Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 - samme rase?


Miavoff
 Share

Recommended Posts

Guest janson

Om ikke livet endrer seg veldig så blir det nok til at jeg holder meg til kelpien en stund til. Nå er det 8 måneder siden kelpie nr 2 kom i hus og per i dag så blir nok nestemann i framtiden også en kelpiesak. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Neste hund blir en rase jeg kan next to ingenting om. Jeg har knapt møtt et knippe individer av rasen, de har vært helt ok. Jeg har gjort null innsats i å undersøke linjer eller oppdrettere. Har ingen

Har jo akkurat fått hund nr 2, men ikke av samme rase. De har samme utsprung, men shibaen er nok hakket mer primitiv enn det jeg vil si akitaen er. Hvem vet hva det blir neste gang? Kanskje en shiba t

Med en papillon har dere jo de fleste valgmuligheter. De går vel godt overens med de fleste, og er tilpassingsdyktige med hensyn til type og mengde aktivitet. Hunder av samme rase forstår ofte hverand

Her blir det terv så lenge jeg orker. Og når jeg er ferdig med det, skal jeg finne meg en lat groenendael eller to. Jeg leker litt med tanken på en liten hund også, men det blir ikke før jeg er gråhåra tenker jeg. Da frister det med en CC/CCPP eller en liten aprikos puddel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker her, men jeg har vokst opp med kleiner munsterlander, og har hatt et individ selv (som dessverre måtte omplasseres da han ble ti million hakk mer aktiv enn jeg forventet). Egentlig var planen en munsterlander nå, etter linjer jeg vet er mye mer det jeg ser etter i en hund. Men turte rett og slett ikke å risikere å få en for aktiv hund igjen.

Men det blir definitivt en etterhvert når jeg har tid og mulighet. Den skal da brukes til jakt og sikkert litt LP, evt. også trekk.

Nå har jeg en skjønn sheltie i hus, og kunne godt tenke meg en til. Men her er jeg litt usikker, jeg ønsker muligens en enda mer arbeidsvillig hund så om det dukker opp en flott rase evt. individ så er det mulig det blir noe annet. Sannsynligvis da innenfor gruppe 1.

Men som mange andre her så har jeg masse raser jeg vil prøve ut, så vi får se hva som detter i hus. Jeg har fått øynene opp for omplasseringshunder, og dermed er jo muligheten der for at det plutselig dukker opp noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo akkurat fått hund nr 2, men ikke av samme rase. De har samme utsprung, men shibaen er nok hakket mer primitiv enn det jeg vil si akitaen er. Hvem vet hva det blir neste gang? Kanskje en shiba til? Ellers har jeg veldig lyst på en shikoku eller hokkaido.. en japaner blir det i alle fall!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte kooiker nummer 2 for ett år siden.
Var aldri i tvil om at det også skulle bli en kooiker. Rasen har virkelig kapret meg fullstendig, og jeg har blitt så utrolig glad i miljøet vi har.

Orket ikke tanken på å bevege meg ut i en jungel av hunderaser igjen, ei heller et nytt miljø.

I fremtiden vil det nok dukke opp en og annen annen rase hos meg, men det skal alltid være "i tillegg til" og ikke "i stedet for" kooiker.

Jeg er helt fortapt i rasen, og elsker deres utseende og særegenheter.

Nå har jeg blitt medeier på ei 10 uker gammel kooikerjente, som bor hos fórvert.
Så nå krysses alt for at min største drøm om et valpekull går i oppfyllelse i 2016.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nok flere aussier i huset etter hvert, for de passer mitt bruk oveldig bra, og utseendet er heller ikke noe å klage på.

Men, det blir nok et par andre raser og etter hvert, for jeg liker variasjon både i størrelse, bruk og utseende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Interessant at det er såpass mange som ikke ønsker en ny hund av rasen de har nå. Jeg ser for meg at jeg kommer til å ha flere hunder av begge de rasene jeg har i dag, men jeg kommer nok til å forsøke meg på andre raser også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil absolutt ha flere individer av samme rase, men jeg er ikke sikker på om det blir min neste hund. Jeg prøver foreløpig å overtale samboer om hund nr 2, og skulle han gå med på det blir det i såfall en maskothund. Ellers er det flere raser jeg ønsker å eie, men tolleren har satt seg litt i hjerterota. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange fantastiske raser jeg gjerne skulle blitt bedre kjente med, men neste rase blir helt 100% garantert enda en puddel. Det kan aldri blir noe annet i grunn, alle andre aktuelle raser mangler liksom noe helt essensielt som jeg bare har funnet hos puddelen- den derre teite tullete lekne puddelheten som bare treffer meg mitt i hjertet. :) Men det i grunn helt greit det liksom - jeg traff blink på første valpekjøp. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Neste blir definitivt langhårsbelger. Har man først en, må man selvfølgelig ha en til :D Kan egentlig ikke tenke på en annen type hund som passer mer perfekt til oss, og som vi trives like godt med som belgeren gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste blir definitivt langhårsbelger. Har man først en, må man selvfølgelig ha en til :D Kan egentlig ikke tenke på en annen type hund som passer mer perfekt til oss, og som vi trives like godt med som belgeren gjør :)

Jeg er dødsnysgjerrig på hvor du tenker å ha fra :D Siden jeg er litt på veg til sånne svarte dottefjotter jeg også :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to forskjellige raser i dag, og kommer nok ikke til å ha hverken Jack Russel Terrier eller Tibetansk Spaniel igjen på ei stund. Fine raser begge to, men det er så mange andre raser jeg vil ha også :) Neste hund blir garantert større en de to jeg har nå :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund her blir forhåpentligvis en Kelpie :)

Papillon blir det ikke igjen før jeg blir en gammel dame, men det er mest fordi jeg ikke ønsker hund med pels som kan dra med seg ting inn fra skogen. Det er en herlig rase :ahappy:

Det er mange raser som fascinerer meg, men ikke fult så mange raser jeg faktisk kunne tenke meg å ha i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to shibaer. Det er min rase, men jeg har også vurdert å få meg en attåt-hund jeg kan konkurrere med. Det er riktignok heller tvilsomt at det vil skje, da jeg synes alle raser med de treningskvalitetene jeg liker faller fullstendig sammen mtp egenskaper i hverdagen. Jeg liker shibaer, jeg, så får jeg heller leve med at vi aldri vinner en lp-konkurranse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to Cane Corso. En flott rase som passer meg godt. Men da vi satt igjen med bare en, ble det Labrador som hund nr 2. Valgte labben fordi den passer godt til Canen i størrelse, er korthåret, og de er ganske like på mange måter. Bortsett fra vakt/vokterinstinktet da. Valgte bevisst en hund uten vakt denne gangen.

Er storfornøyd med både Cane Corso og Labrador, så det blir nok flere av de rasene, men mest sannsynlig en Labrador neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir definitivt en papillon til! For nå prøver jeg å være enig med meg selv om at jeg ikke skal ha fler hunder før jeg har gått minst ett år på høyskole. Tror ikke jeg kommer til å ha en alaska husky til som bare er min, mest fordi jeg kommer til å bli gæærn av å ikke ha et helt spann :lol:

Også snuser jeg på dalmatiner, da. Helt forelska! :wub: I tillegg vil jeg ha en hund jeg i utgangspunktet kan gjøre det skikkelig bra med i konkurranser, men det kommer an på hva mine interesser er om 10 år. Og der er jeg megausikker på rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksområdet for den neste hunden blir noe helt annet enn det det er for Lyng, så den neste blir ikke dunker. Uvisst hva enda, men kanskje golden, storpuddel eller berner? Er superfrista av berner for tiden :D

Det skal derimot sies at vi nok alltid kommer til å ha harehund uansett, og der er dunker det eneste alternativet. Det er "vår" rase. Punktum :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bevist valgt ulike raser / hundetyper. Det har vi nå og det hadde vi tidligere også. Men det må vær enkelt avgjøre ut fra interesser, hva en mener en kan tilby osv. Men når "gammern" er borte blir det nok en eller annen gjetertype igjen, simpelthen fordi jeg har så stor sans for vesenet og egenskapene til denne hundetypen. Min kone er vant med jakthundtyper fra før, men for meg ble det en litt ny verden da vi skaffet oss en Kleiner Munsterlander. Det har vært lærerikt og fascinerende, dette er langt fra å være en gjeterhundtype for å si det sånn :) Men de to hundene går svært godt sammen tross sine ulikheter på mange områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to Jack Russler. Vurderte egentlig aldri en annen rase når jeg skulle kjøpe nr 2. Elsker personlighetene til JRT og utseende dems, så jeg er litt frelst da :) Men drømmen er å skaffe en Malamute når jeg er førti, feit og ferdig! Da bor mannen og jeg forhåpentligvis på en gård og da passer det ypperlig med en stor og vakker malamute. Har allerede tenkt ut navn! haha.

Men så langt holder jeg meg nok til JRT. De kan leve helt opptill 18 år ish, så jeg har mange mange år igjen med de ^^ Så blir nok ikke flere hunder på en goood stund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...