Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor langt reiser dere for å hente en valp?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Reiser ditt i verden valpen jeg vil ha befinner seg. Med Oliver var det i danmark, og vi bodde oppe i nord så det var 2 flyturer hver vei. Besøkte en gang. Simi var også i danmark, der var det flytur + 15 timers kjøre i forferdelig vær :P Arya kortis var i finland, og der fløy jeg, var der på parringstur når hun var 3 uker gammel som var 18 timer kjøring hver vei.

Hadde valpen som jeg virkelig villet hatt befunnet seg på andre siden av jorden hadde ikke det spilt så mye rolle, om økonomien er enig.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiser vel egentlig så langt jeg må for å få tak i det jeg vil ha. Men økonomi er selvsagt en begrensende faktor på mange måter. Jeg skulle gjerne importert en portugiser fra dens hjemland, men det har jeg ikke råd til nå. Men jeg reiser gladelig åtte timer med bil/tog for å hente valp på vestlandet. Leja hentet jeg i Sverige, og jeg hadde flaks med at det "bare" var fire timer å kjøre dit.

For meg betyr det mer enn alt at jeg får en valp som holder den standarden jeg ønsker meg. En god oppdretter kan befinne seg i nabolaget eller på andre siden av jorda. Valpen betyr allikevel mest. Så ja - så lenge økonomien og det praktiske tillater det reiser jeg hvor som helst, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de 5 jeg har hjemme nå er to hentet som valper i Wales, to i Danmark og den yngste i Røyken (40 minutter hjemmefra)...

Kun den i Røyken jeg så på forhånd, da - og den hilste jeg på mange, mange ganger før henting.

Alle er kjøpt av kjente og dyktige oppdrettere, og jeg hadde ikke kjøpt av folk jeg ikke stoler på så derfor ser jeg ingen stor grunn for å "måtte" reise og se dem på forhånd. Men det er jo såklart kjempekoselig og veldig hyggelig å gjøre når man har anledning, da! Men hundene jeg vil ha bor så sjelden i nærheten...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de andre her, så langt jeg må. Kjempemessig om jeg finner oppdretter/kull som har det jeg er ute etter i nerheten, men viss ikke reiser jeg gjerne. Min første hund hentet jeg fra oppdretter i sverige ca 3.5 time og kjøre herfra, det er jo ikke langt. Var og besøkte en gang før henting. Hund nr to hentet jeg utenfor oslo, ca 60 mil hver vei og kjøre, her og var jeg og besøkte en gang før (kjørte nedover første gangen og tok fly når han skulle være med hjem), og siste hund (hun var voksen da, ikke valp) kjørte jeg 75 mil en vei for og hente, også i sverige. Var hos oppdretter fra fredag til søndag, så jeg hadde litt tid til og se på hunden før jeg bestemte meg også ble hun med hjem, skulle gjerne tatt fly på den turen, men det er ikke noen mulighet når man skal ut i ødemarken så da ble det bil. :)

Jeg ser vel hovedsaklig i skandinavia først og fremst om jeg er på utkikk etter hund, men kunne absolutt reist lengre om jeg ikke hadde funnet noe bra nok her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hundene kjørte vi 6 timer for å hente, de andre kjørte vi 20 min for å hente. Det er veldig morro og interessant å ha muligheten til å besøke valpene flere ganger før man velger valp, og det gir jo en slags trygghet på hva man får.

Men neste gang kan det hende jeg skal til Teneriffe og hente (men det blir nok noen år til.) og da får jeg ikke sett valpen først. Men lengere enn det hadde jeg nok ikke dratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hund var en time unna, reiste og besøkte en gang før henting. Neste hund var egenoppdrettet og teller dermed ikke. Nyeste tilskuddet var jeg på reisefot i 24 timer for å hente, med bil og fly. Besøkte ikke før henting pga avstand og kostnader, men har møtt mor og stolte på at det oppdretter fortalte stemte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten drøm om å kunne importere en whippet en gang i fra Cape Town, da jeg er kommet i god kontakt med ei som har slike whippeter som jeg liker mentalt sett... og det hadde vært fint med litt nytt blod til lands. ;)

Men da ville jeg selvfølgelig ikke besøkt den under valpetida...

Jeg har spurt henne om hun vet hvor dyrt en slik import ca ville ha blitt, men hun visste ikke. Og det kom jo ikke som et sjokk ;)

Oppdretter til Fant bor 2 timer unna med bil, men han besøkte jeg hele 4-5 ganger frem til jeg kunne hente han. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi besøkte en gang før vi bestemte oss, og så besøkte vi to ganger mens valpene var i kassa før vi hentet. Ca en time å kjøre.

Hvis det var utenlands kommer det an på kostnader om jeg hadde besøkt først, tror jeg. Hvis det var en oppdretter jeg stolte på (anbefalt av andre osv) så kunne jeg kanskje la være å besøke først. Hvis det var innenfor kjøreavstand så tror jeg at jeg kan strekke meg til en del timer for å besøke hvertfall èn gang :) . Vet det er en del som "må" kjøpe hund fra rett borti gata fordi det er enklest, men det tror jeg de fleste her inne ikke er helt enige i, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund kjørte jeg 2,5 timer for å hente. Altså ikke så veldig langt. Var å besøkte 2 ganger før henting.

Den andre hunden var det tilfeldigvis bare 45 minutter å kjøre til. Der var jeg flere ganger før valpene ble født, og 2 ganger på besøk + levering.
Min neste valp blir fra samme oppdretter som hund nr. 2, så da er jeg så heldig at jeg kan dra å besøke valpene flere ganger :)

Om jeg ikke hadde funnet en god oppdretter og et godt kull i nærheten hadde jeg nok reist et godt stykke. Om økonomien hadde tillatt det hadde jeg ikke hatt noen betenkligheter med å dra utenfor Skandinavia dersom den rette valpen dukket opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den jeg har reist lengst for å hente er Ida, hun hentet jeg i ei bygd et par timer med superfort-tog fra Paris. Da besøkte jeg ikke på forhånd, det hadde jeg nok ikke hatt råd til. Begge valpene jeg har kjøpt i Norge har jeg besøkt før de har vært leveringsklare, selv om ene bodde et godt stykke unna.

Når jeg skal ha valp, så finner jeg det jeg har mest tro på og kjøper der, enten det er 30 min unna eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar utgangspunkt i skandinavia, men tenker også Tyskland og Storbritannia som mulighet innenfor de rasene som er aktuelle for meg. Ville uansett besøke minst èn gang, men viss jeg er heldig å finne noe innen et par timers bil/togtur vil jeg helst besøke to ganger eller mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nr 1 bodde 1.5 time unna. Hilste på han 1 gang før vi henta han.

Nr 2 bodde 6 timer unna, hilste ikke på.

Nr 3 bodde 8 timer unna, hilste ikke på.

nr 4 bodde 1.5 time unna, hilste på 1 gang før vi henta hu.

nr 5 bodde i Skottland, hilste ikke på.

nr 6 bor her :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cita bodde 8 timer unna, i Ås. Besøkte henne en gang før vi hentet henne.

Tia bodde 8 timer unna i Sandefjord. Besøkte henne en gang før jeg hentet henne.

Pim bodde 16 timers flytur unna (ink mellomlanding) i USA. Besøkte henne ikke på forhånd, og sendte Pia avgårde for å hente henne for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er 2 fra sør i Tyskland (Kaisersech), 1 fra Amsterdam og 1 fra et tettsted i nærheten av Kiruna + en hjemmelaget hvor paringen tilfeldigvis var med en hund i nærheten (bare 3,5t til hannhunden).

Hilste ikke på valpene eller den voksne tispa før jeg tok de med meg hjem, men kjøpte av folk jeg har hatt kontakt med over tid og følte det slik sett ikke så skummelt å kjøpe usett. Den voksne tispa hadde jeg 1mnd på prøvetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jezzy hentet jeg i Solvakia da hun var ti uker. Hadde ikke besøkt henne, men hatt tett, daglig kontakt fra oppdretter med masse bilder og videoer fra hun var fem uker. Det var da jeg fikk vite at jeg fikk henne. Oppdretter var anbefalt av min "mentor" i Norge.

Nico kom fra Usa, hadde ikke besøkt ham og han kom alene med fly. Jeg hadde sett et bilde av ham da jeg bestemte meg og han kom etter en ukes tid. Da var han fem mnd gammel. Oppdretter var anbefalt av min "mentor" i Norge.

Molly ble hentet en times tid herfra. Da hun var så "gammel" som seks mnd da jeg fant henne, ble hun tatt med hjem den dagen jeg så henne første gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2,5 mil en vei for Decoy og Vixen, besøkte valpene et par ganger. Bris 70 mil en vei, var og besøkte en gang før henting. Kjørte ikke hverken for å besøke eller for å hente, men tok fly fra Værnes til Torp og tog til/fra flyplassen. Kort og billig flyreise, og en smule kjappere enn å kjøre tur-retur Tønsberg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shy er vel den jeg har hentet som har vært lengst unna. Stolte på oppdretter og hadde endel mail kontakt på forhånd, kjenner til hva jeg kan forvente av linjene, fikk masse bilder o.l. så jeg valgte valp via bilder og mail i sammarbeid med oppdretter. Møtte oppdretter og hentet Shy på flyplassen i Helsinki.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...