Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Recommended Posts

Skrevet
Oh den likte jeg *google

http://tennesseerex.com/ ;)

Dessverre en svært sjelden rase, er vel i RO i TICA (hvis ikke de nylig har kommet seg til PNB). Fine katter. Og har hatt lyst på en i flere år. Og nå er jo "importere fra USA" blitt mye enklere så kanskje en gang i fremtiden?

og jeg VIL ha en rød eller creme en!

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Skrevet
http://tennesseerex.com/ ;)

Dessverre en svært sjelden rase, er vel i RO i TICA (hvis ikke de nylig har kommet seg til PNB). Fine katter. Og har hatt lyst på en i flere år. Og nå er jo "importere fra USA" blitt mye enklere så kanskje en gang i fremtiden?

og jeg VIL ha en rød eller creme en!

Ok siste ot :lol:

Men den røde var sinnsyk fin!!

Skrevet
EDIT: om man ser til bake til både urtiden (dinosaurer) og istidene har så og si alle dyr vært mye større enn de er idag, det var gigantene som rulet verden. Mennesket derimot, var mye lavere enn det som er vanlig idag...

Veldig OT, men perioden med ekstrem gigantvekst var så vidt jeg kan huske fra paleontologiens lære at jordas atmosfæriske forhold (altså den kjemiske sammensetninga av atmosfæren) var svært annerledes enn det vi har i dag. Oksygenprosenten var en god del høyere enn vi har i dag, noe som gav grobunn/støtte til enormt kroppsvolum.

Skrevet
morphologie%20dwelf%201.jpg

Teit at bakbeina er så mye lenger enn frambeina.

Edit: eller så er i alle fall hasene det.

Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Skrevet
Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Kan vi ha jaktlisens på de som avler på slikt? Please?

Skrevet
Kan vi ha jaktlisens på de som avler på slikt? Please?
På hund blir det vel de som avler pekingesere, f.eks., som minst har fire mutasjoner: Dvergvekst, brac... ja, dere vet, flate ansikt, lang pels og hengeører.
Skrevet
Det gjelder nå i og for seg alle katter at bakbeina er atskillig lengre en frambeina. Det som er mer spesielt med dwelf-en er vel at den er et veritabelt kinderegg av mutasjoner: Hårløsheten fra sphynxen, dvergveksten fra munchkin, og krøllete ører fra American curl.

Det ble bare veldig mer markant, når frembeina var såpass mye kortere enn de bak. Så stor differanse er det vel ikke hos vanlige huskatter akkurat?

Skrevet
Det ble bare veldig mer markant, når frembeina var såpass mye kortere enn de bak. Så stor differanse er det vel ikke hos vanlige huskatter akkurat?
Kattungen på dette bildet står jo veldig bredt med frambeina, så den synker nok litt ekstra ned i fronten av den grunn. Men jo, vanlige huskatter har markant lengre bakbein enn frambein, men de er også veldig "vinkla" om man kan snakke om vinkling på katter, da. Men det er mulig det bare er de lange beina som blir kortere, dermed vil hasebein og mellomhånd være normallange, og siden hasen er lengre enn mellomhånda, kan det nok virke som om bakbeina er noe lengre på en munchkin eller dwelf
Skrevet
Google "dwelf", dere...

Dwelf putter jeg i samme boks som labradoodle, og det gjør mange andre i rasekattverden også.

Det finnes flere "designerraser" av katt også, og Dwelf er ikke godkjent som noe rasenavn i noen organisasjon. Ja, man kan få registrert de (under experimental breed) for å spore stamtavler osv, men det betyr IKKE at de er godkjente!

Forøvrig er heller ikke Tennessee Rex godkjent lengre enn til Registrations Only, men selv det er ett skritt lengre enn Dwelf er i noen av de store katteorganisasjonene; TICA, CFA, GCCF, FIFe i N-am og Eu + WCF som er relativt stor i Russland og Tyskland. Om UFO eller andre små rare organisasjoner godkjenner denne rasen som kun er laget ved en oppsamling av mutasjoner som forekommer hos ulike raser vet jeg ikke noe om. Heldigvis krever de fleste større organisasjoner langt mer enn noen finurlige ide for å godkjenne en rase, og det er en hel haug raser som er "Munchkinised" men kun Munchkin har Ch-status, mens Minskin og Napoleon er i Registration Only (og det er mye regler, mye krav og mye jobb og kommer derfra til CH). Dette gjelder i TICA.

Første "multimutasjons" produkt jeg vet om er vel Poodle Cat, den har krøllet pels (samme mutasjon som Devon Rex), foldede ører og kroppstype som en Britisk/Europeisk Korthår. Rasen var et 80-talls eksperiment og det er vel heller tvilsomt om den fortsatt eksisterer, og gjør den det så er det i svært begrenset omfang (ikke reg. i noen av de store organisasjonene).

Dessverre så er enkelte katteraser overhodet ikke spesielt mye bedre enn de mest utskjelte hunderasene.

Men Munchkin (for å komme on topic) er ikke noe verre enn en Dachs eller en Corgie. Den har korte bein, men det er ikke noe den lider av.

Skrevet
Men var det ikke IW som sa i en annen tråd at det ble veldig mye for hjertet til en irsk ulvehund å pumpe blod rundt i en så stor kropp? Det må da vel være pga størrelsen at de rasene som regnes som de største har en betraktelig kortere levealder enn foreks dachsen?

Ser man på statistikken til agria så har jo dachsen mindre veterinærbesøk enn GD og de lever lenger, og selv om dachs også kan få magedreining er jo dette noe som også forekommer mye oftere hos gigantene.

Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Skrevet
Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Mja, jeg kan kanskje ikke fremstille det som representativt, men jeg hørt om både sankt og GD som har hatt sirkulasjons/-hjerteproblemer. Men er jammen ikke sikker på om det er et stort problem eller rene tilfeldigheter.

Skrevet
Jeg tror det er sånn fordi de "glemte" å avle på helse en stund, og da fikk hjerteproblemer/sirkulasjonsproblemer. Det kom ikke kun fordi det er en gigant, men det ble et problem når dårlig hjerte kom på rasen. Jeg vet f. eks ikke om sankt barnhardshund eller GD har samme problemene (med dårlig sirkulasjon og hjerte).

Men der jeg leste ang DCM så står det at gigant raser (ikke kun irsk ulvehund) oftere får hjerteproblemer enn mindre raser. Så da tenkte jeg at det kanskje hadde en sammenheng med å være gigant?

Mja, jeg kan kanskje ikke fremstille det som representativt, men jeg hørt om både sankt og GD som har hatt sirkulasjons/-hjerteproblemer. Men er jammen ikke sikker på om det er et stort problem eller rene tilfeldigheter.

Siden både irsk ulvehund, grand danois, skotsk hjortehund og som du sier selv sankt har sirkulasjons/-hjerteproblemer så må det vel ha en sammenheng med å være gigant?

Skrevet
Men jeg syns det er en forskjell her. Katteraser er vel stort sett avlet for utseendet? Denne munchkinkatten, er det en spesiell grunn til at dvergvekst er fremelsket er untatt at de får et spesielt ekstriør?

Hos dachs f.eks. er jo dvergveksten avlet fram for en grunn. Dachsen har jo et bruksområde, og blir jo mye brukt i dag også. Men katten? Der blir jo ekstremiteter fremelsket kun for utseendet?

EDIT: retter opp i feilstavet kattenavn :icon_redface:

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Skrevet
Siden både irsk ulvehund, grand danois, skotsk hjortehund og som du sier selv sankt har sirkulasjons/-hjerteproblemer så må det vel ha en sammenheng med å være gigant?

Korrelasjon og årsakssammenheng er ikke det samme. :)

Skrevet

Nei, kunne ikke tenkt meg det. Og hadde heller aldri kjøpt meg en rase (katt/hund) med et avlet utseende som ikke er helsemessig bra (som veldig lang rygg iforhold til ben, overdrevent mye hudfolder, sammentrykket ansikt e.l).

Skrevet

Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Joda, er klar over det, men tenkte på hvorfor dvergvekst opprinnelig ble avlet frem. Så ekstreme som flere av dachsene er skjønner jeg er ekstremavl for ekstriør, noe jeg virkelig ikke har sansen for!

Skrevet (endret)
Korrelasjon og årsakssammenheng er ikke det samme. :)

Derfor jeg spør, hvor det står om DCM står det at det forekommer oftere hos gigant rasene og veldig sjeldent hos mindre raser, så da ble jeg nysgjerrig om det var pga de var giganter. :P

Og når vi snakker om giganter, blir menneskelige kjemper/giganter veldig gamle da? og er det ikke hjertet som gir etter der?

Joda, er klar over det, men tenkte på hvorfor dvergvekst opprinnelig ble avlet frem. Så ekstreme som flere av dachsene er skjønner jeg er ekstremavl for ekstriør, noe jeg virkelig ikke har sansen for!

Dvergvekst ble vel avlet frem for at de skulle fungere som hihunder?

Endret av SoppenCamilla
Skrevet
Det er en sannhet med modifikasjoner.. I utgangspunktet, ja, men de opprinnelige dachsene var mye bedre konstruert enn de fleste av dagens dachser, og de mest ekstreme (korthår) er jo utstillingshunder og kunn det.. Og det skjønner jeg godt, for med en bakkeklaring på 2 cm så blir hunden hemmet i det aller meste bortsett fra rusling på nylagt asfalt.

Det er da også en sannhet med modifikasjoner. De ekstreme typene man ser er avlet etter AKC standard. Den tyske/europeiske standarden gir egentlig ikke rom for ekstremvariantene. Målene er etter standarden svært klare; høyde/lengde = 1:2. Markavstand = 1/3 av brystdybden. At mange dommere/oppdrettere/utstillere ikke forholder seg til dette, er et trist faktum, liknende hva man ser innen mange andre raser.. Men det betyr ikke at den jevne Nordiske Dachshund er ekstrem - tvert i mot.

Som et paradoks; jeg har hatt Dachs i snart 25 år. Jeg ønsker meg veldig en Ulvehund. Men vet ikke om jeg tør. Pga helsen. Jeg er vant med hunder som er friske, spreke og raske til langt inn i alderdommen. Som ikke akkurat sponser dyrlegene;-) Tanken på en hund som mest sannsynlig får helseproblemer og dør tidlig, er ikke fristende. Jeg opplever jo nettop dette med Canarioen min. Hun velbygget og atletisk for rasen å være, men alikevel har hun en funksjonalitet som ikke holder mål for meg som er vandt med spreke små jakthunder. Leddene tåler ikke hundens tyngde, hun eldes og falmer raskt. Canarioen er ca jevnaldrende med tre av Dachsene. Canarioen eldes og skrumper inn, mens de jevnaldrene Dachsene er i sin beste alder...

Skrevet

Det er da ikke noe revolusjonerende nytt at små hunder "holder seg" lengre enn store hunder? Eller har jeg gått glipp av et annet poeng innimellom her? :P

Skrevet
Det er da ikke noe revolusjonerende nytt at små hunder "holder seg" lengre enn store hunder? Eller har jeg gått glipp av et annet poeng innimellom her? :P

Poenget er vel egentlig at det er mye snakk om sykdom og hvor fælt det er med dvergvekst,men de er jo faktisk friskere en mange gigant-raser f.eks.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...