at som snill samboer/kjereste så er det lov og stille opp litt, og hjelpe til innimellom, bare for og være grei liksom. Det hender jo jeg gjør ting for min samboer som jeg ikke har kjempelyst til også. Det krever jo ikke store innsatsen og gi dem mat eller åpne døra så de får gå ut og tisse, eller om man bor litt mer sentralt kanskje knipse på båndet og gå en liten runde i nabolaget.

Men at de ikke er med og deler 50-50 kan jeg forstå om ikke interessen er der.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom rasende inn med bikkje og meg selv til min samboer som tidligere aldri har hatt noe med hverken hund eller dyrehold å gjøre. Ikke en liten hamster en gang. Ikke for det, han liker hunder altså.

Men han går turer, forer, medisinerer og reiser til veterinæren med bikkja på eget initiativ. Selv om det er min hund og mitt hundehold, og vi som kom inn døra. Men han er en sånn type som alltid har villet være veldig hjelpsom, så jeg vet ikke helt om det er fordi han synes hund er trivelig, eller om det er hans behov for å være til hjelp :P Trivelig er det nå uansett :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her deler vi alt ansvar med dyrene. Det er som regel jeg som gir mat til hundene, men det er ingen spesiell grunn egentlig, det har bare blitt en vane for meg. Ellers går en av oss ut med hundene om den andre ikke kan/er dårlig/sliten etc. Men i det store og hele er ansvaret helt likt delt altså. Vi er like lidenskapelig interessert i dyr og alle dyrene utenom eldste hunden er kjøpt sammen :)

Skulle det skjedd noe som gjorde at vi gikk fra hverandre (det skjer ikke da, vi skal bli gamle sammen!) så vet jeg sannelig ikke åssen vi hadde gjort det med dyrene. Bamse hadde vel fulgt samboer og Shensi hadde fulgt meg. Kattene hadde det vel blitt krig om :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 8-10 (2 er mye hos min svigermor) hunder boende inne. Sånn mest på spøk er samojedene mine, og BCne hans (men det er jo VÅRE hunder) og det er jeg som børster, klipper klør, forer, går turer (dvs kjører vogn/slede), drar til veterinær, ja i heletatt tar det største ansvaret for hundene. Er det en BC som trenger bad/børsting/kloklipp så tar han som regel de. Er det noen som spyr så roper jeg på han uansett farge på bikkja, hehe.. Han trår alltid støttende til om det er noe jeg behøver hjelp til med hundene, ikke noe problem. Men det er naturlig at hovedansvaret og hovedtyngden av "arbeidet" ligger på meg, siden det er jeg som ønsker meg så mange hunder. Han hadde vært fornøyd med færre, selv om han er glad i de og synes det er greit at de er her. Ser ingen grunn til at han skal gjøre mer enn han gjør, det er i hovedsak min hobby, og det er pga meg at de er så mange som de er. Dermed faller det også naturlig at jeg tar mye husarbeid siden den ekstra mengden husarbeid kommer av mange hunder inne.


Katta klarer seg selv, det hadde aldri vært aktuelt med noen kattedo innendørs her, da hadde han protestert (jeg også..) . I perioder med kattunge ja, men aldri mer en en mnd eller to. Hive mat i skåla til katta gjør den som merker at det er tomt.


Fjøsdyrene deler vi mellom oss etter interessefelt, og har vårt system som fungerer godt. Er en av oss syk eller skal bort tar den andre over, enten det er med hunder eller aldre dyr her, det er vel naturlig.


Jeg synes det fungerer fint sånn som vi har det, og jeg er takknemlig som har en så fantastisk mann som synes det er greit å dele hus med et helt hundespann!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom inn i forholdet med 3 hunder, og den siste fikk vi sammen, men alle er våre:) han tar akkurat like mye ansvar som meg når hanner hjemme (han jobber vesentlig mye mer enn meg:p

Han er ikke like flink til å gå daglige turer om jeg er borte, men han aktiviserer de i Hagen. Han er dog en del på lange skogsturer. Tanken om "min hund " og "din hund" er liksom ikke der:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to og han en. Nå har vi to hver. Men vi passer jo hundene sammen og lufter hverandres hunder. Men skulle det bli slutt er det ikke tvil om hvilke hunder som følger hvor. Jeg har siste ordet når det gjelder mine hunder og han på hans hunder. Men vi deler oppgaver mellom oss og det er jo våre hunder sånn i hverdagen.

Nå er vi jo begge aktive innen jakt og har 4 jakthunder, så vi bruker naturligvis mye tid og penger på den hobbyen.

Jeg er heldig der, med at vi begge er like aktive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ble sammen mens jeg hadde to hunder. De er mitt ansvar, men han er flink til å fore, lufte og noen ganger gå tur om det trengs. Om jeg skal bort og ikke kan ha med hund passer han gjerne :)

Det er jeg som trener, tar de fleste turer, forer hver dag, børster, setter hundene ut osv. men han er delaktig og ønsker seg egen hund om noen år (det er jeg som sier noen år, for så lenge han er sammen med meg må han vise mer ansvar før jeg går med på at han skal kjøpe sin egen. Som det er nå blir nok hunden hans min hund nr. 3, og det er uaktuelt!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom inn i forholdet med Ganzie, og selv om han synes det var greit at jeg skaffet meg enda en hund (Inya) så er begge veldig mine. Kun jeg som eier dem, og jeg forer, steller, trener og lufter. Han er veldig glad i dem, og det er gjerne han som har fanget fult av hund på kvelden, men de er mitt ansvar. Om jeg jobber sent eller er borte så forer og lufter han dem uten at jeg må be om det, men er jeg hjemme så kobler han ut "ansvarsdelen". Om noen blir dårlig i magen så hender det seg at han går ut med dem, men så blir jeg vekt noen minutter etterpå med "bikkja står i dusjen, din tur" :lol:

Når det kommer til kaninene derimot så er de kun mitt ansvar. Om jeg hadde blitt indisponert så hadde han nok tatt seg av dem en stund, men det hadde nok blitt mye sukk og stønn og klaging :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom rasende inn med bikkje og meg selv til min samboer som tidligere aldri har hatt noe med hverken hund eller dyrehold å gjøre. Ikke en liten hamster en gang. Ikke for det, han liker hunder altså.

Men han går turer, forer, medisinerer og reiser til veterinæren med bikkja på eget initiativ. Selv om det er min hund og mitt hundehold, og vi som kom inn døra. Men han er en sånn type som alltid har villet være veldig hjelpsom, så jeg vet ikke helt om det er fordi han synes hund er trivelig, eller om det er hans behov for å være til hjelp :P Trivelig er det nå uansett :ahappy:

Samme her når det gjelder måten ting blir gjort på. Ikke hybelkaniner er han oppvokst med engang :lol: Men, når vi fikk barn og årene har gått så ble hundeholdet fra "mitt" til "vårt" og interessen hans har økt gradvis til at han blir med på oppdretterkurs, har egne meninger om ting (vet ikke helt om jeg liker utviklingen :aww::lol: ) , involverer seg i både trening, oppdrettet og er opptatt av deres ve vel vel så han bader og fikser om jeg trenger hjelp.

Nå blir han fornærmet om jeg sier "min" og ikke "vår" og han hadde aldri klart å leve livet uten hund om noe hadde skjedd.

Når vi hadde hest og jeg var syk/reiste på utstilling tok han seg av hesten uten å mukke (han synes det var dødskoselig etter han ble vandt til det svære dyret :ahappy: ) og han mater kattene og slipper de inn og ut. Nå skaffer han seg høner i uthuset og jeg liker å si at det er hans, men selvsagt.. Vi tar oss av alt som bor på tomten vår sammen, den som har tid til å gjøre det tar seg av det som trengs å gjøres rett og slett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har hatt samboer uten intresse for hund og med like stor interesse.

Samboer uten interesse tok gjerne hunden med ut på tur om noe hindret meg fra det, men noe mer utover kos o.l. ble ikke gjort.

Samboer med samme interesse for hund, og egen hund ble de daglige tingene ganske 50/50 med lufting, mating o.l. Trening av hverandres hunder utover hverdagslydighet ble bare ikke gjort. Ble en indisponert (reise/sykdom/annet) så trimmet den ene parten den andre sine.

Jeg hadde (og har fortsatt) en litt mer sensetiv nese og interesse for stell av hunden. Så det ble nå til at jeg tok meg av bading og det litt mer finslige stellet (han klippet klør og børstet hundene sine selv).

Kjenner at jeg syns det er helt greit, mine hunder er mine hunder. Men kjekt om man kan hjelpe til lufting/trimming/mating om man selv ikke har tid/sykdom. Men jeg forventer ikke noe mer enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her når det gjelder måten ting blir gjort på. Ikke hybelkaniner er han oppvokst med engang :lol: Men, når vi fikk barn og årene har gått så ble hundeholdet fra "mitt" til "vårt" og interessen hans har økt gradvis til at han blir med på oppdretterkurs, har egne meninger om ting (vet ikke helt om jeg liker utviklingen :aww::lol: ) , involverer seg i både trening, oppdrettet og er opptatt av deres ve vel vel så han bader og fikser om jeg trenger hjelp.

Nå blir han fornærmet om jeg sier "min" og ikke "vår" og han hadde aldri klart å leve livet uten hund om noe hadde skjedd.

Det går skremmende fort og, det der :lol: F.eks: etter pedigree dogs exposed har han begynt å kommentere usunne hunder, og spørre meg om det er sånn og sånn rase og kanskje kommentere "huff, stakkars". Er jo litt moro :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lufting, foring og samvær ble delt og tilrettelagt hverandres timeplaner, mens stell, trening, veterinæroppfølging, anskaffelser til dyreholdet (alt fra for til utstyr osv) var mitt domene. Sånn forventer jeg nok å kunne gjøre det i fremtiden også, skal jeg bo sammen med noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte Nora når vi hadde vært sammen i 2,5 år, men vi bodde ikke sammen da. Nora er min, og jeg har alle utgifter og slikt. Det er jeg som forer, børster, klipper klør ol., lufter om morgen før jobb, og lufter når hun gir beskjed. Han pleier å lufte henne før vi legger oss, om jeg ikke gjør det. Han passer henne alltid om jeg skal vekk, selv over uker. Da er han flink, men jeg må nevne litt hva han må huske før jeg drar :)

Jeg går slike vanlige tisseturer og sykler, mens samboer løper/går på fjelltur, på Lyderhorn med henne 3 dager i uken. Ofte sammen med en kollega og hans golden retriever unghund. Lengre helgeturer går vi ofte sammen.

Foreldrene hans har sin andre BC nå, som han har gått turer med og slikt før, men han var ikke kjempe interessert før. Men han og Nora går veldig bra ilag. Hun er skikkelig pappadalt. Hun velger han lett over meg "anyday"... Drittbikkjen :P Han har det siste året flere ganger sagt at han vil ha en egen hund, og ville egentlig ha schæfer, noe jeg IKKE vil ha i hus, og bruksschæfer passer ikke han. Han liker også terven godt. Nå kjøper muligens jeg ny hund i år, så da får vi se hva han gjør. Tror det er mer snakk om at han vil ha en hund, enn praksis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her når det gjelder måten ting blir gjort på. Ikke hybelkaniner er han oppvokst med engang :lol: Men, når vi fikk barn og årene har gått så ble hundeholdet fra "mitt" til "vårt" og interessen hans har økt gradvis til at han blir med på oppdretterkurs, har egne meninger om ting (vet ikke helt om jeg liker utviklingen :aww::lol: ) , involverer seg i både trening, oppdrettet og er opptatt av deres ve vel vel så han bader og fikser om jeg trenger hjelp.

Nå blir han fornærmet om jeg sier "min" og ikke "vår" og han hadde aldri klart å leve livet uten hund om noe hadde skjedd.

Samme her, jeg tror jeg likte det bedre når han tok alt jeg sa for god fisk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er "alene". Samboeren koser og duller, og går en tur når han MÅ. Men han og Fredrik er mitt ansvar.

Bikkja fikk jeg rett før jeg ble sammen med han, og katten fikk jeg før vi flyttet sammen.

Men han hjelper heldigvis til når det er nødvendig, som når jeg opererte beinet og gikk på krykker i 8 uker. :) Men ellers så har han bare den koselige delen av dyreholdet. Han slipper å sloss med en skitten katt i dusjen, eller krangle med en Ozzy full av kvister i pelsen. Også jeg som betaler alt av utgifter til dyrene. Eneste vi ikke "deler" på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bretonen ble kjøpt sammen, står i begges navn og er felles. Men det er likevel jeg som gjør mest av det praktiske, med unntak av en del av mosjonen. Men det er mest fordi det er jeg som våkner først hvis han vil noe om natten, det er jeg som lettest ser om han er utilpass osv. Og det er ikke et problem for meg.

Spanielen er min. Kjøpt for mine penger, står i mitt navn og er mitt ansvar. Det var jeg som ville ha en hund til, han syntes det var godt med bare en etter at vi avlivet den andre bretonen. Men han tar henne med på tur, og han forer osv hvis jeg ikke er hjemme.

Skulle vi bryte opp, ville spanielen selvsagt bli hos meg, mens bretonen nok ville bo mest hos ham. Uten at det egentlig er noe vi har snakket om, men de to jakter mest sammen og har nok et sterkere bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene vi har nå har vi kjøpt i fellesskap selv om det heter at de er mine.

Jeg er mest hjemme = jeg har hovedansvaret.

Gubben går morratur i all slags vær før jobb, eller når han står opp i helgene.

Dette er hans faste oppgave, den sitter som et skudd. :ahappy:

Jeg forer morra og middag, han gir kvelds.

Jeg går en tur på dagtid, og ofte går vi sammen på ettermiddag / kveld.

Vi har inngjerdet hage med hundeluke i døra, så de går en del ut / inn selv i tillegg til tur.

Er jeg bortreist tar han alt, men han foretrekker at jeg skriver en liste der alt utenom tur er nevnt.

Helt greit system det.

Kloklipp og ørevask er vel det eneste som er bare min oppgave.

Dusjing tar den det høver best for, ofte dusjer en og en tørker, når vi dusjer mer enn 1 hund i slengen.

Og siden jeg er hjemme er det stort sett alltid jeg som tar hundene til veterinær.

Han henger med og er pakkesel / reservehandler / moralsk støtte på alt av utstillinger bortsett fra de her hjemme og det jeg drar på alene, noe jeg setter veldig stor pris på!

Så passer jeg på å gi tilbake i form av hjelp i firmaet og andre ting.

Synes vi har en kjempeløsning!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dro med meg to hunder inn i forholdet men en hundehatende (les: livredd) frøken, skaffet den tredje når vi flyttet inn sammen og denne har alltid vært hennes. Den siste var det vel jeg som smisket meg til men hun smeltet veldig fort.

Nå er det kun de to små som bor hos oss på heltid pga diverse men vi pleier jo å ha de to store endel (den yngste bodde jo hos oss på fulltid frem til for ca en mnd siden) og hun er ikke noe glad i å lufte de store da hun ikke føler hun har kontroll.

De to små + Ulf er i mine øyne begges. Hun kan gå tur med de små men ikke de store og de store luftes kun i langline i hagen om hun er alene.

Men mht at hun er den siste som går om morgenen og den første som kommer hjem så det er naturlig at hun lufter endel. Men vi har delt det opp, vi lufter annenhver ukedag på morgenene og i helgene er det den som våkner først som lufter. Etter jobb er det hun som lufter også tar vi tur og kveldslufting sammen.

Foring tar den som kommer på det, men Bajaz har mat stående hele tiden og Elias og Turbo ber om mat. Ulf må man passe på derimot, han maser aldri :)

Dersom det hadde blitt slutt skal vi ha skilsmissebarn med de to små, da de er så avhengige av hverandre at jeg ikke vil skille de over lengre perioder (de slutter begge å spise etter en viss tid fra hverandre). De to store forblir der de er men i periodene de skal passes så er det jeg som skal ha de hos meg.

Jeg har alle utgifter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine dyr, mitt ansvar - i teorien.

I praksis så koser han, lufter han, forer han og i det heletatt ordner og duller med både hester, katter, bikkjer, marsvin og kaniner. :aww: At han kun renser kattedoen fordi jeg ikke har lov pga toxoplasmosefare, er nok en realitet - så regner med det blir min jobb igjen når ungen er ute. :lol:

Men jeg syns det er helt naturlig at det i hovedsak er mitt ansvar, og han heller hjelper til om jeg spør eller tydelig trenger hjelp. Som nå. Jeg virker ikke på kveldene, så han tar somregel inn hesten, jeg lufter bikkjene rett utenfor døra før og etter han forer dem. På dagtid er det jeg som lufter dem om ikke han skal på skitur, på skitur derimot tar han dem med seg uten at jeg spør :wub: Men han kan godt ta dem med seg for å hente ved og sånt. Er jeg veldig dårlig så lufter han selvsagt på dagtid også om han er hjemme.

Han sier "dine bikkjer" innimellom - helt til jeg påpeker at gutta er like glad i han som i meg, da blir han myk i blikket og koser dem. Kahlo var VELDIG min, hun var et ******* for han å håndtere i starten, hun ignorerte han fullstendig, men hun tødde litt mer opp til han etterhvert. :lol:

Til mitt forsvar, så tar jeg gjerne fjøsstell for (ok - tok) eller hjalp til om det passa sånn eller han trengte hjelp. Gjerne på min oppfordring (han er ikke så flink til å spørre om hjelp).

Ting er jo litt untakstilstand her nå, men jeg er heldigvis i bra nok form til å ta hovedansvaret for hundene, eneste er matingen, den sliter jeg skikkelig med enda. :lol: Men det blir jo bedre - om et år eller fem :aww:

Må også legge til at børsting og kloklipp stort sett ikke har blitt gjort på de foregående hundene her i huset, så det er det jeg som tar på samojeden. :lol: Truer også med å hive han i dusjen. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 4071b. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...