Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels stor, middels aktiv, generelt enkel og grei hund


Recommended Posts

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Collie? Og slik jeg ofte gjør, så må jeg bare nevne fordelen ved å velge en voksen, satt og forutsigbar hund. Det er luksus det. Pluss at man slipper valgperioden og den slitsomme unghunden. Det k

De kan jo klippes ned også, om dere ikke har noe i mot det. Se så søt en kortklippet cocker kan bli

Jeg tror det blir å se etter en voksen hund, og da blir det nok mer å gå på individ. Ville likevel ha innspill på rase ettersom dette ikke er raser jeg vanligvis har noe kontakt med. Takk for insp

Skrevet

Hvordan hadde en kooiker passet til disse kriteriene?

Etter å ha gått mye tur med Limo og buhundene har jeg fått veldig sansen for dem. Kunne det vært noe å se på?

Skrevet
Hvordan hadde en kooiker passet til disse kriteriene?

En kooiker bommer totalt på to av kriteriene etter min mening:

"Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden." Kooikeren er en over gjennomsnittet aktiv hund, både når det kommer til fysisk og mental stimulering.

"- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon" Jeg tror jeg vet om èn eneste kooikerhannhund, toppen to, som ikke er samkjønnsagressiv i større eller mindre grad. Den er også ofte reservert mot fremmede, enkelte er også nervøse.

(Kooikeren har masse positive egenskaper også, men jeg ville ikke anbefalt den til en med disse kriteriene ;) )

Stemmer for cockeren jeg, hvis man er villig til å enten:

- lære seg å klippe selv

- bruke et par tusen i året på hundefrisør

- barbere ned hunden

:)

Skrevet

En kooiker bommer totalt på to av kriteriene etter min mening:

"Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden." Kooikeren er en over gjennomsnittet aktiv hund, både når det kommer til fysisk og mental stimulering.

"- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon" Jeg tror jeg vet om èn eneste kooikerhannhund, toppen to, som ikke er samkjønnsagressiv i større eller mindre grad. Den er også ofte reservert mot fremmede, enkelte er også nervøse.

(Kooikeren har masse positive egenskaper også, men jeg ville ikke anbefalt den til en med disse kriteriene ;) )

Stemmer for cockeren jeg, hvis man er villig til å enten:

- lære seg å klippe selv

- bruke et par tusen i året på hundefrisør

- barbere ned hunden

:)

Takk for svar :) greit å høre førstehåndskunnskap om en rase!
Skrevet
Også har man jo ulike oppfatninger av hva som er mye pelsstell da :P du, Marie, synes det er mye pelsstell på papillon, mens jeg synes det er superlettvint.

Cocker er vel en sånn middels krevende rase ift pels vil jeg tro. Den amerikanske cockeren er det nok værre med.

Så er det jo forskjell på papillonene også. Min er et pelsmonster med lang, tjukk, bølgete pels som tover seg og dreadser seg fortfort (nesten som er portis!) mens din og mange andre jeg har sett har tynn og rett pels.

Skrevet
Er det mye pelsstell på en papillon er det vel det på phalene også? Hva har jeg gått glipp av? Litt poteklipp, en gjennombørsting i ny og ne og that's it. Eller? *skule bort på lille lykkepilla som ikke har en floke i pelsen*

Det er vel mye hva man gjør det til og hvor nøye man ønsker å være. Foruten bak ørene, så tror jeg Tinka hadde klart seg med kun kloklipp (potene kaaan jo få vokse som de vil). Men det skader jo ikke å dra igjennom pelsen iblant.

Hadde man flydd på utstilling hadde man nok stelt oftere med pelsen fordi man vil at hunden skal se sitt beste ut.

Og som hjelp til tråden så ville jeg ikke sett bortifra korthåret collie, men passet på litt hvor man kjøper ifra og sånt. Men med et voksent individ (dersom det blir det) så har man jo sjansen til å virkelig finne ut av den enkelte hundens mentalitet.

Skrevet
Tibetansk terrier, den kan klippes i hvalpeklip og så er der ikke så mye pelsstell..

Tibetanske terriere er helt grusomt hysteriske, bråkete (lyd) og bråkete (krangling) bikkjer, så det ville jeg i alle fall ikke anbefalt!

Jeg gjør visst ikke annet enn å foreslå bikkjer som ryker på pels og å kritisere andre i denne tråden, sorry altså! :D

Jeg holder en knapp på dansk svensk gårdshund. Den er jo "for liten", men passer jo helt fantastisk ellers!

  • Like 1
Skrevet
Du kødder nå, ikke sant? :huh:

Nei. Jeg baserer utsagnet på en helgs naboskap med rasen på Dogs4All, som besto i manisk og ekstremt høylydt bjeffing, bur som flytta seg pga slåsskamper, utagering mot "alle" passerende mennesker og slåssing utenfor bur mens de blei holdt i bånd.

Skrevet
Tibetanske terriere er helt grusomt hysteriske, bråkete (lyd) og bråkete (krangling) bikkjer, så det ville jeg i alle fall ikke anbefalt!

Jeg gjør visst ikke annet enn å foreslå bikkjer som ryker på pels og å kritisere andre i denne tråden, sorry altså! :D

Jeg holder en knapp på dansk svensk gårdshund. Den er jo "for liten", men passer jo helt fantastisk ellers!

Ellen4New.jpg

Disse? Stemmer overhodet ikke for de jeg kjenner. Ikke sikkert de er standard da, men de jeg kjenner er bumpette, aktive, glade i mennesker og hunder og ganske mammadalt. Herlige hunder rett og slett, minner meg litt om puddel i oppførsel egentlig, milde happy go lucky hunder.

Skrevet
Ahhh, bred og lang erfaring med rasen. En helg på Dogs4All :rolleyes:

Jeg har da vel aldri påstått at jeg har lang og bred erfaring med rasen? Men når bikkjene de velger til å stå på stand og være raserepresentanter oppfører seg så horribelt nærmest alle som en, så er det vel kanskje ikke så merkelig at inntrykket av rasen for samtlige av oss som måtte oppleve kakofonien er svært negativt? Det må jo også være greit å nevne.

Til sammenligning sendte jeg en oppdretter med sin shibahannhund vekk fra vår stand i fjor, fordi bikkja sto og skreik bare fordi han likte lyden av sin egen stemme. Sånne hunder trenger vi ikke på stand, mens de i Tibetansk Terrier Klubb ikke lot til å ha så mye annet å velge i.

Skrevet

Treneren vår i England drev oppdrett av rasen. De krever en del pelsstell, og kan være rimelig aktive hunder. Spesielt bråkete har jeg ikke opplevd dem som (og utstilling kan vel få fram det verste i de fleste :P ) men de har en del energi som sagt, så det kan jo komme ut på mange måter.

Skrevet

Kjenner også ei med rasen (tibetansk terrier). Veldig hyperaktiv! Stakkars eiern er helt utslitt til tider. Blir alltid litt sånn :o når jeg treffer dem. Og den pelsen.. bading hver gang de har vært på tur nærmest. Den han mye mer pels enn den på bildet som ble lagt ut, så den må være ganske mye klippet.

Men sikkert toppe hunder til de som vil ha en aktiv, livlig liten hund med masse pels som de vil stusse på. (ikke det TS gav uttrykk for da men)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei. Det er nok best å gå for en ikeahund. Alle andre raser er alt for krevende for normale folk som ikke er overmennesker som oss.

Ja, jeg blir litt oppgitt. Alle disse dere nevner er da ikke spesielt krevende? ALLE hunder krever jo aktivitet og tur. Om du ikke vil gi dem det får du få deg katt eller marsvin. Noen er mer krevende enn andre, selvfølgelig, men disse rasene dere har nevnt holdes i 99,9% som rene selskapshunder hos folk som ikke er spesielt opptatt av å aktivisere dem mer enn å gå en tur før middag. Alle unghunder kan være krevende i perioder, så da er det bedre å skaffe seg en trygg, rolig voksen hund om det blir for mye.

Golden retriever har da ikke mye jaktinstinkt fordi den er en jakthund? Isåfall er den en veldig dårlig jakthund, for goldens har aldri vært avla på instinkter for å løpe etter dyr. De skal sitte stille og rolig og følge med hvor fuglene faller og så apportere dem etterpå. Jakt kan dukke opp i alle raser uansett bruksområde fordi de i utgangspunktet er rovdyr. Noen har dette mer latent enn andre pga bruksområde, men golden er da ikke en av dem. Selv om selvfølgelig noen individer har mye jakt og noen er ulydige.

Skrevet

Det er jo ikke altid at tur er problemet, spesiellt om man begynner og komme litt opp i årene eller om man er godt voksen og ikke vant med hunder. Da er det kanskje vell så 'krevende' med en bumpehund med lopper i blodet som en som er litt mer fattet, men kanskje krever en halvtime ekstra aktivisering/ hjernetrim om dagen. Morfar feks er mye ute og går tur, men jaggu er det mange hunderaser han ikke kunne hatt, av helt andre grunner, om han skulle hatt hund. Eller rase eks; jeg hadde kjøpt meg malamute fremfor springer feks anyday da de er mye enklere i min verden, selv om de kanskje krever litt mer tur pr dag..

Men og velge voksen hund er jo ikke dumt når man er på utkikk etter den perfekte selskaps og tur hund :)

Skrevet
De kan jo klippes ned også, om dere ikke har noe i mot det. Se så søt en kortklippet cocker kan bli :wub:

5283727630_4860eb2e9a_z.jpg

Åh :wub: Tror dette kunne h vært perfekt jeg!

Også har man jo ulike oppfatninger av hva som er mye pelsstell da :P du, Marie, synes det er mye pelsstell på papillon, mens jeg synes det er superlettvint.

Cocker er vel en sånn middels krevende rase ift pels vil jeg tro. Den amerikanske cockeren er det nok værre med.

Jeg syns golden hadde nok pelsstell.... :P Haha

Jeg tenkte dansk-svensk gårshund jeg, men mulig den blir litt liten i forhold til hva som er ønsket her.

Det blir for smått ja :)

Ellen4New.jpg

Disse? Stemmer overhodet ikke for de jeg kjenner. Ikke sikkert de er standard da, men de jeg kjenner er bumpette, aktive, glade i mennesker og hunder og ganske mammadalt. Herlige hunder rett og slett, minner meg litt om puddel i oppførsel egentlig, milde happy go lucky hunder.

Herlig, men blir jo litt usikker når flere har erfarng med mye lyd. Det er ikke ønskelig.

Nei. Det er nok best å gå for en ikeahund. Alle andre raser er alt for krevende for normale folk som ikke er overmennesker som oss.

Ja, jeg blir litt oppgitt. Alle disse dere nevner er da ikke spesielt krevende? ALLE hunder krever jo aktivitet og tur. Om du ikke vil gi dem det får du få deg katt eller marsvin. Noen er mer krevende enn andre, selvfølgelig, men disse rasene dere har nevnt holdes i 99,9% som rene selskapshunder hos folk som ikke er spesielt opptatt av å aktivisere dem mer enn å gå en tur før middag. Alle unghunder kan være krevende i perioder, så da er det bedre å skaffe seg en trygg, rolig voksen hund om det blir for mye.

Golden retriever har da ikke mye jaktinstinkt fordi den er en jakthund? Isåfall er den en veldig dårlig jakthund, for goldens har aldri vært avla på instinkter for å løpe etter dyr. De skal sitte stille og rolig og følge med hvor fuglene faller og så apportere dem etterpå. Jakt kan dukke opp i alle raser uansett bruksområde fordi de i utgangspunktet er rovdyr. Noen har dette mer latent enn andre pga bruksområde, men golden er da ikke en av dem. Selv om selvfølgelig noen individer har mye jakt og noen er ulydige.

Jeg er helt enig med det i at de aller fleste hundene som blir nevnt i denne tråden ikke er spesielt krevende hunder, men det er fremdeles noen raser som ikke går som veldig krevende som kan være vanskelige og utfordrende å ha for enkelte i forhold til egenskapene.

Jeg har vært borti flere golden som stikker med en gang de ikke er i bånd.. Min gamle sprang etter dyr så snart hun fikk sjansen, og gikk både etter lukt og syn. At hun ikke var en spesielt god apportør er nå en ting, men jaktinsting hadde hun. Det er ikke ønskelig i neste hund, og kunne være en utfording for min mor tid tider. Jeg vet det kan dukke opp, men hva er vitsen i å velge en golden når vi selv har erfaring med flere hunder som stikker, når det virkelig ikke er noe som passer til mamma.

Nei, ikke noen ny golden på henne av ulike årsaker (størrelse, aktivitetesnivå, jaktinsting som kan oppstå og ikke minst helse ( desverre :( )

  • Like 1
Skrevet

Syntes stadig vekk det dukker opp cockere på Finn.no.

Eneste negative erfaringen jeg har med rasen er litt understimulerte unghunder. Dem kan ha rimelig mye innestengt energi. Men det meste løses nok med noen gode rammer og aktivisering av hunden, altså noe som sikkert ordner seg hos dere.

Skrevet

Her er man jo nødt til å gjøre en avveiing tenker jeg, da. Hvis det hadde fantes en rase som hadde passet absolutt alle kriteriene hadde det jo ikke vært noen sak. Men man må jo derfor vurdere hva som betyr mest og minst i forhold til de kravene man har satt opp, i tillegg til at individforskjeller betyr mye etter at valg av rase er tatt.

Noen raser passer, men har for mye pels. Noen passer, men har jaktinnstinkt. Noen passer, men er for små. Kjør en runde med moren din og vurder hvilke krav dere eventuelt kan fire på og hvilke krav som er helt absolutt, så skal du se det blir enklere å finne en poteisnell rase som kan passe godt.

En voksen hund er garantert et godt alternativ hvis man vet litt om individet. Da behøver ikke rase egentlig ha så innmari mye å si.

Lykke til, Heidi. :) Håper dere finner en hund moren din (og du) kan trives med. Hold oss oppdatert, da! :D
(det skulle fantes en minimutte med lavere aktivitetsnivå, men med mange av de samme egenskapene vettu :P)

Guest Gråtass
Skrevet
Nei. Det er nok best å gå for en ikeahund. Alle andre raser er alt for krevende for normale folk som ikke er overmennesker som oss.

Ja, jeg blir litt oppgitt. Alle disse dere nevner er da ikke spesielt krevende? ALLE hunder krever jo aktivitet og tur. Om du ikke vil gi dem det får du få deg katt eller marsvin. Noen er mer krevende enn andre, selvfølgelig, men disse rasene dere har nevnt holdes i 99,9% som rene selskapshunder hos folk som ikke er spesielt opptatt av å aktivisere dem mer enn å gå en tur før middag. Alle unghunder kan være krevende i perioder, så da er det bedre å skaffe seg en trygg, rolig voksen hund om det blir for mye.

Golden retriever har da ikke mye jaktinstinkt fordi den er en jakthund? Isåfall er den en veldig dårlig jakthund, for goldens har aldri vært avla på instinkter for å løpe etter dyr. De skal sitte stille og rolig og følge med hvor fuglene faller og så apportere dem etterpå. Jakt kan dukke opp i alle raser uansett bruksområde fordi de i utgangspunktet er rovdyr. Noen har dette mer latent enn andre pga bruksområde, men golden er da ikke en av dem. Selv om selvfølgelig noen individer har mye jakt og noen er ulydige.

Moren min er 65 år, har to border collier, en gammel og en unghund(snart 2 år) og bor i 6 etg i blokk. De er turhunder og trenes ikke aktivt i noe som helst. Hun må nesten bare finne fram wonder-woman kappen tror jeg...

Skrevet
Spesielt bråkete har jeg ikke opplevd dem som (og utstilling kan vel få fram det verste i de fleste :P )

Jeg skal ikke fortsette å nagge om dette, jeg er ikke SÅ engasjert i tibetanske terriere, liksom, men disse var ikke på utstilling i ordets rette forstand, men var på stand, hvor det er gode muligheter for å slappe av, ligge i både bur og innhengning og sove, kose seg med venner og bli kjælt med av mennesker om de ønsker det. Standene til akitaene og shibaene, raser som har ord på seg for å være skrekkelig kranglete med andre og ikke minst ganske bråkete, var som to oaser av ro og fred i sammenligning. :P

Skrevet
Tibetanske terriere er helt grusomt hysteriske, bråkete (lyd) og bråkete (krangling) bikkjer, så det ville jeg i alle fall ikke anbefalt!

Jeg gjør visst ikke annet enn å foreslå bikkjer som ryker på pels og å kritisere andre i denne tråden, sorry altså! :D

Jeg holder en knapp på dansk svensk gårdshund. Den er jo "for liten", men passer jo helt fantastisk ellers!

Okay... Jeg kender ikke mye til dem, men har mødt et par stykker som var søde og stille... Men det virker som om det skal være en cocker :D

Skrevet

Jeg syns at det er rart at om golden utgår blant annet på jakt og pelsstell at cocker er et alternativ. For cocker er jo en støtende fuglehund, der er det jo ikke snakk om at det kan komme til å bli en utfordring med et eventuelt jaktinstinkt, en cocker vil jo jakte uansett den, så lenge den er løs -med mindre den er helt rase-u-typisk.

Og det er en god del pelsstell. Enten så må den klippes ned, og det er jo en jobb i seg selv, og må gjøres relativt ofte siden klippet pels er vanskeligere å stelle og holde flokefri enn uklippet pels. Eller så er det masse arbeid å holde den i pelskondisjon, det er både klipping, napping og jevnlig børsting. Jeg bruker ca 15 minutter daglig på å børste igjennom Fasit sin pels og fjerne kvist, kvast og floker fra behenget og mat i fra ørene, og i tillegg så er det en drøy times klipping og napping ca en gang i måneden i tillegg. Pluss bading og sånn i forkant. Nå er han riktignok en springer, men jeg har inntrykk av at det er mer pelsstell på cockerne igrunn, selv om de er mindre.

Når det er sagt, så tror jeg cockere er finfine familie og turhunder jeg. Men kanskje ikke når man ønsker en rase med lettstelt pels og som helst ikke jakter..

Skrevet

Kjenner oppdretter av TT og har vært mye hos de og det er ikke akkurat stumme bikkjer :innocent: Kanskje det er annerledes om de ikke er mange i flokk.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...