Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels stor, middels aktiv, generelt enkel og grei hund


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Fniser jeg litt av SEC som tydeligvis irriterer seg over at folk ikke leser kriteriene for rasevalg :P

Ser at flere har nevnt engelsk springer spaniel. Jeg kjenner tre stykker og de er ganske krevende. Eller kanskje ikke den ene, men hun er elleve år.

Jeg tenker også, hva med å få en voksen omplasseringshund? Litt usikker på rase, men om det er en hund som er ferdig med alle tusseperiodene sine, så er det jo flere raser som er aktuelle :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Collie? Og slik jeg ofte gjør, så må jeg bare nevne fordelen ved å velge en voksen, satt og forutsigbar hund. Det er luksus det. Pluss at man slipper valgperioden og den slitsomme unghunden. Det k

De kan jo klippes ned også, om dere ikke har noe i mot det. Se så søt en kortklippet cocker kan bli

Jeg tror det blir å se etter en voksen hund, og da blir det nok mer å gå på individ. Ville likevel ha innspill på rase ettersom dette ikke er raser jeg vanligvis har noe kontakt med. Takk for insp

Har inntrykk av at whippet generelt er greie å ha løse, men må selvsagt ha god innkalling på dem. Nå har jeg kort erfaring med rasen, så inntrykkene mine er jo basert spesielt på info fra oppdretter, samt hva jeg har lest og hørt når jeg har snakket med folk.

Det er viktig for meg at jeg kan ha hundene mine løse, så dette var noe vi også sjekket før vi skaffet oss rasen.

Men jeg merker jo at valpen har større radius enn de fleste dvergpinscherne familien har, så innkalling er helt klart noe vi prioriterer ekstra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nå si at er golden for mye så er en springer for mye :-p de fleste raser er viltre og kan være krevende i unghundtiden... Det er trossalt bare en periode i en hunds liv :-)

Men når man nevner sheltie og springer men pinscher er for mye? det føler jeg ikke stemmer. Ser på Pinscheren som en mindre krevende hund aktivitetsmessig enn både golden og springer. Dog er det dette med at hunden burde kunne gå løs, det har jeg hørt kan være litt vanskelig ifølge et par pinscheroppdrettere ;-)

Står fremdeles på cocker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske vi kunne definert hva "krevende" egentlig er, jeg. For meg så er ikke f.eks cocker spaniel en krevende rase. At de er aktive (jeg syns ikke de er overdrevent aktive heller :P ) er en ting, men krevende?

Sånn utover det, så er jeg og overrasket over at whippet blir foreslått. Er det den nye "greia"? Syns de blir foreslått nesten samme hva slags kriterier en skriver i en sånn tråd, jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Skulle ønske vi kunne definert hva "krevende" egentlig er, jeg. For meg så er ikke f.eks cocker spaniel en krevende rase. At de er aktive (jeg syns ikke de er overdrevent aktive heller :P ) er en ting, men krevende?

Sånn utover det, så er jeg og overrasket over at whippet blir foreslått. Er det den nye "greia"? Syns de blir foreslått nesten samme hva slags kriterier en skriver i en sånn tråd, jeg..

Jeg sitter også og lurer veldig på hva alle definerer som krevende. Mulig jeg er litt hjernevaska etter å ha hatt den vanvittig ekstreme rasen jeg har og derfor er et overmenneske når det kommer til å aktivisere hundene mine (ja, det var ironi :P ), men jeg oppfatter alle rasene som jeg nevte i forrige innlegg som middels aktive. ALLE unghunder kan være aktive og litt krevende. Vil du ha en rase som er rolig fra de er små, så må man nesten gå for gigantrasene. Eller finne en rolig omplasseringshund.

Hva definerer dere som sier f.eks. golden, springer og pincher er veldig aktive, som aktive hunder? Hvorfor er dette så aktive raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode forslag! Jeg personlig heller mot en godt skrudd sammen cocker. Problemet der er at både jeg og mamma enda har tilgode å møte en fin cocker, men de virker perfekte om en får en god en!

Jeg sitter også og lurer veldig på hva alle definerer som krevende. Mulig jeg er litt hjernevaska etter å ha hatt den vanvittig ekstreme rasen jeg har og derfor er et overmenneske når det kommer til å aktivisere hundene mine (ja, det var ironi :P ), men jeg oppfatter alle rasene som jeg nevte i forrige innlegg som middels aktive. ALLE unghunder kan være aktive og litt krevende. Vil du ha en rase som er rolig fra de er små, så må man nesten gå for gigantrasene. Eller finne en rolig omplasseringshund.

Hva definerer dere som sier f.eks. golden, springer og pincher er veldig aktive, som aktive hunder? Hvorfor er dette så aktive raser?

Jeg ser ikke på golden som en veldig krevende hund, men en golden er tross alt en jakthund som jeg personlig syns skal brukes. Jeg kjenner godt til rasen, og det er mange som har gått på en smell fordi "alle" anbefaler golden til førstegangskjøpere som vil ha en rolig og enkel hund. Jeg kunne gjerne hatt en ny golden, men nå er det mamma som får hovedansvaret, og da vil jeg ikke lempe på henne en golden på 30 kg med jaktlyst (noe som virkelig ikke er uvanlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg at whippet er en veldig allsidig hund som kanskje ikke mange tenker på (selv om det har blitt en økt interesse i det siste). TS ønsker en middels stor, ikke for krevende mosjonsmessig, lite pelstell, glad og sosial, enkel å ha med å gjøre, lite kranglete, lette å gå tur med og er en god turkamerat så syns jeg det passer helt supert. Det med jaktinnstinkt er veldig varierende og personlig har jeg ikke inntrykk av at whippet generellt er den værste mynden sånn sett. Jeg tror de som ikke har hatt mynde tror de er så "ille". Jeg trodde det selv før jeg fikk en, og en enklere hund løs har jeg ikke hatt (og jeg har jo en rase som er virkelig kjent for å være en killer :P ) . Dette er en type hund som kan være myk og følsom og innkallingstrening og lederskap er ikke det værste å få til på den type hund. Men så bor jeg jo på en plass med lite dyr i naturen, så jeg har ingen erfaring med type parkområder og skog med mye rådyr i osv. Er litt ulikt hvor man bor. Og man kan være uheldig med alle raser når det kommer til instinkter.

Mange andre raser som også kan passe fint! Det er ikke det :) I mine ører passet liksom whippet godt inn i kriteriene som ble gitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode forslag! Jeg personlig heller mot en godt skrudd sammen cocker. Problemet der er at både jeg og mamma enda har tilgode å møte en fin cocker, men de virker perfekte om en får en god en!

Jeg ser ikke på golden som en veldig krevende hund, men en golden er tross alt en jakthund som jeg personlig syns skal brukes. Jeg kjenner godt til rasen, og det er mange som har gått på en smell fordi "alle" anbefaler golden til førstegangskjøpere som vil ha en rolig og enkel hund. Jeg kunne gjerne hatt en ny golden, men nå er det mamma som får hovedansvaret, og da vil jeg ikke lempe på henne en golden på 30 kg med jaktlyst (noe som virkelig ikke er uvanlig).

Men cocker er jo også en jakthund? Men den trenger ikke brukes?

Poenget mitt er vel at alle hunder er avlet for en oppgave, men gjennom år med annet fokus en bruk, så har egenskapene til mange raser blitt utvannet. Jeg kan bare ta min egen rase. Jeg har hatt tre individer, og de har alle vært totalt forskjellige i aktivitet og gemytt. Det hele bunner vel ut i hvilke linjer man velger fra og dernest hva man "trigger" i den fra valpestadiet av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men cocker er jo også en jakthund? Men den trenger ikke brukes?

Poenget mitt er vel at alle hunder er avlet for en oppgave, men gjennom år med annet fokus en bruk, så har egenskapene til mange raser blitt utvannet. Jeg kan bare ta min egen rase. Jeg har hatt tre individer, og de har alle vært totalt forskjellige i aktivitet og gemytt. Det hele bunner vel ut i hvilke linjer man velger fra og dernest hva man "trigger" i den fra valpestadiet av?

Jo, det er de så absolutt. Men jeg har fått inntrykk av at cockeren også fungerer godt som en tur og aktivitetshund? Men absolutt, det gjør golden og, men disse er store, mye krefter og ofte mye energi. Jeg hadde en utrolig rolig golden, men fy så mye trøkk den bikkja kunne få fram. Gamlegoldenen min hadde jeg mer problemer med å holde igjen til tider enn min malamute nå.

Det jeg skal fram til et at golden kan bli stor og sterk, og aktiv. De kan fint klare seg med 1 time daglig, men da ville jeg ha slengt på kløv, kjetting etter el. Ihvertfall på de individene jeg har vært borti.

Men er cocker likedan? De jeg har møtt har vært aktive, glade (og ustabile..) vesner, men som fint klarer seg med 1 time skogtur om dagen i tillegg til sosial omgang med mennesker resten av dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si cockeren kan passe, utenom pelsdelen. Det er MYE pelstell på de. Ikke en tur i skogen før du må plukke kvister og børste floker.

De to cokerene vi har hatt har klart seg helt fint med tur på 45-60 min daglig. Mamma har også trent sine i LP, men dette er ikke noe de krever. Sørg for å få fra en god oppdretter som er nøye på helsen til hundene. En dårlig ting med en del cockere i dag et at de er litt pinglete, det skal de ikke være. Det er bare til å sende en Pm om det er noe mer du lurer på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si cockeren kan passe, utenom pelsdelen. Det er MYE pelstell på de. Ikke en tur i skogen før du må plukke kvister og børste floker.

De to cokerene vi har hatt har klart seg helt fint med tur på 45-60 min daglig. Mamma har også trent sine i LP, men dette er ikke noe de krever. Sørg for å få fra en god oppdretter som er nøye på helsen til hundene. En dårlig ting med en del cockere i dag et at de er litt pinglete, det skal de ikke være. Det er bare til å sende en Pm om det er noe mer du lurer på :)

Du skal ikke se bort i fra at det kommer en pm!

Men altså, det med kvist og styr i pelsen ser jeg på som en negativ ting, men mulig mamma syns det er ok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter også og lurer veldig på hva alle definerer som krevende. Mulig jeg er litt hjernevaska etter å ha hatt den vanvittig ekstreme rasen jeg har og derfor er et overmenneske når det kommer til å aktivisere hundene mine (ja, det var ironi :P ), men jeg oppfatter alle rasene som jeg nevte i forrige innlegg som middels aktive. ALLE unghunder kan være aktive og litt krevende. Vil du ha en rase som er rolig fra de er små, så må man nesten gå for gigantrasene. Eller finne en rolig omplasseringshund.

Hva definerer dere som sier f.eks. golden, springer og pincher er veldig aktive, som aktive hunder? Hvorfor er dette så aktive raser?

Ja, det er det jeg tenker også, at jeg må være et overmenneske som ikke bare har hatt belger, men alaska husky i hus. Og hvis golden er en krevende rase, burde puddelen være det også, og om puddelen er en krevende rase, hva er det da som ikke er en krevende rase, liksom.. Bortsett fra whippet da, de passer åpenbart til alt, samme hva slags kriterier man har..

Jeg skiller på aktiv og krevende. Jeg har hatt krevende belgere, men Nora f.eks, er ikke spesielt krevende, selv om hun er ei aktiv frøken. Krøllebølla like så, hun er aktiv, men ikke krevende. Skal man ha en hund som bare dilter i rompa på deg og ikke krever noe, så foreslår jeg en godt voksen hund, for alle raser er "krevende" som valper og unghunder - det er liksom sånn det er med ting som først ikke kan noe, og deretter glemmer det de kan :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sier krevende, så tenker jeg ikke på hvor mye trim en rase trenger. For meg er det et skille på aktiv og krevende, selv om en hund selvsagt kan være både aktiv og krevende.

Jeg tenker f.eks at en pinscher er mer krevende enn en golden og engensk springer spaniel fordi pinscher er en vakthund, med alt det medfører. De kan også være skarpe mot andre hunder, i alle fall sammenlignet med golden og ess. Selv om de fleste er snille og greie, så er det ikke en rase jeg vil anbefale til noen som ikke ønsker disse egenskapene. En pinscher krever også noe mental stimuli for å trives.

Jeg stusser også litt på at noen mener man ikke burde skaffe seg golden med mindre man skal jakte? Vi har hatt golden i ganske nær familie i alle år, og dette er i alle fall hva jeg vil beskrive som utrolig enkle hunder, som ikke krever stort. Familien har hatt fra utstillingslinjer, men alle har vært slanke og veltrente, ikke feite og dorske. Fått vanlig tur i ukedagene, og kanskje en fjelltur i helgene.

At folk har forskjellig oppfatning av raser, og derfor anbefaler forskjellige ting er jo ikke så rart. Det blir jo opp til ts å bedømme hva som passer best. :)

Jeg for min del stusser over at collie, da spesielt korthårs collie, blir anbefalt til "alt". :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie?

Og slik jeg ofte gjør, så må jeg bare nevne fordelen ved å velge en voksen, satt og forutsigbar hund. Det er luksus det. Pluss at man slipper valgperioden og den slitsomme unghunden.

Det kan kanskje være en ide?

Denne signerer jeg fullt og holdent. Om man legger litt tid og energi i å finne rette individet så kan man få en hund som man virkelig vet hvor man har. Ikke minst er det som regel snakk om en prøveperiode der man virkelig kan kjenne på valget for å sikre seg at det blir rett for begge parter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At folk har forskjellig oppfatning av raser, og derfor anbefaler forskjellige ting er jo ikke så rart. Det blir jo opp til ts å bedømme hva som passer best. :)

Jeg for min del stusser over at collie, da spesielt korthårs collie, blir anbefalt til "alt". :P

Kan jeg spørre hvorfor? Jeg har drevet og sett litt på kortisser som mulig fremtidig hund, men de slår meg som rimelig "daue" selv fra såkalte brukslinjer så er det så vidt man finner noen i klasse 2 lp liksom samt noen som gjør det greit i spor.. Lite krevende, førerorienterte hunder som er litt potet, men ikke noe bruksemne er mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor? Jeg har drevet og sett litt på kortisser som mulig fremtidig hund, men de slår meg som rimelig "daue" selv fra såkalte brukslinjer så er det så vidt man finner noen i klasse 2 lp liksom samt noen som gjør det greit i spor.. Lite krevende, førerorienterte hunder som er litt potet, men ikke noe bruksemne er mitt inntrykk.

Ikke pga aktivitetsnivå og slikt. Men har inntrykket av at det er noe dårlig mentalitet på collie (kanskje mest på langhår?), nervøsitet, fobier, osv, og at man må lete litt for å finne gode linje (eller i det minste unngå dårlige). Noe som kanskje ikke er så enkelt for en som er ny i miljøet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke pga aktivitetsnivå og slikt. Men har inntrykket av at det er noe dårlig mentalitet på collie (kanskje mest på langhår?), nervøsitet, fobier, osv, og at man må lete litt for å finne gode linje (eller i det minste unngå dårlige). Noe som kanskje ikke er så enkelt for en som er ny i miljøet?

Det er sant, men det synes jeg gjelder mange raser, om ikke mentalitet på alle så er det jo mange med forskjellige sykdommer og noe agressivitet.. Synes det er helt greit å anefale, collie eller andre, men synes det er greit og påpeke farene og at det er lurt å være nøye på valg av oppdretter, noe det forsåvidt er uansett. Man kan jo velge verdens tryggeste rase og ende opp med en drittbikkje om man er uheldig og velger en dårlig oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har man jo ulike oppfatninger av hva som er mye pelsstell da :P du, Marie, synes det er mye pelsstell på papillon, mens jeg synes det er superlettvint.

Cocker er vel en sånn middels krevende rase ift pels vil jeg tro. Den amerikanske cockeren er det nok værre med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mye pelsstell på en papillon er det vel det på phalene også? Hva har jeg gått glipp av? Litt poteklipp, en gjennombørsting i ny og ne og that's it. Eller? *skule bort på lille lykkepilla som ikke har en floke i pelsen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...