Fra en hund til to, fra to til tre, fra tre til fire hunder.

[bikkjene]

Hva er de største forskjellene å gå turer fra:

En til to hunder?

To til tre hunder?

Tre til fire hunder?

Tenkte på alt i tursituasjon, både i skogen, by, landet og i tettbygda strøk,?

Bare kjekt å vite for nysgjerrigheten min sin skyld

[ida]

For meg var det størst forskjell å gå fra tre til fire. Tror egentlig det var fordi jeg var vant til å ha tre. Nå har jeg i perioder bare èn og det er som å ha ingen

[Castella]

jeg synes overgangen fra 1 til 2 var stor. For jeg gikk fra å ha en svært lydig og vel oppdratt ung tispe, til å ha to hunder som hauser hverandre opp og påvirker hverandre negativt. Så nå har jeg to bjeffende hunder...

Går jeg med dem alene er de snille som lam, sammen er de tiltider noen jævler

[KristinR]

Som Castella sier er det en stor fordel med en hund at man når som helst/hele tiden kan få trent og ha fokus på det man vil og trenger.

Med to hunder i bånd (slik som hos meg) så hauser de hverandre opp på tur og jeg skal bare glemme å trene den ene når jeg har begge med. Det blir sånn halvveis det. Men jeg har ingen problemer med å holde de igjen i bånd om noe skulle oppstå. De har stor glede av hverandre og jeg vil nok forsøke å ha to så lenge helsa holder (hjelp, der hørtes jeg gammel ut gitt).

Tre har jeg hatt i perioder. Da begynner det i mine øyne å bli uforsvarlig å ha alle med på en og samme tur så lenge man er alene med de. Dermed må man gå to turer, noe jeg er særdeles lite flink med. En annen ting er at da får jeg så utrolig dårlig samvittighet overfor den ene som ikke får bli med. Skulle noe oppstå så jobber de klart mer i flokk enn 1 eller 2.

[Aya]

En til to syntes jeg gikk helt greit, det blir jo litt mer å holde styr på på tur, men man har tross alt to armer. Tre hunder er innmari mange hunder. Jeg har hatt det, og da to av de gikk relativt dårlig overrens ble det endel krangling på turene. Å være alene med tre hunder når to bråker og den siste kaster seg inn uten helt å skjønne hva det hele dreier seg om, er STRESS. Å gå med tre lydige, løse hunder de dagene alt gikk fint gikk veldig greit, men jeg hadde definitivt ikke orket det i by eller tettbebygd strøk. Det er jo stor forskjell på raser også da, å gå med tre små er enklere enn tre store (jeg hadde to bc'er og en sheltie).

[Bananen]

En til to var null problem. Det er veldig stille når minsten drar på utstilling med oppdretter, da er det rart med bare en. Passer tidvis en ekstra hund, og synes ikke det er så veldig krevende heller. Men det blir litt mer mosjon på meg som må gå tur flere ganger. Jeg kunne nok ikke hatt tre store, eller to store og en liten. Men en stor og to små går nok bedre.

[JailyTina]

Har bare gått fra en til to (selvom det blir tre med typen sin, men Kean bor jo ikke hos meg så teller ikke han), men kjenner jo at det er en stor forskjell på å bare ha en som kan få all oppmerksomheten både på tur og trening i forhold til to. Likevel må jeg nok si at jeg syns det er litt hyggeligere med to enn en. Litt mer selskap og litt mer moro for hundene også.

[Synnikken]

4 Mops er ikke stress.. Bare lære de å gå i bånd. , men fire Grand danoiser, ikke like lett.

(Prøvd begge deler, hatt 9 mopser i bånd og vi gikk godt over 500 meter før valpen lagde floke.. )

[Malamuten]

Og gå fra en til to var greit, merket en forskjell i hundeholdet mtp hund nr 1 og hund nr 2. Hund nr 1 fikk jo all min tid og like mye alenetid, noe som ikke er gjennomførbart når man har fler. Nr 2 fikk også være med på ting og fikk alenetid, men ikke på samme måte. Dog liker jeg og ha to hunder, selv om de har litt mindre tid med bare meg og dem så har de hverandre og har mye glede i det også. Dog var det ikke så gøy og ha to 40+kg da den ene begynte og utvikle frykt aggresjon/utagering og den andre slenger seg på, bare fordi. Og ikke bare slenger seg på, men den fyrer jo opp den som utagerer i utgangspunktet enda mer da..

[Pim]

Spørs

To hunder som konkurrerer om belønninger som godbit og ros, støtter seg på hverandre hvis de er usikre, bryr seg mer om hverandre enn omgivelsene = mer orden i rekkene. To hunder som reagerer på noe, hauser hverandre opp til lek, har mer fokus på hverandre enn deg = mindre orden i rekkene.

Når jeg går med bare én av mine, slapper jeg veldig av og lar tankene vandre. Når jeg går med begge, fokuserer jeg hele tiden på hundene, båndene og omgivelsene. Man må ha mye mer kontroll. Om hundene i seg selv er kontrollerte ( ) er det sikkert enklere

Tror det også har en del å gjøre hvor god lydighet det er på de to, og hvor like de er. Jeg har to ganske ulike hunder (sterk, smånervøs, egenrådig og trekkvillig samojed som har store utfordringer med å være "lydig" og lita, rimelig myk, førerorientert og reaktiv jaktgolden som er så lydig hun bare får til), og det krever at jeg hele tiden har kontroll. Samojeden kan reagere på de teisteste ting, og da blir retrievern bekymra og reaktiv - og de trenger veldig ulik behandling fra min side, så her må jeg være føre var hele tiden og gi rett tilbakemelding til rett hund. Er jeg streng på samojeden, blir retrievern fortvila. Gir jeg klar tale til retrievern, blir samojeden smiskete - og hvis jeg sier at den ene er flink vil den andre ha kos eller godbit Akkurat det problemet blir bedre og bedre, da, heldigvis, hehe

[Meg]

Vi har trekkhunder og jeg er sånnsett litt "annerledes" enn de fleste her inne. Man må jo nødvendigvis ha noen hunder når man driver med hundekjøring - slede MEN jeg synes overgangen fra fire hunder til "mer enn fire hunder" var større enn fra 1-to-fire hunder. Dette fordi mens man hadde fire hunder kunne min bedre halvdel og jeg ta et par hunder hver og dermed ha med hele flokken med oss på tur. Med mer enn fire er det vanskeligere med mindre man er ute på trening med vogn/slede. Og jeg hater egentlig å sette noen igjen...

Hadde jeg hatt en annen rase og en annen hundesport som hobby hadde det nok holdt med to hunder. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å ha en hund alene mer, jeg har nå sett hvor mye glede hunder har av å ha hverandre! Dette er jo såklart noe raseavhengig, men

[tulip]

Når hundene kan gå i bånd på en ok måte er det vel ubegrenset hvor mange man kan gå med. Jeg har jevnlig gått med 3 GD helt uten problemer, men til gjengjeld sliter jeg med å gå med to whippeter som totalt mangler båndtrening...

[Zitka]

Det handler jo egentlig om hvordan hunden(e) du allerede har hjemme er og hva man skaffer seg..

Jeg gikk ifra en rolig sindig dame til en ADHD-valp, da merkes det godt å gå fra 1 til 2. Fikk meg så en ADHD-valp til og da var 2 til 3 veldig stor forskjell. Da den sindige damen forsvant og jeg gikk fra 3 til 2, merket jeg faktisk ikke så mye forskjell. Ei heller da det kom en ny sindig dame i hus og jeg gikk fra 2 til 3 igjen

Edit: men jeg merker at gubben blir mer stressa når vi har 4+ hunder i huset

Endret 22. Mars 2013 av Krutsi

[Heidihj]

Jeg har gått fra en til to til en på undet 2 år. Overgangen fra en til to gikk veldig fint. Fra før hadde jeg en rolig, grei golden som var veldig selvstendig, sta og usikker. Valpis var en lykkepille og sammen tok de verden med storm. Eldste ble mer valp igjen og de hadde enorm glede av hverandre. Mitt problem når mini ble eldre var det store spennet i aktivitetsnivå. Min gamle golden var mye syk, og tålte ikke lange turer og sykkelttening. Malamuten min er veldig aktiv og bør ha sykkel/trekk/løping omtrent hver dag. Det ble da til at jeg måtte ta to hovedturer. Golden og mutte fikk 1 time + hver dag. Når vi kom hjem la golden seg fornøyd inn, og så var det ut å trene yngsteman.

Jeg hadde igrunn ingen problemer med å gå med jentene sammen. Goldenen trigga jaktinstingtet til malamuten når vi møtte dyr, og da måtte jeg virkelig holde igjen. Ellers var det meste greit.

I november nå døde den eldste. Jeg har fått masse verdifull tid med malamuten min etter det. Men savnet etter to hunder i hus er tydelig på oss begge. Om noen uker kommer malamute nr 2, så spør meg om et par år hvordan den overgangen var

[Angilja]

Jeg føler som Meg, når de ble mer en 4 så blir det værre å få med alle om vi bare skal gå tur, og det stiller i samvittigheten. Jeg kan gå med 4 alene til nød, men da kun på rusletur her hjemme eller små lufteturer når vi er ute og reiser, ikke på gåturer fjellet. LIker ikke å måtte velge hvem som skal være med på tur, får vondt ovenfor de som ikke kan bli med, selv om det blir deres tur neste gang. Med slede/vogn kjører jeg med alle alene, det blir noe annet.

Overgangen fra en til to var veldig fin, så hvor mye glede de hadde av hverandre selv om de var av ulike raser (hovawart og border collie). Ser heller ikke for meg å bare ha en hund mer, alle de jeg har hatt har vist stor glede av ha ha en hund til i familien. Overgangen fra 2-3, 3-4, 4-5-6-7-8, osv har vært veldig grei egntlig. Det værste må være at antall hunder har vokst ut av plassen i bilen... Inne er det som før, bare flere av de (og mer hår).

[puddellover]

Overgangen fra 1 til 2 var ikke så enorm, men da kom Linda som voksen hund inn til allerede voksne Zelda. Eneste jeg merker er at Linda bjeffer på andre hunder hvis Zelda er til stede, men alene kunne hun ikke gjort seg mer usynlig.

Vi passer valpen til Zelda av og til, og det er litt småhåpløst å gå tur med alle tre. Valpen er nå blitt unghund og i "ta-meg-om-du-kan"-alderen. Det vil si at jeg har null kontroll på han, og det hjelper lite å ha full kontroll på Zelda og Linda, når de følger med valpen om han bjeffer. Du kan på en måte si at de er mye mer en flokk nå, enn de er når det er to på tur.

Men om vi passer bestemor sin storpuddel er det total harmoni i flokken, rett og slett fordi Linda stoler fullstendig på Sofie (som storpuddelen heter) og jeg da kan konsentrere meg om Zelda som ikke bjeffer hvis hun blir trent. Sofie er så trygg på seg selv at det er en fryd å gå tur.

Min opplevelse er at det kommer ann på hvilke hunder flokken er sammensatt av, og jeg vet derfor med meg selv at det aldri blir mer enn to hunder. "Problemet" med to hunder nå om dagen er at Zelda og Linda har ulikt aktivitetsbehov, og jeg må derfor gå liten tur og stor tur.

[Guest 2ne]

En hund er kjedelig behagelig, to hunder har vært normalen her de siste 8 årene, tre hunder, da bør de gå noenlunde pent i bånd eller minst en som er lydig, og fire hunder orker jeg ikke om det er bare jeg som må gå tur med de.

[Mari]

Jeg har hatt to hunder ved tre anledninger. Første paret var fint. Det andre paret var relativt pesete. Det tredje paret var som å ha bare en.

Med andre ord vil jeg si det varierer.

[Nirm]

Jeg har hatt med meg 10 hunder i bånd uten stress. Ingen floker, ingen problemer og da vi passerte en dame med en hund, så slet hun voldsomt på å holde sin hund, mens jeg gikk forbi henne med "mine" 10.

Men det kommer an på hundene. Å gå med Nirm, Vida og Bogar i sele og belte var ingen sak, men å ha med Vida og Noomi, er som å gå med en hel flokk.

[Guest 2ne]

Jeg passa Cane og Zofia for Carina når hun var og henta Ida, og husker at ei dame med hund ble imponert over hvor lydige og greie hunder jeg hadde. Zofia og Nora ble kommandert i sitt fordi de ikke skulle stå og ønse seg, og Cane og Dina var jo bare søte og snille (les: rolige, Dina var strengt tatt ikke spesielt hyggelig bestandig), så jeg syns egentlig ikke det var så imponerende selv. Men det var tydeligvis et sjakktrekk å stoppe og ta litt kontroll da, for jeg tipper det ikke ville sett like imponerende ut i fart

Ifjor sommer hadde jeg Nora, Leah og lilletjukken med meg på tur, det var også et lite prosjekt Det er en måneds forskjell på Leah og lilletjukken så de var vel en 4-6 mnd gamle, hun var gira og skulle hilse på alle, han var rolig og beskjeden, og Nora er Nora. Det så ikke like kontrollert ut, tror jeg.

Men jeg savner lilletjukken altså. Rart, en boston terrier som ikke oppførte seg som en boston terrier, det er sånt som fester seg, liksom..

[Cavalierflat]

Jeg synes det var litt mere jobb fra å bare ha en til å plutselig ha to. Men nå er jo nyeste enda valp, så det er jo mere jobb bare det å ha valp.

Tenker (og håper) at det blir lettere å lufte dem sammen når valpen blir stor og har skjønt ordentlig at vi kan passere alle hunder uten at vi skal hilse på dem. Å gå på tur med dem sammen i skogen er ikke noe problem, men langs veien ogsånnt synes jeg det er vanskeligere nå for tiden.

[Toril]

Jeg gikk fra to til tre og tilbake til to på ett år. En Gross var mer alene enn de to andre sammen . Med de to jeg har nå virker det som en.... så det er helt klart avhengig av individene.

Det kommer til å bli tre hunder her igjen,og aldri (så sant jeg styrer det) bare en.De har stor glede av hverandre gutta .

[Carina]

For meg er fra 1 til 2 ingen sak, mens 2 til 3 er litt pes naar det gjelder akkurat dette med turer. Det har nok mye med at mine yngste har vaert rimelig tette i alder, mulig det hadde vaert enklere om jeg ikke proevde aa oppdra to samtidig, hehe.

[Marthe]

Jeg har hatt opptil fire hunder sammtidig, og mener at alt over to er for mye Det spørs selvsagt hvordan man bor osv. Tidligere bodde jeg midt i skogen, hvor man kunne ha hundene løs fra man gikk ut døren, da er ikke antall hunder et problem. Nå som jeg bor midt på byggefelt, så er to hunder mer enn nok.

Jeg har aldri hatt en hund som bare har vært en "maskot", kun aktive unge hunder som må trenes.

[Guest Belgerpia]

Gylden regel

To hunder er to hunder, og som regel ikke mer pes enn en. Tre eller flere og du har en flokk og dermed øker også sjansene for mer adferd man helst ikke vil ha. F.eks. jakt osv.

Jeg har jo hatt tre hunder samtidig og det var ikke særlig dynamisk til tross for at individene hver for seg var lydige og greie.