Gå til innhold
Hundesonen.no

Airedale Terrier. Deres erfaringer.


Recommended Posts

Skrevet

Jaaadaaa, Renate lurer på en Terrier, det skulle jeg ALDRI trodd :P

Jeg har vært borti et par Airdaleterriere, har satt meg opp litt egene meninger både pluss og minus.

Vil veldig gjerne vite deres erfaringer rundt denne rasen, for jeg vet ikke helt om de minusene jeg har oppdaget er "typiske" for rasen eller om det bare er individ minus, men de minusene har jeg ikke lyst til å ha i min hund.

Har falt så for denne rasen, men er redd for at jeg kanskje ikke kan gi den "nok", jeg er jo ganske så aktiv med Chicka, men har intrykk av at en Airdale er hakket mer aktiv.

Jeg går 1-2timer morgen tur, 1-2timer ettermiddagstur og ca 45min kveldstur før vi legger oss.

Vi er endel på stallen, går mye i skogen, har flere venner med hunder, så den blir sosialisert med snille hunder så å si hver dag.

Jeg liker lydighet, spor og rundering, men aller best liker jeg lange turer, er pga turene jeg har hunden.

På vinteren kan vi snørekjøre lange turer.

Jeg jobber ikke pga sykdom så jeg bruker veldig mye tid på hunden min, veldig opptatt av helsen dems.

Kunne jo ringt til oppdrettere og hørt, men jeg føler ikke at jeg er sååå på hugget etter en Airdaleterrier akkurat nå til å ringe rundt til oppdrettere og "forstyrre" dem.

Så hva er deres meninger om Airdaleterrieren? Både pluss og minus.

Blir glad for masse ærlige svar :)

Skrevet

Jeg kan ingen ting om rasen, men jeg har vanskelig for å tro annet enn at så og si hvilken som helst hund ville trivdes veldig godt hos deg, Renate! Det er ikke vanskelig å se hvor mye Chicka betyr for deg og visa versa, så uansett hva du ender opp med neste gang tror jeg det blir bra :D

Airdale er flotte hunder!

  • Like 2
Skrevet
Jeg kan ingen ting om rasen, men jeg har vanskelig for å tro annet enn at så og si hvilken som helst hund ville trivdes veldig godt hos deg, Renate! Det er ikke vanskelig å se hvor mye Chicka betyr for deg og visa versa, så uansett hva du ender opp med neste gang tror jeg det blir bra :D

Airdale er flotte hunder!

Å tusen takk, det var snilt sagt :flowers::heart: Jeg prøver så godt jeg kan at de skal ha det så godt som mulig :)

Skrevet

Sånn aktivitetsmessig er vel 1 - 2 timer morgen og kveld pluss 45 minutter holder vel for de fleste vil jeg tro? :)
Airdale er fine hunder, vi trenger fler på forumet :D

  • Like 3
Skrevet

Husker at en barndomsvenninne hadde en sånn. Super, super familiehund da jeg selv var barn. Det er et minus, faktisk det eneste og store minuset, er at den bjeffer noe så j....! Spørs på eieren, tenker jeg?

Skrevet

Jeg hadde Airedale i 12 år og ELSKER rasen :wub:

Våres var bare familiehund. Hun fikk riktignok en del fjellturer med foreldrene mine, men klarte seg fint med båndturer også. Jeg tror det er mye hva man gjør det til :) Nå er nok ingen Airedaler like på det området, noen krever sikkert mer enn andre.

Det finnes Airedaler som gjør det bra i lydighet og andre hundesporter. Jeg synes ikke vår var vanskelig å trene, men var hun lei av trening, så var hun lei.

Eneste minuset med rasen, slik jeg ser det er nok pelsstellet. Det er nok noe man må bruke en del tid på. Vi trimmet vår selv, etter å ha gått på et trimmekurs. Det er en tidkrevende og tung jobb og trimme, men det er verdt det, for ingenting er så flott som en velstelt Airedale :wub:

Jeg skal ha Airedale igjen, en gang i fremtiden, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Spør gjerne om du lurer på noe :)

dsc00018_001.jpg

Airedalen min, Dina, som døde i 2008. Her er hun ganske utrimmet, men søt likevel da :)

DSC00363.jpg

Dette er vel tatt ca 1 år før hun døde. Her er hun klippet og ikke trimmet, derfor er hun ikke helt "perfekt" pelsmessig :P

Skrevet
Jeg hadde Airedale i 12 år og ELSKER rasen :wub:

Våres var bare familiehund. Hun fikk riktignok en del fjellturer med foreldrene mine, men klarte seg fint med båndturer også. Jeg tror det er mye hva man gjør det til :) Nå er nok ingen Airedaler like på det området, noen krever sikkert mer enn andre.

Det finnes Airedaler som gjør det bra i lydighet og andre hundesporter. Jeg synes ikke vår var vanskelig å trene, men var hun lei av trening, så var hun lei.

Eneste minuset med rasen, slik jeg ser det er nok pelsstellet. Det er nok noe man må bruke en del tid på. Vi trimmet vår selv, etter å ha gått på et trimmekurs. Det er en tidkrevende og tung jobb og trimme, men det er verdt det, for ingenting er så flott som en velstelt Airedale :wub:

Jeg skal ha Airedale igjen, en gang i fremtiden, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Spør gjerne om du lurer på noe :)

dsc00018_001.jpg

Airedalen min, Dina, som døde i 2008. Her er hun ganske utrimmet, men søt likevel da :)

DSC00363.jpg

Dette er vel tatt ca 1 år før hun døde. Her er hun klippet og ikke trimmet, derfor er hun ikke helt "perfekt" pelsmessig :P

Ja!! Det var deg som har hatt rasen før, jeg husket nemlig ikke hvem.

Har du opplevd noen innen rasen med skarpt gemytt?

Skrevet
Ja!! Det var deg som har hatt rasen før, jeg husket nemlig ikke hvem.

Har du opplevd noen innen rasen med skarpt gemytt?

Eneste jeg har opplevd er vel at Dina ikke tålte trynet på sin egen kullsøster :P Hehe! Men jeg har ikke intrykk av at det mye skarpt gemytt på Airedalen. Men når det er sagt, så er det jo en terrier og de vil svare hvis de blir utfordret av en annen hund. Men uansett, så er det jo viktig å sosialisere tidlig.

Dina gikk stort sett overens med de aller fleste hunder.

Skrevet

De bildene dine gikk rett i hjertet på meg Mardina! De kunne ha vært av Raggen, naboens hund som fulgte meg gjennom hele barndommen. Han var kjempesnill! Han er nok grunnen til at jeg er kronisk svak for de langbeinte terrierne. Ved siden av å være snill og søt, var han en stikkavhund som elsket å legge ut på eventyr på egen hånd. Og så luktet han veldig hund når han var våt, men det er mulig at han ble badet veldig sjelden, det aner jeg ikke.

  • Like 1
Skrevet

Jeg trente sammen med tre airedale terriere, mor og to døtre, og jeg oppfattet dem som litt brå og veldig tøffe hunder. Spesiellt to av dem var ikke noe særlig å sitte figurant for fordi de var så voldsomme. Den ene datteren var også veldig tøff i møte med andre hunder, så dette påvirket andre hunder rundt henne veldig. Hun tygde bl.a. i stykker nettingen på stoffburet til Supra, fordi hun skulle "ta" Supra som lå inni buret. Utover det var de glade i mennesker, sosiale og trygge hunder :)

Husker også jeg gikk på valpekurs med noen som hadde en airedalehann. De sleit veldig med han i begynnelsen. Men nå møter jeg dem på tur av og til, og han har blitt en stolt og fin herremann :)

Det er vel som med alle andre raser. Det kommer an på linjer i forhold til hva slags hund man får. Hun som jeg trente med var veldig opptatt og avle på bruksegenskaper. Også tenker jeg at det er jo terrier og de kan jo være sta og tøffe.

Skrevet

Jeg har også opplevd en i terrierklubben som var litt vel tøff. Han ble holdt i stramme tøyler, og på avstand fra både hunder og folk. Faktisk så bet han en av instruktørene på hånda en gang også.

Skrevet

Ut ifra det du skriver tror jeg ikke det er noe problem med hva du kan tilby en hund ihvertfall :)

Jeg kjenner ikke airdale terrieren godt, men mitt inntrykk er at de er tøffe som terrierne skal være og arbeidssomme.

Jeg kjenner derimot mye bedre til kerry blue terrieren (jeg vet ikke hvor like/ulike de er altså), min familie har hatt det i alle år. De trener både spor og rundering (er på sin 3 kerry nå) og de er arbeidsomme og førerorienterte ihvertfall. De har litt lyd i form av bjeffing når det går i døra. Og så syns jeg de er majestetiske å se på, men jeg skal aldri ha bartehund :P

Skrevet

Hvis du har mulighet til å ta deg en tur på terriertreningene våre på sinsen, i Oslo hundeskole sin hall,
så er det alltid med en airdale terrier, eies av ei som heter Tone og hun har god peiling på rasen.
Treningene er på tirsdag kl. 20-22, minus neste tirsdag pga. ferie.

Med den mosjonen du beskriver, tror jeg ikke du skal ha noen problemer med å gi en airdale nok,
de fleste terrierne som ikke er brukt til jakt de seneste årene krever ikke ekstremt med mosjon.

Skrevet

Jeg kjenner ikke til rasen noen særlig, annet at jeg er blitt litt kjent med noen herlige individer gjennom en oppdretter som driver med både Pumi og Airdale, og som hjelper meg med pelstellet på Pumien min. Torild Frøberg heter hun ( fretos kennel i råde) hun er verdens triveligste dame, og sitter inne med masse kunnskap om begge rasene sine. Om du har lyst til å ta kontakt med en oppdretter, så er hun et godt sted å starte, og veldig lite skummel å ringe:-) Hun har en Airdale hannhund som heter Hockey som er noe av det staseligste jeg noen gang har sett! Får lyst på Airdale selv, hver gang jeg treffer han:-)

Skrevet

Kjenner ikke rasen så veldig godt, men et vennepar har en. Han er bare snill og god! en skikkelig go'gutt. Ikke noe skarpt gemytt på han. Eneste gang jeg har sett han litt brå var da ei tispe som var på besøk yppet litt med Luna (som man skulle tro var kjæresten hans, så opptatt av henne som han er :wub: ). Da gikk han i mellom og sa fra at det ikke var greit.

Han får mindre trim enn det du beskriver her, og ser ikke ut til å lide noen nød, så tror det du har å tilby er nok :)

Men som sagt, kjenner bare Gilbertesen, så vet ikke om dette var så hjelpsomt. :P Det er vel individuelt med Aire Dale som med alle andre raser

Skrevet

Når jeg bode i Hammerfest, brukte vi å møte på tur ei tispe. Hun var veldig herlig. Kunne være løse lamme våre hunder. vurderte å rasen. men for mye pels stell for meg. Terriere er jo veldig smarte hunder, som blir fort lei vis man terper på det samme heletiden. Men så lenge man er kreativ, er de veldig grei å jobbe med. (kjenner at jeg plutselig savnet å ha terrier)

Skrevet

Jeg kjenner heller ikke rasen godt, men en av naboene har en. Vi pleier å møte dem utafor her, og frøkna mi er litt redd for større hunder hun ikke kjenner noe særlig. Nabohunden tar alltid hensyn til henne, er rolig, høflig og holder seg på passe avstand, selv om han nok egentlig har mest lyst til å springe bort til henne. Til og med under løpetida snudde han bare ryggen til og snuste litt rundt i grøfta, da han så at hun var redd. For så å styrte bort til tisseflekken hennes etterpå, og markere i sikksakk flere meter bortover. :lol:

Veit ikke hvor hjelpsomt dette var da, men. :P

Skrevet

Kjenner du til Lancelot som bor i området, eller? Møtte han løs på tur en gang, veldig fin hund, han, men ble jo ikke akkurat så veldig kjent på den stunden jeg "passet" han. :teehe:

Tror virkelig ikke det er noe problem ang. hva du kan gi en hund iallefall! :-) Spørsmålet er vel eventuelt bare hvor "skarp" hund du ønsker, men vet ikke hvordan disse er generelt iforhold til de andre mellomstore terrierene heller.

Skrevet
Kjenner du til Lancelot som bor i området, eller? Møtte han løs på tur en gang, veldig fin hund, han, men ble jo ikke akkurat så veldig kjent på den stunden jeg "passet" han. :teehe:

Tror virkelig ikke det er noe problem ang. hva du kan gi en hund iallefall! :-) Spørsmålet er vel eventuelt bare hvor "skarp" hund du ønsker, men vet ikke hvordan disse er generelt iforhold til de andre mellomstore terrierene heller.

Tenker du på Beacon som bor borte ved alle de gule husene til de eldre?

Har fulgt han hjem ørten ganger...og syntes han er såå kul.

Så, ja, litt pga han også :)

Bor du langt fra han?

Skrevet
Tenker du på Beacon som bor borte ved alle de gule husene til de eldre?

Har fulgt han hjem ørten ganger...og syntes han er såå kul.

Så, ja, litt pga han også :)

Bor du langt fra han?

Tror det var Lancelot han het ifølge brikken? Men var ca. der jeg møtte på en slik hund iallefall, ja, litt nærmere sentrum bare :)

Skrevet
Tror det var Lancelot han het ifølge brikken? Men var ca. der jeg møtte på en slik hund iallefall, ja, litt nærmere sentrum bare :)

Ah..ok, må være samme lømmelen, men de kaller han Beacon når jeg leverer han tilbake.

Dette blir litt ot. men siden det er min egen tråd så kjører jeg på.

Har du møtt den digre sorte og hvite alaska husky hannen oppe i Utsiktsveien (går mye løs alene der oppe på morgenen)? Med ett blått øye, han er såå sikleobjekt :wub:

Skrevet
Ah..ok, må være samme lømmelen, men de kaller han Beacon når jeg leverer han tilbake.

Dette blir litt ot. men siden det er min egen tråd så kjører jeg på.

Har du møtt den digre sorte og hvite alaska husky hannen oppe i Utsiktsveien (går mye løs alene der oppe på morgenen)? Med ett blått øye, han er såå sikleobjekt :wub:

Nei, det har jeg ikke, hehe, men tror ikke jeg har gått akkurat der tidligere heller.

Ei heller møtt på Chicka noen gang. :lol:

Skrevet
Nei, det har jeg ikke, hehe, men tror ikke jeg har gått akkurat der tidligere heller.

Ei heller møtt på Chicka noen gang. :lol:

Det var en gang jeg trodde jeg så dere, jeg stod å så en stund, men fant ut at den ikke hadde like kul klipp som din, så heldigvis gikk jeg ikke bort ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...