Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra en hund til to, fra to til tre, fra tre til fire hunder.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

jeg synes overgangen fra 1 til 2 var stor. For jeg gikk fra å ha en svært lydig og vel oppdratt ung tispe, til å ha to hunder som hauser hverandre opp og påvirker hverandre negativt. Så nå har jeg to bjeffende hunder...

Går jeg med dem alene er de snille som lam, sammen er de tiltider noen jævler :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Castella sier er det en stor fordel med en hund at man når som helst/hele tiden kan få trent og ha fokus på det man vil og trenger.

Med to hunder i bånd (slik som hos meg) så hauser de hverandre opp på tur og jeg skal bare glemme å trene den ene når jeg har begge med. Det blir sånn halvveis det. Men jeg har ingen problemer med å holde de igjen i bånd om noe skulle oppstå. De har stor glede av hverandre og jeg vil nok forsøke å ha to så lenge helsa holder (hjelp, der hørtes jeg gammel ut gitt).

Tre har jeg hatt i perioder. Da begynner det i mine øyne å bli uforsvarlig å ha alle med på en og samme tur så lenge man er alene med de. Dermed må man gå to turer, noe jeg er særdeles lite flink med. En annen ting er at da får jeg så utrolig dårlig samvittighet overfor den ene som ikke får bli med. Skulle noe oppstå så jobber de klart mer i flokk enn 1 eller 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En til to syntes jeg gikk helt greit, det blir jo litt mer å holde styr på på tur, men man har tross alt to armer. Tre hunder er innmari mange hunder. Jeg har hatt det, og da to av de gikk relativt dårlig overrens ble det endel krangling på turene. Å være alene med tre hunder når to bråker og den siste kaster seg inn uten helt å skjønne hva det hele dreier seg om, er STRESS. Å gå med tre lydige, løse hunder de dagene alt gikk fint gikk veldig greit, men jeg hadde definitivt ikke orket det i by eller tettbebygd strøk. Det er jo stor forskjell på raser også da, å gå med tre små er enklere enn tre store (jeg hadde to bc'er og en sheltie).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En til to var null problem. Det er veldig stille når minsten drar på utstilling med oppdretter, da er det rart med bare en. Passer tidvis en ekstra hund, og synes ikke det er så veldig krevende heller. Men det blir litt mer mosjon på meg som må gå tur flere ganger. Jeg kunne nok ikke hatt tre store, eller to store og en liten. Men en stor og to små går nok bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare gått fra en til to (selvom det blir tre med typen sin, men Kean bor jo ikke hos meg så teller ikke han), men kjenner jo at det er en stor forskjell på å bare ha en som kan få all oppmerksomheten både på tur og trening i forhold til to. Likevel må jeg nok si at jeg syns det er litt hyggeligere med to enn en. Litt mer selskap og litt mer moro for hundene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og gå fra en til to var greit, merket en forskjell i hundeholdet mtp hund nr 1 og hund nr 2. Hund nr 1 fikk jo all min tid og like mye alenetid, noe som ikke er gjennomførbart når man har fler. Nr 2 fikk også være med på ting og fikk alenetid, men ikke på samme måte. Dog liker jeg og ha to hunder, selv om de har litt mindre tid med bare meg og dem så har de hverandre og har mye glede i det også. Dog var det ikke så gøy og ha to 40+kg da den ene begynte og utvikle frykt aggresjon/utagering og den andre slenger seg på, bare fordi. Og ikke bare slenger seg på, men den fyrer jo opp den som utagerer i utgangspunktet enda mer da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs :P

To hunder som konkurrerer om belønninger som godbit og ros, støtter seg på hverandre hvis de er usikre, bryr seg mer om hverandre enn omgivelsene = mer orden i rekkene. To hunder som reagerer på noe, hauser hverandre opp til lek, har mer fokus på hverandre enn deg = mindre orden i rekkene.

Når jeg går med bare én av mine, slapper jeg veldig av og lar tankene vandre. Når jeg går med begge, fokuserer jeg hele tiden på hundene, båndene og omgivelsene. Man må ha mye mer kontroll. Om hundene i seg selv er kontrollerte ( :P ) er det sikkert enklere :)

Tror det også har en del å gjøre hvor god lydighet det er på de to, og hvor like de er. Jeg har to ganske ulike hunder (sterk, smånervøs, egenrådig og trekkvillig samojed som har store utfordringer med å være "lydig" og lita, rimelig myk, førerorientert og reaktiv jaktgolden som er så lydig hun bare får til), og det krever at jeg hele tiden har kontroll. Samojeden kan reagere på de teisteste ting, og da blir retrievern bekymra og reaktiv - og de trenger veldig ulik behandling fra min side, så her må jeg være føre var hele tiden og gi rett tilbakemelding til rett hund. Er jeg streng på samojeden, blir retrievern fortvila. Gir jeg klar tale til retrievern, blir samojeden smiskete - og hvis jeg sier at den ene er flink vil den andre ha kos eller godbit :P Akkurat det problemet blir bedre og bedre, da, heldigvis, hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har trekkhunder og jeg er sånnsett litt "annerledes" enn de fleste her inne. Man må jo nødvendigvis ha noen hunder når man driver med hundekjøring - slede :) MEN jeg synes overgangen fra fire hunder til "mer enn fire hunder" var større enn fra 1-to-fire hunder. Dette fordi mens man hadde fire hunder kunne min bedre halvdel og jeg ta et par hunder hver og dermed ha med hele flokken med oss på tur. Med mer enn fire er det vanskeligere med mindre man er ute på trening med vogn/slede. Og jeg hater egentlig å sette noen igjen...

Hadde jeg hatt en annen rase og en annen hundesport som hobby hadde det nok holdt med to hunder. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å ha en hund alene mer, jeg har nå sett hvor mye glede hunder har av å ha hverandre! Dette er jo såklart noe raseavhengig, men

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hundene kan gå i bånd på en ok måte er det vel ubegrenset hvor mange man kan gå med. Jeg har jevnlig gått med 3 GD helt uten problemer, men til gjengjeld sliter jeg med å gå med to whippeter som totalt mangler båndtrening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler jo egentlig om hvordan hunden(e) du allerede har hjemme er og hva man skaffer seg..

Jeg gikk ifra en rolig sindig dame til en ADHD-valp, da merkes det godt å gå fra 1 til 2. Fikk meg så en ADHD-valp til og da var 2 til 3 veldig stor forskjell. Da den sindige damen forsvant og jeg gikk fra 3 til 2, merket jeg faktisk ikke så mye forskjell. Ei heller da det kom en ny sindig dame i hus og jeg gikk fra 2 til 3 igjen :)

Edit: men jeg merker at gubben blir mer stressa når vi har 4+ hunder i huset :lol:

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått fra en til to til en på undet 2 år. Overgangen fra en til to gikk veldig fint. Fra før hadde jeg en rolig, grei golden som var veldig selvstendig, sta og usikker. Valpis var en lykkepille og sammen tok de verden med storm. Eldste ble mer valp igjen og de hadde enorm glede av hverandre. Mitt problem når mini ble eldre var det store spennet i aktivitetsnivå. Min gamle golden var mye syk, og tålte ikke lange turer og sykkelttening. Malamuten min er veldig aktiv og bør ha sykkel/trekk/løping omtrent hver dag. Det ble da til at jeg måtte ta to hovedturer. Golden og mutte fikk 1 time + hver dag. Når vi kom hjem la golden seg fornøyd inn, og så var det ut å trene yngsteman.

Jeg hadde igrunn ingen problemer med å gå med jentene sammen. Goldenen trigga jaktinstingtet til malamuten når vi møtte dyr, og da måtte jeg virkelig holde igjen. Ellers var det meste greit.

I november nå døde den eldste. Jeg har fått masse verdifull tid med malamuten min etter det. Men savnet etter to hunder i hus er tydelig på oss begge. Om noen uker kommer malamute nr 2, så spør meg om et par år hvordan den overgangen var :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler som Meg, når de ble mer en 4 så blir det værre å få med alle om vi bare skal gå tur, og det stiller i samvittigheten. Jeg kan gå med 4 alene til nød, men da kun på rusletur her hjemme eller små lufteturer når vi er ute og reiser, ikke på gåturer fjellet. LIker ikke å måtte velge hvem som skal være med på tur, får vondt ovenfor de som ikke kan bli med, selv om det blir deres tur neste gang. Med slede/vogn kjører jeg med alle alene, det blir noe annet.

Overgangen fra en til to var veldig fin, så hvor mye glede de hadde av hverandre selv om de var av ulike raser (hovawart og border collie). Ser heller ikke for meg å bare ha en hund mer, alle de jeg har hatt har vist stor glede av ha ha en hund til i familien. Overgangen fra 2-3, 3-4, 4-5-6-7-8, osv har vært veldig grei egntlig. Det værste må være at antall hunder har vokst ut av plassen i bilen... :P Inne er det som før, bare flere av de (og mer hår).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overgangen fra 1 til 2 var ikke så enorm, men da kom Linda som voksen hund inn til allerede voksne Zelda. Eneste jeg merker er at Linda bjeffer på andre hunder hvis Zelda er til stede, men alene kunne hun ikke gjort seg mer usynlig.

Vi passer valpen til Zelda av og til, og det er litt småhåpløst å gå tur med alle tre. Valpen er nå blitt unghund og i "ta-meg-om-du-kan"-alderen. Det vil si at jeg har null kontroll på han, og det hjelper lite å ha full kontroll på Zelda og Linda, når de følger med valpen om han bjeffer. Du kan på en måte si at de er mye mer en flokk nå, enn de er når det er to på tur.

Men om vi passer bestemor sin storpuddel er det total harmoni i flokken, rett og slett fordi Linda stoler fullstendig på Sofie (som storpuddelen heter) og jeg da kan konsentrere meg om Zelda som ikke bjeffer hvis hun blir trent. Sofie er så trygg på seg selv at det er en fryd å gå tur. :)

Min opplevelse er at det kommer ann på hvilke hunder flokken er sammensatt av, og jeg vet derfor med meg selv at det aldri blir mer enn to hunder. "Problemet" med to hunder nå om dagen er at Zelda og Linda har ulikt aktivitetsbehov, og jeg må derfor gå liten tur og stor tur. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund er kjedelig behagelig, to hunder har vært normalen her de siste 8 årene, tre hunder, da bør de gå noenlunde pent i bånd eller minst en som er lydig, og fire hunder orker jeg ikke om det er bare jeg som må gå tur med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt med meg 10 hunder i bånd uten stress. :P Ingen floker, ingen problemer og da vi passerte en dame med en hund, så slet hun voldsomt på å holde sin hund, mens jeg gikk forbi henne med "mine" 10. :lol:

Men det kommer an på hundene. Å gå med Nirm, Vida og Bogar i sele og belte var ingen sak, men å ha med Vida og Noomi, er som å gå med en hel flokk. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg passa Cane og Zofia for Carina når hun var og henta Ida, og husker at ei dame med hund ble imponert over hvor lydige og greie hunder jeg hadde. Zofia og Nora ble kommandert i sitt fordi de ikke skulle stå og ønse seg, og Cane og Dina var jo bare søte og snille (les: rolige, Dina var strengt tatt ikke spesielt hyggelig bestandig), så jeg syns egentlig ikke det var så imponerende selv. Men det var tydeligvis et sjakktrekk å stoppe og ta litt kontroll da, for jeg tipper det ikke ville sett like imponerende ut i fart :P

Ifjor sommer hadde jeg Nora, Leah og lilletjukken med meg på tur, det var også et lite prosjekt :P Det er en måneds forskjell på Leah og lilletjukken så de var vel en 4-6 mnd gamle, hun var gira og skulle hilse på alle, han var rolig og beskjeden, og Nora er Nora. Det så ikke like kontrollert ut, tror jeg.

Men jeg savner lilletjukken altså. Rart, en boston terrier som ikke oppførte seg som en boston terrier, det er sånt som fester seg, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var litt mere jobb fra å bare ha en til å plutselig ha to. Men nå er jo nyeste enda valp, så det er jo mere jobb bare det å ha valp.

Tenker (og håper) at det blir lettere å lufte dem sammen når valpen blir stor og har skjønt ordentlig at vi kan passere alle hunder uten at vi skal hilse på dem. Å gå på tur med dem sammen i skogen er ikke noe problem, men langs veien ogsånnt synes jeg det er vanskeligere nå for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra to til tre og tilbake til to på ett år. En Gross :wub: var mer alene enn de to andre sammen :D . Med de to jeg har nå virker det som en.... så det er helt klart avhengig av individene.

Det kommer til å bli tre hunder her igjen,og aldri (så sant jeg styrer det) bare en.De har stor glede av hverandre gutta :wub: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er fra 1 til 2 ingen sak, mens 2 til 3 er litt pes naar det gjelder akkurat dette med turer. Det har nok mye med at mine yngste har vaert rimelig tette i alder, mulig det hadde vaert enklere om jeg ikke proevde aa oppdra to samtidig, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt opptil fire hunder sammtidig, og mener at alt over to er for mye :) Det spørs selvsagt hvordan man bor osv. Tidligere bodde jeg midt i skogen, hvor man kunne ha hundene løs fra man gikk ut døren, da er ikke antall hunder et problem. Nå som jeg bor midt på byggefelt, så er to hunder mer enn nok.

Jeg har aldri hatt en hund som bare har vært en "maskot", kun aktive unge hunder som må trenes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Gylden regel

To hunder er to hunder, og som regel ikke mer pes enn en. Tre eller flere og du har en flokk og dermed øker også sjansene for mer adferd man helst ikke vil ha. F.eks. jakt osv.

Jeg har jo hatt tre hunder samtidig og det var ikke særlig dynamisk til tross for at individene hver for seg var lydige og greie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 4071b. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...