Gå til innhold
Hundesonen.no

Crufts 2013


Artemis
 Share

Recommended Posts

  • Svar 567
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sikkert sæd, sannsynligvis en av handlerne som har kjøpt seieren på forhånd.

Broren til Bodil nr 2 i special junior dog, av 19

Frokost inntatt, kameraet ladet og snart går bussen. Crufts, here I come!

Posted Images

Fikk tårer i øynene selv gitt!!

Men skjønner ikke maset med labradoren?! Den er jo ikke feit, men tungt bygget. På en større rase som f.eks. berner eller nuffe er det ok å være brei, mens ikke på lab.. Greit, den kunne vært nettere bygget, men den kunne jo virkelig bevege seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare jeg som tenkte "blææh" :lol::lol: Så innmari ikke min type hund! Men basset'en var en show'er da!! Men labben? Burde fått mer trim og mindre mat :innocent:

Ingen av gruppevinnerne er min type hund, men så jo at noen av de viste seg bedre frem enn de andre. Tror de fleste er enig i det du sier om labbisen, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Live sendingen min var noen sekunder forsinket, så jeg så av kommentarene hvem som vant før jeg så det selv. Farsken :P

Men, velfortjent seier! Artig :D

Artig å se hvor glade handlerne/eierne ble! Alltid like koselig med sikkelig vinnerglede

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk tårer i øynene selv gitt!!

Men skjønner ikke maset med labradoren?! Den er jo ikke feit, men tungt bygget. På en større rase som f.eks. berner eller nuffe er det ok å være brei, mens ikke på lab.. Greit, den kunne vært nettere bygget, men den kunne jo virkelig bevege seg!

Jeg synes at den hunden er tykk. Den midjen der kommer ikke av "tung bygning". :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra! Begge favorittene mine gikk til topps ! Og dere som kaller labbisen feit - har deere noensinne sett en feit hund ? Den kunne hatt litegrann bedre mnarkert midje, ja, men den er spenstig og muskuløs, og vises i ypperlig kondisjon. Basseten er bare til å spise opp !

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - den labbisen var nok en kilo eller to for tung - men den var i god kondisjon og holdt rygglinja under bevegelse og DET er det ikke så mange overvektige labbiser som gjør.

Basseten har lyst på sjampanje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men skjønner ikke maset med labradoren?! Den er jo ikke feit, men tungt bygget. På en større rase som f.eks. berner eller nuffe er det ok å være brei, mens ikke på lab.. Greit, den kunne vært nettere bygget, men den kunne jo virkelig bevege seg!

Jeg har panserdundre selv, med nesten tønneformede ribben og et bryst enhver hannhund misunner. Hun har likevel en tydelig midje, fordi hun er slank.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren er ikke dårlig trent iallefall :) den har mer muskler enn min labbis, og enn så tynn min er så er den ikke i noe mer "vakker" form enn den harmoniske labben der. Jeg har sett tjukke labradorer vinne utstillinger, denne er i det absolutte øvre sjikt av hva gjelder kondisjon, muskler og det som måtte være.

Funfact: den er verdensvinner x 2 også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - den labbisen var nok en kilo eller to for tung - men den var i god kondisjon og holdt rygglinja under bevegelse og DET er det ikke så mange overvektige labbiser som gjør.

Hunden er fin, men gu' så fantastisk han hadde vært med noen kilo mindre! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nok nesten nevnes at groenen ble kløpet så hardt i ballene av rasedommer (ikke med vilje, og hun beklaget) at han grisehylte og endte opp på ryggen, noe som kan ha satt et visst preg på ham. Har hatt ham en del rundt meg i dag og det var ikke tegn til redsler der (utenfor ringen eller i utover den episoden som jeg så).

Ellers er Laila (terven) for meg en av de lekreste tispene der ute for meg just nu, hun bare lyser opp i ringen - vakker!

Ellers kjempekjekt å få se det live, og var enig i BIS1, BIS2 kunne like gjerne gått til aussien som labradoren for min del, syns de så supre ut begge to!

En del (sikkert elendige) bilder, men de må vente til jeg er hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvor disse bildene hører hjemme, men jeg synes at de var fascinerende. De to øverste bildene ble tatt på Crufts i år, og viser ganske tydelig at det hvite blisset på denne hunden har fått en smule hjelp på veien til å bli blendahvitt...

CruftsD3-536boxer1_zpse7953223.jpg

CruftsD3-534boxer2_zpsea87d443.jpg

Ikke alle synes at hunden er pen nok fra naturens side. :P

nesebor_zpsaefc95c6.jpg

Originalbildene ligger her:

http://2.bp.blogspot.com/-RtTaByJ-usQ/UT4zAtbowzI/AAAAAAAABkk/iaYeKFMFlxY/s1600/CruftsD3-534.jpg

http://1.bp.blogspot.com/-oIPO8frwDyg/UT4zAe9UwrI/AAAAAAAABkg/kMOmMWlCANA/s1600/CruftsD3-536.jpg

Det siste bildet er bare et tilfeldig hundebilde fra google, men jeg la det til fordi at det viser så godt forskjellen fra en typisk "kortsnutehundenese" og en vanlig "normalsnutelengdehundenese" med tanke på de trange neseborene man ser på boxerbildene. Bare en interessant observasjon oppi det hele. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelskmennene er virkelig rå (ikke positivt ment) på dette med fargelegging....! Tenk, det er jo faktisk ikke lov. Men når dommere selv er oppdrettere og gjør det samme så er det liksom greit da. Jeg syns personlig det er latterlig.

Jeg har vært på boxerutstilling i England og sett på nært hold denne krittingen. Ikke bare bruker de kritt, men de bruker sort maskara på det sorte. Syns bare det er teit jeg.

Men så er jeg nok ikke så bastant siden jeg samtidig syns det er helt greit å ta værhårene da. De er bare i veien og ødelegger litt for helhetsinntrykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nok nesten nevnes at groenen ble kløpet så hardt i ballene av rasedommer (ikke med vilje, og hun beklaget) at han grisehylte og endte opp på ryggen, noe som kan ha satt et visst preg på ham. Har hatt ham en del rundt meg i dag og det var ikke tegn til redsler der (utenfor ringen eller i utover den episoden som jeg så).

Ellers er Laila (terven) for meg en av de lekreste tispene der ute for meg just nu, hun bare lyser opp i ringen - vakker!

Ellers kjempekjekt å få se det live, og var enig i BIS1, BIS2 kunne like gjerne gått til aussien som labradoren for min del, syns de så supre ut begge to!

En del (sikkert elendige) bilder, men de må vente til jeg er hjemme :)

Hvordan går det ann å klype en hund så hardt i ballene- uten å gjøre det med vilje?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. boxeren over her kan man jo da også nevne at den ikke har værhår (mtp tidligere diskusjon her inne)... Noen som stusset på det før jeg poengterte det?
Jeg hadde vel stusset mer om den hadde hatt værhår. Noen ønsker seg åpenbart en hund som ser ut som den er laget av porselen. Kanskje noen kunne informert dem om at det lages ekte porselenshunder?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hva ikke-hundefolk tenker når de får servert et slikt bilde av hundeverden...

Noen ganger lurer jeg på hvor ****** ødelagt normalmeteret vårt er, vi som er blitt så blaserte at vi ikke lenger sjokkeres over tingenes tilstand.

Et sånt bilde får det til å gå is inni magen min, det er den umiddelbare ryggmargsfølelsen min. F*** heller, sånne ryggmargsgreier har ofte noe for seg. :hmm:

Velger å quote innlegget ditt i denne tråden siden diskusjonen ikke er ønsket i den andre.

Ja, det kan man virkelig lure på. Vi har jo rett og slett blitt "desensitised"(finnes det noe godt norsk ord for dette?). Jeg føler at det er litt på samme måte som f.eks. når man kastrerer og halekuperer dyr med gummiringer. Bøndene reagerer ikke når dyrene ligger og vrir seg i smerte på bakken, for det er jo en dagligdags affære, de ser de hele tiden. Folk utenfra blir sjokkert når de ser/får høre om det. Vet ikke om det er det beste eksempelet, men.

Så er det jo dette fenomenet med at de ulike rasene bare "er slik". Det er "normalt for den rasen" etc. Hvis en husky lager like mye lyd under aktivitet som den gjennomsnittlige mopsen så tipper jeg at folk hadde reagert og ment at noe var galt med huskyen. På en fransk bulldog f.eks. så regnes det samme som normalt. Å rutinemessig sy opp øyelokk på shar pei valper for at de skal kunne se er jo noe shar pei-oppdrettere gjør uten å blunke. "Rasen bare er sånn".

Å intubere f.eks. engelsk bulldog er forresten en interessant affære. Etter en operasjon er det vanlig at man lar trachealtuben være på plass frem til hunden er såpass våken at øyereflekser og svelgerefleksen er tilbake. Det gjør litt vondt inni meg når jeg fjerner en tube fra en slik hund. De ligger gjerne avslappet på siden og puster uanstrengt. Når du fjerner tuben så kommer gryntesnorkegryntelydene tilbake og hunden kaver seg gjerne opp i brystleie for å få puste bedre. Det er tydelig at de synes at det er behagelig å være intubert.

For å komme med noen kommentarer til veterinærsjekkene på utstillinger i Storbritannia. I fjor på Crufts så hyret de inn to veterinærer utenfra som ikke hadde noe forhold til kennelklubben. Rundt halvparten av BIR-hundene i risikorasene fikk ikke godkjent helsesjekken tror jeg? I år gikk alle gjennom.

Her er en film om hvordan sjekken gjennomføres.

http://youtu.be/87_9IrKmvs4

Veterinæren i videoen var veterinær på Crufts. Han er også dommer.

Jeg var forøvrig på et foredrag med en veterinær som har gjennomført slike helsesjekker på kennelklubbens utstillinger. Han sa at reglene var slik at han var nødt til å slippe gjennom hunder som f.eks. hadde så voldsomt mye rynker og ektropion at hunden omtrent ikke kunne se, så lenge hunden ikke hadde en skikkelig øyebetennelse f.eks. Veterinærene får forøvrig ikke bruke hjelpemidler som f.eks. stetoskop.Veterinærsjekkene virker på meg mer som en gimmick enn noe som faktisk har noe særlig effekt. Jeg håper at jeg tar feil.

I videoen hører man jo at mopsen lager lyder når den puster. Det er ikke normalt for en hund. Men nå til dags er det tydeligvis normalt for en mops...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine personlige preferanser er, og vil alltid være, hunder av "ulvelignende" utseende i en ganske vid betydning riktignok. Men for meg betyr det naturlig (ikke mutasjon) beinlengde, normalstore ører (men at de henger er greit), normallang snute, pels, hale.

Mye mulig at min oppfatning av "normalhunden" er farget av en oppvekst hvor det mest "unormale" jeg var borti på jevnlig basis var kupert hale på en riesenschnauzer.

Idag synes jeg f.eks. ikke at alle lavbeinte hunder ser like rare ut (f.eks. likte jeg godt BIS basset griffon vendeen fra Crufts). Men jeg vil nok aldri like raser som pekingneser, shar pei, napolitask mastiff, xolo (med annet du kommer med en pelset en, de er fine), eller klare å venne meg til ekstreme eksteriøre overdrivelser. Pels kan jeg overleve greit nok så lenge jeg vet at klipper du pelsen så er hunden "normal" (som på puddel) og pelsen ikke er til vestentlig hinder for hunden (som det helt klart så ut til at pelsen på komodoren var i mine øyne). Men alt dette er mine preferanser.

Jeg godtar helt fint at folk vil ha kortsnutede hunder, og jeg applauderer de som faktisk GJØR noe for å forbedre helsen til de rasene som er litt ute å kjører. Jeg forstår veldig godt hvorfor noen vil ha f.eks. mops, de jeg har møtt er noen herlige og morsomme små hunder med god humør.

Mulig jeg er har blitt litt ufølsom for enkelte hunders problemer etter å ha sett en del av den typen hunder?

vanskelig å bedømme segselv utenfra, vanskelig å vite hva 15 årige meg ville syntes om dagens mops, pekingneser eller bordeux dogge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...