Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor langt reiser dere for å hente en valp?


Recommended Posts

Skrevet

Hvor mange timer kjører dere for å hente en valp? Hvor ofte besøker dere valpen før dere henter den da? Hvor lang reisevei er for langt for valpen? Noe man må tenke på da?

Bare lurer på mye rart jeg :P

Skrevet

Reiser ditt i verden valpen jeg vil ha befinner seg. Med Oliver var det i danmark, og vi bodde oppe i nord så det var 2 flyturer hver vei. Besøkte en gang. Simi var også i danmark, der var det flytur + 15 timers kjøre i forferdelig vær :P Arya kortis var i finland, og der fløy jeg, var der på parringstur når hun var 3 uker gammel som var 18 timer kjøring hver vei.

Hadde valpen som jeg virkelig villet hatt befunnet seg på andre siden av jorden hadde ikke det spilt så mye rolle, om økonomien er enig.

  • Like 5
Skrevet

Jeg reiser vel egentlig så langt jeg må for å få tak i det jeg vil ha. Men økonomi er selvsagt en begrensende faktor på mange måter. Jeg skulle gjerne importert en portugiser fra dens hjemland, men det har jeg ikke råd til nå. Men jeg reiser gladelig åtte timer med bil/tog for å hente valp på vestlandet. Leja hentet jeg i Sverige, og jeg hadde flaks med at det "bare" var fire timer å kjøre dit.

For meg betyr det mer enn alt at jeg får en valp som holder den standarden jeg ønsker meg. En god oppdretter kan befinne seg i nabolaget eller på andre siden av jorda. Valpen betyr allikevel mest. Så ja - så lenge økonomien og det praktiske tillater det reiser jeg hvor som helst, egentlig.

Skrevet

Av de 5 jeg har hjemme nå er to hentet som valper i Wales, to i Danmark og den yngste i Røyken (40 minutter hjemmefra)...

Kun den i Røyken jeg så på forhånd, da - og den hilste jeg på mange, mange ganger før henting.

Alle er kjøpt av kjente og dyktige oppdrettere, og jeg hadde ikke kjøpt av folk jeg ikke stoler på så derfor ser jeg ingen stor grunn for å "måtte" reise og se dem på forhånd. Men det er jo såklart kjempekoselig og veldig hyggelig å gjøre når man har anledning, da! Men hundene jeg vil ha bor så sjelden i nærheten...

Susanne

Skrevet

Sier som de andre her, så langt jeg må. Kjempemessig om jeg finner oppdretter/kull som har det jeg er ute etter i nerheten, men viss ikke reiser jeg gjerne. Min første hund hentet jeg fra oppdretter i sverige ca 3.5 time og kjøre herfra, det er jo ikke langt. Var og besøkte en gang før henting. Hund nr to hentet jeg utenfor oslo, ca 60 mil hver vei og kjøre, her og var jeg og besøkte en gang før (kjørte nedover første gangen og tok fly når han skulle være med hjem), og siste hund (hun var voksen da, ikke valp) kjørte jeg 75 mil en vei for og hente, også i sverige. Var hos oppdretter fra fredag til søndag, så jeg hadde litt tid til og se på hunden før jeg bestemte meg også ble hun med hjem, skulle gjerne tatt fly på den turen, men det er ikke noen mulighet når man skal ut i ødemarken så da ble det bil. :)

Jeg ser vel hovedsaklig i skandinavia først og fremst om jeg er på utkikk etter hund, men kunne absolutt reist lengre om jeg ikke hadde funnet noe bra nok her.

Skrevet

En av hundene kjørte vi 6 timer for å hente, de andre kjørte vi 20 min for å hente. Det er veldig morro og interessant å ha muligheten til å besøke valpene flere ganger før man velger valp, og det gir jo en slags trygghet på hva man får.

Men neste gang kan det hende jeg skal til Teneriffe og hente (men det blir nok noen år til.) og da får jeg ikke sett valpen først. Men lengere enn det hadde jeg nok ikke dratt.

Skrevet

Første hund var en time unna, reiste og besøkte en gang før henting. Neste hund var egenoppdrettet og teller dermed ikke. Nyeste tilskuddet var jeg på reisefot i 24 timer for å hente, med bil og fly. Besøkte ikke før henting pga avstand og kostnader, men har møtt mor og stolte på at det oppdretter fortalte stemte.

Skrevet

Jeg har en liten drøm om å kunne importere en whippet en gang i fra Cape Town, da jeg er kommet i god kontakt med ei som har slike whippeter som jeg liker mentalt sett... og det hadde vært fint med litt nytt blod til lands. ;)

Men da ville jeg selvfølgelig ikke besøkt den under valpetida...

Jeg har spurt henne om hun vet hvor dyrt en slik import ca ville ha blitt, men hun visste ikke. Og det kom jo ikke som et sjokk ;)

Oppdretter til Fant bor 2 timer unna med bil, men han besøkte jeg hele 4-5 ganger frem til jeg kunne hente han. :)

Skrevet

Jeg drar så langt som nødvendig innenfor rimelighetens grenser :-) Og prøver å få til ett besøk (rundt 5 uker) før henting.

neste valp blir det 10 timer kjøretur hver vei bed henting.

Skrevet

Vi besøkte en gang før vi bestemte oss, og så besøkte vi to ganger mens valpene var i kassa før vi hentet. Ca en time å kjøre.

Hvis det var utenlands kommer det an på kostnader om jeg hadde besøkt først, tror jeg. Hvis det var en oppdretter jeg stolte på (anbefalt av andre osv) så kunne jeg kanskje la være å besøke først. Hvis det var innenfor kjøreavstand så tror jeg at jeg kan strekke meg til en del timer for å besøke hvertfall èn gang :) . Vet det er en del som "må" kjøpe hund fra rett borti gata fordi det er enklest, men det tror jeg de fleste her inne ikke er helt enige i, hehe.

Skrevet

Min første hund kjørte jeg 2,5 timer for å hente. Altså ikke så veldig langt. Var å besøkte 2 ganger før henting.

Den andre hunden var det tilfeldigvis bare 45 minutter å kjøre til. Der var jeg flere ganger før valpene ble født, og 2 ganger på besøk + levering.
Min neste valp blir fra samme oppdretter som hund nr. 2, så da er jeg så heldig at jeg kan dra å besøke valpene flere ganger :)

Om jeg ikke hadde funnet en god oppdretter og et godt kull i nærheten hadde jeg nok reist et godt stykke. Om økonomien hadde tillatt det hadde jeg ikke hatt noen betenkligheter med å dra utenfor Skandinavia dersom den rette valpen dukket opp.

Skrevet

Den jeg har reist lengst for å hente er Ida, hun hentet jeg i ei bygd et par timer med superfort-tog fra Paris. Da besøkte jeg ikke på forhånd, det hadde jeg nok ikke hatt råd til. Begge valpene jeg har kjøpt i Norge har jeg besøkt før de har vært leveringsklare, selv om ene bodde et godt stykke unna.

Når jeg skal ha valp, så finner jeg det jeg har mest tro på og kjøper der, enten det er 30 min unna eller ikke.

Skrevet

Jeg tar utgangspunkt i skandinavia, men tenker også Tyskland og Storbritannia som mulighet innenfor de rasene som er aktuelle for meg. Ville uansett besøke minst èn gang, men viss jeg er heldig å finne noe innen et par timers bil/togtur vil jeg helst besøke to ganger eller mer.

Skrevet

glemte å si at jeg ikke besøkte først, men kullet og oppdrett var varmt anbefalt og jeg ble oppdatert hele tiden. Var der et døgn da og bodde hos oppdretter.

Skrevet

Har ikke velp enda og kan ta sin tid før jeg får, men må til Tsjekkia for å hente min fremtidige valp! Har funnet meg en oppdretter der som har nydelige hunder :elsk: Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Nr 1 bodde 1.5 time unna. Hilste på han 1 gang før vi henta han.

Nr 2 bodde 6 timer unna, hilste ikke på.

Nr 3 bodde 8 timer unna, hilste ikke på.

nr 4 bodde 1.5 time unna, hilste på 1 gang før vi henta hu.

nr 5 bodde i Skottland, hilste ikke på.

nr 6 bor her :lol:

Skrevet

Cita bodde 8 timer unna, i Ås. Besøkte henne en gang før vi hentet henne.

Tia bodde 8 timer unna i Sandefjord. Besøkte henne en gang før jeg hentet henne.

Pim bodde 16 timers flytur unna (ink mellomlanding) i USA. Besøkte henne ikke på forhånd, og sendte Pia avgårde for å hente henne for meg :P

Skrevet

Doffen kom fra USA og var usett.

Issi hentet jeg i Molde med fly

Amiga fløy jeg Trondheim - oslo- Haugesund. Så haugseund- Bergen - Trondheim. Usett :-P

Skrevet

Mine er 2 fra sør i Tyskland (Kaisersech), 1 fra Amsterdam og 1 fra et tettsted i nærheten av Kiruna + en hjemmelaget hvor paringen tilfeldigvis var med en hund i nærheten (bare 3,5t til hannhunden).

Hilste ikke på valpene eller den voksne tispa før jeg tok de med meg hjem, men kjøpte av folk jeg har hatt kontakt med over tid og følte det slik sett ikke så skummelt å kjøpe usett. Den voksne tispa hadde jeg 1mnd på prøvetid.

Skrevet

Den som har bodd lengst unna, var 54 mil og 7 timer i bil. Var og hilste på en gang før vi henta.

Skrevet

Jezzy hentet jeg i Solvakia da hun var ti uker. Hadde ikke besøkt henne, men hatt tett, daglig kontakt fra oppdretter med masse bilder og videoer fra hun var fem uker. Det var da jeg fikk vite at jeg fikk henne. Oppdretter var anbefalt av min "mentor" i Norge.

Nico kom fra Usa, hadde ikke besøkt ham og han kom alene med fly. Jeg hadde sett et bilde av ham da jeg bestemte meg og han kom etter en ukes tid. Da var han fem mnd gammel. Oppdretter var anbefalt av min "mentor" i Norge.

Molly ble hentet en times tid herfra. Da hun var så "gammel" som seks mnd da jeg fant henne, ble hun tatt med hjem den dagen jeg så henne første gang.

Skrevet

2,5 mil en vei for Decoy og Vixen, besøkte valpene et par ganger. Bris 70 mil en vei, var og besøkte en gang før henting. Kjørte ikke hverken for å besøke eller for å hente, men tok fly fra Værnes til Torp og tog til/fra flyplassen. Kort og billig flyreise, og en smule kjappere enn å kjøre tur-retur Tønsberg. :P

Skrevet

Shy er vel den jeg har hentet som har vært lengst unna. Stolte på oppdretter og hadde endel mail kontakt på forhånd, kjenner til hva jeg kan forvente av linjene, fikk masse bilder o.l. så jeg valgte valp via bilder og mail i sammarbeid med oppdretter. Møtte oppdretter og hentet Shy på flyplassen i Helsinki.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...