Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Venus, romerske kjærlighetsgudinnen, romernes svar på grekernes, Afrodite.

Major, stjernebildet Canis Major, som er latin for store hund.

Cujo, etter sankt bernhardshunden i Stephen Kings roman med samme navn.

Skrevet

Liker navn som er enkle å si, som slutter på i eller y. Men egentlig så ser så jeg liksom bare på hunden, og navnet sto klart for meg. Den må liksom kle navnet sitt på en måte.

Derav Misty. Kort og enkelt. Hun fikk også navnet fordi hun hadde isblå øyne, og så litt mystisk ut liksom..

Jatzy... Kort og enkelt, ender på y. Ville ha et litt spesiellt navn, til en hund med, for noen, spesiellt utseende.

Skrevet

Min første hund, tispa Tatra var oppkalt etter BCen til noen venner som jeg var fryktlig glad i. BCen altså, ja sikkert vennene, også :D

Bimbo bedlington var oppkalt etter hunden til Lillebror i Karlson på taket. Ane (datter) er enda sur fordi jeg lot henne bestemme navnet da hun var fem :lol:

Scilos er gresk og hund og navnet betyr hund på gresk. Jeg hadde bestemt meg for at min neste hanne skulle hete Skilos, uansett. Da vi fant Scilos var min neste datter med. Hun var tolv og da var det viktig at det ble skrevet med c. Nå er hun atten og cen er ikke viktig lenger, men nå heter han det jo. Han heter Filos i passet, for du kan ikke ha gresk pass og hete hund. Grekere blir forvirret av slikt. Filos betyr venn.

Våre andre hunder er kommet med navn.

Skrevet

Jeg er ikke så glad i typisk hundenavn egentlig, så et kriterie var at det ikke skulle være det. Det ble Casper :-) I Norge er det kanskje mer brukt på hunder enn mennesker, men i Danmark der han (vi) er fra er det mest menneskenavn. Uansett, jeg synes det er fint.

Skrevet

Jeg foretrekker navn med to stavelser og vokal-endelse, men ikke de vanlige laika troja pluto osv.

Pølsa var kallenavn som valp, men ingen ble noensinne enige om noe annet. Det passer henne fint, bare litt flaut å kalle henne inn offentlig :icon_redface:

Skrevet

Før hadde vi tradisjon på at alle navnene skulle begynne på samme bokstav, men etter seks hunder med samme forbokstav i navnene sine så ble vi lei og bestemte oss for å finne på noe nytt. De siste navnene har blitt valgt ganske tilfeldig. Eldstemann fikk navnet sitt fordi et familiemedlem skar igjennom og på død og liv ville ha det navnet. :P Yngstemann fikk et skotskinspirert navn fordi han er fra Skottland. :)

Skrevet

Jeg liker best navn som slutter på en vokal, for da syns jeg det er letter å si/rope ;) spesielt a-endinger syns jeg er fint! mine yndlingsnavn er de som tilhører hunder som vi har hatt i familien eller som har hatt en stor betydning for meg :) og det er spesielt ett navn som jeg syns er så utrolig fint, men som vi brukte på forrige hund.. derfor er det litt brukt opp og jeg kan ikke bruke det på den nye valpen. Det blir helt feil i mitt hode :P men jeg har så lyst! Driver med en indre kamp med meg selv, men vet jo at det blir helt feil for meg å kalle nye valpen for det samme, klarer bare ikke gi slipp! :P

Sorry for babling! :)

Skrevet

Felix het egentlig Shantos, men siden jeg ønsket et harry potter-inspirert navn og at jeg ikke likte Shantos byttet jeg. Han heter good luck charm på stamtava, Felix betyr lykke og er en forkortelse for Felixir (lykkedrikk i HP).

Blaze heter Blaze the Magic på stamtavla. Jeg liker navnet og sleit med å finne noe annet så da ble det sånn.

Skrevet

Gamlehunden har det kjedeligste hundenavnet i hele verden omtrent, så når jeg endelig skulle navngi en ny hund var det viktig for meg å ha noe som betyr noe for meg, eller som har noe å gjøre med ting jeg liker/interesserer meg for. Ikke bare et helt tilfeldig navn, liksom. I tillegg måtte det være litt uvanlig (må jo overkompensere litt når den første hunden min heter Tinka), og veldig lett å bruke i alle slags toneleier og desibelnivå. Jeg endte opp med Geo. Det stammer fra gresk og betyr jord, og er et prefiks i mange sammenhenger, f.eks. geografi og geologi. Det er sånt jeg syns er litt kult, da. Dessuten er det superlett å lage kallenavn utav det, Geogebra og Geo Galileo Galilei for eksempel. Hvis han noen gang blir gammel og gubbete skal han få kallenavnet Georg, tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Lorrie,hun ble oppkalt etter en veldig flink og sjarmerende border collie som var dødsgod på gjetning men dessverre måtte avlives etter en ulykke.. Lita skulle egentlig hete Pita. På den tiden hadde vi 12 Grand Danois valper hjemme som skulle til sine nye hjem. Da jeg kom hjem med Lita var hun jo 3/4 deler så liten som de, så jeg bytta fort navn :) I familien har vi Bella, etter Twilight og Lady pga søstera mi hadde dårlig fantasi :D Pappa og de har en valp etter Lorrie som jeg bare kalte for Ojda. Og det navnet beholdt de og hun passer det :) Også har vi Lucy da, men hun hadde det navnet når mamma kjøpte hun som unghund. Var litt bortkasta å bytte navn da.

Skrevet
Før hadde vi tradisjon på at alle navnene skulle begynne på samme bokstav, men etter seks hunder med samme forbokstav i navnene sine så ble vi lei og bestemte oss for å finne på noe nytt. De siste navnene har blitt valgt ganske tilfeldig. Eldstemann fikk navnet sitt fordi et familiemedlem skar igjennom og på død og liv ville ha det navnet. :P Yngstemann fikk et skotskinspirert navn fordi han er fra Skottland. :)

Og hva heter de egentlig? Nevø slår meg ikke som så veldig skotsk! :P

  • Like 1
Skrevet

Vi liker uvanlige navn, og helst menneskenavn. Når vi skulle ha valp skulle vi egentlig ha tispe, og hadde forlengst bestemt oss for Trude. Et navn vi likte godt, det var greit å si det, og ikke et vanlig hundenavn. Når valpene ble født kom det ingen tispe til oss, og vi fikk spørsmål om å kjøpe hannhund, det sa vi tilslutt ja til. Men vi kunne jo ikke ha en hannhund med navn Trude! Etter litt tenking datt Thorvald ned i hodene våre, og Thorvald ble det :) Er kjempefornøyd med navnet, har oppdaget et par andre hunder som heter det, men få nok :lol:

Skrevet

Nå er det faktisk bare 3.5 (av 7) av hundene mine jeg har bestemt navnet til selv, fordi de andre har hett det de het når de kom.

For å ta den første først, så fikk jeg Tommy (bedre kjent som Gubbelille) av en hundekjører jeg jobbet for, og Tommy ble født ca 1 mnd før jeg begynte der, så jeg fikk gi kullet navn. Siden moren het Sara, så syns jeg de kunne hete noe på T, og siden Tommy var en av 2 bøllete valper i det kullet, ble han kalt opp etter Tommy i Tommy&Tigeren. Etterhvert som Tommy ble voksen, så slutta han å være Tommy og ble mer en Måns, så han ble kalt Måns de siste årene av sitt liv *ler*

Emma heter egentlig Emma fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for om jeg ville ha valp i det kullet eller ikke - det var et dilemma. At det i tillegg betyr: fra latin 'vennlig' el. ty erm: 'huslig, flittig' el. av et eldre ord for 'altomfattende' , og kan vel da best oversettes 'en som kan alt, en som klarer alt', var jo bare et pluss :ahappy: Kan vel ikke akkurat si at det var noe navnmagi med i bildet der, hun er rett nok en vennlig hund, men spesielt arbeidsom var hun ikke, så resten passer liksom ikke :P

Nora betyr: kortform av Eleonore Elinor Leonora fra gr. 'barmhjertig' - evt. kortform av Honoria 'ære' - Noen mener også: 'mor Norge'. Kan også være endel innvandrere som har navnet fra arabisk/persisk 'lys' som i navnet Nor, og jeg fikk henne etter noen år med uflaks på hundefronten, så jeg ønsket meg både barmhjertighet, ære og at hun skulle være et lys. Jeg deleier henne med oppdretteren, hun var ment å gå i avl (Nora altså, ikke oppdretteren), så mor Norge-biten passet jo inn i håpet om at hun skulle bli en moderlig og flink mor :P Lurer på om jeg må konkludere at navnemagi ikke funker altså, for hun er litt dårlig mentalt og er allergisk, så jeg kan ikke akkurat si at det har vært noe barmhjertighet, og ære og lys har vi vel heller ikke fått, og siden hun er både syk og psyk ( :P ) så blir hun ikke mor heller *sukk* :P

Jeg liker menneskenavn på hundene mine, mest fordi jeg syns det er morsomt når det blir litt forvirring om hvem jeg prater om. Det var f.eks en del mennesker som lurte på hvorfor Tommy aldri fikk være med ut på byen, og de ble rimelig sjokkert når jeg sa jeg hadde kastrert ham, fordi de fleste trodde at Tommy var samboeren min :lol:

Skrevet
Jeg liker menneskenavn på hundene mine, mest fordi jeg syns det er morsomt når det blir litt forvirring om hvem jeg prater om. Det var f.eks en del mennesker som lurte på hvorfor Tommy aldri fikk være med ut på byen, og de ble rimelig sjokkert når jeg sa jeg hadde kastrert ham, fordi de fleste trodde at Tommy var samboeren min :lol:

Akkurat derfor liker jeg og samboer menneskenavn også :lol: Hunden vi pleide å passe før het Robin, også veldig bra :aww:

Skrevet

Det skal være kort, en eller to stavelser og må være lett å rope. Gjerne inneholde bokstaven i. 6 av 8 hunder har hatt bokstaven i i navnet (jeg navnsatte familiens hund da jeg var liten).

Så er det ikke noe som "alle andre" heter. Jeg kan bare ikke ha en hund som man treffer en haug med andre hunder med samme navn. I tillegg så må jeg ha positive assosiasjoner til det, og ikke ha hunder i omgangskretsen som heter det samme heller. Et av favorittnavnene mine er eksempel "ødelagt", fordi jeg ikke fordrar eieren til den hunden som bærer det navnet. :P

Skrevet

Ico ble Ico av flere grunner. Først og fremst ville vi ha et litt utypisk navn, men som er lett å gjenkjenne, lett å si i alle mulige settinger. Kort navn, to stavelser - helt perfekt. Videre så er både jeg og sambo evige nerder. Han mer på spill enn meg, og det er mange spillfigurer som faktisk har ganske ålreite navn. Film- og spillskapere er kreative mennesker. Så vi tenkte litt gjennom ulike spill om det er noe bra der. Så fant vi Ico da! Jeg syns Ico er et fint navn, jeg :innocent:

The protagonist is a young boy named Ico who was born with horns, which his village considers a bad omen. Warriors lock him away in an abandoned fortress. During his explorations of the fortress, Ico encounters Yorda, the daughter of the castle's Queen. The Queen plans to use Yorda's body to extend her own lifespan. Learning this, Ico seeks to escape the castle with Yorda, keeping her safe from the shadow-like creatures that attempt to draw her back. Throughout the game, the player controls Ico as he explores the castle, solves puzzles and assists Yorda across obstacles.
Skrevet

Jentene våre har fått navnene Luna og Enya. Og det eneste kriteriet mitt er at det er fire bokstaver i navnet, men det er også kjekt om navnene betyr noe. Jeg liker veldig godt latinske, keltiske, irske eller norrøne navn. Selvfølgelig skal jo navnet passe til hunden, og det skal være enkelt å uttale, kort å rope.

Luna betyr måne på latinsk.

Enya betyr lille flamme på keltisk.

Neste hund kommer ikke til å ha -a ending da det blir så likt i forhold til de to andre.

Kattene våre har også fire bokstaver i navnet og heter Roxy og Ajax. Til og med hesten har fire bokstaver og heter Fâla. :P (Men dette har jeg ikke bestemt selv)

Jeg må innrømme, før vi bestemte oss for Enya, hadde vi egentlig sagt at vi skulle ha en BC hann, og han skulle hete Ace. Jeg er så glad i det navnet at jeg hadde ofret hele "fire bokstaver i navnet"-kriteriet. Men, så ble det tispe og Enya, og alt var reddet. :P

Jeg tror det aller viktigste når det kommer til navn uansett, er at vi (jeg :P) liker det, og at det passer hunden uavhengig av kriterier. Vi skal tross alt si navnet 20+ ganger daglig i 12-15 år. :lol:

Skrevet

Jeg har skrevet dette på forumet flere ganger før, men shit au! Gjør det igjen! :P

Eldstemann i huset er en portugisisk vannhund. Oppdretteren hennes har en tradisjon på å navngi sine hunder med endingen -sea, da det reflekterer det faktum at de faktisk er vannhunder. Altså det engelske ordet "sea" som betyr sjø/hav. Da jeg skulle velge navn til eldstemann ønsket jeg å gjøre som oppdretter og å navngi etter hennes tradisjon. Etter mye om og men endte jeg opp med å kombinere det engelske ordet for sjakk (svart/hvitt), chess, med sea. Årsaken er at hunden er svart og hvit. Så da ble det Chessea. Uttale og skrivemåte må man være litt kreativ med på norsk når det kommer til disse navnene. Men det uttales da som om det skulle vært skrevet "Chessi".

Yngstemann ville jeg gi et navn med bakgrunn i noe personlig. Hun er en papillon, sommerfuglhund på norsk. Siden jeg studerer landskapsarkitektur og er litt over gjennomsnittet belest på planters latinske navn, falt valget på en forkortelse av Buddleja davidii, som er sommerfuglbusk på latin. En vakker vekst. Den gjenspeiler både min interesse og det faktum at jeg har en sommerfuglhund. Derfor ble navnet på yngstemann Leja. Navnet uttales "leija" med e, ikke æ-lyd. :P

Kan jo legge til at hennes fulle navn er Weiefors Notorious Leja. Notorious valgte jeg fordi det har en dobbel betydning. Det betyr både beryktet (som er litt kult i f.eks. utstillingssammenheng) og velduftende (henviser igjen til sommerfuglbusken). Så jeg er veldig fornøyd der altså :D

Buddleja davidii:

jcs-buddleja-davidii-40116.jpg

Neste vannhund skal også ha -sea-navn. Jeg har mange i kikkerten allerede! Det viktigste for meg er at navnet betyr noe for meg som skal ha og eie hunden. Jeg er ikke så fan av menneskenavn på egne hunder, og liker å pusle og å sette sammen navn selv. Valg av navn er noe jeg legger mye tid i faktisk :)

Skrevet

Egentlig helt tilfeldig. Dexter ble oppkalt etter hovedpersonen i TV serien med samme navn. Felix er oppkalt etter en Svensk youtuber kalt PewDiePie, som egentlig heter Felix.

Skrevet

Jeg er ikke så glad i typiske hundenavn.

Min første hund het Jonas, men husker over hode ikke hvor navnet kom fra...

Hund nr 2 het Rambo, og siden han var 9 mnd når vi fikk han, så forble navnet hans Rambo, selv om jeg nok aldri ville valgt det selv.

Hampus som er Dansk / Svensk gårdshund ønsket jeg et Svensk navn på.

Ikke lenge før vi fikk Hampus pleide jeg å se en Svensk Tv-serie, og der var det en skuespiller som het Hampus Bjørk, så navnet hans fant jeg i rulleteksten...

Linus skulle vel egentlig også være en DSG.

Dette er jo også et mye brukt guttenavn i Sverige.

Men ting skjedde, og valget falt på en Shiba i stede, men navnet ble Linus likevel.

Gåttfred het Kasper først, fordi vi selv fikk velge et stamtavlenavn på K.

Meeen han er ingen Kasper med sitt pussige utseende.

Og en kveld vi satt og så på Änglagård på TV, fant vi ut at Gåttfred ligner Gotfried i filmen.

Snill, med et koselig utseende og masse humor.

Og vips så het han Gåttfred.

Dina har jeg ikke valgt navn på selv, men hun er oppkalt etter min datters oldemor Bernadina.

Skrevet

Oskar her Oskar da jeg fikk han, men han kler det veldig godt!

Mocca heter Mocca fordi hun kommer fra en slekt med mange brune flater og en liten stund trodde jeg det skulle en brun hit også. Det er ett navn som er lett å si og om man ser veldig godt etter i riktig lys, så har hun faktisk mørkebrune ører som også kalles "Mocca ører" :)

Skrevet

Boris heter Boris fordi han sjanglet noe enormt som valp (siden han var bælfeit) + at Boris betyr "liten ulv"

Hector har chilensk slekt, og ble derfor oppkalt etter en pappa i en barnehage jeg hadde jobbet litt i (chilener) Hector betyr også "vellykket/lykke" på noen språk.

Lilla heter lilla. Fordi det er favorittfargen min og jeg ikke likte navnet Lilly som hun fikk av første eier.

Kiri er først og fremst oppkalt etter en flørtende burleskdanser fra en kjærlighetsroman. Hun heter også Flirting single Girl på stamtavlen og "kiri" er ordet for "flørt" på Filippinsk. Noe som og passer bra da hennes far er eksportert dit ;)

Lotta - ikke jeg som har bestemt, hadde nok aldri hett det hvis jeg hadde valgt.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...