Gå til innhold
Hundesonen.no

"Black Dog Syndrome"


Annik
 Share

Recommended Posts

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sikkert fordi de er så vanskelige å ta bilder av, folk vil ha noe mer fotogent.

Hahah! Min har sålangt bare blitt beskyldt for å være politihund av en fyr på en bussholdeplass. "Døh! Jeg vet at du og bikkja di jobber for politiet, trenger ikke late som ingenting!!"

Tror jeg tiltrekkes av sorte hunder ... Har egentlig aldri tenkt over problematikken. Men jeg tror også at sort muligens ser mindre imøtekommende ut enn lyst(for de som ikke har møtt en flat, vel å m

Kom på en historie jeg tror jeg har fortalt før men som alle sikkert har glemt uansett :D

Kjørte tog med Loketoke og det satt to unge, håpefulle hobby-satanister rett ovenfor oss. De kikket på Loke hele veien og når de skulle gå av sier den ene "Døh, bikkjari er dritkul. Serrutsom bikkja te ***** ellerno, liksom" :lol:

Tok det som et kompliment jeg :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en historie jeg tror jeg har fortalt før men som alle sikkert har glemt uansett :D

Kjørte tog med Loketoke og det satt to unge, håpefulle hobby-satanister rett ovenfor oss. De kikket på Loke hele veien og når de skulle gå av sier den ene "Døh, bikkjari er dritkul. Serrutsom bikkja te ***** ellerno, liksom" :lol:

Tok det som et kompliment jeg :lol:

Hahah! :lol:

Min har sålangt bare blitt beskyldt for å være politihund av en fyr på en bussholdeplass. "Døh! Jeg vet at du og bikkja di jobber for politiet, trenger ikke late som ingenting!!" :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sitter jo folk med en oppfattelse av at egenskaper følger farge en god del. Både hundefolk og ikke-hundefolk. Enkelte går eksempel rundt og påstår at sorte schäfere en så mye mer sint enn schäfere med andre farger, og det er folk som har holdt på en stund med hund. At folk setter likhetstrekk med farge og overtro, er jo ikke så rart da sånn sett.

Folk har underlige oppfatninger. Færre mennesker er redd Vida dersom hun har på seg dekken. Det er fortsatt en schäfer både med og uten jakke, men slemme hunder går kanskje ikke med jakke på vinteren?

Film er kanskje med på å forsterke dette også. Det er jo ikke ofte man ser hunder som er hvite knyttet til diverse negtive mennesker. Omen filmen, så er det eksmpel rottweiler som er brukt.

I tillegg så fanger jo hunder med farger mer oppmerksomhet enn sorte. Hadde aussie vært bare sorte med lang hale, så trur jeg ikke rasen hadde fått den populariteten den fikk. Og at mange plukker kanskje på utseende når de skal ha en omplasseringshund også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pussig at det er sånn, tenker litt jeg også at det kanskje er fordi det er så vanlig og 'kjedelig'. Selv synes jeg helsorte hunder er noe av det vakreste! Dessuten kler de alle mulige farger på dekken, halsbånd o.l. Hihi :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert fordi de er så vanskelige å ta bilder av, folk vil ha noe mer fotogent.

Phøh! Nekter ! Mye vanskeligere å ta bilder av helhvit hund enn helsvart. :aww: (neeeeeeeeeeeeida, har ikkeno med vane å gjøre - bare tull :lol: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her vil alltid folk hilse på den sorte her, ikke den røde :P

Men sånn for å være litt seriøs, jeg syns å huske at folk valgte Dina fremfor tervene (både Zar og Nora) når de skulle hilse også altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn for å være litt seriøs, jeg syns å huske at folk valgte Dina fremfor tervene (både Zar og Nora) når de skulle hilse også altså.

Men det teller ikke, for terven ser jo ut som en schäfer i hvermansens øyne, og schäfere er farlige. :aww:

:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt forklart av en afrikaner at i deler av Afrika mener de at djevelen tar form som en sort hund. Det var helsorte hunder så vidt jeg forsto.

Men det forklarer ikke Ola Nordmann sin skepsis, for den er der. Tro meg.

Som en sa til meg: "bikkja de ser ut som en svart schæfer, det er dobbelt så skummelt som en vanlig en det" :lol:

Ja huff,. en sort schæfer er super skummel ;-) heller super fin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kjære mor mente at en svart labrador var det siste hun ville ha. De var jo svarte, så "onde" ut, blablabla etc etc.

Nå er Luna det kjæreste vi har og ingen er så fin som henne. Luna er den fineste hunden i verden og ingen kan noen sinne erstatte henne... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg vet ikke jeg. Jo mørkere de er, jo penere er de :heart:

Edit:

Groenendael :heart: Elsker de svarte altså. Og når det gjelder terver så liker jeg de med altfor mye svart og gjerne helt gyldne røde. Åååhhh :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hørt så mye om teoriene, men mye fornuftig som har blitt foreslått her. Et par jeg kjenner skulle adoptere sin første hund fra et shelter, og gikk bevisst for en større svart hund rundt 6 mnd. Rundt et år senere adopterte de en til, også denne en større, eldre svart hund. Begge fordi de visste at de var de med lavest odds for å bli tatt med hjem :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det teller ikke, for terven ser jo ut som en schäfer i hvermansens øyne, og schäfere er farlige. :aww:

Til og med mer skummel enn en pit bull, fikk jeg høre av en forskremt fyr jeg måtte slippe forran oss på bussen. Skumlere å gå bak, nemlig, i den enden tenna ikke er. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg tiltrekkes av sorte hunder ... :lol: Har egentlig aldri tenkt over problematikken. Men jeg tror også at sort muligens ser mindre imøtekommende ut enn lyst(for de som ikke har møtt en flat, vel å merke!). :)
Jeg også! Sjelden jeg tenker jeg skal skaffe meg en rase om den ikke finnes i svart.. Haha, sært :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ante ikke at sjansen for å bli adoptert var mindre og sjansen for å bli avlivet var større for svarte hunder, men bikkja til foreldrene mine har utvilsomt alltid vært ekstra skeptisk til alle svarte hunder. Har lest at frykt for svarte hunder kan skyldes at har et mer utydelig kroppspråk pga. at det er vanskelig å se øyne og ansiktsuttrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri tenkt over dette men må innrømme at jeg ofte blir trukket mot dyr av andre farger enn svart, gjerne litt spesielle farger og fargekombinasjoner :) men utrolig trist hvis det er sånn at svarte hunder og katter har minst sjanse til å bli omplassert kun pga farge :/ Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere Engelsk Setter eier i over 12 år hadde jeg eller ikke tenkt over dette. Til fikk i frøkena her som er svart med tan farger. Hjelpes det er visst skummelt det! Korthåret i tilegg. Gla hun ble kortbein så mange tror hun er valp helt til de ser den grå barten;) Men,har møtt svært lite hunder som er redd hun pga fargen over disse snart 7 årene da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...