Gå til innhold
Hundesonen.no

Airedale Terrier. Deres erfaringer.


Recommended Posts

Skrevet

Jaaadaaa, Renate lurer på en Terrier, det skulle jeg ALDRI trodd :P

Jeg har vært borti et par Airdaleterriere, har satt meg opp litt egene meninger både pluss og minus.

Vil veldig gjerne vite deres erfaringer rundt denne rasen, for jeg vet ikke helt om de minusene jeg har oppdaget er "typiske" for rasen eller om det bare er individ minus, men de minusene har jeg ikke lyst til å ha i min hund.

Har falt så for denne rasen, men er redd for at jeg kanskje ikke kan gi den "nok", jeg er jo ganske så aktiv med Chicka, men har intrykk av at en Airdale er hakket mer aktiv.

Jeg går 1-2timer morgen tur, 1-2timer ettermiddagstur og ca 45min kveldstur før vi legger oss.

Vi er endel på stallen, går mye i skogen, har flere venner med hunder, så den blir sosialisert med snille hunder så å si hver dag.

Jeg liker lydighet, spor og rundering, men aller best liker jeg lange turer, er pga turene jeg har hunden.

På vinteren kan vi snørekjøre lange turer.

Jeg jobber ikke pga sykdom så jeg bruker veldig mye tid på hunden min, veldig opptatt av helsen dems.

Kunne jo ringt til oppdrettere og hørt, men jeg føler ikke at jeg er sååå på hugget etter en Airdaleterrier akkurat nå til å ringe rundt til oppdrettere og "forstyrre" dem.

Så hva er deres meninger om Airdaleterrieren? Både pluss og minus.

Blir glad for masse ærlige svar :)

Skrevet

Jeg kan ingen ting om rasen, men jeg har vanskelig for å tro annet enn at så og si hvilken som helst hund ville trivdes veldig godt hos deg, Renate! Det er ikke vanskelig å se hvor mye Chicka betyr for deg og visa versa, så uansett hva du ender opp med neste gang tror jeg det blir bra :D

Airdale er flotte hunder!

  • Like 2
Skrevet
Jeg kan ingen ting om rasen, men jeg har vanskelig for å tro annet enn at så og si hvilken som helst hund ville trivdes veldig godt hos deg, Renate! Det er ikke vanskelig å se hvor mye Chicka betyr for deg og visa versa, så uansett hva du ender opp med neste gang tror jeg det blir bra :D

Airdale er flotte hunder!

Å tusen takk, det var snilt sagt :flowers::heart: Jeg prøver så godt jeg kan at de skal ha det så godt som mulig :)

Skrevet

Sånn aktivitetsmessig er vel 1 - 2 timer morgen og kveld pluss 45 minutter holder vel for de fleste vil jeg tro? :)
Airdale er fine hunder, vi trenger fler på forumet :D

  • Like 3
Skrevet

Husker at en barndomsvenninne hadde en sånn. Super, super familiehund da jeg selv var barn. Det er et minus, faktisk det eneste og store minuset, er at den bjeffer noe så j....! Spørs på eieren, tenker jeg?

Skrevet

Jeg hadde Airedale i 12 år og ELSKER rasen :wub:

Våres var bare familiehund. Hun fikk riktignok en del fjellturer med foreldrene mine, men klarte seg fint med båndturer også. Jeg tror det er mye hva man gjør det til :) Nå er nok ingen Airedaler like på det området, noen krever sikkert mer enn andre.

Det finnes Airedaler som gjør det bra i lydighet og andre hundesporter. Jeg synes ikke vår var vanskelig å trene, men var hun lei av trening, så var hun lei.

Eneste minuset med rasen, slik jeg ser det er nok pelsstellet. Det er nok noe man må bruke en del tid på. Vi trimmet vår selv, etter å ha gått på et trimmekurs. Det er en tidkrevende og tung jobb og trimme, men det er verdt det, for ingenting er så flott som en velstelt Airedale :wub:

Jeg skal ha Airedale igjen, en gang i fremtiden, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Spør gjerne om du lurer på noe :)

dsc00018_001.jpg

Airedalen min, Dina, som døde i 2008. Her er hun ganske utrimmet, men søt likevel da :)

DSC00363.jpg

Dette er vel tatt ca 1 år før hun døde. Her er hun klippet og ikke trimmet, derfor er hun ikke helt "perfekt" pelsmessig :P

Skrevet
Jeg hadde Airedale i 12 år og ELSKER rasen :wub:

Våres var bare familiehund. Hun fikk riktignok en del fjellturer med foreldrene mine, men klarte seg fint med båndturer også. Jeg tror det er mye hva man gjør det til :) Nå er nok ingen Airedaler like på det området, noen krever sikkert mer enn andre.

Det finnes Airedaler som gjør det bra i lydighet og andre hundesporter. Jeg synes ikke vår var vanskelig å trene, men var hun lei av trening, så var hun lei.

Eneste minuset med rasen, slik jeg ser det er nok pelsstellet. Det er nok noe man må bruke en del tid på. Vi trimmet vår selv, etter å ha gått på et trimmekurs. Det er en tidkrevende og tung jobb og trimme, men det er verdt det, for ingenting er så flott som en velstelt Airedale :wub:

Jeg skal ha Airedale igjen, en gang i fremtiden, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Spør gjerne om du lurer på noe :)

dsc00018_001.jpg

Airedalen min, Dina, som døde i 2008. Her er hun ganske utrimmet, men søt likevel da :)

DSC00363.jpg

Dette er vel tatt ca 1 år før hun døde. Her er hun klippet og ikke trimmet, derfor er hun ikke helt "perfekt" pelsmessig :P

Ja!! Det var deg som har hatt rasen før, jeg husket nemlig ikke hvem.

Har du opplevd noen innen rasen med skarpt gemytt?

Skrevet
Ja!! Det var deg som har hatt rasen før, jeg husket nemlig ikke hvem.

Har du opplevd noen innen rasen med skarpt gemytt?

Eneste jeg har opplevd er vel at Dina ikke tålte trynet på sin egen kullsøster :P Hehe! Men jeg har ikke intrykk av at det mye skarpt gemytt på Airedalen. Men når det er sagt, så er det jo en terrier og de vil svare hvis de blir utfordret av en annen hund. Men uansett, så er det jo viktig å sosialisere tidlig.

Dina gikk stort sett overens med de aller fleste hunder.

Skrevet

De bildene dine gikk rett i hjertet på meg Mardina! De kunne ha vært av Raggen, naboens hund som fulgte meg gjennom hele barndommen. Han var kjempesnill! Han er nok grunnen til at jeg er kronisk svak for de langbeinte terrierne. Ved siden av å være snill og søt, var han en stikkavhund som elsket å legge ut på eventyr på egen hånd. Og så luktet han veldig hund når han var våt, men det er mulig at han ble badet veldig sjelden, det aner jeg ikke.

  • Like 1
Skrevet

Jeg trente sammen med tre airedale terriere, mor og to døtre, og jeg oppfattet dem som litt brå og veldig tøffe hunder. Spesiellt to av dem var ikke noe særlig å sitte figurant for fordi de var så voldsomme. Den ene datteren var også veldig tøff i møte med andre hunder, så dette påvirket andre hunder rundt henne veldig. Hun tygde bl.a. i stykker nettingen på stoffburet til Supra, fordi hun skulle "ta" Supra som lå inni buret. Utover det var de glade i mennesker, sosiale og trygge hunder :)

Husker også jeg gikk på valpekurs med noen som hadde en airedalehann. De sleit veldig med han i begynnelsen. Men nå møter jeg dem på tur av og til, og han har blitt en stolt og fin herremann :)

Det er vel som med alle andre raser. Det kommer an på linjer i forhold til hva slags hund man får. Hun som jeg trente med var veldig opptatt og avle på bruksegenskaper. Også tenker jeg at det er jo terrier og de kan jo være sta og tøffe.

Skrevet

Jeg har også opplevd en i terrierklubben som var litt vel tøff. Han ble holdt i stramme tøyler, og på avstand fra både hunder og folk. Faktisk så bet han en av instruktørene på hånda en gang også.

Skrevet

Ut ifra det du skriver tror jeg ikke det er noe problem med hva du kan tilby en hund ihvertfall :)

Jeg kjenner ikke airdale terrieren godt, men mitt inntrykk er at de er tøffe som terrierne skal være og arbeidssomme.

Jeg kjenner derimot mye bedre til kerry blue terrieren (jeg vet ikke hvor like/ulike de er altså), min familie har hatt det i alle år. De trener både spor og rundering (er på sin 3 kerry nå) og de er arbeidsomme og førerorienterte ihvertfall. De har litt lyd i form av bjeffing når det går i døra. Og så syns jeg de er majestetiske å se på, men jeg skal aldri ha bartehund :P

Skrevet

Hvis du har mulighet til å ta deg en tur på terriertreningene våre på sinsen, i Oslo hundeskole sin hall,
så er det alltid med en airdale terrier, eies av ei som heter Tone og hun har god peiling på rasen.
Treningene er på tirsdag kl. 20-22, minus neste tirsdag pga. ferie.

Med den mosjonen du beskriver, tror jeg ikke du skal ha noen problemer med å gi en airdale nok,
de fleste terrierne som ikke er brukt til jakt de seneste årene krever ikke ekstremt med mosjon.

Skrevet

Jeg kjenner ikke til rasen noen særlig, annet at jeg er blitt litt kjent med noen herlige individer gjennom en oppdretter som driver med både Pumi og Airdale, og som hjelper meg med pelstellet på Pumien min. Torild Frøberg heter hun ( fretos kennel i råde) hun er verdens triveligste dame, og sitter inne med masse kunnskap om begge rasene sine. Om du har lyst til å ta kontakt med en oppdretter, så er hun et godt sted å starte, og veldig lite skummel å ringe:-) Hun har en Airdale hannhund som heter Hockey som er noe av det staseligste jeg noen gang har sett! Får lyst på Airdale selv, hver gang jeg treffer han:-)

Skrevet

Kjenner ikke rasen så veldig godt, men et vennepar har en. Han er bare snill og god! en skikkelig go'gutt. Ikke noe skarpt gemytt på han. Eneste gang jeg har sett han litt brå var da ei tispe som var på besøk yppet litt med Luna (som man skulle tro var kjæresten hans, så opptatt av henne som han er :wub: ). Da gikk han i mellom og sa fra at det ikke var greit.

Han får mindre trim enn det du beskriver her, og ser ikke ut til å lide noen nød, så tror det du har å tilby er nok :)

Men som sagt, kjenner bare Gilbertesen, så vet ikke om dette var så hjelpsomt. :P Det er vel individuelt med Aire Dale som med alle andre raser

Skrevet

Når jeg bode i Hammerfest, brukte vi å møte på tur ei tispe. Hun var veldig herlig. Kunne være løse lamme våre hunder. vurderte å rasen. men for mye pels stell for meg. Terriere er jo veldig smarte hunder, som blir fort lei vis man terper på det samme heletiden. Men så lenge man er kreativ, er de veldig grei å jobbe med. (kjenner at jeg plutselig savnet å ha terrier)

Skrevet

Jeg kjenner heller ikke rasen godt, men en av naboene har en. Vi pleier å møte dem utafor her, og frøkna mi er litt redd for større hunder hun ikke kjenner noe særlig. Nabohunden tar alltid hensyn til henne, er rolig, høflig og holder seg på passe avstand, selv om han nok egentlig har mest lyst til å springe bort til henne. Til og med under løpetida snudde han bare ryggen til og snuste litt rundt i grøfta, da han så at hun var redd. For så å styrte bort til tisseflekken hennes etterpå, og markere i sikksakk flere meter bortover. :lol:

Veit ikke hvor hjelpsomt dette var da, men. :P

Skrevet

Kjenner du til Lancelot som bor i området, eller? Møtte han løs på tur en gang, veldig fin hund, han, men ble jo ikke akkurat så veldig kjent på den stunden jeg "passet" han. :teehe:

Tror virkelig ikke det er noe problem ang. hva du kan gi en hund iallefall! :-) Spørsmålet er vel eventuelt bare hvor "skarp" hund du ønsker, men vet ikke hvordan disse er generelt iforhold til de andre mellomstore terrierene heller.

Skrevet
Kjenner du til Lancelot som bor i området, eller? Møtte han løs på tur en gang, veldig fin hund, han, men ble jo ikke akkurat så veldig kjent på den stunden jeg "passet" han. :teehe:

Tror virkelig ikke det er noe problem ang. hva du kan gi en hund iallefall! :-) Spørsmålet er vel eventuelt bare hvor "skarp" hund du ønsker, men vet ikke hvordan disse er generelt iforhold til de andre mellomstore terrierene heller.

Tenker du på Beacon som bor borte ved alle de gule husene til de eldre?

Har fulgt han hjem ørten ganger...og syntes han er såå kul.

Så, ja, litt pga han også :)

Bor du langt fra han?

Skrevet
Tenker du på Beacon som bor borte ved alle de gule husene til de eldre?

Har fulgt han hjem ørten ganger...og syntes han er såå kul.

Så, ja, litt pga han også :)

Bor du langt fra han?

Tror det var Lancelot han het ifølge brikken? Men var ca. der jeg møtte på en slik hund iallefall, ja, litt nærmere sentrum bare :)

Skrevet
Tror det var Lancelot han het ifølge brikken? Men var ca. der jeg møtte på en slik hund iallefall, ja, litt nærmere sentrum bare :)

Ah..ok, må være samme lømmelen, men de kaller han Beacon når jeg leverer han tilbake.

Dette blir litt ot. men siden det er min egen tråd så kjører jeg på.

Har du møtt den digre sorte og hvite alaska husky hannen oppe i Utsiktsveien (går mye løs alene der oppe på morgenen)? Med ett blått øye, han er såå sikleobjekt :wub:

Skrevet
Ah..ok, må være samme lømmelen, men de kaller han Beacon når jeg leverer han tilbake.

Dette blir litt ot. men siden det er min egen tråd så kjører jeg på.

Har du møtt den digre sorte og hvite alaska husky hannen oppe i Utsiktsveien (går mye løs alene der oppe på morgenen)? Med ett blått øye, han er såå sikleobjekt :wub:

Nei, det har jeg ikke, hehe, men tror ikke jeg har gått akkurat der tidligere heller.

Ei heller møtt på Chicka noen gang. :lol:

Skrevet
Nei, det har jeg ikke, hehe, men tror ikke jeg har gått akkurat der tidligere heller.

Ei heller møtt på Chicka noen gang. :lol:

Det var en gang jeg trodde jeg så dere, jeg stod å så en stund, men fant ut at den ikke hadde like kul klipp som din, så heldigvis gikk jeg ikke bort ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...